4 Andre nordiske lands yrkesskadelovgivning

4.1 Innledning

Hensikten med dette punktet er å kartlegge om enkelte andre nordiske lands yrkesskadelovgivning har et krav om arbeidsulykke, og om og på hvilken måte dette «kvalifiserer» skadehendelsen.

Vilkårene for å få erstatning eller særfordeler ved yrkesskade er normalt uttrykkelig regulert i de ulike lands yrkesskadeordninger.

Selv om graden av regulering kan variere fra land til land, vil i de fleste tilfeller et minimum av obligatoriske vilkår være definert i lov eller avtale. Ofte finner man en del fellestrekk i vilkårene som settes.

Det er videre vanlig at det i lov eller avtale angis noen definisjoner eller avklaringer av hva som skal regnes som en yrkesskade.

I de fleste land synes man å skille mellom definisjon av yrkesskader og yrkessykdommer. Definisjonen av hva som er en yrkesskade inneholder ofte flere av disse momentene:

• omfatter i hovedsak personskader

• skaden skal kunne tilbakeføres til en uventet plutselig, ytre hendelse

• ulykken må skje mens man er yrkesskadedekket (bedriftsmessige vilkår)

• årsakssammenheng mellom ulykken/hendelsen og skaden

Den konkrete utformingen av disse kriteriene, og hvilke som benyttes, varierer noe mellom landene.

I enkelte systemer oppstiller man også tilleggskrav, for eksempel om at skadelidte må være ute av stand til å arbeide en viss periode (ofte en til tre dager). Begrunnelsen for en slik avgrensing er å holde de mer bagatellmessige skadene utenfor. Nedenfor gis en kort framstilling av arbeidsulykkesbegrepet i dansk, finsk og svensk yrkesskadelovgivning.

4.2 Danmark

Arbejdsskadesikringsloven sikrer erstatning til blant annet arbeidstakere ved yrkesskade og yrkessykdom. Arbejdsmarkedets erhvervssikring (AES) behandler kravene om erstatning. AES er en selveiende institusjon administrert av Arbejdsmarkedets tillægspension (ATP).

Etter loven kan yrkesskade anerkjennes som ulykke, hvis en personskade er forårsaket av en hendelse eller en påvirkning som skjer plutselig eller i løpet av fem dager, og er en følge av arbeidet eller de forhold det er foregått under, se § 6 første ledd, jf. § 5.

Det betyr at det skal være tale om:

• en personskade

  • fysisk eller psykisk skade

  • skaden har medført varige eller forbigående plager

  • det er ikke et krav at skaden er blitt eller skal behandles

• en hendelse eller påvirkning i arbeidet er årsak til skaden (årsakssammenheng)

• hendelsen eller påvirkningen skjer plutselig eller i løpet av fem dager

Det er likevel ikke alle skader som har skjedd på arbeidet som er en ulykke. For eksempel vil et mindre blått merke, en overfladisk rift eller en forskrekkelse ikke umiddelbart anses som en personskade. Der er dermed en nedre grense for hva som utgjør en personskade. Av Ankestyrelsens praksis følger det at personskade foreligger først der skadefølgen har betydning for skadelidtes aktuelle eller etterfølgende helsetilstand.

En hendelse ser ut til å kunne være nær sagt hva som helst. Fra praksis nevnes; å bøye seg ned for å sette fra seg en pose, vaksinering og urettmessig anklage om å ha begått en alvorlig straffbar handling. Alt som ikke anses som hendelser, er uansatt påvirkning. Et eksempel fra praksis er flyreise fra Danmark til Asia, der vedkommende fikk blodpropp. Men selvstendig rettslig betydning har det ikke om noe kan regnes som hendelse eller påvirkning. Påvirkning ut over fem dager har grenseflate mot yrkessykdom, men ved yrkessykdom er det som hovedregel krav om at det blant annet må foreligge listesykdom. For listesykdommene er det ingen tilsvarende nedre grense for den tidsmessige påvirkningen.

