5 Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene

5.1 Innledning

Klimaendringenes omfang og alvor innebærer at vi må tilpasse oss et endret klima, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Regjeringen la i 2023 fram Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen om et klimarobust samfunn. I meldingen presenteres regjeringens innsats og tiltak for å forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene. Et sentralt grep i meldingen er et forsterket styringssystem for klimatilpasning. Arbeidet med klimatilpasning følger en syklisk innretning med rutiner for å utvikle nasjonale klimasårbarhetsanalyser, oppdatering av klimatilpasningspolitikken, rapportering og jevnlig evaluering av innsatsen, jf. figur 5.1. Dette kapittelet er regjeringens årlige rapportering til Stortinget om hvordan Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene, i tråd med styringssystemet og klimaloven.

Figur 5.1 Rammeverk for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet.

Alle departementer har ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer i egen sektor. Klima- og miljødepartementet (KLD) legger til rette for regjeringens helhetlige arbeid på området. Kapittelet presenterer både status for det overordnende arbeidet med klimatilpasning og utfordringer, status og planer i og på tvers av ulike sektorer.

5.2 Kunnskapsgrunnlag og forskning

Siden det er usikkerhet knyttet til hvordan klimaet vil endre seg og hvordan konsekvensene vil slå ut, er det viktig at klimatilpasningsarbeidet baseres på løpende oppdatert kunnskap om sårbarhet og læring om hva som er effektive tiltak og innsats.

Miljødirektoratet er godt i gang med å utarbeide nasjonal klimasårbarhetsanalyse i samarbeid med relevante direktorater. Analysen gjennomføres innenfor de fire temaene infrastruktur, helse, mat og natur og kulturmiljø. I tillegg gjennomføres enkeltstående prosjekter for å få fram mer kunnskap om klimaendringer i Sápmi og om konsekvenser av klimaendringer for sosial ulikhet og likestilling. Klimasårbarhetsanalysen skal være klar innen utgangen av 2026.

Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal framskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner i Norge. Ekspertutvalget skal også finne områder hvor potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, sammenlignet med kostnadene ved tiltakene. Utvalget skal levere sin rapport innen 01.07.2026.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032 har seks tematiske prioriteringsområder som regjeringen mener det er særlig viktig at Norge satser på i årene som kommer. Klimatilpasning er sentralt i flere av prioriteringsområdene. Forskning på konsekvenser av klimaendringer og på klimatilpasning er med på å belyse sårbarheter, få fram klimatilpasningsløsninger og -tiltak og avdekke sentrale kunnskapshull.

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro. 35 prosent av budsjettet går til klimaformål og omstilling. Norske bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig sektor har konkurrert seg til 357 millioner euro i klynge 5 Klima, energi og mobilitet og 195 millioner euro i klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø . Disse klyngene dekker varierte temaer innenfor grønn omstilling og klimatilpasning. Hvert fjerde prosjekt har norsk deltakelse. 56

Årsrapporten til Norges Forskningsråd fra 2024 viser at Forskningsrådet fremmer kunnskap og teknologi for å håndtere klimaendringer, tap av naturmangfold, arealutfordringer, miljøgifter og omstilling til fornybar energi, og at den totale innsatsen var på cirka 4,3 milliarder kroner. 57

I innsatsområde klima, polar og miljø ble det tildelt midler til den norske infrastrukturen for jordsystemmodellering NorESM (INES2) og en avgrenset støtte til drift av det norske knutepunktet til Integrated Carbon Observation System (ICOS) de neste 3 årene. Forskningsrådet skriver at disse er helt avgjørende for norsk klimaforskning, for grunnleggende felles forståelse av klimasystemet internasjonalt og til kunnskapsgrunnlag for utforming av utslippsmål og klimatilpasningstiltak.

Høsten 2025 lanserer Norsk klimaservicesenter oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimaendringer i Norge og tilhørende nasjonale klimafremskrivinger, som blant annet baserer seg på den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel. Kunnskapsgrunnlaget framstilles i rapporten «Klima i Norge». Fylkesvise klimaprofiler oppdateres samtidig med rapportlansering. Denne oppdateringen er en lett revisjon, mens en større og mer omfattende oppdatering av klimaprofiler vil bli publisert rundt årsskiftet 2026/27.

Norsk klimaservicesenter leder også design- og utviklingsprosjektet Klimakverna (2023–2026) som forbedrer produksjon og presentasjon av nasjonale klimafremskrivinger gjennom brukermedvirkning. Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samarbeider med Danmark, Estland og Latvia i forskningsprosjektet ECCO, for å forbedre metoder og anbefalinger for dimensjonerende nedbør, flom og sammenfallende hendelser.

5.3 Formidling, kapasitetsbygging og nettverk

Miljødirektoratet formidler informasjon og veiledning til regionalt og kommunalt klimatilpasningsarbeid på klimatilpasning.no. Nettsiden inneholder blant annet fagartikler, podkast-episoder, veiledning til Statlige planretningslinjer for klima og energi, utlysninger av tilskudd til klimatilpasning og tidligere søknader.

Gjennom tilskuddsordningen for klimatilpasning kan kommuner og fylkeskommuner søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak.

Det finnes flere nettverk for klimatilpasning. Miljødirektoratet koordinerer nettverket I front, som består av 13 bykommuner. Nettverket bidrar til å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet i Norge gjennom å være en arena for kunnskapsutvikling og kompetanseheving. KS drifter et klimatilpasningsnettverk hvor erfarings- og kunnskapsdeling står sentralt. Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra KLD å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk, og anbefale om, og eventuelt hvordan, slike nettverk kan etableres i hele landet.

Naturfareforum er den viktigste samvirkearenaen mellom offentlige organer for et samlet kunnskapsgrunnlag om naturfare. 58 Direktoratsgruppen for klimatilpasning har fungert som en faglig arena for arbeidet med klimatilpasning på tvers av direktoratene. I 2024 har det meste av den felles innsatsen vært konsentrert om arbeid med nasjonal klimasårbarhetsanalyse.

5.4 Klimatilpasning i og på tvers av sektorer

5.4.1 Samfunns- og arealplanlegging

Utfordringer

Klimaendringer innebærer at kommuner må ta hensyn til blant annet økt nedbør, større risiko for skred og flom og endrede forutsetninger for lokalt næringsliv og samfunn i samfunns- og arealplanleggingen. For å lykkes med dette trenger kommunene et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvilke områder som er utsatte for klimaendringer og naturfarer, og hvilke som trygt kan bygges ut. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringene vil påvirke ulike områder i framtiden.

Mangel på kunnskap og data om lokale konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasningstiltak er fortsatt en utfordring for flere kommuner. Det også en utfordring at mange kommuner ikke oppdaterer kommuneplanens arealdel i tråd med sist tilgjengelig kunnskap.

Status

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 vektlegges det at kommunene og andre deltakere i planprosessene må ta hensyn til et endret klima i samfunns- og arealplanleggingen. 59 I planleggingen skal hensynet til et endret klima sees i sammenheng med utslippsreduksjoner, karbonopptak og -lagring og natur- og energihensyn, noe som er framhevet i reviderte statlige planretningslinjer for klima og energi. 60

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble det varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) til plan- og bygningsloven § 4-3 som stiller krav til metode, innhold og prosess for ROS-analyser. Slike krav kan gjøre det enklere for kommuner å prioritere og gjennomføre ROS-analyser, samtidig som det kommer fram hvilke hensyn og interesser som er viktige å vektlegge ved utarbeiding av planer for utbygging, inkludert hensynet til klimaendringer. Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt et utkast til forskrift fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og samarbeider om videre oppfølging og vurdering av utkastet.

