4 Forutsetninger for klimaomstillingen og sammenhengen med andre politikkområder

For at Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, kreves blant annet tilgang på kraft, arealer, kompetent arbeidskraft og kapital. Forskning, innovasjon og utvikling av utslippsfrie teknologier er også sentrale forutsetninger. I tillegg må omstillingen skje innenfor naturens tålegrenser, og hensynet til sikkerhet og beredskap må ivaretas.

Kraft

En fellesnevner for mange klimatiltak er at de innebærer en overgang fra fossile til utslippsfrie energibærere, særlig elektrisitet produsert fra fornybare eller utslippsfrie kilder. Sammen med planer om ny og utvidet næringsaktivitet vil det føre til en økning i kraftetterspørsel i tiårene framover.

Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd på om lag 18 TWh i et år med normale værforhold. I NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2025 43 legger de til grunn en mer moderat forbruksvekst i Norge fram til 2030 sammenlignet med analysen fra 2023. Det er hovedsakelig knyttet til lavere anslag for ny industrivekst og hydrogenproduksjon sammenlignet med forrige analyse. Denne utviklingen, sammen med antakelsen om økt kraftproduksjon, gjør at NVE antar en positiv kraftbalanse i Norge mot 2030, 2035 og 2040.

Det er usikkerhet knyttet til nivået på forbruksveksten i årene framover, og om hva som faktisk vil realiseres av ny produksjonskapasitet på lang sikt. Blant annet vil utviklingen i energi- og kraftpriser i Norge og landene rundt oss, den økonomiske utviklingen, endringer i politiske mål, tiltak og rammebetingelser kunne gi en annen utvikling enn i NVEs basisbane. Energidepartementet har derfor gitt NVE i oppdrag å utføre regelmessige scenarioanalyser av kraftsystemet, som kan belyse hvordan andre utviklingstrekk og mål på klima-, nærings- og energiområdet kan påvirke kraftsystemet framover. NVE har i 2025 analysert tre ulike scenarioer: «Klimaplan», «Klimatiltak», og «Klimaplan Norden». Sammenligningsgrunnlaget for disse er basisbanen til NVE som ble presentert i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025. Effekten vedtatt klimapolitikk har på kraftsystemet skal i stor grad være reflektert i basisbanen, og scenarioanalysene illustrerer dermed effekten av ytterligere klimatiltak.

Effekten klimatiltak har på kraftsystemet avhenger av hvilke tiltak som gjennomføres, samt hvor og når tiltakene gjennomføres. Scenarioet «Klimaplan» bygger på etterspørselsøkning utover basisscenarioet som følge av anslag på kraftbehov knyttet til regjeringens planlagte politikk fremlagt i Klimastatus og -plan. Scenarioet «Klimatiltak» ser på effekten på kraftsystemet dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har identifisert i rapporten Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025 gjennomføres. I begge disse scenarioene holdes kraftproduksjon og øvrig forbruk uendret i forhold til NVEs basisscenario. Scenarioet «Klimaplan Norden» har en dynamisk tilnærming hvor både forbruk og produksjon tilpasser seg etterspørselsøkningen utløst av klimatiltak. Scenarioet illustrerer hvordan planlagt klimapolitikk i hele Norden påvirker kraftsystemet.

Det er anslått at virkemidlene som er effektberegnet i Klimastatus og -plan vil innebære om lag 4 TWh økt kraftforbruk sammenlignet med NVEs basisbane i 2035. Dette fanger ikke opp effektene av all klimapolitikk, kun de som retter seg mot utslipp omfattet av innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Det er også flere virkemidler i klimapolitikken som det per i dag ikke er metoder for å beregne effekter av. Les mer om beregninger av planlagt politikk i kap. 3.1.2 og 3.2.2. I «Klimaplan»-scenarioet har Norge i NVEs analyse fortsatt en positiv kraftbalanse på rundt 5 TWh i 2030 og 16 TWh i 2035. Endringene i gjennomsnittsprisen på kraft mellom Basisbanen og «klimaplan»-scenarioet er beskjedne.

