EUs kvotesystem

EUs kvotesystem (EU ETS) setter et felleseuropeisk tak på klimagassutslippene fra industri, petroleumsutvinning, kraftproduksjon, skipsfart og luftfart. Antall klimakvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene i markedet trappes ned årlig, og det blir dermed et behov for gradvis å redusere utslippene.

Siden oppstarten i 2005 har stadig flere utslippssegmenter blitt innlemmet i EUs klimakvotesystem. Denne utviklingen er forventet å fortsette. I 2026 skal Kommisjonen blant annet vurdere følgende:

• om det bør innføres kvoteplikt på utslipp fra avfallsforbrenning fra 2028
• hvordan negative utslipp (permanent karbonfjerning) kan inkluderes i kvotesystemet
• om kvoteplikt for maritim transport også bør omfatte utslipp fra mindre skip (mellom 400 og 4999 bruttotonn)

De siste endringene i klimakvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Direktivet utfylles fortløpende med mer detaljert regelverk, som innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett etter hvert som det vedtas i EU.

KLD

Innsatsfordelingsforordningen

EUs innsatsfordeling regulerer utslippene fra veitransport, jordbruk, bygninger og avfall. EU har vedtatt at disse utslippene skal kuttes med 40 prosent innen 2030. Innsatsen som er nødvendig for å få til dette kuttet, fordeles mellom landene som deltar i regelverket.

I 2023 vedtok EU endringer i innsatsfordelingsforordningen for at ambisjonsnivået skal være tilpasset EUs oppdaterte klimamål for 2030 om å redusere nettoutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990.

Island og Norge er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forordning (EU) 2023/857 i EØS-avtalens protokoll 31.

KLD

Skog- og arealbruksregelverket (LULUCF-forordningen)

EUs skog- og arealbruksregelverk regulerer opptaket og utslippene fra ulike arealtyper, blant annet skog, myr, dyrka mark og beiteland, og arealbruksendringer, som nedbygging av natur.

I 2023 vedtok EU endringer i skog- og arealbruksregelverket for at ambisjonsnivået skal være tilpasset EUs oppdaterte klimamål for 2030 om å redusere nettoutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Forordningen endrer forpliktelsen for perioden 2026–2030 for å oppfylle EUs mål om å øke nettoopptaket til 310 millioner tonn i 2030. Regelverket forenkler også bokføringen sammenlignet med regelverket fra 2018, ved at arealkategoriene i regelverket knyttes mer direkte til kategoriene i klimagassregnskapet.

Island og Norge er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forordning (EU) 2023/839 i EØS-avtalens protokoll 31.

KLD

ETS2

Gjennom ETS2 pålegges brenselsoperatører som gjør fossile og ikke-bærekraftige brensler tilgjengelig for veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer, å overvåke og rapportere utslipp, og fra 2028 levere kvoter til oppgjør tilsvarende mengden CO ₂ som ble sluppet ut året før .

EUs forsterkede klimakvotedirektiv (direktiv (EU) 2023/959) ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Reglene for ETS2 begynner å gjelde gradvis. De første delene, krav om utslippstillatelse, samt overvåking og rapportering av utslipp, ble gjennomført i norsk rett sommeren 2024. I juni 2025 vedtok Stortinget endringer i klimakvoteloven som er nødvendige for å gjennomføre de resterende delene av ETS2 i norsk rett. De siste endringene i klimakvoteforskriften trådte i kraft 01.10.2025.

KLD

Karbonprisjustering av importerte varer (CBAM)

Formålet med forordningen er å unngå karbonlekkasje, og stimulere land utenfor EØS-området til å redusere sine klimagassutslipp gjennom høyere karbonprising.