Et av funnene i Riksrevisjonens rapport fra 2022 om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, var at vedtatte arealplaner ikke blir oppdatert når det kommer oppdatert kunnskap om naturfare. 61 I nye statlige planretningslinjer (SPR) for arealbruk og mobilitet har regjeringen gitt en klar retningslinje om at når kommunene reviderer kommuneplanens arealdel, bør de vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til dagens og framtidens forventede behov, og til gjeldende nasjonale og regionale føringer for arealbruk. Det skal vurderes å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger bør bygges ut. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil i tillegg utarbeide en ny veileder om revisjon og oppheving av kommunale arealplaner. I 2024 fikk KDD utarbeidet en rapport som kan benyttes som et faglig underlag for kommuner som skal revidere sine arealplaner, inntil departementets veileder foreligger. 62

Statlige planretningslinjer for klima og energi gir føringer til kommunene om at bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes i planer etter plan- og bygningsloven. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Miljødirektoratet oppdaterte i 2024 en veileder om hvordan naturbaserte løsninger kan møte utfordringer som følger av et klima i endring. 63 Flere etater bidro i arbeidet med oppdateringen. Regjeringen har også styrket oppmerksomheten i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Byggteknisk forskrift (TEK17) setter krav til sikkerhet ved naturpåkjenninger som er førende for arealplanlegging. En arbeidsgruppe, med deltakere fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), NVE og DSB, foretok en helhetlig gjennomgang av kravene til sikkerhet mot naturfare i TEK17 fra 2023 til 2025. De har vurdert om sikkerhetskravene til arealplanlegging er på rett nivå, hvordan kravene i større grad kan ta hensyn til framtidige klimaendringer og mulighetene for å åpne for organisatoriske sikringstiltak.

Det er viktig å heve kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer som kan brukes i samfunns- og arealplanlegging, og sørge for at data blir lett tilgjengelig for brukerne. En ny standard for gjennomføring av analyser hvor datasett fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inngår, ble lansert i 2025. Standarden beskriver en metodikk for arealanalyse, med mål om å avdekke faglige forhold i plan- og byggesaker, identifisere arealinteresser, verdier, samt miljø- og samfunnsmessige utfordringer. 64 DOK består av en rekke datasett som blant annet er viktig for å ta hensyn til klimaendringer i planlegging. Det pågår løpende aktivitet for å heve kvaliteten på datasettene, samt å gjøre det lettere å bruke datasettene til analyseformål.

Kartverket har oppdatert data og tjenester som formidler informasjon om havnivåstigning og vannstand etter ny rapport om dette. 65 Dette omfatter blant annet kartløsningen «Se havnivå i kart», som viser områder som kan bli berørt av havnivåstigning, og som kan brukes i kommunal planlegging.

Planer

Arbeidet med klimatilpasning innenfor samfunns- og arealplanlegging videreføres i tråd med tiltak som er blitt lagt fram i Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid førebudd på flaum og skred. Dette omfatter blant annet tiltak for å styrke data- og kunnskapsgrunnlaget som brukes i arealplanlegging og forbedre veiledningen.

5.4.2 Samfunnssikkerhet og naturfarer

Utfordringer

Klimaendringene øker risikoen for naturfare. Vi må særlig forberede oss på mer styrtregn og overvann, flere og større regnflommer, høyere havnivå og flere jord- flom- og sørpeskred. Behovet for flom- og skredsikring er stort og økende. 66

Klimaendringer og naturfarer er komplekse og treffer ansvarsområdene til aktører innenfor både privat og offentlig sektor. Det forebyggende arbeidet kan ikke løses innenfor en organisatorisk grense, men må skje i et forpliktende samarbeid mellom sektorer, sentrale fagmyndigheter og regionale og lokale myndigheter.

Klimaendringer kan også få negative konsekvenser for forsyningssikkerheten. Sårbarheter kan være knyttet til blant annet redusert tilgang på råvarer, men også på andre varer og tjenester og virkestoffer.

Status

Regjeringen har gjennomgått flom- og skredpolitikken i Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred , som ble lagt fram i 2024. Meldingen retter oppmerksomhet mot å styrke forebygging for å øke tryggheten til folk. Dette omfatter tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking og varsling. Meldingen legger opp til at NVE skal prioritere større sikringsprosjekter i områder med tett bebyggelse.

Hensynet til klimaendringer er integrert i vurdering og prioritering av tiltak som skal forebygge mot flom- og skredskader. For å bidra til å øke takten på gjennomføringen av sikringstiltak har NVE utarbeidet en digital veileder, Sikringshåndboka , som gir praktisk veiledning. 67

I 2024 sluttførte NVE 24 sikringstiltak mot flom- og skredskader, og rundt 800 boenheter og 200 andre bygg har blitt sikret gjennom disse tiltakene. I tillegg har NVE ferdigstilt 86 krisetiltak, i hovedsak for å hindre ytterligere erosjon. NVE bistod med kartlegging av skred i bratt terreng i ni kommuner, fjellskred og flomsoner i to ulike kommuner og fare for kvikkleireskred i om lag 70 områder fordelt på fire kommuner i 2024. For skred mangler det kunnskap og metodikk for hvordan klimaendringer påvirker ulike skredtyper.

I kommunenes arealplanarbeid med å forebygge skade fra flom og overvann har NVE bistått med flere nye veiledere de siste årene. Det er generelt et stort behov for dialog med og veiledning av kommunene, både fra NVE og andre myndigheter. For å gjøre kommunene bedre rustet til å håndtere flomproblematikk har NVE gjennom en egen tilskuddsordning gitt tilskudd til kartlegging av kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag.

Arbeidet med klimatilpasning i justissektoren er en pågående prosess som involverer flere tiltak og initiativer. Dette innebærer blant annet å sikre at beredskapsplaner og risikovurderinger tar hensyn til økt risiko for ekstremvær og naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Som pådriver og samordningsaktør innen klimarisiko og naturfare, framskaffer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) systematisk oversikt over konsekvensene for samfunnssikkerheten og gir veiledning. I 2024 ga direktoratet ut en revidert veileder om havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanleggingen. DSB startet i 2024 også arbeidet med å revidere veilederen om samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging.

Ved ekstremvær som skaper behov for styrket lokal beredskap er mobildekning avgjørende, både for at det skal være mulig å ringe nødnummer, og for håndteringen av krisen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansvar for programmet for forsterket ekom . I programmet får utvalgte utsatte kommuner et område der mobildekningen til alle tre mobiltilbyderne får tre døgns reservestrøm og styrket transmisjon. I tillegg gjennomfører Nkom regionale analyser og tiltak for å styrke den digitale grunnmuren, blant annet med flere digitale føringsveier. Nkom og NVE arbeider med et styrket samarbeid om beredskapen på tvers av sektorene. Samarbeidet har blant annet som mål å sikre raskere og prioritert gjenoppretting ved utfall.

Planer

Flom- og skredforebygging er et langsiktig arbeid som må gjøres over tid. NVE skal prioritere sin bistand slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko. NVE arbeider med å etablere et samlet risikobilde og bedre metoder for å prioritere bistand knyttet til flom og skred. NVE vil videreutvikle arbeidet med klimatilpasning når det gjelder sikringstiltak, blant annet ved å oppdatere eldre flomfaresonekart, slik at effekten av klimaendringer på flom blir synlige. NVE vil også bidra til å øke kunnskapen om hva som fungerer under norske forhold, og hvilke forutsetninger som må være på plass for å oppnå varige og dokumenterbare effekter. Målet er å legge til rette for mer målrettet og kostnadseffektiv klimatilpasning, med tiltak som er godt faglig forankret, tilpasset lokale forhold og bedre integrert i samfunnsplanleggingen.

Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen vektlegger å styrke Norges evne til å håndtere kriser og krig. For å forbedre arbeidet med sikkerhet og beredskap, foreslås flere tiltak. Blant de sentrale er utvikling av en langtidsplan for sivil beredskap og innføring av en plikt for alle kommuner til å ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Beredskapsrådene skal ha deltakelse fra lokale beredskapsaktører, som for eksempel frivillige organisasjoner og det private næringslivet, og bidra til et styrket forebyggende arbeid og til at lokale beredskapsressurser i større grad finner hverandre når det trengs. Regjeringen ønsker også å skape en beredskapskultur hvor nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og enkeltpersoner bidrar til å gjøre Norge bedre forberedt på alvorlige hendelser. Arbeidet med å styrke beredskapen for det øvre krisespekteret vil også bidra til at samfunnets totale beredskap styrkes. Dimensjonering av enkelte beredskapsområder ut fra mulige hendelser høyere i krisespekteret vil kunne være til nytte ved hendelser i en normalsituasjon, slik som ekstremvær.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har fått ansvar for å koordinere arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, knyttet til varer og tjenester innenfor næringsberedskapslovens virkeområde, jf. Totalberedskapsmeldingen. Gjennom blant annet kunnskapsproduksjon, veiledning, utarbeidelse av tverrsektorielle strategier og plandokumenter, skal NFD bidra til at departementene jobber helhetlig, systematisk og risikobasert med forsyningssikkerhet i sine sektorer, og sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte.