I Scenarioet «Klimatiltak» illustreres effekten dersom alle utredede tiltak i Miljødirektoratets rapport gjennomføres. Mer elektrifisering innebærer høyere kraftetterspørsel mot 2030 og 2035, og gir i NVEs analyser et svakt underskudd på kraftbalansen i 2030, og et relativt lavt forventet kraftoverskudd på rundt 3 TWh i 2035. NVEs «Klimaplan Norden»-scenario illustrerer at effekten på kraftpris og kraftbalanse av en forbruksøkning vil være mindre når både forbruk og produksjon tilpasser seg. Se Energidepartementets budsjettproposisjon for utdypende beskrivelse av NVEs analyser.

Store deler av nytt forbruk og ny produksjon er også avhengig av nettilknytning og -kapasitet. Opprusting av kraftnettet er derfor en forutsetning for å nå klimamålene og å realisere regjeringens uttalte ambisjoner om å legge til rette for industrietablering og produksjon av fornybar energi. Det understreker behovet for å styrke kraftsystemet allerede i dag, gjennom å øke produksjonen, forsterke overføringskapasiteten i nettet og bruke energi og eksisterende nett mer effektivt. Samtidig vil ny kraftproduksjon og nytt nett kunne påvirke arealbruk, kulturmiljø og naturmangfold. Det vil gi krevende avveininger mellom ulike samfunnsmål i politikkutformingen framover.

Naturareal

En bærekraftig arealforvaltning som ivaretar naturarealene og økosystemene er en forutsetning for en vellykket omstilling.

Areal er en begrenset ressurs, og arealendringer er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og økosystemer. Klimaendringer er en annen viktig årsak. 44 Arealbruksendringer fører også til klimagassutslipp når naturlige karbonlagre forringes eller går tapt. Økte klimaendringer som følge av disse klimagassutslippene kan gi ytterligere forringelse av økosystemene og mer klimagassutslipp. Vekst og utvikling må derfor skje innenfor naturens tålegrenser, og omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer skal unngås så langt som mulig.

I mange tilfeller kan tiltak som kutter utslipp og øker opptak av klimagasser, være bra for naturen. I noen tilfeller vil det likevel være målkonflikter. For eksempel vil utbygging av grønne næringer eller industri påvirke naturmangfold negativt og gi utslipp.

Gode avveininger og prioriteringer i arealforvaltningen er viktig. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur har regjeringen fastsatt et mål om å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer. Det er også utformet prinsipper om prioriterte utbyggingsformål som sier at i arealforvaltningen skal særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Gjennom kunnskapsbaserte planprosesser kan tap av naturmangfold og klimagassutslipp begrenses, ved at utbygging prioriteres på arealer der de negative klima- og naturkonsekvensene blir minst.

Kompetent arbeidskraft

Tilgang på nok arbeidskraft med relevant kompetanse er avgjørende for at vi skal lykkes med omstilling. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 drøfter langsiktige utfordringer i norsk økonomi, og peker på at mangel på arbeidskraft vil være en av hovedutfordringene framover. Klima- og energiomstilling, økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, og økt beredskap og forsvarsevne, vil kreve arbeidskraft med etterspurt kompetanse. Tilstrekkelig og relevant kompetanse vil ha betydning for vår evne til å løse oppgaver mer effektivt, ta i bruk nye klimavennlige løsninger og utvikle nye løsninger som har en plass i lavutslippssamfunnet. I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge , peker regjeringen på at kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet er ett av områdene som skal prioriteres i utdannings- og kompetansepolitikken framover.