EU har vedtatt endringer i CBAM-forordningen under «Omnibus I»-pakken. Endringene innebærer forenklinger som blant annet reduserer antall pliktsubjekter og rapporteringsbyrde, samtidig som miljøintegriteten opprettholdes. Det er ventet flere underliggende rettsakter det neste året. I juli 2025 annonserte EU-kommisjonen at de i tillegg skal vurdere tiltak for utfordringene med eksport av CBAM-varer, spesielt stål, aluminium og gjødsel. En revisjon av CBAM-forordningen med tilhørende endringsrettsakt er ventet i begynnelsen av 2026.

Regjeringen arbeider med sikte på at CBAM kan innføres i Norge fra 2027. EFTA-landene er i dialog med EU-kommisjonen om utkast til EØS-komitébeslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen. Parallelt utarbeides utkast til CBAM-lov som skal gi nødvendige hjemler for gjennomføringen av CBAM i norsk rett. Utkast til CBAM-forskrift utarbeides også.

KLD

Utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR)

Forordningen fastsetter obligatoriske nasjonale mål som skal føre til etablering av tilstrekkelig infrastruktur for alternativt drivstoff for kjøretøy, tog, skip og stasjonære fly.

Forordningen erstatter direktiv 2014/94/EU som er gjennomført i norsk rett ved lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og tilhørende forskrifter.

Forordningen ble vedtatt 13.09.2023, og gjort gjeldende i EU fra 13.04.2024.

Samferdselsdepartementet planlegger å sende et høringsnotat, med forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre forordningen, på alminnelig høring høsten 2025.

SD

ReFuelEU Aviation

Forordningen introduserer et innblandingskrav for bærekraftig drivstoff (SAF) i luftfarten. Formålet med forordningen er å stimulere til økt bruk av alternative flydrivstoff, og dermed reduserer utslipp fra luftfarten, samtidig som man sørger for like konkurransevilkår blant luftfartsaktører. Innblandingskravet økes trinnvis hvert femte år fra 2 prosent i 2025 til 70 prosent i 2050, og har også som hensikt å sikre forutsigbarhet og få i gang produksjonen av SAF.

ReFuelEU Aviation ble endelig vedtatt i EU 09.10.2023, og trådte i kraft 20.11.2023. Innblandingskravet er gjeldene fra 01.01.2025.

Regjeringen har vedtatt at forordningen skal implementeres i EØS-avtalen, og gjøres gjeldene i Norge så snart som mulig – senest 2027. Norge har anmodet EFTA om å utarbeide utkast til EØS-komitebeslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet planlegger en høring av nødvendige lovendringer i norsk rett i løpet av høsten 2025.

SD og KLD

FuelEU Maritime

FuelEU Maritime (forordning (EU) 2023/1805) skal bidra til økt etterspørsel og bruk av alternative energibærere i maritim sektor, og til oppnåelse av klimanøytralitet i EU innen 2050. Dette skal oppnås gjennom krav om gradvis reduksjon i klimagassintensitet fra energibruk om bord på skip.

Forordningen trådte i kraft i EU 01.01.2025.

Rettsakten er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norge har klarert utkast til EØS-komitebeslutning overfor EFTA på ekspertnivå. Rettsakten vil ikke kunne tre i kraft i EØS før Island får på plass en lovendring.

KLD

Fornybardirektiv II

Direktivet etablerer et rammeverk for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder. Direktivet er en del av Ren energi-pakken som på EU-nivå ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EUs mål på energi- og klimaområdet. Fornybardirektiv II stiller blant annet bærekraftskriterier for biobrensler (det vil si flytende biodrivstoff, biogass og faste biobrensler) som dokumenterer innslaget av fornybar energi og hindrer dobbelttelling over landegrenser.

Fra 01.01.2021 ble EUs direktiv 2009/28/EF (fornybardirektiv I) opphevet og erstattet med direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) i EU. Fornybardirektiv II er endret ved direktiv (EU) 2023/2413 (endringsdirektivet). EUs medlemsland var forpliktet til å gjennomføre endringsdirektivet i nasjonalt regelverk innen 21.05.2025.

Direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2025, men har enda ikke tredd i kraft.