5.4.3 Natur og økosystemer

Utfordringer

FNs klimapanel understreker i sin sjette hovedrapport at klimaendringenes virkninger på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Viktige økologiske strukturer og funksjoner er i endring og gjør naturen mer sårbar.

Natur og økosystemer er en nøkkel for å redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer. For å sikre naturmangfoldet er klimatilpasning en nødvendig del av naturforvaltningen. Robuste og sunne økosystemer leverer viktige økosystemtjenester som temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon, og påvirker på denne måten hele samfunnets evne til klimatilpasning.

Status for arbeidet med klimatilpasning

Helhetlig forvaltning av natur

Regjeringen lanserte i april 2025 nye nasjonale føringer for å ta vare på godt vannmiljø. 68 Disse framhever blant annet naturbaserte løsninger, innarbeiding av hensyn til kantsoner langs vassdrag, overvannshåndtering og å inkludere klimatilpasning i alle faser av arbeidet. EU-kommisjonen jobber med flere initiativer for å øke vannrobustheten («water resilience») 69 som kan få betydning for håndtering av norsk vannforvaltning framover. En ny EU-strategi om temaet ble lansert i juni 2025.

Miljødirektoratet deltar i felles europeisk strategi for gjennomføring av vanndirektivet (Common Implementation Strategy (CIS)-arbeidet 2025–2027). Vanndirektivet er del av EØS-avtalen, og er innført i norsk rett gjennom vannforskriften (2007). Hovedformålene med strategien er å bidra til å styrke og støtte gjennomføringen av europeisk vannregelverk, og bidra til bedre integrering av vannmiljø-hensyn både i annen miljøpolitikk og i andre politikkområder som landbruk, transport og energi. Både i inneværende og foregående arbeidsprogram skjer det mye utviklingsarbeid for å få til en mer sammenlignbar praksis om vannforvaltning og betydningen av klimaendringene, der blant annet norske fagmiljøer bidrar aktivt inn.

Klimaendringene kan føre til behov for økt innsats for å nå fastsatte miljømål. Klimaendringene fører blant annet til økt og mer intens nedbør som forsterker problemene med avrenning av næringsstoffer og partikler fra jordbruket, som igjen kan føre til ytterligere forurensning og eutrofiering av vannforekomstene. Det innebærer at det trengs mer omfattende tiltak for å nå målet om god tilstand.

Helhetlige rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene fastsettes gjennom havforvaltningsplanene. I Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak gjøres det vurderinger av tilstanden til og påvirkningen på miljøet i de norske havområdene, blant annet vurderinger av påvirkningen fra klimaendringer. Miljødirektoratet har de siste årene økt innsatsen for å tette kunnskapshull om virkningene av klimaendringer i norske hav- og kystområder.

Regjeringen har foreslått en ny lov som gjør det mulig å opprette verneområder utenfor territorialfarvannet. Den foreslåtte nye loven vil gjøre det mulig å verne karbonrike områder og områder som kan redusere de negative virkningene av endret klima i alle norske havområder, også utenfor territorialfarvannet.

Virkemidler og tiltak som understøtter klimatilpasning i naturforvaltningen

Miljødirektoratet har gjort en omfattende jobb for å vurdere økologisk tilstand i norske hovedøkosystemer. Formålet er å få en bedre oversikt over naturen, som vil være nyttig for å prioritere arealbruk og gjøre klimatilpasningstiltak. Det er gjort tilstandsvurderinger for skog og fjell, arktisk tundra og hav. 70 Tilstandsvurderinger for våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensen mangler. Arbeid pågår for å forbedre datagrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget for skogøkosystemet er forbedret gjennom et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, sammen med en rekke andre etater. De har utarbeidet et første felles kunnskapsgrunnlag, som gir en oversikt over mulige tiltak og virkemidler for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog.

Miljødirektoratet jobber også med å etablere naturregnskap for Norge, samt veiledning og tilrettelegging for prosjektspesifikke og kommunale/regionale naturregnskap. Flere andre aktører, som kommunesektorens organisasjon (KS), fylkeskommunene og kommuner, arbeider parallelt med areal- og naturregnskap.

Miljødirektoratet arbeider målrettet med å levere kunnskapsgrunnlag som omhandler hvordan klima og natur bør ses i sammenheng. Sentrale leveranser i 2024 har vært statistikk over utviklingen av inngrepsfri natur og en oversikt over planlagt arealbruk i Norge framover. Miljødirektoratet har nylig satt i gang arbeid for å få på plass landsdekkende tilstandskart over kantsoner langs vassdrag, jordbruksarealer, infrastruktur og bebygde områder. 71 I 2024 leverte Miljødirektoratet forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger. Formålet er å bidra til bedre kunnskap om konsekvenser for naturmangfold og klima før det fattes beslutninger om bruk av naturarealer.

Miljødirektoratet har det siste året publisert flere nasjonalt heldekkende digitale kart, som naturskogkartet og hotspotskartet. I 2025 oppdaterte og forenklet Miljødirektoratet veiledning «Klima- og miljøhensyn i arealplanlegging», som gjør relevant informasjon lettere tilgjengelig for kommunene. Det er tildelt betydelige økonomiske midler til naturrestaurering for å reparere ødelagt natur. Dette vil også være viktig for klima siden restaurerte myr- og våtmarksområder er viktige karbonlagre. Det er utarbeidet nye konkrete sjekklister til kommunene som de kan bruke til å vurdere klimatilpasning og naturbaserte løsninger i kommunale planer.

Miljødirektoratet har utviklet en veileder for klimarobust tilrettelegging og opparbeiding av stier i verne- og friluftsområder. Statens naturoppsyn (SNO) utvikler metoder for og utfører feltoppgaver i arbeidet med klimatilpasning, som restaureringstiltak i våtmark og skjøtsel av verneområder. SNO arbeider i tillegg med veiledningsmateriell og kursing innen temaene.

Global oppvarming øker særlig i arktiske strøk

Å integrere klimatilpasning i naturforvaltningen er spesielt viktig på Svalbard, hvor det har vært en temperaturøkning på 3–5 grader siden tidlig i 1970-årene. I forvaltningen av naturen på Svalbard er det viktig å begrense lokal påvirkning fra arealbruk, ferdsel og høsting av klimautsatte arter, slik at den samlede belastningen blir begrenset. Fra 01.01.2025 ble det innført endringer i miljøregelverket på Svalbard som skal redusere belastningen på naturen, dyrelivet og kulturminnene. Nye avstandskrav til isbjørn og hvalross, ny fartsbegrensning og avstand til fuglefjell, forbud mot bryting av fastis og motorferdsel på sjøis er eksempler på målrettede tiltak som er gjennomført for å redusere de negative effektene av klimaendringene.

Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i 2024 levert et oppdatert kunnskapsgrunnlag om trender i skipstrafikk og undervannsstøy i Kongsfjorden (Svalbard). Minkende havisutbredelse i Arktis har åpnet for økt maritim aktivitet som igjen kan føre til negativ påvirkning av det marine miljøet, blant annet som følge av undervannsstøy. Særlig sjøpattedyr er utsatt for undervannsstøy, da den overlapper med frekvenser som disse dyrene bruker til å kommunisere, navigere og finne mat.

Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra KLD i 2024 oppdatert kunnskapsgrunnlaget om fremmede arter på Svalbard. Temperaturøkningen øker risikoen for at slike arter kan etablere seg og spre seg på Svalbard og i arktiske havområder. Nytt kunnskapsgrunnlag peker på nye dørstokkarter med svært høy risiko (blant annet japansk sjøpung og kongekrabbe) og høy risiko (blant annet pukkellaks). Overvåkning av fremmede arter er viktig for å ha kontroll også i lys av den kumulative påvirkningen fra klimaendringer og mer menneskelig aktivitet, herunder på områder som tidligere ikke har vært lett tilgjengelig.

