8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

Samlet skal forslagene bidra til bedre omsorg, beskyttelse og behandling for barna som bor på institusjon. Forslaget om at barneverns- og helsenemndene skal føre periodisk kontroll med et vedtak etter § 6-2 tredje ledd har særlig økonomiske og administrative konsekvenser for utgiftene til Barneverns- og helsenemnda, fri rettshjelp over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og kommunene. Forslag om å lovfeste adgangen til å treffe dobbeltvedtak gir også noe økte utgifter for disse aktørene. Det samme gjelder forslag om å senke terskelen for å forlenge et institusjonsvedtak etter § 6-2 tredje ledd utover ett år. De to sistnevnte vedtakene kan også kreves rettslig overprøvd i tingretten.

Forslag om å gi alle barnevernsinstitusjoner tilgang til å vedta inngrep i besøk og bruk av elektronisk kommunikasjon og internett har økonomiske og administrative konsekvenser for statsforvalteren, Bufetat og Oslo kommune.

Samlet anslås de varige økonomiske konsekvensene å utgjøre 58 mill. kroner fordelt på 27,6 mill. kroner til fri rettshjelp, 8,2 mill. kroner for Barneverns- og helsenemnda, 17,2 mill. kroner for kommunene og 4,2 mill. kroner for statsforvalteren. Merkostnader for tingretten anslås til 0,8 mill. kroner.

I innføringsåret anslås de økonomiske konsekvensene noe lavere grunnet innfasing. I tillegg kommer 4,3 mill. kroner i engangskostnader i innføringsåret for utvikling av saksbehandlingssystemet i Barneverns- og helsenemnda og opplæring av institusjonene i Bufetat og Oslo kommune. Samlet anslås kostnadene i innføringsåret til 45,6 mill. kroner.

Det er vanskelig med sikkerhet å si hvor mange barn de foreslåtte endringene vil omfatte og hvor ressurskrevende dette vil bli. De økonomiske og administrative konsekvensene er derfor usikre.

Departementet vil komme tilbake med forslag om nødvendige bevilgningsendringer i den ordinære budsjettprosessen, inkludert at kommunene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av endringer i regelverk. Forslag med økonomiske konsekvenser vil ikke tre i kraft før det er budsjettmessig inndekning for dette.

8.2 Hyppigere nemndskontroll og utvidet varighet av § 6-2-vedtak

Periodisk kontroll vil medføre økt ressursbruk i Barneverns- og helsenemnda da nemndene får flere saker som skal forberedes, gjennomføres og følges opp. Det anslås skriftlig behandling av seks måneders kontroller for 175 barn.

Terskelen for å forlenge et institusjonsvedtak etter § 6-2 tredje ledd foreslås senket, og det er skjønnsmessig tatt utgangspunkt i at barnevernstjenesten vil begjære forlengelse i 30 prosent av sakene. For gjennomføring av skriftlig periodisk kontroll etter 18 måneder tas det utgangspunkt i at dette kan komme til å omfatte om lag 6 prosent av sakene.

Samlet anslås kostnadene for nemndsbehandling ved hyppigere kontroll til 6,7 mill. kroner årlig i økte utgifter for Barneverns- og helsenemnda, og 21,3 mill. kroner årlig i økte utgifter til fri rettshjelp.

For kommunene medfører forslaget om hyppigere nemndskontroll økt ressursbruk. Departementet anslår at kommunens samlede utgifter til disse oppgavene kan utgjøre om lag 13,5 mill. kroner.

Vedtak om forlengelse av opphold på institusjon etter § 6-2 tredje ledd kan kreves rettslig overprøvd. Tingrettens merkostnader anslås til 0,8 mill. kroner, og utgifter til fri rettshjelp anslås til 1,9 mill. kroner. Kommunene må forberede saken, og merkostnader for kommunene anslås til 1,2 mill. kroner.

Det vil være behov for opplæring av nemndledere og saksbehandlere. Departementet legger til grunn at det håndteres innenfor gjeldende rammer.

I iverksettelsesåret vil utgiftene trolig være noe lavere siden kun nye vedtak vil ha periodisk kontroll etter seks måneder, hvilket gjelder vedtak som fattes i første halvår. Forslaget innebærer behov for endringer i saksbehandlingssystemet Prosak. Det anslås en engangskostnad på om lag 0,2 mill. kroner til dette. Det kan samlet anslås utgifter på om lag 5 mill. kroner for nemnda, 16,3 mill. kroner til fri rettshjelp, 9,8 mill. kroner for kommunene og 0,8 mill. kroner til tingretten. Samlet anslås kostnadene i iverksettelsesåret til 31,9 mill. kroner.

