Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regionale utviklingstrekk 2018

Til innholdsfortegnelse

9 Vedlegg 1: SSBs nye sentralitetsindeks

SSB har høsten 2017 oppdatert sin sentralitetsindeks på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye sentralitetsindeksen er bygd opp på følgende måte:

  1. Indeksen er basert på utregninger fra hvor folk bor på grunnkretsnivå. Basert på koordinatorer for hvor folk bor, ble det laget et befolkningstyngdepunkt for hver befolkede grunnkrets. Tilsvarende ble det laget et sysselsattetyngdepunkt for hver grunnkrets (som hadde sysselsatte). Deretter ble reisetid fra alle befolkningstyngdepunkt til alle sysselsettingstyngdepunkt og servicefunksjoner beregnet. Når man benytter grunnkretser, fanger man opp både bosetting og lokalisering av arbeidsplasser og tjenester innad i kommunen, og hvilken tilgang folk i ulike deler av kommunen har til arbeidsplasser og tjenester i andre kommuner. I sentralitetsindeksen teller arbeidsplasser 2/3 og servicetilbud 1/3.
  2. Det er lagt inn en avstandsmotstand utledet fra data fra Reisevaneundersøkelsen 2013/2014, ut fra hvor lenge folk reiste til henholdsvis arbeidsplasser og for å benytte seg av tjenester. Det betyr at arbeidsplasser og servicetilbud som ligger langt unna, teller mindre enn arbeidsplasser og servicetilbud som er nær hjemmet. En arbeidsplass 45 minutter unna bostedet teller, ca. 10 prosent av en arbeidsplass som ligger under ett minutt fra bostedet. Reisetiden er målt etter (bil)vei med kjøretid etter skiltet hastighet.
  3. Indeksen gir en kontinuerlig rangering av kommunene etter sentralitet. Tidligere ble kommunene utelukkende plassert i nivåer av sentralitet. Dette tok i stor grad utgangspunkt i størrelsen på tettsteder og hvor langt det var mulig å pendle inn til tettstedet fra omkringliggende kommuner. Det gjorde at plasseringen av kommuner etter sentralitet ble veldig avhengig av de terskelverdiene på tettstedsstørrelse og reisetid og pendling som ble valgt. Den nye sentralitetsindeksen differensierer bedre mellom senterkommunen i en arbeidsmarkedsregion og omlandskommunene.
  4. Sentralitet defineres både av reisetid inn til et senter og reisetid ut fra et senter. Dette gjør at sentralitet dels bestemmes av om folk bor tett på arbeidsplasser og tjenestene på et sted, og hvor mange arbeidsplasser og tjenester det er mulig å nå med en reisetid på 90 minutter. Dette gjør at en forholdsvis stor by som ligger relativt isolert til, vil ha lavere sentralitet enn en by av mindre størrelse som ligger nær andre folkerike kommuner.

Sentralitetsindeksen antar verdier fra 0 til 1000. 0 er en teoretisk verdi en kommune ville fått hvis ingen arbeidsplasser eller servicetilbud kunne nås innen 90 minutter. 1000 er den normative verdien som tilordnes den mest sentrale kommunen i Norge, Oslo. Det store arbeids- og tjenestemarkedet i Oslo, samt at Østlandet består av flere store kommuner og byer med forholdsvis korte avstander, gjør at de 12 mest sentrale kommunene ligger på det sentrale Østlandet. Deretter kommer de øvrige storbyene Stavanger (13), Bergen (14) og Trondheim (15).

Tabellen i vedlegg 2 viser kommunenes sentralitet etter SSBs nye klassifisering.

Til toppen
Til dokumentets forside