2 Bakgrunn

2.1 Overblikk

Lovforslagene i denne proposisjonen har sin bakgrunn i et omfattende kunnskapsgrunnlag som er utarbeidet og lagt fram de siste fem årene. Forslagene til endringer i barnevernsloven som departementet legger fram i denne lovproposisjonen bygger særlig på lovforslag i rapporten fra ekspertgruppen som vurderte tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet og høringen av disse forslagene, se punkt 2.2.2. Forslagene må ses i sammenheng med pågående og større prosesser på barnevernsområdet, og i dette kapittelet gis et overblikk over de mest relevante bakgrunnsdokumentene, prosessene og sammenhengen dem imellom.

Våren 2025 la departementet fram Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). I kvalitetsløftet varslet regjeringen særlig to grep for å heve kvaliteten i institusjonsbarnevernet, som er av betydning for forslagene i denne lovproposisjonen. Det ble varslet en ny framtidig innretning av det samlede institusjonstilbudet i barnevernssektoren og det ble varslet en helhetlig gjennomgang av adgangen til inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjoner. Det ble også foreslått en rekke endringer i barnevernsloven som tydeliggjorde handlingsrommet og utvidet adgangen for bruk av begrensninger og inngrep overfor barn på institusjon, inkludert en ny hjemmel til å vedta innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon. Lovproposisjonen er behandlet av Stortinget og lovendringene trådte (med enkelte unntak) i kraft 1. januar 2026, jf. Innst. 524 L (2024–2025), Lovvedtak 125 (2024–2025) og kgl.res. 19. desember 2025 nr. 2711.

Kvalitetsløftet i barnevernet ble lagt fram og implementeres samtidig som det pågår omfattende omstillingsarbeid og endringsprosesser i barnevernet. Med barnevernsreformen fra 2022 fikk kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet, og fra 1. januar 2023 trådte ny barnevernslov i kraft. I samme tidsperiode har regjeringen nedsatt og mottatt utredningene fra to offentlige utvalg som har vurdert behovet for endringer i barnevernet generelt og institusjonsbarnevernet spesielt: NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid (barnevernsutvalget) og NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen (barnevernsinstitusjonsutvalget). De to utredningene dannet, sammen med regjeringens institusjonsstrategi Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud i 2024, grunnlaget for arbeidet som ble lagt fram i kvalitetsløftet i Prop. 83 L (2024–2025).

Høsten 2024 opprettet regjeringen en hurtigarbeidende ekspertgruppe med mandat til å vurdere tiltak rettet mot barn og unge under 18 år med store oppfølgingsbehov som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet og hvordan hensynet til barnets beste og samfunnsvernet best kan ivaretas (heretter omtalt som ekspertgruppen eller Storberget-rapporten). Målgruppen for utredningen er barn både over og under 15 år. Våren 2025 leverte ekspertgruppen sin rapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Ekspertgruppen la fram 20 anbefalte tiltak og ga sin støtte til flere tiltak fra NOU 2023: 24 og til departementets forslag til tiltak i høringsnotatet som dannet grunnlag for Prop. 83 L (2024–2025).

Nedenfor gis en oversikt over de mest sentrale og relevante forslagene fra disse utredningene, som ligger til grunn for lovforslagene i denne lovproposisjonen.

2.2 Oversikt over kunnskapsgrunnlag av særlig betydning for forslagene som fremmes

2.2.1 Prop. 83 L (2024–2025)

Gjennom kvalitetsløftet trakk departementet opp tydeligere rammer for hvilket handlingsrom omsorgsansvaret gir ansatte til å sette grenser for barn som bor på institusjon. Det daværende forbudet mot å føre kontroll med barnets korrespondanse ble opphevet, og institusjonene har fått en ny hjemmel til å vedta innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon. Det er også vedtatt en tydeligere regulering av adgangen til å bruke fysisk makt dersom det er strengt nødvendig for å avverge alvorlig skade på barnets liv eller helse.