Sammenfattet synes arbeidsulykkesbegrepet i praksis avviklet og erstattet med krav om henholdsvis hendelse eller påvirkning. På veien dit var arbeidsulykkesbegrepet, som lå tett opp til det norske markerte arbeidsulykkesbegrepet, i en periode supplert med regler om «plutselig løfteskade».

Begrepene hendelse og påvirkning kan neppe sies å oppstille noen reelle skranker ved avgjørelsen av om en skade kan godkjennes som yrkesskade, slik som det avviklede kravet om arbeidsulykke gjorde.

Vurdert ut ifra AES´ praksisredegjørelse og Ankestyrelsens prinsippavgjørelser, ser det ut til at mye står og faller på årsaksvurderingen. Er det medisinsk (biologisk, logisk og naturlig) og juridisk (latenstid) årsakssammenheng mellom hendelse/påvirkning og skaden, legges i regelen (også) til grunn at lovens krav til hendelse eller påvirkning er oppfylt. Det er ikke sikkerhetsventil for yrkesskader.

4.3 Finland

Arbeidstakerne er yrkesskadedekket gjennom en lovpålagt obligatorisk forsikringsordning ved yrkesskader og yrkessykdommer, se lag 14. april 2015/459 om olycksfall i arbetet och om yrkessjukdomar. Ordningen administreres av forsikringsnæringen.

Staten er selvassurandør. Yrkesskadeforsikringen er primær, og yrkesskadene belaster dermed ikke det alminnelige trygdesystemet.

I lovens § 17 slås fast at som «olycksfall avses en plötslig, oförutsedd händelse som orsakas av en yttre faktor och leder till en skada eller en sjukdom hos en arbetstagare». Paragraf 18 lister opp «andra skador och sjukdomar som ska anses vara orsakade av ett olycksfall». Det er skadetyper som ikke uten videre ville ha vært omfattet av § 17. Eksempelvis omfatter § 18 1) gnagsår på grunn av friksjon. Det er ikke sikkerhetsventil for yrkesskader.

I henhold til Olycksfallsförsäkringscentralens praksisredegjørelse, er ytre faktorer for eksempel å skli på gaten, et hull i veien, en gjenstand som faller eller en skarp gjenstand som treffer hånden. Også syre, virus eller bakterie kan være en ytre faktor i lovens forstand. I noen tilfeller omfattes også muskel- eller seneømhet, selv om det ikke kan påvises en ytre faktor, se § 33 omtalt nedenfor. Vanligvis er det snakk om strekk i ryggen i forbindelse med et tungt løft. Plutselig forutsetter at hendelsen skjer umiddelbart og raskt (for eksempel å falle, falle fra høyde, kollisjon).

Uforutsett tilsier at hendelsen er uavhengig av ansattes vilje. Hvis arbeidstakeren påfører seg en skade med vilje, er skaden ikke forårsaket av arbeidsulykke.

I § 33 er det særregler om verk/stølhet/strekk (ømhet) i muskler og sener som ikke faller inn under § 17, men skyldes «enskilda påfrestande arbetsrörelser i arbete». Videre presiserer § 34 at skader i forbindelse med mishandling eller annen forsettlig handling, er yrkesskade. Paragraf 35 omfatter psykisk sjokkreaksjon forårsaket av arbeidsulykke. Sykdommene er avgrenset til akutt stressreaksjon, PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og personlighetsforandringer på grunn av katastrofeopplevelser av kortere eller lengre art.

Sammenfattet synes arbeidsulykkesbegrepet å ligge tett opp til det norske markerte arbeidsulykkesbegrepet, men inneholder ikke en relativisering. Bestemmelsen i § 18 sammenholdt med § 33 synes å kunne bidra til å dempe rigiditeten ved et så vidt markert arbeidsulykkesbegrep, og dermed ha en lignende funksjon som det norske avdempede arbeidsulykkesbegrepet.

4.4 Sverige

Socialförsäkringsbalken (2010:110) kapittel 38–42 har regler om yrkesskade og yrkessykdom. Försäkringskassan behandler krav om ytelser.

Loven suppleres av AFA försäkring, som på oppdrag fra arbeidslivets parter administrerer kollektivavtalte forsikringer. Disse gir økonomisk kompensasjon ved sykdom, yrkesskade, arbeidsledighet, dødsfall og foreldrepermisjon.