8.3 Vedtak etter § 5-1 og § 6-2 (dobbeltvedtak)

Et skjønnsmessig anslag er at nemndene årlig kan komme til å behandle 20 flere saker med doble hjemler enn i dag, enten det skjer ved førstegangsbehandling i nemnda, eller underveis i oppholdet. Saker der det ved førstegangsbehandling begjæres dobbeltvedtak, vil være noe mer ressurskrevende for nemnda som skal ta stilling til to ulike krav.

Gitt at halvparten av vedtakene fattes ved førstegangsbehandling og halvparten underveis i oppholdet, kan det anslås utgifter på om lag 1,5 mill. kroner for nemnda og 4,4 mill. kroner til fri rettshjelp. Dette inkluderer utgifter til periodisk kontroll og vurdering av om opphold på institusjon skal forlenges etter § 6-2 tredje ledd. Forslaget medfører utgifter for kommunene til saksframlegg for nemnda underveis i oppholdet, anslagsvis 2,5 mill. kroner. Samlet anslås merutgiftene til om lag 8,4 mill. kroner årlig.

I iverksettelsesåret vil utgiftene trolig være noe lavere siden vedtakene kun vil ha periodisk kontroll etter seks måneder, hvilket gjelder vedtak som fattes i første halvår. Det kan anslås utgifter på om lag 0,9 mill. kroner for Barneverns- og helsenemnda, 2,9 mill. kroner til fri rettshjelp og 1,6 mill. kroner for kommunene, til sammen 5,4 mill. kroner.

Flere § 6-2-vedtak og lengre opphold kan medføre tilsvarende økt etterspørsel etter plasser i behandlingsinstitusjon. Behovet for å flytte et barn vil sannsynligvis reduseres parallelt med utviklingen av ny institusjonsmodell og ved å legge til rette for at flere institusjoner kan godkjennes for begge hjemler allerede nå. På usikkert grunnlag anses det ikke å føre til merkostnader.

Gitt det lave antallet barn anslår departementet at forslaget ikke medfører vesentlige merutgifter for eventuell rettslig prøving for tingretten. Det forutsettes at ressursbruk til eventuelle saker som bringes inn for tingretten kan gjøres innenfor gjeldende rammer.

8.4 Utvidet adgang til inngrep

Forslaget om å gi alle omsorgsinstitusjoner adgang til å treffe vedtak om inngrep i besøk og bruk av elektronisk kommunikasjon og internett i henhold til § 10-12 nytt tredje ledd, vil medføre at flere slike vedtak enn i dag vil protokollføres av institusjonene og oversendes til statsforvalteren. Statsforvalteren skal vurdere om inngrepet er i samsvar med lovverket og om barnet samlet sett utsettes for flere eller mer inngripende tiltak enn det som er hensiktsmessig. Dersom det tas utgangspunkt i 5 timer per protokoll og 1 260 nye inngrep vil dette tilsvare i underkant av 4 årsverk, og utgjøre om lag 4 mill. kroner.

Vedtak om inngrep kan påklages til statsforvalteren. Erfaringer med opphold etter § 6-2 tilsier at det ikke er inngrep etter bokstav c, d og e som medfører mest klager (slik som inngrep i bevegelsesfrihet), og det kan anslås 40 klager i året. Det vil gi en ressursbruk som kan anslås til 0,2 mill. kroner.

Forslaget innebærer økt ressursbruk for barnevernsinstitusjonen knyttet til å forberede, gjennomføre, skrive vedtak og protokollføre inngrepet. Samtidig vil muligheten for inngrep kunne bidra til at institusjonen tidligere kan avverge hendelser der barnet utsetter seg selv og andre for fare. Dette kan gjøre at institusjonen unngår merarbeid i form av oppfølging av barn etter uønskede hendelser og at barnet får bedre nytte av oppholdet på institusjonen. Departementet anslår derfor at tiltaket totalt sett ikke vil føre til merarbeid for institusjonen.

Forslaget vil imidlertid utløse behov for endringer i den opplæringen som gis til institusjonsansatte i dag. Dette vil medføre noen ekstrautgifter for Bufetat og Oslo kommune, anslagsvis 4,1 mill. kroner i iverksettelsesåret og 2,3 mill. kroner året etterpå.

Forslaget om å tydeliggjøre adgangen til grensesetting kan også medføre noen økte klager til statsforvalter, men medfører ikke vesentlige merutgifter.