For å gjøre regelverket tydeligere og mer forståelig ble det også gjort språklige endringer i barnevernsloven, blant annet endret lovgiver grunnvilkåret i barnevernsloven § 6-2 første ledd fra «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare», og tilleggsvilkåret i dagens § 6-2 bokstav c ble endret fra «utpreget normløs atferd» til «utpreget skadelige handlinger». Lovgiver endret også gjennomgående begrepet «atferd» i loven med nødvendige tilpasninger basert på endringen i § 6-2.

Gjennom regjeringens institusjonsstrategi og kvalitetsløftet i 2024 og 2025 trekker departementet opp rammene for en framtidig innretning av nytt institusjonstilbud i barnevernet. Endringene skal bidra til en mer fleksibel institusjonsmodell som både kan håndtere flere målgrupper og endringer i barnas behov. Målet er å bidra til færre flyttinger for barna, og gi dem mer stabilitet, trygghet og ro. Det skal tydeliggjøres at formålet med barnevernsinstitusjoner skal være omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse.

Som en del av ny innretning av institusjonstilbudet varslet departementet i Prop. 83 L (2024–2025) at det skal utredes et helhetlig lovforslag som innebærer at adgang til inngrep i større grad enn i dag må vurderes individuelt ut fra barnets behov. Målet er mer fleksible institusjoner som kan håndtere en større bredde i barnas behov, samtidig som barnets rettssikkerhet er godt ivaretatt.

Departementet viste til at en utredning blant annet vil se på endringer som innebærer at adgangen til å innskrenke barnets bevegelsesfrihet, bruk av mobil/nett og besøk ut over det som følger av omsorgsansvaret, må vurderes individuelt for det enkelte barnet. Det ble videre lagt til grunn at det må utredes nærmere hvordan et lovforslag kan utformes for ulike institusjonsopphold, inkludert prosess og rettssikkerhetsmekanismer knyttet til aktuelle forslag. Det ble lagt til grunn at en utredning måtte ses i sammenheng med anbefalinger fra rapporten fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, som omtalt i punkt 2.1 og 2.2.2.

2.2.2 Ekspertgruppen om barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen oppnevnte 22. august 2024 en hurtigarbeidende ekspertgruppe, ledet av Knut Storberget, for å vurdere tiltak rettet mot barn og unge under 18 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppen la 13. mars 2025 fram rapporten De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Ekspertgruppen er bekymret for tendensen der alvorlige enkeltsaker og kortsiktige svingninger i kriminalitetsstatistikken brukes som argumenter for å innføre vesentlig strengere inngrep og straffereaksjoner mot barn, og minner om at man må holde hodet kaldt når man vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. For å kunne hjelpe barna, mener ekspertgruppen at det er viktig å forstå årsakene til at de kom inn i kriminaliteten og hvilke faktorer som opprettholder kriminaliteten. Det innebærer at tiltakene må tilpasses til det enkelte barnet og bør bygge på deres ressurser. Ekspertgruppen mener at dagens tiltaksapparat ikke gir barna nok ro og stabilitet, og at oppfølgingen preges av flyttinger og manglende kontinuitet.

Videre tar ekspertgruppen til orde for at det må satses på tiltak som øker sannsynligheten for at barna i målgruppen slutter å begå kriminalitet og kommer inn i en bedre utvikling, og viser til at dette samtidig vil bidra til samfunnets trygghet. Ekspertgruppen mener det må være et mål med tiltakene å bidra til at barna skal få økt forståelse for konsekvensene lovbruddene de begår har for dem selv, for de fornærmede og for samfunnet. Barna må oppleve at trygge voksne gir dem støtte og motiverer dem til endring, og tiltakene må gi gode muligheter for progresjon.

Ekspertgruppens vurderinger gjelder en liten gruppe barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. De anslår at det er ca. 60–100 barn som i løpet av ett år kan ha behov for de mest intensive institusjonstiltakene i barnevernet eller helsevesenet, eller blir satt i fengsel. Dette er en smalere målgruppe enn barna som er omtalt i NOU 2023: 7 og NOU 2023: 24. Ekspertgruppen konkluderer med at det for noen få barn i målgruppen vil være nødvendig med institusjonstilbud i en periode av livet.