Kapital

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever store investeringer, og både privat og offentlig kapital må mobiliseres for å realisere lønnsomme og bærekraftige prosjekter. Velfungerende kapitalmarkeder bidrar til at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital til en pris som speiler risikoen. Norge har velfungerende kapitalmarkeder, men generelt kan ulike former for markedssvikt hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter fra å bli gjennomført. I slike tilfeller kan staten bidra med ulike virkemidler som legger til rette for at bedriftsøkonomisk lønnsomhet i større grad speiler den samfunnsøkonomiske. Rammevilkårene – og hvordan disse virker sammen – påvirker også om kapitalstrømmer retter seg mot grønne investeringer.

Regjeringen har stilt seg bak EUs strategi for finansiering av omstilling til en bærekraftig økonomi. Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet og nye regler om bærekraftsrapportering bidrar til å sette investorer og andre interessenter bedre i stand til å vurdere i hvilken grad norske selskaper er eksponert for bærekraftsrisiko, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Regjeringen følger arbeidet med å videreutvikle det felleseuropeiske regelverket for bærekraftig finans tett og gir jevnlig innspill til EU-kommisjonens arbeid.

Forskning, innovasjon og utslippsfri teknologi

Ny kunnskap og teknologi er nødvendig både for den grønne omstillingen av Norge og for å nå klimamålene våre.

I regjeringens Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er klima, miljø og energi ett av seks tematiske prioriteringsområder. Universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstituttene og næringslivet utfyller hverandre i produksjonen av kunnskap, teknologi og nye løsninger som er relevante for grønn omstilling. Internasjonalt forskningssamarbeid er i denne sammenheng viktig, særlig EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. I regjeringens strategi fra 2024 som retter seg mot å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, legges det vekt på næringslivets egen rolle i å utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye løsninger for den grønne omstillingen. En rekke nasjonale og internasjonale virkemidler bidrar til at næringslivet satser mer på forskning og innovasjon enn det ellers ville ha gjort. Se omtale av det næringsrettede virkemiddelapparatet i kapittel 2. I tillegg legger konkurransepolitikken viktige rammevilkår for å fremme grønn innovasjon og omstilling. Selskaper som opererer i markeder med effektiv konkurranse, stimuleres til å bli mer produktive, omstillingsdyktige og kostnadseffektive. Konkurranse kan også bidra til å styrke selskapenes insentiver til å satse på innovasjon.

Sirkularitet og redusert ressursbruk

Verdens forbruk av ressurser er den viktigste årsaken til klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold, ifølge FNs ressurspanels hovedrapport Global Resources Outlook 2024 . Uttaket og bearbeidingen av ressurser er mer enn tredoblet de siste 50 årene, og ifølge hovedrapporten vil forbruket av ressurser kunne øke med 60 prosent de neste 40 årene hvis ikke ressursbruken blir mer bærekraftig. 45 For å redusere miljøproblemene som følger av dagens forbruk, anbefaler ressurspanelet en overgang til en mer sirkulær økonomi. Også Klimautvalget 2050 peker på at all politikk framover må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Regjeringen la våren 2024 fram en handlingsplan for sirkulær økonomi. 46 Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet utgjør et viktig premiss for regjeringen sitt arbeid med sirkulær økonomi. «Sirkularitet» er i dette perspektivet ikke et mål i seg selv, men vil bidra til å realisere en helhetlig ambisjon om økt bærekraft både økonomisk, miljømessig og sosialt. Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet (Klimamelding 2035) legger vekt på hvordan klimapolitikken kan støtte opp under god ressursutnyttelse.

Et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi ble etablert i 2025, se nærmere omtale i Klimamelding 2035. Ekspertgruppen for sirkulære virkemidler la fram sin rapport i mai 2025 og det er gjennomført en høring høsten 2025. 47 Et hovedbudskap er at sirkulærøkonomiske aspekter bør integreres i all klima-, miljø- og ressurspolitikk. Det må bli dyrere å kjøpe nytt, og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne de ressursene vi allerede har. Regjeringen vil integrere sirkulær økonomi bredt i relevante virkemidler og tiltak slik at dette arbeidet ikke blir et eget arbeid på siden av øvrig politikkutvikling. En rask overgang til sirkulær økonomi vil bidra til omstillingen mot et lavutslippssamfunn, i tillegg til å bremse tapet av naturmangfold og redusere forurensningen.

