2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Regjeringens plan for Norge

2.1.1 Innledning

Av Regjeringens plan for Norge (2025–29) framgår det blant annet at regjeringen vil arbeide for å gjøre yrkesskaderegelverket mer rettferdig og moderne. Arbeidet ble påstartet i forrige stortingsperiode, da også regjeringsplattformen for regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen) løftet fram behovet for å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Modernisering av yrkesskadeordningen, og derigjennom styrking av arbeidstakernes erstatningsrettslige vern, vil skje gjennom å få på plass et regelverk som er bedre tilpasset og som speiler dagens arbeidsliv, både når det gjelder yrkesskade og yrkessykdom. Det er viktig å legge til rette for fleksibilitet i regelverket og i håndhevelsen av det.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet holdt 10. mai 2023 et innspillsmøte på yrkesskadeområdet, der partene og interesseorganisasjoner deltok. Det var viktig å få partene i arbeidslivet og interesseorganisasjonenes syn på hvordan yrkesskadereglene fungerer for dem, og deres forslag til forbedringer. Partene og interesseorganisasjonene hadde erfaringer som var nyttig å ta med seg videre.

Under synliggjøres regjeringens ambisjoner, målene som er nådd og forbedringene som er foreslått utover det konkrete forslaget om et utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden i folketrygdloven § 13-4 andre ledd som legges fram i denne lovproposisjonen.

2.1.2 Målene som er nådd og foreslåtte forbedringer

Elektronisk melding av yrkesskade og yrkessykdom til Arbeids- og velferdsetaten

Fram til årsskiftet hadde folketrygdloven en papibasert melderutine ved yrkesskader og yrkessykdommer. Fra 1. januar 2026 plikter arbeidsgivere og andre i tilsvarende stilling snarest å sende elektronisk skademelding til Arbeids- og velferdsetaten, når blant annet en arbeidstaker blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Ny yrkessykdomsliste

Departementet hadde i 2024 på høring et forslag om en ny yrkessykdomsliste, samt forslag til endringer i folketrygdlovens yrkessykdomsregelverk. Yrkessykdomslisten inneholder sykdommene som på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade og gi grunnlag for yrkesskadetrygd og yrkesskadeerstatning. Forslaget bygger på at en arbeidsgruppe ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) foretok en faglig oppdatering av Yrkessykdomsutvalgets framlegg til ny yrkessykdomsliste i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. Blant annet vurderer arbeidsgruppen at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse, kan tas opp på en ny liste. De vurderer også at det er grunnlag for å inkludere enkelte muskel- og skjelettsykdommer, som senebetennelse i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albuen og i kneet, slitasjegikt i hofteledd og i kneledd.

En oppdatert liste er et viktig grep som skal gi arbeidstakerne nødvendig trygghet for å få erstatning for sykdommer de påføres på jobb. Et godt og rettferdig yrkessykdomsregelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et velfungerende og trygt arbeidsliv.

Departementet følger opp høringen. I den forbindelse følges også Stortingets anmodningsvedtak om yrkessykdom opp. I Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade) punkt 3.5.2 skrev departementet at det (kommende) rådgivende yrkessykdomsutvalget bør «gis anledning til å gi råd om forslaget til en ny yrkessykdomsliste som har vært på høring, før denne fastsettes». Departementet vil derfor avvente utvalgets råd til forslaget om en ny liste, før denne fastsettes. Ambisjonen er at en ny yrkessykdomsliste kan tre i kraft 1. januar 2027.

Kriterier (regler) for å ta inn nye sykdommer på yrkessykdomslisten

Det er viktig at sykdommer der kunnskapsgrunnlaget tilsier at de skyldes arbeidet man utfører, kan gi grunnlag for kompensasjon.

Den faglige kunnskapen om arbeid og sykdommer er stadig under utvikling, og det er viktig at dette på egnet måte reflekteres i yrkessykdomslisten. Departementet mener at denne hovedinnretning bør beholdes, noe som taler for at medisinskfaglig kunnskap må tillegges stor vekt. Departementet foreslo derfor i Prop. 134 L (2024–2025) at det utarbeides regler (kriterier) for å ta nye sykdommer opp på listen. I tråd med dette, har folketrygdloven § 13-4 fått et nytt første ledd andre punktum, som trådte i kraft 1. januar 2026, se Prop. 134 L (2024–2025), Innst. 346 L (2024–2025), lovvedtak 75 (2024–2025) og kgl. res. 29. august 2025 nr. 1743. Det følger av bestemmelsen at departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, men også hvilke kriterier som skal være styrende for inkludering av nye sykdommer.