Ekspertgruppen mener at majoriteten av barn som bor på barnevernsinstitusjon kan ivaretas innenfor dagens institusjonstilbud, og at dette også gjelder mange barn som har begått eller begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Noen få barn vurderes imidlertid å være «i høy risiko». Dette innebærer at de setter eget eller andres liv og helse i fare eller utsetter egen utvikling for alvorlig fare, uten at institusjonene klarer å forhindre det. Barna kan ha store og udekkede helsebehov og/eller et stort voldspotensial. Barna er både over og under 15 år.

For disse barna mener ekspertgruppen det er behov for lovendringer som bidrar til bedre og mer tilpasset hjelp og beskyttelse under institusjonsoppholdet. Det er også behov for å styrke barnas rettssikkerhet og rett til medvirkning ved etableringen av institusjonsoppholdet, og under oppholdet. Ekspertgruppen er tydelige på at endringene som foreslås også vil ha betydning for barn i barnevernet som ikke begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Den tar til orde for at alle barn som bor på institusjon, må få individuelt tilpasset hjelp og beskyttelse. Det gjelder uavhengig av hvilke livsutfordringer barnet har, og hvilke handlinger barnet har begått. At alle barn som trenger et opphold på institusjon får god nok hjelp og beskyttelse virker også forebyggende mot kriminalitet.

Ekspertgruppen understreker at tidlig innsats er avgjørende for å hindre at flere barn begår kriminalitet. De viser til at det er det langsiktige og brede forebyggende arbeidet som er grunnmuren, og at det er vanskelig å «reparere» seg ut av utfordringene etter at de har oppstått. I forlengelsen av dette viser departementet til at ekspertgruppen også framhever at utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten taler for at tiltak bør rettes særlig mot å hjelpe barn under 15 år.

Ekspertgruppen foreslår flere endringer i barnevernsloven for å sikre riktigere bruk av inngrep og styrket rettssikkerhet. Målet er at barn som ivaretas i barnevernet skal få bedre og mer individuelt tilpasset hjelp. Ekspertgruppens rapport har vært på høring og departementet vil der det er relevant gi en omtale av høringsinstansenes syn i tilknytning til de konkrete forslagene i lovproposisjonen.

2.2.3 Andre utredninger

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjennomført flere utredninger og rapporter for departementet om institusjoners behov for og adgang til inngrep overfor barn som bor på barnevernsinstitusjon.

I 2023 leverte Bufdir på oppdrag fra departementet rapporten Helhetlig kunnskapsgrunnlag om tvang og rettigheter i institusjon, der direktoratet viste til at muligheten til å gjøre inngrep i barnets personlige integritet burde følge barnets behov. I kvalitetsløftet er det lagt til grunn at «flere barn som i dag bor på institusjon på grunnlag av omsorgssituasjonen trenger rammer utover det som følger av omsorgsansvaret, for at institusjonen skal kunne gi forsvarlig omsorg og beskyttelse». Statens helsetilsyn har for denne lille gruppen barn, pekt på at det er en utfordring for tjenestene å gi de mest sårbare barna forsvarlig omsorg uten å bryte reglene for bruk av tvang og begrensninger innenfor det lovverket som gjelder for barns opphold på barnevernsinstitusjoner. Helsetilsynet viser i rapport 9/2019 Når barn trenger mer – omsorg og rammer blant annet til at det for noen barn kan være behov for og nødvendig med døgnkontinuerlig overvåking over måneder og år. Samtidig viser en systematisk kartleggingsoversikt fra FHI fra 2023, Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem: systematisk kartleggingsoversikt (oppdatering), at flere aspekter ved tvang og grensesetting har svakt eller manglende forskningsgrunnlag, og at en god relasjon mellom ansatte og barn på institusjonene er viktig for å forebygge behovet for inngrep og tvang, og ungdommens opplevelse av tvang.

I 2023 leverte Merete Havre rapporten Menneskerettslig handlerom – Når barn trenger mer på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Rapporten kartlegger og vurderer handlingsrommet for begrensinger for barn på barneverninstitusjoner i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser etter EMK artikkel 3 og artikkel 5, og barnekonvensjonen artikkel 37.