Planer

Vannregionene 72 har i varierende grad ført opp klimaendring som en vesentlig påvirkning, og det er rom for å øke bruken av naturbaserte løsninger og restaureringstiltak i arbeidet med å nå miljømålene for vannforekomstene. Oppdatering og justering av de regionale vannforvaltningsplanene for planperioden 2028–2033 er i gang, og klimaendringer har begynt å få større oppmerksomhet. Likevel er det nødvendig med enda større oppmerksomhet om utfordringene framover. Derfor jobbes det nå med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag.

Miljødirektoratet har startet prosessen med å kartlegge ødelagte og forringa arealer i Norge, og arbeider med å finne en metode for å prioritere hvilke arealer som bør restaureres for størst nytte for samfunnet. Dette er en oppfølging av Norges nye handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2024–2025)). 73 Et slikt prioriteringsverktøy vil gjøre det mulig å restaurere der det har størst positiv effekt for samfunnet, for eksempel ved økt klimatilpasning.

5.4.4 Forurensning

Utfordringer

Et endret klima endrer spredningen og effektene av problematiske stoffer som miljøgifter på grunn av mer nedbør og høyere temperaturer. I tillegg øker ekstremvær risikoen for forsøpling betraktelig. Forståelsen av at klimaendringene er en viktig problemstilling i arbeidet med forurensning og forsøpling har økt de siste årene.

Status

Økt nedbør vil påvirke avrenning fra forurenset grunn og deponier. Miljødirektoratet har utarbeidet en ny veileder for håndtering av sigevann fra deponier i Norge. 74 Veilederen er laget for driftsansvarlige for deponier, og den presiserer at håndtering av sigevann må ta høyde for mulige effekter av klimaendringer.

Miljødirektoratet arbeider med å ta høyde for klimaendringer i regulering av forurensning, blant annet gjennom arbeid med finansieringsløsninger for overvannsanlegg og arbeid med å regulere forurensning fra transport, avløp, landbruk og akvakultur. I ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) med endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg) innføres blant annet en ny bestemmelse i forurensningsloven § 22 a som gir kommunen mulighet til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Loven trer i kraft 01.01.2026. Gjennom Miljødirektoratets veiledning til statsforvalternes regulering av kommunal avløpssektor, legges det vekt på å få fram bedre oversikt over utslipp av urensa avløpsvann og gjennomføre utslippsreduserende tiltak.

Klimatilpasning er stadig et prioritert tilsynstema i 2025. Under tilsyn med industribedrifter vurderer Miljødirektoratet og statsforvalteren om bedriftene tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i arbeidet med miljørisikovurderinger og i beredskapsplaner. Miljødirektoratet har ikke avdekket omfattende brudd på regelverket når det gjelder klimatilpasning, men resultatene fra 2023 og 2024 viser at enkelte virksomheter ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klimaendringer i miljørisikovurderingene sine.

Planer

Store og raske klimaendringer på Svalbard gjør at det er behov for å kartlegge innhold, spredningspotensial og tilhørende risikovurdering fra forurensede gruveområder og deponier/tipper, både ved Longyearbyen (Gruve 1-6), Pyramiden og Barentsburg. Miljødirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard utarbeider en metode for risikovurdering av forurensede lokaliteter på Svalbard. Arbeidet skal danne grunnlaget for utarbeidelse av en handlingsplan i 2026, der lokaliteter med forurenset grunn og/eller vesentlig forsøpling vurderes og prioriteres ut fra framtidig miljørisiko. Endringer i klimaet vil være en sentral faktor i risikovurderingene. I tillegg skal Miljødirektoratet sammen med Sysselmesteren i 2025 utarbeide forslag til disposisjon for en veileder for håndtering av forurenset grunn på Svalbard. Veilederen, som skal ferdigstilles i 2026, vil omtale viktigheten av å ta høyde for klimaendringer i de vurderinger som gjøres.

5.4.5 Kulturmiljø

Utfordringer

Ifølge FNs klimapanel utgjør klimaendringer en alvorlig trussel mot både materiell og immateriell kulturarv. Kulturmiljøer rammes av flom, skred, hetebølger, tørke og stormflo som følge av høyere temperaturer, luftfuktighet og nedbør. Materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima. Trebygninger, som utgjør en stor del av den fredede bygningsmassen i Norge, blir mer utsatt for råte, sopp og insekter. Klimaendringer øker også risikoen for kjemisk og mekanisk nedbryting av stein og metall, noe som påvirker ruiner og arkeologiske kulturminner. I tillegg truer stigende havnivå, stormflo og kysterosjon kulturmiljøer langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong fører til at kulturlandskap gror raskere igjen.

Status

Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning (2021–2030) bidrar til oppfølging av regjeringens ambisjon om å forebygge og redusere tap av og skade på kulturmiljø som følge av klimaendringene, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn .

I tillegg driver Riksantikvaren flere miljøovervåkningsprogrammer som kartlegger hvordan klimaendringene påvirker kulturmiljø. Programmene skal dokumentere tilstand og endringer som for eksempel tap, skade og klimatrusler gjennom langsiktig overvåkning. Målet er et best mulig kunnskapsgrunnlag for faglige vurderinger og politiske prioriteringer.

Riksantikvaren og Miljødirektoratet bidrar til utvikling av metoder for klimasårbarhetskartlegging for verdensarvsteder, inkludert Climate Vulnerability Index (CVI) i samarbeid med forskingsmiljøer i Australia. I metodearbeidet inngår analyse av konsekvensene av klimaendringer for lokalsamfunn og verdensarv, også i et internasjonalt perspektiv.

Riksantikvaren tilgjengeliggjorde vinteren 2025 en metodeveileder for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av kulturmiljø. 75 Med denne veilederen ønsker Riksantikvaren å etablere en felles metode og praksis for gjennomføring av ROS-analyser for kulturmiljø.

Riksantikvaren gir tilskudd til klimasikring av kulturmiljø, blant annet til oppgradering av klimaskall på verneverdige kirker, det vil si tiltak på de delene av bygningen som er særlig utsatt for klimapåvirkning. Riksantikvarens tilskuddsordninger bidrar også til klimasikring av utsatte arkeologiske kulturminner.

Riksantikvaren formidler kunnskap og gode eksempler. Flere eksempler i eksempelsamlingen på nettsidene viser hvordan man kan arbeide med klimatilpasning samtidig som man tar vare på kulturmiljøverdier.

Økningen i antallet klimarelaterte skader på kulturmiljø bidrar til et økt behov for håndverkkompetanse og stiller krav til faglig utvikling for å forstå det nye skadebildet og konsekvensene av et klima i endring. Riksantikvaren lanserte i 2024 en ny håndverksstrategi. 76

Planer

Riksantikvarens håndverksstrategi skal bidra til at eiere og forvaltere av fredede og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy har tilstrekkelig og stabil tilgang på håndverkere med relevant kompetanse. Det pekes blant annet på utvikling av systematisk samarbeid mellom kulturmiljøforvaltningen, utdanningssektoren og byggenæringen for å få til dette.

5.4.6 Landbruk

Utfordringer

Næringer som jordbruk, skogbruk og reindrift, som er avhengige av naturressurser, er særlig utsatt for klimaendringer. Endringer i økosystemer påvirker ressursgrunnlaget og kan få konsekvenser for sekundærnæringer som næringsmiddel- og trelastindustrien. Klimatilpasning i landbruket er også viktig for andre samfunnsinteresser, ettersom landbruket forvalter store arealer som kan være med på å beskytte eller eksponere samfunnet ellers, både gjennom ressursforvaltning og tilpasninger i jordbruk, skogbruk og reindrift.

