Vedlegg 4 – Klimaeffekten av årets jordbruksavtale
Avtalepartene under jordbruksavtalen har besluttet at ved vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen skal klimaeffekten så lang som mulig effektberegnes eller beskrives. Dette er det første året klimaeffekten synliggjøres, og metodikken er fortsatt under utvikling. I tabellen nedenfor brukes utslippsfremskrivningen med vedtatt politikk og gjeldende virkemiddelbruk som referanse. Det innebærer at klimaeffekten av videreføring av gjeldende virkemiddelbruk allerede ligger inne i referansebanen, og at vi kun vurderer eventuelle tilleggseffekter som kommer av forslag til endringer i virkemiddelbruken gjennom bevilgningsforslagene. Metodikken er i tråd med den som benyttes ved vurdering av klimaeffekter av de årlige statsbudsjettene.
|
Kap. |
Post |
Navn på post |
Bevilgning 2026 (mill. kr) |
Endring fra 2025 til 2026 (mill. kr) |
Formål med ordning |
Vurdering av utslippseffekt av ordningen |
Utslippseffekt av ordning |
Vurdering av utslippseffekt av endring i bevilgning fra 2025 til 2026 1 |
Utslippseffekt av endring fra 2025 til 2026 |
Beregnet utslippseffekt av endring akkumulert over perioden 2025–2030 (tonn CO 2 -ekv) |
|
1150 |
Post 50 |
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) |
230,00 |
10,00 |
Fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. |
Ordningen innebærer støtte til aktiviteter som enten har en nøytral eller positiv påvirkning på klima. Støtte til etablering av tett toppdekke på gjødsellager og til kantsoner langs vassdrag er SMIL-tiltak som kan gi betydelige utslippsreduksjoner på den enkelte gård. Programmet gir årlig engangsstøtte til investeringer. Investeringene det enkelte år har en varig positiv klimaeffekt. |
Reduserte utslipp |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. Videreføring av bevilgning til investeringstiltak, som for eksempel tett toppdekke på gjødsellager, vil medføre at ytterligere x antall gjødsellagre får tett dekke sammenliknet med året før. Det vil gi ny varig reduksjon av klimagassutslipp. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Drenering av jordbruksjord |
151,00 |
3,00 |
Forbedre kvaliteten på jordbruksjord, øke jordbruksproduksjonen og redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. |
Drenering av mineraljord bidrar til å redusere klimagassutslippene, mens drenering av organisk jord øker utslippene. Drenering legger til rette for økt produksjon og bidrar til å redusere utslippene per produsert enhet. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenliknet med totalen. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Tiltak i beiteområder |
41,00 |
9,00 |
Fremme effektiv og bærekraftig beitebruk i utmark, redusere tap av dyr og fremme fellestiltak som er til fordel for beiteområdene. Tilskuddet kan brukes til investeringer i faste installasjoner og utstyr knyttet til beitebruk, som for eksempel sankeanlegg, sperregjerder og annet utstyr som fremmer beitebruken. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Beiting kan påvirke klimaet både positivt og negativt. Når beiting skjer på en balansert måte, særlig i naturbeitemarker, kan det fremme karbonlagring i jordsmonnet og dermed bidra til å redusere utslipp av klimagasser. |
Usikker |
Nøytral effekt |
||
|
1150 |
Post 50 |
Tilskudd til melkesetre |
6,00 |
6,00 |
Bevare en viktig del av norsk landbrukstradisjon og kulturarv gjennom å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, samt å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Når beiting skjer på en balansert måte, særlig i naturbeitemarker, kan det fremme karbonlagring i jordsmonnet og dermed bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Landbruksdirektoratet skal utforme tilskuddsordningen, derfor er ikke vilkårene fastsatt. |
Usikker |
Ny ordning |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Klima- og miljøprogrammet |
34,00 |
-6,00 |
Oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. |
Ordning skal legge til rette for klimavennlig drift. Ordningen er ikke evaluert, men det er grunn til å tro at tilskuddet indirekte bidrar til mer klimavennlig drift. |
Reduserte utslipp |