Av særlig relevante forslag i NOU 2023: 24 (barnevernsinstitusjonsutvalget), er forslaget om at adgangen til inngrep skal vurderes ut fra barnets individuelle behov. Utvalgets forslag gjaldt for vedtak om omsorgsovertakelse og tvangsopphold i behandlingsinstitusjon, men ikke for opphold på institusjon på bakgrunn av akuttvedtak eller frivillige tiltak. Utvalget la til grunn at barneverns- og helsenemnda må ta stilling til hvilke inngrep etter barnevernsloven § 10-9 (nå § 10-12) som kan benyttes, tidsrammen for inngrep, og gjøre en fornyet vurdering etter en periode. Tverrfaglig kartlegging av barnet før nemndsbehandling ble angitt som en forutsetning for forslaget. Departementet har påbegynt oppfølgingen av utvalgenes utredninger gjennom Prop. 83 L (2024–2025), men også forslagene i denne lovproposisjonen må ses som et ledd i departementets vurdering og oppfølging av utvalgenes vurderinger.

2.2.4 Høring av ekspertgruppens lovforslag

Ekspertgruppens rapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt ble lagt fram 3. mars 2025 og sendt på offentlig høring 14. mai 2025 til følgende instanser:

• Departementene

• Arkivverket

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region Nord-Norge

• Bufetat region Sør-Norge

• Bufetat region Vest-Norge

• Bufetat region Øst-Norge

• Datatilsynet

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Digitaliseringsdirektoratet

• Diskrimineringsnemnda

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kompetanse Norge – direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kriminalomsorgsregionene

• Kripos – den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet

• Lagmannsrettene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

• NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Pasient- og brukerombudene

• Politidirektoratet (POD)

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivilombudet

• Språkrådet

• Statsadvokatembetene

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalterne

• Støttesentrene for kriminalitetsutsatte

• Sysselmesteren på Svalbard

• Teknologirådet

• Tingrettene

• Tilsynsrådene for kriminalomsorgen

• Trygderetten

• Utdanningsdirektoratet (Udir)

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Personvernnemnda

• Personvernkommisjonen

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Kontrollkommisjonene for psykisk helsevern

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)

• Økokrim – den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet

• Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø

• Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen i Volda

• Høgskulen på Vestlandet

• Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

• Nord universitet

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• OsloMet – storbyuniversitet

• Politihøgskolen

• Samisk høgskole

• Universitet i Agder

• Universitet i Bergen

• Universitet i Oslo

• Universitet i Stavanger

• Universitet i Sørøst-Norge

• Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Universitets- og høyskolerådet

• VID vitenskapelige høgskole

• Alle landets fylkeskommuner

• Alle landets kommuner

• Barne- og familieetaten i Oslo kommune

• Longyearbyen lokalstyre

• De regionale helseforetakene (RHF)

• Helseforetak (HF)

• Helfo

• Norsk helsenett SF

• By- og regionforskningsinstituttet NIBR

• De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

• De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS)

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

• Fafo

• Folkehelseinstituttet (FHI)

• Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt senter for e-helseforskning

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• Nasjonalt senter for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS)

• NORCE Norwegian Research Center AS

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

• Norsk senter for menneskerettigheter (UiO)

• NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt

• Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo

• Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)

• Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

• Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

• Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME)

• Senter for omsorgsforskning

• Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• SINTEF

• Uni Research

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA – OsloMet

• Abelia

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforeningen

• Den norske Dommerforening fagutvalget for strafferett og straffeprosess

• Den norske legeforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Forskerforbundet

• Forsvarergruppen

• Helsesykepleiere (NSF)

• Hovedorganisasjonen Virke

• Juristforbundet

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB)

• Kristne friskolers forbund

• Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lærernes Yrkesforbund

• Norges Politilederlag

• Norsk Attføringsforum

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Barnevernlederorganisasjon

• Norsk barnevernssamband

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

• Norsk fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk Lektorlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk psykologforening

• Norsk sykepleierforbund

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk tjenestemannslag (NTL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjon For Private Barneverntiltak

• Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Samfunnsviterne

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• STAFO

• Statsadvokatenes forening

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

• ADHD Norge

• Alternativ til vold / Stiftelsen Alternativ til Vold

• Amnesty International Norge

• Anonyme alkoholikere

• Anonyme narkomane

• Antirasistisk Senter

• Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

• Autismeforeningen i Norge

• Barn av rusmisbrukere (BAR)