Status

Jordbruk

Jordbruket må kontinuerlig tilpasse seg endringer i klima, for eksempel ved å velge vekster og driftsmetoder som er bedre tilpasset et endret nedbørsmønster og en høyere temperatur. Å bevare genetisk mangfold, fremme planteforedling og husdyravl og beskytte matjorden er noen av myndighetenes satsingsområder for å ruste matproduksjonen for et endret klima. I samarbeid med andre departementer følger Landbruks- og matdepartementet opp jordvernstrategien som regjeringen la fram i 2023. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk landbruksrådgiving og flere andre spiller viktige roller som kunnskapsleverandør for jordbruket i møte med endret klima. Veterinærinstituttet og NIBIO har ansvar for helse-, ressurs- og miljøovervåking som gjør oss i stand til å svare på skiftende utfordringer på disse områdene.

Utbedring av overbelastede, underdimensjonerte eller foreldede hydrotekniske anlegg, med formål om å ta unna vann i jordbruksareal, kan innebære høye investeringskostnader. De siste årene er det brukt mye midler over tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen) for å delfinansiere utbedringer av slike anlegg. I Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred varslet regjeringen styrket innsats med å kartlegge slike anlegg som grunnlag for videre utbedringer.

Skog og areal

Langsiktig klimatilpasning i skogbruket kan øke opptaket av CO ₂ , redusere klimagassutslipp og risiko for skader som kan ramme liv, helse, materielle verdier, naturmangfold og næringsgrunnlag.

Det jobbes kontinuerlig med tiltak for klimatilpasning i sektoren.

• Skogfrøverket jobber med skogplanteforedling som gjør skogplantene mer vekstkraftige, robuste og tilpasset klimaendringene.
• Statsforvalterne oppdaterer vernskoggrenser mot fjell og kyst.
• Landbruksdirektoratet og NVE jobber med en omfangsanalyse av skog som verner mot naturfarer.
• Skogbruket har økende oppmerksomhet rundt tiltak som kan begrense skader av skogbrann, storm og innsektsangrep (særlig stor granbarkbille).
• Skogbruket jobber med klimatilpasning av traktor- og skogsbilveier for bedre å håndtere ekstremnedbør.

Reindrift

Klimaendringene går raskest i nord. Reindriften er en av de næringene som raskest og sterkest merker klimaendringene. Det er ventet at påvirkningen vil øke mot 2100. Endringer i temperatur og nedbør medfører ising og utilgjengelige beiter. I tillegg kan endringene forsterke problem med parasitter og ha en negativ innvirkning på reinens helsetilstand. Klimaendringene øker behovet for fleksibilitet i beitebruk og flyttemønstre. Utfordringer knyttet til inngrep i reindriftens beiteområder vil derfor øke.

Planer

Som oppfølging av Meld. St. 26 (2022–2023) jobber en arbeidsgruppe etablert av Landbruksdirektoratet med å gjennomgå klimatilpasninger og klimarobuste driftsformer i landbruket. Gjennomgangen skal blant annet omfatte hvordan drift og arealbruk i landbruket kan innrettes for å motstå mer krevende forhold og utnytte muligheter som kan følge av endret klima. Blant annet vil en se på hvordan jordbruksarealer og -drift kan innrettes for å motstå erosjon, skred, tørke, flom og overvann. Klimatilpasninger i skogbruket og reindriften er også del av gjennomgangen.

Som oppfølging av Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred jobbes det med skogplanteforedling.

Arbeidet med sikringsskog og vernskog følges opp i tråd med beslutninger i Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred . Ulike tiltak for klimatilpasning i forvaltningen vurderes løpende.

Storm- og skogbrannberedskap i skogbruket følges opp gjennom deltakelse i DSB sitt skogbrann/stormutvalg og gjennom fellesnordisk samarbeid under Nordisk ministerråd, som Nordisk samarbeidsnemnd for skogforskning (SNS). Landbruksdirektoratet jobber på bred front med skogskadeberedskap tilpasset skogbruksnæringens behov.

I klimatilpasningsmeldingen er det beskrevet at regjeringen vil øke kunnskapen om hvordan arealpleie og ulike skogtiltak kan bidra til redusert brannrisiko i særlig utsatte områder. Landbruks- og matdepartementet deltar i en gruppe under Nordisk ministerråd som har vurdert dette temaet, og som har utgitt en policy brief. 77 På kort sikt anbefales innsamling av hogstavfall og renhold av skogsveier for vegetasjon for å hindre spredning av skogbrann. Utsatte områder bør vernebrennes eller det bør lages barrierer ved markbehandling. Skogsarbeid bør tilpasses brannfaren. På lengre sikt bør det etableres et mer variert skogbilde med treslagsblanding, gjerne mer lauv.

5.4.7 Infrastruktur og samferdsel

Utfordringer

Klimaendringer vil i økende grad påvirke energiinfrastruktur. Naturfenomener som nedbør, storm, skred og ising forårsaker allerede feil i kraftforsyningen, og slike hendelser vil trolig forekomme hyppigere og kraftigere. Økt nedbør kan samtidig gi mer kraftproduksjon, men kun der det finnes regulerte vassdrag.

Mer ekstremvær gir utfordringer for både eksisterende og nye bygg. Dette krever robuste nybygg og tilpasset vedlikehold. Samferdselssektoren rammes også, særlig fordi viktig vei- og jernbaneinfrastruktur ofte ligger utsatt til. Flom og skred kan hindre framkommelighet og skade infrastrukturen. Luftfarten påvirkes av mer ekstremt vær, som turbulens, ising og uvante vindforhold, noe som kan svekke sikkerhet og drift. Langs kysten øker intensiteten og varigheten av bølger og vind, og havnivåstigning blir en utfordring på sikt.

Status

Energiinfrastruktur

NVE har god oversikt over hvor sårbar energiinfrastrukturen er for klimaendringer, og analyserer hva klimaendringer betyr for energiforbruk og fornybar kraftproduksjon. I tillegg har de god oversikt over damanlegg (demninger), uavhengig av formål (kraftproduksjon, vannforsyning, rekreasjon), og deres sårbarhet. NVE jobber også kontinuerlig for å unngå at faren for dambrudd og uønskede hendelser på dammer skal øke i et framtidig klima, og gir blant annet anbefalinger om klimatilpasning ved nybygging og oppgradering av dammer.

NVE utarbeider også rapporter om klimatilpasning i kraftforsyningen. Hensikten med rapportene er å undersøke i hvilken grad klimatilpasning er satt på dagsorden i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), hvilke utfordringer de møter i arbeidet og hva som er motivasjonen for å gjennomføre klimatilpasninger. Rapportene har samlet vist en jevn økning i klimabevissthet blant KBO-enhetene. En ny rapport skal etter planen ferdigstilles høsten 2025.

For å ivareta klimatilpasning i konsesjonsbehandling av nye energianlegg, setter NVE krav til konsesjonssøknader og konsekvensutredninger i utredningsprogram og søknadsveileder på NVEs hjemmeside. I 2023/24 publiserte NVE oppdaterte digitale veiledere for søknad om konsesjon for solkraftverk, nettanlegg og vannkraftanlegg. Der stilles det blant annet krav til vurdering av hvordan hensynet til overvann og klimatilpasning er planlagt ivaretatt. Dette vil bidra til å gjøre nye energianlegg mindre sårbare for klimaendringer i framtiden.

Statlige bygg og eiendom i sivil sektor

Alle statlige eiendommer forvaltet av Statsbygg 78 ble vurdert for klimarisiko i 2024. Risikoen skal inngå i vurderinger og prioriteringer av vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse. Klimarisiko er også et viktig tema i byggeprosjekter, som må prosjekteres for større påkjenninger for å unngå skade på eiendom. Statsbygg videreutviklet sin metode for å vurdere klimatilpasningstiltak i byggeprosjekter i 2024.

Samferdsel

Regjeringen prioriterer økte midler til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveinettet, som er et svært viktig grep for å gjøre infrastrukturen mer tilpasset et framtidig klima. I Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) presenterte regjeringen en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene. Planen for fylkesveinettet er utarbeidet i samsvar med fylkeskommunene. Statens vegvesen følger opp planen for riksveinettet. Regjeringen vrir med det innsatsen fra store investeringsprosjekter til utbedring, drift og vedlikehold i planperioden.