Det er foreslått en reduksjon i bevilgningen til ordningen, men avsetningen til ordningen vil uansett bidra til utslippsreduserende aktivitet. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Klimasmart Landbruk |
24,00 |
12,00 |
Klimakalkulatoren bidrar til å gi bonden oversikt over klimagassutslippene fra egen gård og identifiserer deler av produksjonen hvor det bør iverksettes tiltak som kan redusere utslipp og øke karbonbinding i jorda. |
Effekten på faktiske utslippsreduksjoner er avhengig av i hvilken grad bønder tar i bruk informasjonen fra kalkulatoren til å endre driftspraksis. Over tid kan dataene fra kalkulatoren brukes til å dokumentere både utslippsnivå og endringer i praksis. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om utslippseffekt fra klimakalkulatoren. Først etter noen års bruk kan vi vurdere systematiske utslippsreduksjoner. |
Usikker |
Nøytral effekt / reduserte utslipp |
||
|
1150 |
Post 50 |
Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene |
26,00 |
1,00 |
Sikre viktige verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Endringer i bruken av arealer påvirker karbonlagrene, og dermed utslipp og opptak fra arealet. Dyr på beite bidrar til lysåpne landskap og derfor til høyere bakkealbedo, noe som motvirker global oppvarming. Denne effekten kan ha særlig betydning ved tregrensa mot fjellet. Her kan beitedyr bremse framrykningen av busker og trær, samtidig som dette er områder hvor snøen typisk ligger lenge utover våren. I lavlandet er albedoeffekten mindre viktig fordi det er lite snø. Redusert gjengroing slår altså særlig ut i snørike områder fordi hvite flater reflekterer mer sollys enn mørke flater. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Biogass |
30,00 |
7,00 |
Redusere klimagassutslipp gjennom å stimulere til bruk av husdyrgjødsel i biogassproduksjonen. |
Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstida av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Samtidig produseres det klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff. |
Reduserte utslipp |
Det er grunn til å anta at høyere tilskudd vil medføre at en større andel husdyrgjødsel benyttes i biogassproduksjonen. Klimaeffekten er beregnet av Miljødirektoratet. Landbruksdirektoratet utreder en utvikling av biogassordningen til en teknologinøytral tilskuddsordning for håndtering av husdyrgjødsel. |
Reduserte utslipp |
6 800 |
|
1150 |
Post 50 |
Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket |
228,00 |
-9,00 |
Stimulere landbruket til å produsere, bruke og levere fornybar energi, samt å ta i bruk nye teknologier som gir klima- og miljøeffekt. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger i landbruket og andre sektorer, og samtidig gi muligheter for verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. |
Programmet bidrar til utslippskutt gjennom å støtte overgangen fra fossil til fornybar energibruk i jord- og skogbruket. Programmet gir årlig engangsstøtte til investeringer. Investeringene det enkelte år har en varig positiv klimaeffekt. |
Reduserte utslipp |
Den foreslåtte reduksjonen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. Klimaeffekten er beregnet av Miljødirektoratet. |
Nøytral effekt |
-5 200 |
|
1150 |
Post 50 |
MetanHUB |
15,50 |
5,50 |
Redusere klimagassutslipp fra norsk jordbruk ved å utvikle og teste fôrtilsetninger som reduserer metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere. |
Programmet bidrar til å tilrettelegge for utslippskutt. |
Reduserte utslipp |
Reduserte utslipp |
||
|
1150 |
Post 50 |
Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler |
15,00 |
– |
Redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, samt minske avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i norsk jordbruk. |
Påvirker ikke utslipp av klimagasser. |
Usikker |
Nøytral effekt |
||
|
1150 |
Post 50 |
Utviklingsmidler økologisk landbruk |
13,00 |
-2,00 |
Ordningen går til prosjekter rettet mot å løse flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjon. |
Usikker |
Den foreslåtte endringen vurderes å ha begrenset klimaeffekt. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 50 |
Landbrukets Økoløft |
2,00 |
2,00 |
