7 Økonomiske og administrative konsekvenser. Ikrafttredelse

Formålet med endringen av folketrygdloven § 13-3 er å sikre erstatning for de som i dag faller utenfor på grunn av relativiseringen, for eksempel fordi de er pålagt realistisk trening og øvelse eller i sitt vanlige arbeid utsettes for fare (for eksempel i helse- og omsorgsyrker eller i bygge- og anleggsbransjen), jf. punkt 5.3.1. Basert på tall og informasjon fra forsikringssektoren anslår departementet at utvidelsen i yrkesskadebegrepet vil lede til en tilvekst i antall yrkesskadesaker på om lag 20–30 prosent relativt til 2025-nivået. Dette estimatet er høyst usikkert.

Dersom en antar at gjennomsnittlig erstatning utbetalt i nye yrkesskadesaker vil være lik gjennomsnittserstatningen i eksisterende saker, vil både årlige erstatningsbeløp og refusjon til Arbeids- og velferdsetaten være proporsjonalt med veksten i saksvolum. Dette vil si at en vekst i volum på 20–30 prosent leder til en vekst i utbetalte erstatninger og refusjon til Arbeids- og velferdsetaten på 20–30 prosent.

Basert på departementets inntrykk av konkrete saker som har vært behandlet i Trygderetten, mener departementet at det er lite sannsynlig at erstatningsbeløpet for tilfeller som kommer inn under utvidelsen av arbeidsulykkesbegrepet vil være på et gjennomsnittlig nivå. Departementet mener det er sannsynlig at hoveddelen av økningen i antall tilfeller kommer inn under det avdempede arbeidsulykkesbegrepet i § 13-3 andre ledd andre punktum. Videre mener departementet at det for mange av disse tilfellene ikke vil dreie seg om store utbetalinger knyttet til erstatning for varig uførhet, men i størst grad vil utløse rett til full dekning av nødvendige utgifter til blant annet legehjelp, se folketrygdloven § 5-25 første ledd. Dersom en antar at gjennomsnittlig erstatning for økningen i antall tilfeller vil være på linje med gjennomsnittet i (eksempelvis) helsesektoren, vil den prosentvise økningen i totale erstatningsbeløp og refusjon til Arbeids- og velferdsetaten tilsvare om lag halvparten av veksten i saksvolum. Det følger av dette at en vekst i saksvolum på 20–30 prosent med disse forutsetningene leder til en vekst i utbetalte erstatninger og refusjon til Arbeids- og velferdsetaten på 10–15 prosent.

Departementet anslår at økningen i premier betalt av arbeidsgivere følger økningen i erstatninger, justert for at yrkesskader utgjør 71 prosent av de samlede erstatningene relatert til yrkesskader og yrkessykdom. Dette vil si at gitt en tilvekst i antall yrkesskadesaker på 20–30 prosent og en økning i erstatningsbeløp på 10–15 prosent, anslår departementet en estimert økt premie på 7,1–10,7 prosent. På usikkert grunnlag anslås forslagene å medføre samlet sett om lag 200–300 millioner kroner i økt årlig premie for arbeidsgivere. Departementet viser til at risikobaserte premier innebærer at arbeidsgivere kan redusere kostnadene gjennom forebygging.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at endringen i arbeidsulykkebegrepet tilsvarer en årlig merutgift knyttet til saksbehandling på 11,7 mill. kroner fra 2027, og merutgiftene i 2026 knyttet til forberedelser mv. på 4,5 mill. kroner, forutsatt at endringen trer i kraft 1. januar 2027. Merutgifter til systemutvikling anslås til 1 mill. kroner i 2026 og deretter 0,6 mill. kroner årlig.

Forslaget om endring av folketrygdloven § 13-4 om tydeliggjøring av omvendt bevisbyrde har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Det foreslås at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Loven gjelder ikke for skader og sykdommer forårsaket av arbeidsulykke inntruffet før lovens ikrafttredelse. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft 1. januar 2027.

Overgangsreglene avgjør om en skade eller sykdom skal behandles etter någjeldende regler eller etter de nye reglene i lovforslaget. Valg av overgangsregler er dermed avgjørende for innfasing av nye regler og utfasing av dagens regler. Departementet foreslår at loven ikke skal gjelde for skader og sykdommer som skyldes arbeidsulykke inntruffet før lovens ikrafttredelse (skadeårsaksprinsippet). Skadeårsaksprinsippet innebærer at dersom arbeidsulykken skjer før iverksettelsen av ny lov, behandles saken etter dagens regler. Omvendt, inntreffer arbeidsulykken etter at ny lov er iverksatt, legges nye regler til grunn. Skadeårsaksprinsippet betyr relativ langvarig avvikling av dagens regler og gradvis innfasing av nye regler. Samtidig ivaretas Arbeids- og velferdsetatens og forsikringsnæringens behov for en ordning som kan administreres på en kostnadseffektiv måte. I tillegg avspeiler overgangsreglene yrkesskadeordningens finansiering, se punkt 3.1, det vil si behovet for å sette riktig nivå på årlig forsikringspremie ut fra hva ordningen skal dekke. Når ordningen blir utvidet, vil forsikringspremien fra samme tid også økes.