Etter lovens kapittel 39 § 3 første punktum, menes med yrkesskade «en skada till följd av olycksfall eller annan skadlig inverkan i arbetet». Som yrkesskade regnes en personskade, men også skade på protese eller annen lignende anordning da ulykken inntraff, se § 4.

Begrepet olycksfall er ikke definert i lovteksten, men utviklet i praksis – selv om det per i dag ikke er en festnet praksis som løser alle spørsmål begrepet reiser. Olycksfall har likhetstrekk med vårt begrep arbeidsulykke.

Det er en hendelse som må være kortvarig, uvanlig og uforutsett. Eksempelvis regnes løft eller andre anstrengende momenter i arbeidet kun som olycksfall når det samtidig skjer noe uvanlig eller uforutsett. Etter eldre rettspraksis menes med kortvarig hendelse et hendelsesforløp som strekker seg over høyst fem dager, med andre ord en normal arbeidsuke. Det er ikke sikkerhetsventil for yrkesskade.

En yrkesskade kan imidlertid også være en sykdom som oppstår eller forverres på grunn av arbeidet eller arbeidsforholdene. Skaden må være forårsaket av «annan skadlig inverkan i arbetet». Synonymt med uttrykket skade på grunn av «annan skadlig inverkan» benyttes også arbetssjukdom (yrkessykdom), men som ikke er et rettslig begrep i den allmenne arbetsskadeförsäkringen. «Annan skadlig inverkan» defineres som enhver faktor i arbeidsmiljøet som kan ha en uheldig innvirkning på den fysiske og psykiske helsen. Arbetsskadeförsäkringen har et generelt (åpent) skadebegrep, som innebærer at alla typer skaderelaterte helseutfordringer kan omfattes av yrkesskadelovgivningen. Lovgivningen definerer heller ikke hvilken type eller hvilken grad av skadelig eksponering som kreves for at arbeidet skal anses som skadelig, eller hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkesskader. Hva arbetsskadeförsäkringen godkjenner som en yrkesskade, avgjøres i stedet fra sak til sak.

I grenseland mellom yrkesskade og yrkessykdom ligger det som kan kalles forløftnings- eller overbelastningsskader. Dette kan typisk være saker der sykepleieren får en ryggskade i forbindelse med ordinært løft av en pasient, uten at pasienten gjør noe uventet. Kravet til olycksfall er ikke oppfylt i slike tilfeller, og skaden kan dermed ikke godkjennes som yrkesskade. Skaden regnes etter praksis derimot som yrkessykdom (norsk terminologi).

Lovens § 3 andre punktum oppstiller kravet til årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden: «En skada ska anses ha uppkommit av sådan orsak, om övervägande skäl talar för det». Trass i ordlydens kvalifiserte beviskrav, er det i praksis tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet).

Paragraf 5 avgrenser det generelle (åpne) yrkesskadebegrepet negativt:

«Som arbetsskada anses inte en skada av psykisk eller psykosomatisk natur som är en följd av en företagsnedläggelse, bristande uppskattning av den försäkrades arbetsinsatser, vantrivsel med arbetsuppgifter eller arbetskamrater eller därmed jämförliga förhållanden.»

Videre bestemmer § 6 at regjeringen «eller den myndighet som regeringen bestämmer meddelar föreskrifter om i vilken utsträckning en skada, som inte beror på ett olycksfall men som har framkallats av smitta, ska anses som arbetsskada.»

Sammenfattet ligger arbeidsulykkesbegrepet tett opp til vårt markerte arbeidsulykkesbegrepet. Olycksfall suppleres av «annan skadlig inverkan», som gir en temmelig flytende og uklar overgang mellom hva som er yrkesskade og hva som er yrkessykdom (norsk terminologi). Uansett demper «annan skadlig inverkan» rigiditeten med et så vidt markert arbeidsulykkesbegrep, typisk i forbindelse med løfte- og belastningsskader. Det har dermed en lignende funksjon som det norske avdempede arbeidsulykkesbegrepet, men et bredere dekningsfelt. Alternativet har ingen relativisering.