ED

Batteriforordningen

Forordningen etablerer de rettslige rammevilkårene for en grønn omstilling i transport- og energisektoren i Europa. Det stilles krav til bærekraftig ressursutvinning, -prosessering og batteriproduksjon, økodesign av batterier, dokumentasjon av klimafotavtrykk, tilrettelegging for ombruk og fortsatt bruk, tallfestede mål for innsamlings- og materialgjenvinningsgrad for batteriavfall, samt setter strenge vilkår for eksport og import av batteriavfall.

Ble vedtatt i EU sommeren 2023.

EUs nye batteriforordning vil trolig innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett i løpet av 2025.

KLD

Direktiv om plastprodukter (SUP-direktivet)

Direktivet skal bidra til å redusere miljøkonsekvensene av visse plastprodukter og fremme utviklingen av en sirkulær økonomi.

Ble vedtatt i EU sommeren 2019.

Direktivet er i stor grad gjennomført i avfallsforskriften og produktforskriften. Det er kun utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast og utstyr med plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som gjenstår å gjennomføre i norsk rett.

KLD

Økodesignforordningen, økodesigndirektivet

Forordningen oppretter et rammeverk å fremme bærekraftige produkter (økodesignkrav).

Økodesignforordningen erstatter og viderefører økodesigndirkektivet.

Ble vedtatt i EU i sommeren 2024.

Forordningen skal nå innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Regjeringen har som mål å fremme lovendring for Stortinget til behandling i vårsesjonen 2026. Forordningen vil gjennomføres i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder.

KLD

Direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet)

Direktivet pålegger produsenter av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) å sørge for forsvarlig håndtering av produktene når de ender som avfall.

Direktivet har blitt evaluert. EU-kommisjonen har varslet oppføling i kommende circular economy act.

Vurderer norske innspill til videre regelverksarbeid.

KLD

Emballasje-forordningen

Et verdikjederegelverk med krav som dekker hele livsløpet til emballasje, sikrer bedre design for ombruk og materialgjenvinning, og reduserer mengdene emballasje og emballasjeavfall.

Ble vedtatt i EU i februar 2025.

EØS/EFTA-landene vurderer nå innlemmelse i EØS-avtalen. Arbeidet med å vurdere hvordan regelverket best kan gjennomføres er godt i gang.

KLD

Forordning om grensekryssende transport av avfall

Grensekryssforordningens overordnede formål er å beskytte helse og miljø gjennom å forebygge eller begrense negative konsekvenser av transport av avfall. Et sentralt mål med det nye regelverket er å fremme sirkulær økonomi. Forordningen regulerer hvordan avfall kan sendes mellom land, og omfatter krav til dokumentasjon, samtykke og forsvarlig behandling.

Ny grensekryssforordning vedtatt i EU i 2024.

Ny grensekryssforordning vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen. Det er gjort nødvendig lovendring i forurensningsloven for gjennomføring av ny grensekryssforordning og endringsforskrift for avfallsforskriften har vært på høring.

KLD

Kjøretøyforordningen

EU-kommisjonens forslag til kjøretøyforordning inneholder nye krav som blant annet skal fremme ombruk og materialgjenvinning, og støtte opp om sirkulær økonomi.

Det er forventet at trilogforhandlingene vil starte i andre halvdel av 2025.

Venter på endelig vedtak. Identifiserer nå behovet for tilpasninger i norsk regelverk.

KLD og SD

Rammedirektiv om avfall

Rammedirektivet om avfall er det overordnede EU/EØS-regelverket på avfallsområdet og stiller grunnleggende krav til avfallshåndtering. Det innebærer blant annet krav til behandling av farlig avfall, mål for materialgjenvinning og bestemmelser om avfallsforebygging.

Det er enighet i trilogforhandlinger om revidert regelverk med krav knyttet til tekstiler og forebygging av matavfall.

Venter endelig vedtak av regelverk i EU i løpet av høsten 2025. Arbeid med gjennomføring er godt i gang.

KLD