Sikkerhet og beredskap

Som omtalt i Klimamelding 2035 kapittel 1 er klimaendringene i økende grad en selvstendig sikkerhetsutfordring og en trussel mot fred og stabilitet. I Europa er energiomstilling sikkerhetspolitikk. Å ta bedre vare på de ressursene vi allerede har, blant annet gjennom sirkulære løsninger, reduserer utslipp, styrker forsyningssikkerheten og gjør oss mindre avhengige av import i en urolig verden. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er den mest alvorlige for Norge siden andre verdenskrig, og Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet beskriver et trussel-, risiko- og sårbarhetsbilde som blir stadig mer komplekst og omfattende. Det er nødvendig å satse mer på forsvar, sikkerhet og beredskap enn tidligere. Forsvarssektoren vektlegger at energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp ikke kan skje på bekostning av forsvarsevne og operativ kapasitet. Et totalforsvar forberedt på krise og krig innebærer at det sivile samfunn må kunne yte omfattende støtte til nasjonal og alliert innsats. Klimapolitikken må ta hensyn til at kritiske funksjoner og leveranser til befolkningen må kunne opprettholdes også ved bortfall av kraft. Vi skal kunne forsvare landet og levere nødvendige varer og tjenester til befolkningen.

Disse kritiske funksjonene må opprettholdes samtidig som vi øker elektrifiseringen. Det vil derfor tas hensyn til militær mobilitet og beredskap, samt samfunnssikkerhet, i forbindelse med vurdering av klimatiltak og -virkemidler framover.

4.1 Norges klimafotavtrykk

Den viktigste indikatoren i klimapolitikken er hvor mange tonn eller prosent klimagassutslippene reduseres med. Det er likevel ikke den eneste indikatoren på om vi er på rett vei til å nå klimamål og omstille oss til lavutslippssamfunnet. Indikatorer knyttet til forskning og utvikling, sirkulær økonomi, offentlige anskaffelser og klimafotavtrykk er eksempler på indikatorer som gir et bredere bilde av andre virkemidler for å redusere utslipp. For å følge utviklingen viser vi i dette kapittelet tall over tid og sammenligninger med andre land. Flere av disse indikatorene er nye i Klimastatus og -plan for 2026. Arbeidet med indikatorer for grønn omstilling er under utvikling, se boks 4.1.

Det er økende oppmerksomhet rundt klimafotavtrykk. Blant annet jobber EU for å redusere klimafotavtrykket i hele den europeiske økonomien i et globalt perspektiv. Dette vil også få betydning for Norge. Eksempelvis innfører EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) prising som virkemiddel og skal stimulere andre land til å redusere sine utslipp, se omtale i kapittel 2.3. Et forbruk med lavere ressursbehov kan redusere klimagassutslipp og ha positive effekter for andre bærekraftsmål, samtidig som høy livskvalitet opprettholdes. Det kan også høstes gevinster opp mot andre miljømål, siden behovet for areal, kraft og biomasse kan reduseres. Disse sammenhengene bekreftes i FNs Klimapanels siste hovedrapport og i utredningen om virkemidler for en mer sirkulær økonomi som ble overlevert regjeringen i mai 2025. 48 ^, 49

Indikatorene bør i sum gi et godt bilde av statusen og utviklingen mot en grønn omstilling i Norge, det vil si om ressursinnsatsen blir dreid i ønsket retning. For å gi et riktig inntrykk bør det være flere ulike indikatorer, og de bør stå seg over flere år, slik at vi kan måle utviklingen på sikt. Kapittel 3.4 viser indikatorer som bidrar til å gi et overordnet bilde av omstillingstakten og omstillingsevnen i norsk økonomi på tvers av sektorer, mens sektorvise indikatorer står i noen av sektorkapitlene i kapittel 2. Disse skal gi et mer utdypende bilde av måloppnåelse eller utvikling i de ulike sektorene. Indikatorene samlet sett viser en utvikling i riktig retning.