Bidra til rekruttering og mobilisering av økologiske produsenter. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjon. |
Usikker |
Den foreslåtte endringen vurderes å ha begrenset klimaeffekt. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 73.13 |
Pristilskudd økologisk melk |
26,70 |
4,50 |
Gi grunnlag for lønnsomhet i produksjonen av økologisk melk og bidra til en effektiv verdikjede. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjonn. Redusert bruk av mineralgjødsel gir reduserte utslipp, men økologisk drift krever gjerne større arealer og flere dyr for å opprettholde dagens produksjon, noe som gir økte utslipp. Forskningen er for usikker til å fastslå klimaeffekten av økologisk vs. konvensjonell melkeproduksjon i dag, og valg av beregningsmodell har stor betydning for resultatene. |
Usikker |
Økte / reduserte utslipp |
||
|
1150 |
Post 73.17 |
Pristilskudd økologisk grønt |
5,00 |
5,00 |
Bidra til å styrke produksjonen av økologiske grøntprodukter. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjon. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgningen vurderes å ha begrenset klimaeffekt. |
Økte / reduserte utslipp |
|
|
1150 |
Post 73.19 |
Prisnedskriving økologisk korn m.m. |
65,60 |
7,30 |
Det gis ekstra prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn noe som bidrar til at produsentene av økologisk korn, erter og oljefrø kan få høyere pris enn for konvensjonell vare. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er usikker. Forskning på klimagassutslipp fra økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt jordbruk tyder på at mengden klimagassutslipp avhenger av flere faktorer, blant annet av hvordan økologiske og konvensjonelle systemer er utformet, samt hvordan man balanserer hensynet til utslipp, biologisk mangfold og matproduksjon. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgningen vurderes å ha begrenset klimaeffekt. |
Økte / reduserte utslipp |
|
|
1150 |
Post 74.16 |
Beitetilskudd |
2 460,00 |
125,10 |
Utnytte beitearealene i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Endringer i bruken av arealer påvirker karbonlagrene, og dermed utslipp og opptak fra arealet. Beiting kan påvirke klimaet både positivt og negativt. Når beiting skjer på en balansert måte, særlig i naturbeitemarker, kan det fremme karbonlagring i jordsmonnet og dermed bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Skogen er en viktig del av karbonsyklusen, både som karbonlager og gjennom opptak av CO 2 fra atmosfæren. I de tilfeller der det avskoges for å gi plass til beite, vil dette gi klimagassutslipp. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 74.17 |
Areal- og kulturlandskapstilskudd |
6 136,30 |
64,20 |
Støtte jordbruksareal i drift og bidra til skjøtsel og utvikling av kulturlandskapet. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Positiv effekt kan oppnås hvis tilskuddene fører til bedre utnyttelse av eksisterende areal, mer grasbasert fôring og redusert kraftfôrbruk. Negativ effekt kan oppstå hvis tilskuddene stimulerer til arealutvidelse eller mer intensiv drift uten miljøhensyn. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 74.19 |
Regionale miljøprogram (RMP) |
1 146,10 |
40,00 |
Bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensning til vann og luft. Det er en nasjonal meny av klima-/miljøtiltak som fylkene kan velge fra. Ordningen skal stimulere til økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. RMP omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Det er krav om produksjonstilskudd for å motta RMP. |
Klimaeffekten avhenger sterkt av hvordan midlene fordeles mellom tiltak. Det er stor variasjon mellom fylker, siden hvert fylke har sitt eget miljøprogram. RMP støtter en rekke tiltak som har direkte og indirekte klimaeffekter, blant annet: Redusert jordarbeiding om høsten – minsker utslipp av lystgass og reduserer karbonforringelse i jord. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel – reduserer ammoniakktap og lystgassutslipp. Fangvekster og grasdekte vannveier – binder karbon og reduserer avrenning. Beiting og skjøtsel av kulturlandskap – kan bidra til karbonbinding og redusert behov for kraftfôr. Presisjonsjordbruk og redusert bruk av innsatsfaktorer – gir lavere utslipp per produsert enhet. |