Vegvesenet jobber kontinuerlig med å sikre veinettet mot klimaendringene og utvikler etatens apparat for beredskap og hendelseshåndtering. Arbeidet består blant annet av å gjennomføre skredsikringstiltak, utskifting av stikkrenner for bedre vannavleding og tiltak på og ved bruer. RESPONS-portalen, en kartportal for sammenstilling av informasjon fra naturfareplaner med dynamisk informasjon om vær, skredfare og hendelser, er under videre utvikling. En målsetning framover er å integrere data om framtidige klimaendringer. Det jobbes videre med å integrere klimahensyn i kost/nytte-verktøyet EFFEKT som brukes i tidlige utredninger. Dette vil gjøre etaten bedre i stand til å prioritere basert på hele livsløpet og ikke bare utbyggingskostnadene. Veitrafikksentralene har fått en mer sentral rolle i å koordinere hendelseshåndtering på vei for å opprettholde trafikkflyt og framkommelighet.

Statens vegvesen har over tid utviklet tilstandsindikatorer for riksvei, i tråd med oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Etaten jobber med å kartlegge riksveinettets tilstand innenfor områdene trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet, klima og miljø. Samferdselsdepartementet har i mars 2025 gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en kartlegging av veiens tilstand, sammen med Nye Veier og fylkeskommunene. Formålet med oppdraget er å sørge for at Samferdselsdepartementet har tilstrekkelig oversikt over tilstand på hele veinettet og hvordan dette påvirker måloppnåelsen, og det gir anledning til samarbeid med fylkeskommunene om videre utvikling av tilstandsindikatorene.

Videre har vegvesenet vedtatt en felles metodikk og plattform for flerårige vedlikeholdsplaner, for å fremme langsiktig og proaktivt arbeid med vedlikehold av riksveinettet. Dette vil være med på å gjøre riksveinettet mer robust i møte med framtidens klima. Vegvesenet har også revidert håndbok R610: Standard for drift og vedlikehold av riksveier. Håndboken stiller krav til drift og vedlikehold som bedre skal sikre riksveinettet mot klimapåvirkning. Krav om å ta høyde for framtidige klimaendringer er også blitt innlemmet i håndbok N200 Vegbygging .

Regjeringens største satsing på jernbaneområdet i NTP 2025–2036 er økt innsats til vedlikehold og fornying av infrastrukturen. Behovet for klimatilpasning er en viktig driver for satsingen. Bane NOR jobber med å redusere antall sikkerhetskritiske hendelser og antall timer med stengt bane som følge av flom og skred. Bane NOR skal være forberedt på både å forebygge og håndtere større, hyppigere og mer alvorlige naturfarehendelser, og på større belastning på jernbaneinfrastrukturen generelt.

De siste årene har det blitt gjennomført en omfattende kartlegging av skredfare, flomfare og kapasitet til stikkrenner. Bane NORs kartlegging i 2023 viste at om lag halvparten av stikkrenner på jernbanen er store nok til å ta unna en 200-års flom. Om lag en fjerdedel av stikkrennene har ikke kapasitet til en 5-årsflom. Påfølgende skredsikringstiltak og oppgraderinger av dreneringssystemer utføres basert på disse kartleggingene.

Bane NOR jobber også med å optimalisere systematikk og rutiner, opplæring og samhandling internt og eksternt og med å vurdere nye innovative, kostnadseffektive løsninger for sikring og tilstandsovervåkning. Som oppfølging av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble det lagt fram en langsiktig plan for å trappe opp vedlikehold- og fornyelsesinnsatsen i NTP, med prinsipper for å tydeliggjøre prioritering og synliggjøring av effekter.

Luftfartstilsynet samler erfaring og informasjon for luftfartsbransjen for å kunne gi kvalifiserte vurderinger om klimatilpasning. Meteorologisk institutt har nylig utarbeidet en rapport med tittel «The Impact of Climate Change on Aviation Weather during Winter in Northern Norway» på oppdrag fra Statens havarikommisjon. Avinor AS sitt arbeid med klimatilpasning skjer gjennom klimarisikoanalyser, framtidig masterplanarbeid, utbyggingsprosjekter reinvesteringer og samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører.

Det europeiske flysikkerhetsorganet EASA etablerte høsten 2023 et stort nettverk av eksperter fra luftfartsindustrien, nasjonale luftfartsstyresmakter, forskningsorganisasjoner og meteorologiske institutter der Luftfartstilsynet og norske flyselskap deltar. Nettverket skal støtte luftfarten i å bedre kunne forberede seg på effektene av klimaendringer og konsekvenser dette har for sikkerheten. Luftfartstilsynet følger også arbeidet med klimatilpasning for luftfarten internasjonalt, blant annet gjennom å delta i FNs luftfartsorganisasjon ICAO, EUs Clean Aviation State Representative Group og EASA.

Kystverket har som mål at arbeidet med klimatilpasning skal være en naturlig del av det ordinære styringssystemet, og Kystverket tar i dag høyde for den forventede utviklingen ved planlegging, dimensjonering, utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen i farledene.

Havneinfrastrukturen er i all hovedsak eid av kommuner eller av private. Etter at regjeringen gjeninnførte det statlige ansvaret for fiskerihavner, er det Kystverket som har ansvaret for klimatilpasning av disse anleggene. I 2024 fullførte Kystverket tilstandskartlegging av alle moloer og kaier. Basert på prognoser for framtidig havnivå vil kartleggingen være et viktig grunnlag for å vurdere behov for eventuelle tiltak for klimatilpasning.

Planer

NVE har igangsatt arbeid med revisjon av forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). NVE arbeider kontinuerlig med å sikre hensiktsmessige krav om utredninger av naturfare og samfunnssikkerhet i utredningsprogram og veiledere for konsesjonsbehandling av nye energianlegg. I 2025 er NVE i gang med å oppdatere digital veileder for vindkraftverk på land. NVE arbeider også med krav til overvannshåndtering for transformatorstasjoner og krav til sikringsnivå i henhold til beredskapsforskriften for stasjonsanlegg.

Statens vegvesen har utviklet en strategi og handlingsplan innenfor drift- og vedlikeholdsfeltet. Målet med strategien og handlingsplanen er å sikre riksveier med god robusthet, restitusjonsevne og redundans etter 3R-metoden. Forbedringer innenfor forebygging, sikring og utbedring, samt håndtering og læring, skal prioriteres. Grundige ROS-analyser sikrer en forståelse av klimarisikoen i bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Statens vegvesen arbeider med et nytt system RiksROS (tidligere VegROS) som skal vurdere veistrekningene i forhold til 3R-metoden. Samlet risiko og sårbarhet på vegnettet skal visualiseres i kartportalen Respons og være grunnlag for prioritering av tiltak.

Nye Veier har i 2025 startet arbeidet med å forbedre metodikken for farevurdering og oppdatere aktsomhetskartene knyttet til steinsprang- og snøskred langs veiene. Arbeidet bygger på prosjektene ROS Naturfare og KlimaVei.

Vegvesenet har videre utarbeidet behovsplaner for skredsikringstiltak langs riksvei som grunnlag for Nasjonal transportplan 2025–2036. I 2025 skal det gjennomføres en analyse av sårbare punkter langs riksveinettet opp mot forventede klimaendringer (klimaprofiler). Analysen skal brukes som grunnlag for prioritering av framtidige tiltak og oppgaver. Videre har Statens vegvesen siden desember 2024 arbeidet med et skred- og flomregistreringsprosjekt for å få bedre registrering av skredhendelser på veg, spesielt kvalitetssikring av data. I tillegg ønsker man å starte mer systematisk registrering av flomhendelser for å styrke kunnskapen om veinettets sårbarhet for skred og flom.

Det er også behov for mer og økt kunnskap om klimatilpasning og samferdsel, og følgelig er transportvirksomhetene med på flere forskningsinitiativ. Transport 2050, Senter 2: Klimatilpasning og håndtering av sårbarhet, vil kunne bli en viktig kunnskapsleverandør og samarbeidsarena. Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier er også med på søknad om kompetanse- og samarbeidsprosjektet MAINTEX med blant annet TØI, som skal gi ny kunnskap om hvordan konsekvensene av en framtid med mer ekstremvær påvirkes av vedlikeholdsnivået på samferdselsinfrastrukturen og hvordan vedlikeholdsstrategier kan verdsettes i samfunnsøkonomiske analyser.