4.1.1 Forskning, utvikling og innovasjon

For å redusere utslipp trengs ny kunnskap og ny teknologi. Investeringer i forskning og utviklingsarbeid (FoU) er avgjørende for å utvikle teknologi, løsninger og kunnskap som kan redusere utslipp og miljøbelastningen i næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig, slik at vi skal klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarelevant FoU i Norge kan også bidra til å redusere utslippene i andre land. Samtidig tar vi også i bruk forskningsbasert kunnskap og teknologi som er utviklet andre steder i verden. Klima, miljø og energi er en av de seks tematiske prioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (Meld. St. 5 (2022–2023)). Det er derfor viktig å følge investeringene på disse områdene over tid.

I 2023 investerte Norge nesten 94,5 milliarder kroner i FoU. Av disse pengene gikk over 13,4 milliarder kroner til FoU på energifeltet, mens 6,2 milliarder kroner gikk til miljørettet FoU og 5,4 milliarder kroner til FoU på klimaområdet. Figur 4.1 viser utviklingen i FoU-investeringene for disse tre områdene i perioden 2017–2023 målt i faste 2015-priser.

Figur 4.1 FoU-utgifter til energi, klima og miljø i 2017–2023 (faste 2015-priser)

Klima og klimatilpasninger dekker energieffektivisering og omlegging i alle sektorer, blant annet petroleum, bygg, industri og transport

Kilde: Statistisk sentralbyrå (13711 Tema- og teknologiområder for FoU)

Forskningsbasert kunnskap for å redusere utslippene fra energisektorene er særlig viktig for omstillingen. Innenfor energi har forskningen på energieffektivisering og på fornybar energi økt over tid. FoU i kategorien petroleum har gått ned.

FoU rettet mot både miljø og klima har økt de siste årene, særlig innenfor CO ₂ -håndtering og klimateknologi. Dette viser at forskningsaktiviteten i sektorer som tradisjonelt er knyttet til høye utslipp, i større grad enn tidligere retter seg mot å redusere utslipp og energibruk.

Nye eller bedre produkter og forretningsprosesser (innovasjoner) er avgjørende for at næringslivet skal bidra til grønn omstilling. Innovasjonsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser at blant de foretakene som har innovasjoner, har andelen grønne innovasjoner økt over tid. De viktigste motivasjonene for slike grønne innovasjoner er knyttet til omdømme og etterspørsel, men krav i offentlige innkjøp, bransjestandarder og miljølovgivning og andre reguleringer får stadig mer å si for at foretakene skal innføre innovasjoner med miljøfordeler.

4.1.2 Grønne offentlige anskaffelser

DFØs anskaffelsesundersøkelse fra 2024 50 viser at andelen offentlige virksomheter som har en klima- og miljøvennlig anskaffelsespraksis er 63 prosent, en økning med over 10 prosentpoeng siden 2022. DFØ ser en tydelig økning i klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser 51 fra 2023 til 2024. Omtrent 70 prosent av anskaffelsene har klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen og/eller vekting av klima og miljø, i tråd med anskaffelsesforskriften. Andelen anskaffelser uten klima- og miljøhensyn er nesten halvert, fra i underkant av 40 prosent i 2023 til rundt 25 prosent i 2024. Omtrent 5 prosent av anskaffelsene har andre/svake miljøhensyn (lav miljøvekting eller kun kvalifikasjonskrav), noe som ikke er i tråd med regelverket. DFØ har også sektorspesifikk statistikk for andelen anskaffelser med klima- og miljøhensyn blant annet innenfor kategoriene transport, bygg og mat.

