Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regionale utviklingstrekk 2018

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Ny fylkesinndeling og ny sentralitetsindeks

Stortinget har vedtatt en regionreform med ti fylkeskommuner, samt Oslo, med virkning fra 1. januar 2020. I denne rapporten benytter vi denne nye administrative inndelingen for å gi et helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen i de nye fylkene. Helt nytt i årets utgave er også korte, fylkesvise oppsummeringer der vi presenterer nøkkeltall for fylkene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Sentralitet har vært et viktig analytisk begrep i studier av regionale utviklingstrekk. SSB har utarbeidet en ny sentralitetsindeks, som for første gang benyttes i årets regionale utviklingstrekk. I indeksen er alle kommunene i landet rangert etter befolkningens tilgang til arbeidsplasser og tilgang på ulike typer tjenester. Denne indeksen gir et oppdatert og mer presist bilde av senterstruktur og bosettingsmønster i Norge.

Temaer i rapporten

Valg av temaer i rapporten er nært knyttet til målene for regional- og distriktspolitikken, som er:

« regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og berekraftige regionar i heile landet. Ein berekraftig region har ei balansert samansetjing av befolkninga og forvaltar menneskelege ressursar og naturressursar for utvikling og verdiskaping no og i framtida. Dette vil leggje til rette for å halde på hovudtrekka i busetjingsmønsteret .» (Jf. Meld. St. 18 (2016-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt )

Med dette som utgangspunkt ser rapporten nærmere på den regionale utviklingen i følgende temaer:

  1. Økonomisk vekst og næringsutvikling
  2. Arbeidsmarked og kompetanse
  3. Levekår
  4. Demografi og befolkningsutvikling
  5. Natur, klima og miljø

Balansert regional utvikling

Utvikling i vekstkraft, levekår og folketall i ulike deler av landet gir et bilde av utvikling i den regionale balansen i landet. Alle fylkene hadde vekst i verdiskaping og sysselsetting i perioden 2010-2015. Den økonomiske veksten var høyest i Trøndelag, tett etterfulgt av Østfold, Akershus og Buskerud, Rogaland samt Hordaland og Sogn og Fjordane. Lavest vekst hadde fylkene Vestfold og Telemark, Agder og Nordland.

Oljeprisfallet i 2014 ga økende ledighet på Sør- og Vestlandet. Samtidig gikk den registrerte ledigheten ned i flere andre fylker. I 2017 har den registrerte ledigheten gått ned i alle fylker og er i november 2017 lavest i Hedmark og Oppland der 1,6 prosent er helt ledige. Rogaland har fremdeles den høyeste ledigheten i landet på 3,1 prosent, men har også hatt den største nedgangen i 2017.

Andelen i Norge med vedvarende lavinntekt var på 9,4 prosent i perioden 2014–2016. Det siste tiåret har alle fylker unntatt Nordland hatt en økning i andelen med vedvarende lavinntekt. Den overordnende tendensen på fylkesnivå er at andelen har økt mest der den var stor fra før. Oslo har den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt på 14,3 prosent. Lavest var andelen i Rogaland med 7 prosent.

Siden slutten av 1990-tallet har det vært en sakte utvikling mot minkende forskjeller i forventet levealder mellom fylkene. Det skyldes særlig at levealderen for menn økte mest i fylker med høyest dødelighet i 1995-2001: Finnmark (4,7 år), Troms (5,2 år) og Oslo (5,3 år) 1 .

Etter en periode med svært høy befolkningsvekst, er veksten i landet nå redusert. Alle fylkene har hatt vekst i folketallet i perioden 2008-2018. Det er fortsatt en klar og vedvarende tendens til at de største og mest sentrale delene av landet har den høyeste befolkningsveksten. De siste to årene er veksten størst i Østfold, Akershus og Buskerud, mens veksten i Oslo er noe redusert. Nordland og Hedmark og Oppland har hatt den svakeste folketallsveksten gjennom store deler av 2000-tallet.

Bærekraftige regioner

En bærekraftig region har en balansert sammensetting av befolkningen og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden.

Norge har en høy sysselsettingsandel sammenlignet med andre europeiske land, og de norske regionene ligger også høyt i et europeisk perspektiv. Alle fylker har opplevd en nedgang i sysselsettingsandelen siden den historiske toppen i 2008. Konsekvensene av finanskrisen og fallet i oljeprisen for sysselsettingsandelen er tydelige, men også aldringen av befolkningen og at flere er i utdanning er med å forklare nedgangen i sysselsettingsandel. Det er høyest sysselsettingsandeler i Oslo og i kystfylkene fra Rogaland til Trøndelag, mens vi finner de laveste andelene i Agder og Vestfold og Telemark.

Alle fylker har hatt en markant økning i andelen med høyere utdanning de siste 40 årene, men Oslo er i en særstilling og nivåforskjellen mellom Oslo og de andre fylkene er økende. Samtidig er det flere i aldersgruppen 25-29 år i 2016 som kun har grunnskole enn det var for ti år siden i alle fylker, bortsett fra Oslo. I flere fylker har mer enn en fjerdedel i aldersgruppen 25-29 år kun grunnskole og i alle fylkene er andelen størst blant menn.

Eldreandelen øker i hele befolkningen, men eldrebølgen vil særlig prege de minst sentrale delene av landet. Sentrale strøk rammes relativt mildt på grunn av påfyll av unge voksne og deres barn. ­Hedmark og Oppland har den høyeste eldreandelen av fylkene.

Det er betydelig variasjon i tilstanden for biologisk mangfold mellom økosystemene, men tilstanden varierer lite over landet.

Omstillingsdyktige regioner

Evne til å respondere på endringer i markedet og kapasitet til omstilling er vesentlig for å lykkes i konkurransen på lang sikt. Dette er avgjørende for at den enkelte region får en bærekraftig utvikling og at vi får regional balanse i landet som helhet. Norske regioner er ikke blant de mest nyskapende i Europa i Regional Innovation Scorebord, men kommer vesentlig høyere opp enn tidligere og både ­Trøndelag og Oslo og Akershus er nå klassifisert som ledende innovatører.

Norske fylker har hatt økende investeringer i FoU de siste fem årene. Det er særlig virksomheter i Østfold, Akershus og Buskerud, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Oslo som har høye FoU-investeringer. Mens nivået på FoU-investeringene i næringslivet er relativt store mellom fylkene, er andelen foretak som er engasjert i produkt- og prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner) relativt like mellom fylkene. På landsbasis er 54 prosent av foretakene engasjert i PP-innovasjoner. Andelen foretak er høyest i Møre og Romsdal med 58 prosent og lavest i Trøndelag og Troms og Finnmark med 50 prosent i 2014-2016. Foretakene i Møre og Romsdal har også en høy andel produktinnovasjoner, produktinnovasjoner som er nye for markedet og har også den høyeste andelen av omsettingen fra nye eller endrede produkter. Samtidig har Møre og Romsdal en lav vekst i antall nye foretak og også lave etableringsrater. Nordland og Hedmark og Oppland har også relativt lave etableringsrater og lav vekst i antall foretak. Den høyeste dynamikken i foretakene har Oslo med høye etableringsrater og den høyeste veksten i antall foretak.

Fotnoter

1.

Her benyttes tall for nåværende fylker fordi det ikke foreligger tall for forventet levealder for de nye fylkene.
Til toppen
Til dokumentets forside