Reduserte utslipp/økt opptak |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. Klimaeffekten er beregnet av Miljødirektoratet. Partene i jordbruksforhandlingene har bestilt en evaluering av Regionale miljøprogram. |
Reduserte utslipp |
3 900 |
|
1150 |
Post 74.20 |
Tilskudd til økologisk jordbruk |
168,60 |
1,50 |
Stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen er økologisk. Ordningen omfatter ekstra arealtilskudd og husdyrtilskudd til økologisk produksjon. Tilskuddet skal også kompensere for høyere kostnader og potensiell avlingsnedgang i økologisk drift, og bidra til en mer miljøvennlig drift som viser ekstra hensyn til miljø, jordhelse og dyrevelferd. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: I økologisk jordbruk benyttes ikke kunstgjødsel og sprøytemidler, noe som reduserer utslipp knyttet til produksjon og bruk av disse. Økologisk drift bygger opp mer organisk materiale i jorda, noe som kan bidra til karbonbinding, sterkere jordstruktur og bedre evne til å ta opp vann. Lavere energiforbruk per arealenhet kan også bidra til lavere utslipp. Lavere avlinger per arealenhet gjør imidlertid at det kan være behov for mer jordbruksareal for å produsere samme mengde mat. Det er også større metanutslipp per produsert enhet i enkelte økologiske husdyrsystemer, fordi dyrene lever lenger og vokser saktere. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 77.11 |
Støtte til avlsorg., klimakammer |
2,00 |
– |
Avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper. |
Tilskuddet er ikke et målrettet klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Ved å avle fram friskere og mer fôreffektive dyr, kan klimagassutslippene per produsert enhet reduseres. Norsk Sau og Geit kan søke om tilskudd til drift av mobilt klimakammer for måling av metan. |
Reduserte utslipp |
Det er ikke foreslått endringer i bevilgningen. |
Nøytral effekt |
|
|
1150 |
Post 77.13 |
Energirådgivning i veksthussektoren |
2,00 |
1,00 |
Legge til rette for mer energieffektiv drift. |
En betydelig del av veksthusbransjen har lagt om til fossilfri oppvarming, og det er grunn til å anta at rådgivningen har bidratt til denne omleggingen. |
Usikker/Reduserte utslipp |
Nøytral effekt / reduserte utslipp |
||
|
1150 |
Post 77.13 |
Tilskudd til klimarådgivning |
27,00 |
27,00 |
Gi gårdbrukere en helhetlig gjennomgang av gårdens klimaavtrykk og behov for klimatilpasning. Tilskuddet skal bidra til at gårdbrukere får økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonopptak og klimatilpasning, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. |
Klimarådgivning har tidligere vært en del av Regionale Miljøprogram (RMP). Avtalepartene har bestemt at ordningen skal tas ut av RMP og etableres som en egen ordning. Klimarådgivning som del av RMP ble i 2024 evaluert av Menon Economics, i samarbeid med NIBIO og Ruralis. Menon konkluderte med at klimarådgivning i begrenset grad bidrar til gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp, øker karbonopptak i jorda og bedrer klimatilpasning. I forbindelse med at dette blir egen ordning fra 2026, vil det iverksettes tiltak som skal styrke kvaliteten på rådgivingen. |
Reduserte utslipp/økt opptak |
Ny ordning |
Reduserte utslipp/økte opptak |
|
|
70.11 |
Markedstiltak grønt |
44,90 |
-2,50 |
Stimulere til økt produksjon og omsetning av grøntprodukter i Norge. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er nøytral eller indirekte: Dersom økt produksjon av frukt og grønt erstatter animalsk produksjon, vil dette ha en positiv klimaeffekt. |
Usikker |
Det er foreslått en reduksjon i bevilgningen. |
Nøytral effekt |
||
|
1150 |
Post 50 |
Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler) |
1 312,50 |
40,00 |
Utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, samt utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er nøytral eller indirekte: Dersom tilskuddet bidrar til høyere ressurseffektivitet eller til energitiltak som erstatter fossil energi, vil tilskuddet gi en positiv effekt på utslippene. Dersom nybygg skjer på avskogede arealer, kan det ha negative effekter på utslipp. Dersom nybygg skjer på matjord, kan det føre til behov for å erstatte jordbruksareal ved å omdisponere myr eller skog, noe som også har negative effekter på utslipp. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. Partene i jordbruksforhandlingene har besluttet å utføre en ekstern evaluering av IBU-ordningen som vil omfatte en vurdering av hvordan ordningen framover i større grad kan støtte opp under bærekraftige investeringer og omstilling av jordbruket. |
Nøytral effekt |
|
|
70.12 |
Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK) |
217,65 |
-97,45 |
Utjevne konkurransevilkårene for produsenter av bearbeidede landbruksvarer og gjøre det mulig for norsk industri å produsere og selge bearbeidede jordbruksvarer basert på norske råvarer, uten å tape i konkurransen mot importerte varer. RÅK-ordningen er: 1) tollavgiftssatser ved import, ofte kalt RÅK-import, 2) tilskudd i form av prisnedskrivning ved norsk produksjon, ofte kalt RÅK-tilskudd. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Negativ effekt kan oppnås hvis tilskuddet stimulerer til økt produksjon av bearbeidede matvarer i Norge som igjen fører til høyere energibruk og utslipp, spesielt hvis produksjonen er fossilbasert. Transport og emballasje knyttet til økt produksjon og distribusjon kan bidra til utslipp nasjonalt. Økt bruk av norske råvarer reduserer imidlertid det totale transportbehovet og dermed globale transportutslipp. |
Usikker |
Nøytral effekt |
|||
|
70.13 |
Tilskudd til avrensordningen potet |
55,00 |
7,00 |
Sikre avsetning av norske poteter som ikke er egnet til konsum, men som kan brukes i industrien. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Tilskuddet bidrar til å utnytte en ressurs der alternativ bruk er råtning på jordet. Tilskuddet bidrar dermed til å redusere produksjonssvinnet. |
Reduserte utslipp |
Reduserte utslipp |
|||
|
73.11 |
Pristilskudd ull |
117,74 |
– |
Volumet av ull er et biprodukt av sau/lam, og volumet styres etter kjøttmengde. Tilskuddet bidrar til at ulla faktisk blir brukt, og ikke kastes. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak. Tilskuddet bidrar til at ull ikke blir et avfallsprodukt. Ev. positiv effekt er indirekte gjennom at ull erstatter oljebaserte tekstiler/bomull. |
Usikker/Reduserte utslipp |
Det er ikke foreslått endringer i bevilgningen. |
Nøytral effekt |
||
|
73.13 |
Pristilskudd melk |
1 565,91 |
32,99 |
Sikre en stabil melkeproduksjon. Disse tilskuddene betales ut via oppgjør fra meieri eller omsetningsledd og krever ingen egen søknad. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Melkeproduksjonen blir regulert av kvoter, som blir justert minst en gang i året i takt med etterspørselen etter melk. Dersom tilskuddet bidrar til endringer i etterspørselen etter melk, vil det kunne ha effekt på utslippene. Innenfor et gitt volum bidrar tilskuddet til å øke insentivet til mindre ekstensiv drift, og dermed at produksjonen skjer med færre dyr, som gir reduserte utslipp. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. |
Nøytral |
||
|
73.15 |
Pristilskudd kjøtt |
1 920,96 |
162,93 |
Støtte inntektene til bønder og jevne ut distriktsforskjeller. Tilskuddene utbetales vanligvis sammen med oppgjøret for slaktet kjøtt, og krever ingen søknad. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan støtte til husdyrproduksjon bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt økte utslipp. Innenfor et gitt volum bidrar tilskuddet til å øke insentivet til mindre ekstensiv drift, og dermed at produksjonen skjer med færre dyr, som gir reduserte utslipp. |
Usikker |
Den foreslåtte økningen i bevilgning bidrar til å bedre lønnsomheten i produksjonen av drøvtyggere. |
Reduserte utslipp / økte utslipp |
||
|
73.16 |
Distriktstilskudd egg |
6,50 |
1,10 |
Utjevne geografiske forskjeller i lønnsomheten ved å kompensere for høyere kostnader i utvalgte distrikter. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Dersom tilskuddet bidrar til økt produksjon som erstatter forbruk av proteiner av mer klimaintensive dyreslag, vil det kunne ha en positiv klimaeffekt. |
Usikker |
Nøytral effekt / reduserte utslipp |
|||
|
73.17 |
Pristilskudd grønt |
379,65 |
18,60 |