4.1.3 Materialproduktivitet og -fotavtrykk

Økonomien må bli mer sirkulær for at økonomisk aktivitet skal skje innenfor planetens tålegrenser. Overgangen til en sirkulær økonomi er et viktig steg på veien mot lavutslippssamfunnet.

Materialproduktivitet, definert som BNP delt på materialforbruk (uttak av naturressurser), måler økonomisk avkastning per mengde materialer brukt, og viser hvor effektivt et land bruker materialer innenfor egne grenser. Materialproduktiviteten var i perioden 2001–2005 høyere enn i år 2000, som figur 4.2 viser. De siste 17 årene har imidlertid materialproduktivitet vært lavere sammenlignet med nivået i 2000. Dette henger sammen med en jevn økning i BNP i perioden, og den lavere materialproduktiviteten gjenspeiler et relativt høyere innenlandsk materielt forbruk. Fra og med 2018 viser tallene en økende trend, først og fremst på grunn av lavere materielt forbruk.

Figur 4.2 Materialproduktivitet sammenlignet med år 2000

Kilder: Statistisk sentralbyrå, materialstrømregnskapet og BNP

Materialfotavtrykk (råvareforbruk av biomasse, metallmalm, ikke-metalliske mineraler og fossile energimaterialer) viser den totale mengden råmaterialer som kreves for å produsere det som forbrukes i et land, gjennom forbruk og investeringer fra husholdninger, myndigheter og bedrifter. Råvareforbruk henger sammen med klimagassutslipp både direkte og indirekte, og i en sirkulær økonomi kan materialfotavtrykket reduseres uavhengig av økonomisk vekst.

Norges materialfotavtrykk har holdt seg relativt stabilt med verdier mellom 30 og 40 tonn per innbygger i perioden 2008 til 2022, som figur 4.3 viser. Etter en nedadgående trend siden 2015, økte materialfotavtrykket litt fra 2020 til 2022. Økning i folketallet har vært tilnærmet lineær i samme periode. Mens forbruket av biomasse og råmetaller holdt seg stabilt gjennom hele perioden, har fossile energikilder hatt en svak økning de to siste årene. Konsumet av ikke-metalliske mineraler ligger omtrent dobbelt så høyt som de andre materialene, og har økt gradvis.

Figuren viser materialfotavtrykk per innbygger i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og gjennomsnitt for EU. Norge ligger konsekvent høyere enn Tyskland, EU, Sverige og Danmark gjennom hele perioden. Norge har et over dobbelt så høyt materialfotavtrykk som både gjennomsnittet for EU og Tyskland.

Figur 4.3 Materialfotavtrykk per innbygger i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og gjennomsnitt for EU

Kilde: Eurostat

4.1.4 Norges konsum per innbygger

Figur 4.4 viser prisnivåjustert konsum per innbygger i ulike europeiske land, uttrykt i volumindekser. 52 I 2023 hadde Norge det nest høyeste personlige konsumet per innbygger i Europa, etter Luxembourg. Konsumet i norske husholdninger lå 24 prosent over gjennomsnittet i EU, og mellom 5 og 18 prosent høyere enn i de øvrige nordiske landene.

Særlig høyt er konsumet i Norge innenfor områder som boliginnredning, møbler og vedlikehold. Også strømforbruk til oppvarming ligger over nivået i sammenlignbare land. Et høyt konsum bidrar til økte klimagassutslipp, både nasjonalt og internasjonalt, og forsterker behovet for tiltak som fremmer mer klimavennlige forbruksmønstre.

Figur 4.4 Volumindekser for personlig konsum per innbygger etter utvalgte konsumgrupper (de nordiske landene i 2024)

BNP og personlig konsum per innbygger er uttrykt som indekser der gjennomsnittet for EU-landene er satt lik 100. En indeks for personlig konsum per innbygger i Norge lik 127 betyr at den gjennomsnittlige nordmann konsumerer 27 prosent mer enn den gjennomsnittlige EU-borger.