Bane NOR jobber med å fullføre en strategi for flom og skred som beskriver konsernets mål, visjon og strategiske prioriteringer, samt tiltaksområder for arbeidet med å redusere konsekvensene av flom og skred på jernbanen. Videre er fornyelse av infrastruktur for å sikre bedre motstandsevne mot flom og skred et prioritert satsningsområde. Som oppfølging av NTP har Bane NOR utarbeidet konkrete vedlikeholds- og fornyelsesplaner for de neste fem årene. Planene skal oppdateres årlig. Fornying av stikkrenner og drensanlegg for å ta unna store mengder vann er en viktig del av det pågående fornyingsarbeidet. I perioden 2025–2029 er det planlagt å bruke 2 milliarder til å oppgradere dreneringssystemene på jernbanen til å tåle 200-årsflom med klimapåslag.

Jernbanedirektoratet skal framover se på mulig oppfølging av resultatene fra en klimasårbarhetsanalyse for jernbanenettet, blant annet ved bruk av case-studier og rammeverket for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet som grunnlag for strategier for forebygging.

Kystverket har igangsatt et arbeid med å kartlegge alle navigasjonsinstallasjoner. Arbeidet vil ferdigstilles i løpet av de neste fire årene.

5.4.8 Fiskeri og havbruk

Utfordringer

Klimaprognosene tilsier at vi vil få økt temperatur og hyppigere tilfeller av ekstremvær langs kysten. Dette kan påvirke måten vi driver havbruk på, både med tanke på hvilke arter som vil trives i våre farvann, samt hvilke driftsformer som er hensiktsmessige og smittesituasjon.

Klimaendringer påvirker de naturlige fiskebestandene. Slike endringer gjør det mer utfordrende og ressurskrevende for forskere å beregne kvoter, og kan innebære ny usikkerhet i kvoterådgivningen.

Status for arbeidet med klimatilpasning i sektoren

Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og i det kontinuerlige arbeidet ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for å framskaffe kunnskap om havets rolle i klimasystemet og klimaendringenes konsekvenser for marine økosystemer og ressurser.

Regjeringen la våren 2025 fram Meld. St. 24 (2024–2025) Framtidens havbruk . Regjeringens mål er at reguleringen av akvakultur skal sørge for ivaretakelse av miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og hensiktsmessig bruk av areal.

Regjeringen har i havbruksmeldingen foreslått et nytt forvaltningssystem som legger til rette for utviklingen av havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning og som gjør reguleringen mer robust i møte med klimaendringer.

Planer for arbeidet med klimatilpasning

Fortsatt støtte til forskning er viktig for god klimatilpasning i fiskerisektoren. Havforskningsinstituttet jobber for å inkludere vurdering av klimapåvirkning på bestander i kvoteråd for norske fiskebestander. Fiskeridirektoratet systematiserer arbeidet med klimatilpasning gjennom sitt program for klima og natur.

5.4.9 Forsvarssektoren

Utfordringer

Langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036 framhever at klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge. Med stigende temperaturer og redusert havis blir regionen tilgjengelig for sivil og militær aktivitet i lengre perioder av året og for flere aktører. Smeltende havis i Arktis, mindre permafrost og tele i bakken, mer ekstremvær og større temperaturforskjeller vil kunne endre hvordan Forsvaret opererer, øver og trener. Dette stiller økte krav til norsk beredskap, reaksjonsevne, nærvær og infrastruktur. Mer ekstremvær påvirker også forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer og bygninger.

Status

Forsvarssektoren jobber med å integrere klima og natur bredt i virksomhetene. Eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren tilpasses ved arealplanlegging og ved bygging og drift. Analyser av miljørisiko og omfattende miljøovervåking av tilstand er en del av det forebyggende arbeidet som er pålagt gjennom tillatelser. Hensynssoner i vedtatte reguleringsplaner ivaretar viktige naturverdier og forhold knyttet til naturrisiko på arealene til sektoren. Det siste året er det gjennomført kartlegging på Skjold og Andøya der klimatilpasning har vært et eget tema.

Forsvarsbygg har gjort miljørisikoanalyser flere steder, for eksempel på tankanlegg, kaianlegg og på flere av skyte- og øvingsfeltene. Basert på analysene har Forsvarsbygg laget handlingsplaner med tiltak som gir lavere miljørisiko. Leirplaner i sektoren er under utvikling og oppdatering, der klimatilpasning i økende grad hensyntas i forbindelse med driften av skyte- og øvingsfelt, ved nyetableringer og oppgradering av eiendom, bygg og anlegg. Dette vil bidra til å redusere risiko for flom, skred og overvann i leir. Forsvarsbygg har det siste året fortsatt oppryddingen og restaureringen av flere skyte- og øvingsfelt og andre eiendommer i sektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber med å utvikle kunnskap om hvordan forsvarsektoren påvirkes av klimaendringer, -tiltak og -tilpasning. Flere relevante rapporter er utgitt det siste året, inkludert FFI-rapport 25/010 om klimaendringenes konsekvenser for Forsvarets plattformer, infrastruktur og personell. Instituttet arrangerer årlig en egen klima- og sikkerhetskonferanse. Tema i 2024 var teknologiutvikling for økt kampkraft og bærekraft. FFI gir også ut forsvarssektorens klima- og miljøregnskap hvert år.

Planer

Klimaomstilling er et prioritert område for tildeling av forskningsmidler i sektoren, som ett av fire tematiske satsinger for forskning og utvikling. Man ønsker blant annet å se på hvordan både nye og eksisterende teknologier kan bidra til å løse Forsvarets oppgaver på måter som både kan gi operative fordeler, være tilpasset klimaendringer og gi mindre avtrykk på klima og natur.

Det pågår videre et arbeid med å utrede behovet for klimatilpasning på sektorens arealer og øke kompetansen internt. Sektoren jobber med å styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og vurderinger av klimarisiko i materiellinvesteringsprosjekter og i framskaffelse av eiendom, bygg og anlegg. Arbeidet med miljørisikoanalyser og handlingsplaner, leirplaner og opprydding og restaurering videreføres.

5.4.10 Helse

Utfordringer

Klima- og miljøendringer påvirker folkehelsen både direkte og indirekte via effekter på både den psykiske og fysiske helsen. Dels handler dette om ekstremværsituasjoner som påvirker individers helse, for eksempel luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, vann- og vektorborne sykdommer, dels om svikt i levering av nødvendige helsetjenester grunnet ekstremvær, slik som skader på bygningsmasse, svikt i elektrisitet, telefoni eller vanntilførsel som forhindrer vanlig drift i helseinstitusjoner. Temperaturøkningen som følge av klimaendringer kan for eksempel gi behov for temperaturregulerende tiltak i sykehus og andre helseinstitusjoner. Klimaendringer påvirker også den globale matvareproduksjonen og kan føre til matmangel, påvirke vanntilgang, konfliktnivå, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer.

Norge er mindre utsatt for og bedre rustet for klimarelaterte helsekriser enn mange andre land. Det er likevel behov for å tilpasse helse- og omsorgstjenesten så den er forberedt, og på en god måte kan respondere på klimarelaterte hendelser som utgjør en helsefare.

Kunnskapen om hvordan et endret klima påvirker helsen i Norge er fortsatt begrenset, og det er behov for å forske mer på hvordan klimaendringene påvirker nordmenns helse.

Status

Folkehelseloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som kan virke inn på den. Det inkluderer forhold som har med klimaendringer å gjøre, som for eksempel økt ulykkes- og sykdomsrisiko knyttet til ekstreme temperaturendringer, flom- og skredfare, dårlig vedlikeholdte ledningsnett for vannforsyning, mulig økning av vektorbårne smittebærere, nye sykdommer og utvidet pollensesong. Helseberedskapsmeldingen En motstandsdyktig helseberedskap fra 2023 anerkjenner at klimaendringer er en viktig faktor som påvirker helseberedskapen. Kommunene skal for eksempel ha beredskap med tanke på mulige akutte skader, posttraumatiske lidelser, depresjon og angstlidelser som følge av ekstremvær og naturkatastrofer.