Rådgivende yrkessykdomsutvalg

Fra 1. januar 2026 ble et nytt femte ledd i folketrygdloven § 13-4 iverksatt, se Prop. 134 L (2024–2025), Innst. 346 L (2024–2025), lovvedtak 75 (2024–2025) og kgl. res. 29. august 2025 nr. 1743. Bestemmelsen sikrer regelmessige revisjon av forskriften (listen) over sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Et partsammensatt yrkessykdomsutvalg skal gi råd til departementet om hvilke nye sykdommer som bør tas inn på listen. Utvalget skal også gi råd til departementet om høringsforslaget til en ny yrkessykdomsliste, se ovenfor.

Departementet sendte 2. mars 2026 på høring et notat med utkast til en forskrift om etablering av yrkessykdomsutvalget, utvalgets sammensetning og arbeidsoppgaver, med høringsfrist 2. juni 2026. Etter planen starter utvalget arbeidet over sommeren.

Faglig veileder til en ny yrkessykdomsliste

De fleste yrkessykdommer utredes av de arbeidsmedisinske avdelingene ved universitetsklinikkene. Kravene behandles av et sentralisert yrkessykdomskontor i Arbeids- og velferdsetaten. Dette sikrer i utgangspunktet høy faglig kvalitet, likebehandling og effektiv saksbehandling.

En ny yrkessykdomsliste bestående av en rekke ulike sykdommer (diagnoser) med tilhørende eksponeringer, innebærer at både spesialistene som utreder sakene og de som treffer avgjørelsene, likevel kan ha behov for faglig støtte i vurderingene av enkeltsaker. En faglig veileder vil kunne supplere og understøtte yrkessykdomslisten og bruken av den, og dermed bidra til å sikre korrekte avgjørelser. Veilederen vil iverksettes parallelt med den nye listen.

Sikkerhetsventil i folketrygdloven for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten

Selv med en modernisert yrkessykdomsliste, vil det kunne være enkelte sykdommer og eksponeringer som av ulike grunner likevel ikke er tatt inn på listen. Departementet foreslo derfor i Prop. 134 L (2024–2025) at folketrygdloven fikk en sikkerhetsventil for slike tilfeller. Yrkesskadeforsikringsloven har allerede denne typen unntaksregel. En sikkerhetsventil i folketrygdloven vil kunne bidra til at også sykdommer utenfor listen på nærmere vilkår gir rett til folketrygdens særytelser ved yrkesskade og yrkessykdom.

Folketrygdloven § 13-4 har fått et nytt tredje ledd med en sikkerhetsventil, som settes i kraft 1. januar 2027, se Prop. 134 L (2024–2025), Innst. 346 L (2024–2025), lovvedtak 75 (2024–2025) og kgl. res. 29. august 2025 nr. 1743.

Hjemmekontor og yrkesskadedekningen

Hovedregelen er at arbeidstakere med fast arbeidssted (stasjonært arbeid) er yrkesskadedekket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Arbeidstakerne er likevel ikke uten yrkesskadedekning når de arbeider andre steder enn på sitt faste arbeidssted, for eksempel på hjemmekontor, men bruken av hjemmekontor utfordrer grensene for hva som skjer i arbeidssammenheng og hva som er en naturlig del av privatlivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i dialog med departementet gjennomført en kartlegging av hvordan regelverk og praksis fungerer og burde innrettes med et arbeidsliv i stadig utvikling og preget av nye måter å jobbe på samt økt digitalisering.

Departementet vurderer egnet måte og tidspunkt for å komme tilbake til dette, og måter å involvere partene i arbeidslivet.

2.2 Stortingets anmodningsvedtak 2. juni 2025

Stortinget fattet 2. juni 2025 ti anmodningsvedtak på yrkesskadeområdet, vedtak 811 (belastningslidelser), 812 (arbeidsulykke), 813 (yrkessykdomsliste), 814 (yrkessykdomsliste), 815 (bevisbyrde), 816 (arbeidsulykke), 817 (arbeidsulykke), 818 (arbeidsulykke), 819 (yrkessykdomsliste) og 820 (yrkessykdomsliste, hurtigspor). Vedtakene ble fattet i forbindelse med behandlingen av representantforslag 134 S (2024–2025) om et rettferdig yrkesskaderegelverk, jf. Innst. 361 S (2024–2025).