Bidra til bedre lønnsomhet og økt produksjon av norske grøntprodukter. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Dersom økt produksjon av frukt og grønt tar marekdsandeler fra import, vil utslippene nasjonalt øke. Dersom det erstatter animalsk produksjon, vil dette ha en positiv klimaeffekt. |
Usikker |
Den foreslåtte endringen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen |
Nøytral effekt |
||
|
74.11 |
Driftstilskudd, melk og kjøtt |
2 926,62 |
1,50 |
Bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt, og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan støtte til husdyrproduksjon bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt økte utslipp. |
Økte utslipp |
Den foreslåtte endringen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen |
Nøytral effekt |
||
|
74.14 |
Tilskudd husdyr |
5 047,66 |
89,59 |
Styrke og jevne ut inntektene i husdyrholdet. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Isolert sett kan støtte til husdyrproduksjon bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt økte utslipp. |
Økte utslipp |
Den foreslåtte økningen i bevilgning er marginal sammenlignet med totalen. |
Nøytral effekt |
||
|
77.11 |
Tilskudd til dyreavl med mer |
157,77 |
10,27 |
Bidra til populasjoner av friske og sunne husdyr som er godt tilpasset norske miljø- og klimaforhold og sikre genetisk variasjon i husdyrpopulasjonene. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Ved å avle fram friskere og mer fôreffektive dyr, kan klimagassutslippene per produsert enhet reduseres. |
Usikker/ reduserte utslipp |
Nøytral effekt / reduserte utslipp |
|||
|
77.12 |
Tilskudd til frøavl |
42,06 |
6,50 |
Fremme dyrking og forsyning av frø av klimatilpassede sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker, samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter |
Dette er et tiltak for klimatilpasning og påvirker ikke utslippene direkte |
Usikker |
Nøytral effekt |
|||
|
77.13 |
Tilskudd til rådgivning |
151,00 |
33,00 |
Gi bønder tilgang til faglig oppdatert og lokalt tilpasset rådgivning innen agronomi, klima, økonomi, plantevern, dyrevelferd og teknologi. Bidra til at bønder kan ta bedre beslutninger som gir økt lønnsomhet, lavere utslipp og mer bærekraftig ressursbruk |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Det er usikkert om rådgivningen resulterer i mer klimavennlig drift, men det er grunn til å tro at tilskuddet indirekte bidrar til mer klimavennlig drift. |
Usikker / reduserte utslipp |
Nøytral effekt / reduserte utslipp |
|||
|
77.15 |
Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak |
75,24 |
5,60 |
Bidra til økt kvalitet, bedre markedsføring og mer effektiv omsetning av norske jordbruksprodukter. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er derfor indirekte: Tilskuddet bidrar til en mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet og til klimatilpasning. Det er ikke kjent hvordan dette tilskuddet påvirker etterspørselen etter ulike produkter. |
Usikker |
Økte / reduserte utslipp |
|||
|
77.17 |
Tilskudd til fellesanlegg for frukt |
26,70 |
– |
Fremme samarbeid om sortering, pakking og omsetning for å sikre forbrukerne tilgang på norsk frukt. |
Tilskuddet er ikke et klimatiltak og effekten på utslipp er indirekte: Dersom økt produksjon av frukt og grønt erstatter animalsk produksjon, vil dette ha en positiv klimaeffekt. Ordningen kan også gi redusert matsvinn og dermed reduserte utslipp |
Usikker |
Det er ikke foreslått endringer i bevilgningen |
Nøytral effekt |
1 Kilder (ikke utømmende):
NIBIO, 2020, Drenering og klimagassutslipp
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1659/m1659.pdf
,
Arealtilskudd kan være effektivt for klimaet
https://ruralis.no/2021/03/04/arealtilskudd-kan-vaere-effektivt-for-klimaet/
,
Miljødirektoratet, 2025, Virkninger på klimagassutslipp av klima- og miljørelevante ordninger i jordbruksavtalen
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2025/juni-2025/virkninger-pa-klimagassutslipp-av-klima--og-miljorelevante-ordninger-i-jordbruksavtalen/
,
Menon, 2024, Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgivning
https://menon.no/prosjekter/evaluering-av-pilotperiode-for-tilskudd-til-klimaradgivning