Nordmenns konsum nest høyest i Europa, https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/sammenlikning-av-prisniva-i-europa/artikler/nordmenns-konsum-nest-hoyest-i-europa

Kilde: Statistisk sentralbyrå

4.1.5 Forbruksbaserte utslipp

Gjennom det internasjonale rammeverket for klima er hvert land ansvarlig for klimagassutslippene i sitt land. Norges ressursbruk påvirker imidlertid også utslipp i andre land, gjennom forbruk av importerte varer og tjenester. Norges forbruksbaserte klimagassutslipp, eller klimafotavtrykk, inkluderer klimagassutslipp i hele verdikjeden fra varer og tjenester som benyttes i Norge, uavhengig av i hvilket land utslippene skjer. Forbruksbaserte klimagassutslipp inngår ikke i et lands klimaforpliktelse under Parisavtalen, men å redusere disse utslippene kan likevel bidra til at verden kollektivt oppnår temperturmålet i Parisavtalen. Effekten av klimagassutslipp er lik uavhengig av hvor de slippes ut. Derfor er det også aktuelt å se på utslipp fra forbruk. Tiltak som fremmer klimavennlig forbruk og sirkularitet er viktig for å redusere andre lands utslipp som påvirkes av norsk forbruk. Denne innsatsen endrer ikke på at det er det nasjonale klimagassregnskapet og regelverket for rapportering av klimagassutslipp til FN som ligger til grunn for Norges klimamål under Parisavtalen.

I behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett 2025 fattet Stortinget følgende (vedtak 1227): « Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.» Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Figur 4.5 viser forbruksbaserte klimagassutslipp i 2021 fordelt på sektor og opprinnelse. Analysen anslår at om lag to tredjedeler av klimagassutslippene knyttet til norsk forbruk skjer utenfor Norges grenser. 55 Dette skyldes i stor grad at mange av varene og tjenestene vi forbruker, produseres i andre land – ofte i utviklingsland med høy utslippsintensitet i produksjonen. Analysen anslår at i 2021 utgjorde de globale utslippene fra norsk forbruk 77 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter, tilsvarende omtrent 14 tonn per innbygger. Av dette stammet 44 prosent fra Kina og andre utviklingsland. De største utslippskildene er transport, bygge- og anleggsvirksomhet, samt mat og drikke. Analysen viser også at husholdninger med høy inntekt har dobbelt så høye utslipp som husholdninger med lav inntekt.

Bærekraftige innkjøp, sirkulær økonomi og styrket internasjonalt samarbeid for å produsere varer og tjenester med lavere utslipp kan bidra til å redusere Norges klimafotavtrykk.

Figur 4.5 Forbruksbaserte klimagassutslipp i 2021 fordelt på sektor og opprinnelse

Kilder med utslipp på mindre enn to tonn CO ₂ -ekvivalenter er ikke tatt med i figuren.

Kilde: Vector Sustainability & XIO Sustainability Analytics A/S, redigert og oversatt av Miljødirektoratet

Figur 4.6 viser utviklingen i utslipp fra det norske forbruket over tid. Analysen anslår at det samlede forbruksbaserte klimagassutslippet for Norge har vært synkende de siste ti årene, med unntak av en økning i 2019 og 2021. Fra 2012 til 2021 har det samlet sett vært en nedgang i det forbruksbaserte klimagassutslippet på 21 prosent.

Figur 4.6 Utslipp fra det norske forbruket fra 2012–2021

Kilde: Vector Sustainability & XIO Sustainability Analytics A/S, redigert og oversatt av Miljødirektoratet

Tallgrunnlaget for forbruksbaserte utslipp bør ses i sammenheng med andre relevante tallgrunnlag som kartlegger klima- og miljøeffekter av forbruket vårt. Se boks 4.1 om arbeid med utvikling av indikatorer blant annet for sirkulær økonomi.