Vedtakene gjelder i hovedsak problemstillinger som allerede inngår i regjeringens arbeid med et moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk. De svares dels ut i forbindelse med denne proposisjonen om endringer i arbeidsulykkesbegrepet, og dels arbeidet med yrkessykdomslisten og yrkessykdomsutvalget.

Da Stortinget fattet anmodningsvedtakene 2. juni 2025, var arbeidet med et høringsnotat om et utvidet arbeidsulykkesbegrep kommet så vidt langt at departementet ikke fant det formålstjenlig å stanse prosessen. Departementet hadde dermed verken tid eller anledning til å vurdere det fulle omfang av samtlige vedtak, uten vesentlig å forsinke arbeidet med og iverksettingen av et utvidet arbeidsulykkesbegrep og de fire anmodningsvedtakene om arbeidsulykke.

Departementet legger i punkt 5.3 fram forslag til en utvidelse av det nåværende arbeidsulykkesbegrepet, som også vil være i tråd med anmodningsvedtakene som omhandler dette begrepet. Endringene sikrer arbeidstakerne et bedre erstatningsrettslig vern for skader som relaterer seg til egenskaper (risiko) ved arbeidet eller arbeidsstedet.

Departementet kommer i kapittel 7 tilbake til vedtak 815 (bevisbyrde ved yrkessykdom). Når det gjelder vedtak 811 (belastningslidelser), kommer departementet tilbake til Stortinget på egnet måte.

2.3 Høring

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 5. september 2025 på høring forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven.

Høringsfristen var 5. desember 2025.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Finanstilsynet

• Helsedirektoratet

• Kreftregisteret

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regjeringsadvokaten

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens helsetilsyn

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Trygderetten

• Universitets- og høgskolerådet

• Aberia Ung

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Aurora Omsorg AS

• Befalets fellesorganisasjon

• Brannmenn mot kreft

• CRUX Stiftelsen

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Fossumkollektivet

• Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• Humana omsorg

• Forbundet Styrke

• Kirkens Bymisjon

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Kreftforeningen

• Kvantumklinikken AS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Legeforeningen

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Handikapforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Folkehjelp

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norsk Yrkeshygienisk Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonistforbundet

• Personskadeforbundet LTN

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Revisorforeningen

• SAFE

• Samfunnsøkonomene

• Stendi AS

• Unio

• Veteranforbundet Siops

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Yrkesskadeforsikringsforeningen

Disse instansene hadde realitetsmerknader til forslaget:

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Ambulanseforbundet i Delta

• Arbeidsgiverforeningen Virke

• Arbeidsmiljøskaddes landsforening

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidstilsynet

• Befaltes fellesorganisasjon

• Brannforbundet i Delta

• Brannmenn mot kreft

• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

• Bygghåndverk Norge

• Delta

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Elektromontørenes forening i Oslo og Akershus

• EL og IT forbundet

• Fagforbundet

• Fagforbundet Grenland brannkorpsforening

• Fiskebåt

• Finans Norge

• Forbundet Styrke

• Forskerforbundet

• Forsvarsdepartementet

• Frelsesarmeen

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Gabler

• Grenland brann og redning IKS

• Helse Nord RHF

• Helse Vest

• HMS-støtten for brann og redning

• Juristforbundet

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Kreftforeningen

• Kristiansandregionen brann og redning

• Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag

• Legeforeningen

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lands organisasjonen i Norge (LO)

• Oslo kommune

• Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS

• Norges Fiskarlag

• Norges offisers- og spesialistforbund

• Norsk Brann- og redningsforum

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Flygerforbund

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norsk Psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk tjenestemannslag Luftfarten

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Konsernvernombudene i de fire helseregionene

• Parat

• Parat Regionalutvalg Øst

• Personskadeforbundet

• Politiets fellesforbund

• Posten Bring

• Rogaland Brann og redning IKS

• Samfunnsbedriftene brann og redning

• Spekter

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens Pensjonskasse

• Tolletaten

• Tromsø brann og redning KF

• Unio

• Værnesregionen brann- og redningstjeneste

• Yrkesskadeforsikringsforeningen

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

• Øygarden brann og redning

Departementet mottok også høringssvar fra fire privatpersoner.

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:

• Havindustritilsynet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kvænangen kommune

• Norges nasjonalforbund for internasjonale oppdrag

• Statistisk sentralbyrå

Departementet redegjør for høringsinstansenes syn i forbindelse med gjennomgangen av forslagene. Det vises også til punkt 5.2.1 med en overordnet omtale av høringsinnspillene.