• Barnevakten

• Blå Kors, Norge

• Elevorganisasjonen

• For Fangers Pårørende (FFP)

• Forandringsfabrikken

• Foreningen for en human narkotikapolitikk

• Foreningen Romanifolkets Kystkultur

• Forum for Barnekonvensjonen

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Gatejuristen

• Ideelt Barnevernforum (IB)

• Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

• Juss-Buss – Jusstudentenes rettsinformasjon

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Bymisjon

• Kirkens SOS

• Krisesentersekretariatet

• Kvenungdommen

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen for Romanifolket

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM)

• Likestillingssenteret

• Mental Helse Norge

• Mental Helse Ungdom

• MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere

• Norges Handikapforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Røde Kors Ungdom

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Montessoriforbund

• OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Press – Redd Barna Ungdom

• Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF)

• Reform – ressurssenter for menn

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Rettssenteret

• Rusfri oppvekst

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

• Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge

• SOS-barnebyer

• Steinerskoleforbundet

• Stendi AS

• Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

• Stiftelsen barnas rettigheter (BARNAS)

• Stiftelsen Fontene

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• Stiftelsen Rettferd

• Stiftelsen Retretten

• Stine Sofies stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• Taternes Landsforening

• Tyrili Utvikling og prosjekt

• Ungdom mot narkotika

• Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Velferdsalliansen

• Voksne for barn

• WayBack

Høringsfristen var 15. september 2025. Følgende instanser har uttalt seg:

• Agder lagmannsrett

• Agder tingrett

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneverns- og helsenemnda

• Borgarting lagmannsrett

• Diskrimineringsnemnda

• Helsedirektoratet

• Hordaland tingrett

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• KDI med underliggende virksomheter

• Konfliktrådet

• Kriminalomsorgen region sør

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Møre og Romsdal statsadvokatembeter

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Oslo Statsadvokatembeter

• Oslo tingrett

• POD og underliggende virksomheter

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Riksadvokaten

• RVTS Vest

• Sivilombudet

• Sosial- og eldreombudet i Oslo

• Språkrådet

• Statens helsetilsyn

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Statsforvaltaren i Vestland

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Søndre Østfold tingrett

• Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark statsadvokatembeter

• Utlendingsdirektoratet

• Akershus universitetssykehus HF

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Klinikk psykisk helsevern for barn og unge, Helse Bergen

• Sykehuset i Vestfold, Klinikk psykisk helse og avhengighet

• Akershus fylkeskommune – flerkulturelt råd

• Vestfold fylkeskommune

• Alta kommune

• Asker kommune

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Fredrikstad kommune

• Frøya kommune

• Kristiansand kommune

• Lillestrøm kommune

• Nittedal kommune

• Oslo kommune

• Rælingen kommune

• Sandnes kommune

• Stavanger kommune

• Stjørdal kommune

• Trondheim kommune

• ELMO (elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Norges Tekniske-naturvitenskapelige universitet

• Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

• Akademikerforbundet

• Den norske Legeforening

• FO

• NHO Geneo

• Norges Politilederlag

• Norsk Barnevern samband

• Norsk psykologforening

• Unio

• Utdanningsforbundet

• 1001 alliansen 2025

• Antirasistisk Senter

• Forandringsfabrikken Kunnskapssenter

• IMDis ungdomspanel

• Institusjonssamarbeidet på Agder

• KFUK-KFUM Norge

• Kirkens Bymisjon

• Kriminalitetsforebyggende forum – Norge

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• MiRA-Senteret

• Norges Røde Kors

• Redd Barna

• Rettssenteret

• Rådet for psykisk helse

• Stiftelsen CRUX

• Stiftelsen Alternativ til vold

• Stiftelsen Fossumkollektivet

• Stiftelsen Tryggere

• Stendi AS

• Uniped AS

I tillegg har det kommet enkelte innspill fra privatpersoner. Innholdet i høringsinstansenes syn gjengis i forbindelse med hvert enkelt lovforslag.