Prop. 97 L (2019–2020)

Endringer i barnelova (digital erklæring av farskap)

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringsforslaget innebærer administrativ forenkling ved at det legges til rette for en selvbetjeningsløsning for en stor gruppe av foreldre, til erstatning for dagens krav om personlig frammøte for en offentlig instans. Dette vil frigjøre tid for flere offentlige instanser, og da særlig helsevesenet som i dag tar imot farskapserklæringer ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødsel. Også for foreldre vil det være en fordel å kunne ordne farskap på en enkel måte, uten at det kreves personlig frammøte.

Ved å gjøre lovteksten teknologinøytral, gis det mulighet for automatisering. Det foreslås å stille som vilkår i loven at foreldrene skal kunne identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Ved utvikling av en digital løsning forutsettes det at partene kan identifisere seg på høyeste sikkerhetsnivå. I dag gjennomføres en manuell kontroll med nedtegning av bevis for identitet og kvittering fra mottaker. Det legges til grunn at ved en mulighet for automatisering av identitetskontrollen vil det legges til rette for forenklinger både i forbindelse med avgivelse og innsending av farskapserklæringen.

På mottakersiden vil det ligge til rette for effektivisering ved mulighet for automatisering ved registreringen i Folkeregisteret. Finansdepartementet har oppgitt at ca. 32 000 farskapserklæringer registreres i Folkeregisteret hvert år. Om lag 5 000 kommer fra arbeids- og velferdsetaten, mens resten hovedsakelig kommer fra helsesektoren. Departementet legger til grunn at erklæringene som kommer fra helsevesenet er basert på enighet mellom foreldrene, og at det store flertallet av disse kan erstattes med digitale løsninger når det utvikles et system for dette.

Farskapserklæringene som i dag kommer fra arbeids- og velferdsetaten, vil i en del tilfeller være mer kompliserte, og vil trolig ikke i samme utstrekning kunne erstattes av digitale erklæringer. Det samme gjelder for erklæring av farskap i tilfeller hvor barnet er født i utlandet, men hvor vilkårene i barneloven § 81 for å fastsette farskapet etter norsk rett er oppfylt, og partene ønsker å etablere farskap ved erklæring etter norsk rett. I disse tilfellene er det ønskelig å opprettholde papirbaserte løsninger med mulighet for kontroll, som i dag.

Ettersom forslaget om innføring av adgang til å erklære farskap digitalt ikke innebærer noen plikt til å benytte denne framgangsmåten, er det ingen forutsetning for forslaget at det utarbeides tekniske løsninger for digital farskapserklæring. Forslaget om endringer i barneloven som legger til rette for digitalisering vil i seg selv ikke medføre kostnader.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med planlegging av en digital løsning for erklæring av farskap som mor og far kan benytte. For foreldrene er det selve avgivelsen av erklæringen som er deres møte med det offentlige i denne forbindelse. En digitalisert mulighet for erklæring av farskap som tilbys foreldrene, er ikke avhengig av at det utvikles en løsning for digitalt mottak av erklæringene i Folkeregisteret.

Skattedirektoratet opplyser i sin høringsuttalelse at det i dag ikke er utviklet et digitalt mottak for farskapserklæringer i Folkeregisteret. Muligheten for at farskapserklæringen kan signeres digitalt og at registreringen i Folkeregisteret kan automatiseres, vil kunne virke effektiviserende. Dette vi avhenge av om det utvikles digitale løsninger og hvordan disse løsningene innrettes. For å realisere gevinster ved effektivisering, forutsettes det at det investeres i utvikling av digitale løsninger. Både utvikling og vedlikehold av digitale løsninger vil medføre kostnader. Disse er ikke utredet i forbindelse med lovarbeidet med tilrettelegging for digitalisering.