Helsedirektoratet skal bidra til at den nasjonale helseberedskapen er samordnet og effektiv i kriser og katastrofer noe som også inkluderer beredskap ved akutte klimahendelser og naturkriser. Direktoratet er en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og følger med på kunnskapsutviklingen internasjonalt når det gjelder klimaendringenes effekter på folkehelse og helsesystem, i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet (FHI) deltar i flere EU-finansierte prosjekter som handler om klima og helse, for eksempel HealthRiskAdapt som fokuserer på å utvikle og implementere klimatilpasningsstrategier, og LowC som undersøker helse- og miljøpåvirkninger fra nye lav-karbon drivstoff for å sikre at løsninger for å redusere CO ₂ -utslipp og forhindre klimaendringer er trygge og bærekraftige. Instituttet deltar også i Climate-Informed, den nye norske forskerskolen for klimakunnskap i innovasjon og beslutningstaking, finansiert av Forskningsrådet. Forskerskolen startet opp 01.07.2025 og representerer et betydelig skritt framover i klimaforskning og utdanning i Norge. Under Eu4Health, det nåværende helseprogrammet i EU, deltar FHI sammen med Veterinærinstituttet i samarbeidsprosjektet OH4Surveillance. Her skal FHI og Veterinærinstituttet samarbeide om implementering og oppskalering av et «Én helse»-overvåkningssystem i Norge. Overvåkningsaktivitetene vil være rettet mot prioriterte zoonotiske sykdommer samt undersøkelse av prøver fra dyr eller miljø. Instituttet er også med i andre internasjonale prosjekter som handler om å forebygge nye zoonotiske pandemier, og spredning av for eksempel vektorbårne sykdommer som følge av klima- og miljøendringer.

Norge tilsluttet seg til COP26 helseprogram i 2021, et program som forpliktet norsk helsesektor til tre ting: Kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringer, analysere CO ₂ -avtrykket fra norsk helsesektor, og utvikle et veikart for utslippsreduksjon og klimatilpasning for helse- og omsorgtjenestene. Et av kapitlene i veikartet, som ble lansert i begynnelsen av 2025, tar for seg klimatilpasning i helse- og omsorgtjenestene og beskriver mulige tiltak for å gjøre helsetjenesten bedre i stand til å møte klimaendringene.

Helse- og omsorgsdepartementet og Tysklands føderale helsedepartement inngikk i 2025 en helsesamarbeidsavtale (Memory of Understanding) på helseområdet. Klimatilpasning og klimagassreduksjon i sektoren er prioriterte temaer i avtalen.

Planer

Helse- og omsorgssektoren har identifisert skader på infrastruktur og bygninger, driftsavbrudd og økt etterspørsel etter helsehjelp som åpenbare risiko. Flere av læringspunktene fra ekstremværet Hans (2023) bør innarbeides i forebyggings- og beredskapsarbeidet i sektoren, da det er behov for bedre samordning av tiltak og systemer for håndtering av sammensatte hendelser. Dette arbeidet inkluderer planlegging og tilpassing av ny og eksisterende helseinfrastruktur til et endret klima.

Helsedirektoratet er tildelt ansvar for å informere om Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste . Særlig overfor norske kommuner vil aktivt informasjonsarbeid være nødvendig for å bevisstgjøre sektoren og sette dem bedre i stand til å gjennomføre eget klimaarbeid.

Som oppfølging av helsesamarbeidsavtalen med Tyskland er det aktuelt å gjennomføre en erfaringsutveksling knyttet til beredskap for ekstremværhendelser.

5.4.11 Kultur, idrett og frivillighet

Utfordringer

Klimaendringene medfører mer ustabile og ekstreme værforhold, noe som utgjør en økende utfordring for aktører innen kultur, idrett og andre deler av frivillig sektor. Økt nedbør, flom, skred og hetebølger påvirker bygninger og anlegg, og gjennomføringen av arrangementer som festivaler, konserter, idrettsarrangementer og friluftsaktiviteter. Uforutsigbarhet i transport og logistikk kan føre til tapte oppdrag og inntekter. I tillegg kan klimaendringer påvirke publikumsadferd og billettsalg, noe som igjen svekker økonomien i disse sektorene.

Status

I sektorene idrett, kultur og frivillighet innebærer klimatilpasning tiltak som reduserer sårbarhet og skade på bygninger, som for eksempel å bygge flomvern, endre planlegging eller tilpasse drift til mer ekstremvær. Videre må gjennomføring av arrangementer og produksjoner inkludere beredskap for ekstremvær, som for eksempel håndtering av strømbrudd og transportutfordringer.

En kartlegging fra Kulturdirektoratet i 2024 viser at 45 prosent av virksomhetene i kultursektoren forventer å bli berørt av klimaendringer i ganske eller svært stor grad. Blant museer og kulturarvsinstitusjoner er andelen enda høyere. Samtidig har halvparten av virksomhetene iverksatt tiltak for klimatilpasning.

For idretten handler klimatilpasning om å tilpasse idrettsanlegg, aktiviteter og organisering til et klima i endring. Norges idrettsforbund (NIF) peker på behovet for motstandsdyktige og framtidsrettede idrettsarenaer. Gjennom samarbeid med aktører som Enova og Miljødirektoratet, bidrar NIF med sin kompetanse til utvikling av energieffektive idrettsanlegg og naturbaserte løsninger for overvann og flom.

Planer

Kulturdirektoratet har utviklet et klima- og miljøprogram for kultursektoren, der tilpasning til fysisk klimarisiko er ett av tre hovedområder. Programmet skal bidra til å styrke motstandsdyktigheten i institusjoner og arrangementer og innlemme klimatilpasning i planverk og drift.

Høsten 2025 lanseres en grønn nettportal med veiledere og verktøy for klimatilpasning. Der det mangler tilpassede verktøy vil Kulturdirektoratet utvikle nye.

5.4.12 Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Utfordringer

Klimaendringer er en økende del av risikobildet i mange land. Klimaendringer kan påvirke underliggende årsaker til konflikter, bidra til å forsterke konflikter som er i gang, og kan bli en trussel mot eksistensen til enkelte land. Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene, og er et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken.

Status

Regjeringens strategi Klima, sult og sårbarhet – Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse ligger til grunn for satsingen på klimatilpasning. Regjeringen har styrket satsingen på klimatilpasning for å følge opp denne strategien. Viktige innsatsområder er systemer for tidlig varsling, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger.

For å bidra til nødvendige analyser om sammenhengene mellom klima og sikkerhet som kan brukes av alle medlemsland og sivilt samfunn, samarbeider blant annet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

Arktisk råd er en av de viktigste arenaene for internasjonalt klimasamarbeid om Arktis. Den første rapporten om konsekvenser av klimaendringene i Arktis ble utarbeidet i regi av Arktisk råd i 2004, og kom i en oppdatert versjon i 2024. 79 Arbeids- og ekspertgruppene i Arktisk råd står for en bred kunnskapsproduksjon om klimaendringer i Arktis og konsekvensene av disse. Dette er viktig kunnskap som blant annet bidrar til kunnskapsgrunnlaget i klimaforhandlingene. Arktisk råd har i senere tid også styrket samarbeidet sitt innenfor klima og meteorologi for å gi bedre kunnskapsgrunnlag for tilpasning og risikohåndtering i nord. Norge har hatt lederskapet i Arktisk råd i 2023–2025 med fire prioriterte tema, hav , klima og miljø , bærekraftig økonomisk utvikling , og folk i nord . Områdene reflekterer langsiktige norske prioriteringer i Arktis og i norsk nordområdepolitikk, basert på kunnskap og ansvarlig, bærekraftig forvaltning.

Planer

Norge skal doble samlet årlig klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner i 2026. Som en del av dette har regjeringen et mål om å minst tredoble finansieringen til klimatilpasning internasjonalt fra 2020 til 2026.