Vedlegg 1 – Sektorvise indikatorer
1.1 Indikatorer for omstilling i transportsektoren
Det er utviklet et sett med indikatorer som skal gi et bilde av status og utvikling for omstillingen av transportsektoren over tid. Arbeidet med indikatorer er fortsatt under utvikling.
Sektorindikator 1 transport – antall innenlandske personkilometer og tonnkilometer per innbygger
Indikatoren viser utviklingen i transportomfanget for både personer og gods. Mellom 2010 og 2024 har antallet personkilometer per innbygger, det vil si hvor langt den enkelte reiser, gått ned med cirka 9,1 prosent. Det har imidlertid vært en økning hvert år siden 2020. Transport av innenlands gods målt i tonnkilometer per innbygger, det vil si hvor mye transportarbeid som genereres i snitt per innbygger, har økt med 13,2 prosent over hele perioden. Fra 2022 til 2024 falt godstransporten med 4,6 prosent.
Figur 1.1 Sektorindikator 1 transport – antall innenlandske personkilometer og tonnkilometer per innbygger
Personkilometer og tonnkilometer gjelder jernbane-, luft-, vei- og sjøtransport.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sektorindikator 2 – andel personkilometer og tonnkilometer med ulike transportformer
Indikatoren viser hvilke typer transportmidler personer reiser med (figur 1.2) og gods blir fraktet med (figur 1.3).
Personkilometer er et mål på transportomfang og tallet beregnes med grunnlag i antall personer som fraktes ganget med gjennomsnittlig avstand i kilometer hver person fraktes. Personbiler utgjør den største delen av den innenlandske persontransporten. Andelen økte mye i 2020 og hadde en liten nedgang i hvert av de påfølgende årene. Andelen for skinnegående transport var i 2024 tilbake til nivået før 2020.
Tonnkilometer er et mål på transportomfang, og er produktet av transportmengden (målt i tonn) og distansen (målt i kilometer). Innenfor innenlands godstransport (ekskludert kabotasje) dominerer veitransport, som står for over 80 prosent av transportarbeidet. Dersom kabotasje, innenlands transport med utenlandsregistrerte transportmidler, medregnes, vil andelen på sjø være større. Fordelingen av transportmidler har for godstransport vært relativt stabil over tid.
Figur 1.2 Sektorindikator 2a transport – personkilometer i innenlandsk persontransport med ulike transportformer, prosentvis fordeling
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 1.3 Sektorindikator 2b transport – tonnkilometer i innenlands godstransport (ekskludert kabotasje) med ulike transportformer, prosentvis fordeling
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Videre presenteres en rekke sektorindikatorer for veitransport. Sektorindikatorer for sjøfart og fiske og luftfart er presentert i henholdsvis kapittel 2.4.4 og 2.4.5.
Veitransport
Sektorindikator 3 – andel nullutslippsbiler av kjøretøybestanden
Denne indikatoren gir informasjon om opptaket av ny teknologi over tid. Selv med en høy andel nullutslipp i nybilsalget tar det tid før sammensetningen av kjøretøybestanden endrer seg. Indikatoren viser at andelen nullutslippskjøretøy i Norge øker i alle segmenter, og det er raskest utvikling innenfor bybusser og personbiler.
Figur 1.4 Sektorindikator 3 transport – andel nullutslippsbiler av kjøretøybestanden
Kilde: Statens vegvesen – Oppdatert status på nullutslippskjøretøy: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/baerekraftig-mobilitet/nullutslippsmalene/historisk-utvikling
Sektorindikator 4 – Gjennomsnittlig lengde og fordeling av daglige korte reiser
Denne indikatoren viser utviklingen i gjennomsnittslengden på daglige korte reiser, det vil si reiser til og fra jobb, skole, barnehage, trening og lignende. Venstre akse viser reiselengde i antall kilometer, og den heltrukne grafen viser utviklingen i snittverdien for dem. Høyre akse viser reiselengdeandel av total reiselengde, og de stablede stolpene viser hvor stor andel av de daglige korte reisene de ulike distansene utgjør. Indikatoren vil over tid kunne si noe om effekt av arealplanlegging og utviklingen i byspredning vs. fortetting. Utviklingen viser en økning i gjennomsnittlig reiseavstand fra 2005 til 2024, med en midlertidig reduksjon i 2021. Fordelingen mellom ulike lengder på reisene viser en økning i andelen reiser mellom 5 og 19,9 km, og i andelen reiser over 20 km. Andelen reiser under 4,9 km har gått ned i perioden.
Figur 1.5 Sektorindikator 4 transport – gjennomsnittlig lengde og fordeling av daglige korte reiser
Venstre akse: reiselengde i antall kilometer, og den heltrukne grafen viser utviklingen i snittverdien for dem. Høyre akse: reiselengdeandel av total reiselengde, og de stablede stolpene viser hvor stor andel av de daglige korte reisene de ulike distansene utgjør.
Kilder: Statens vegvesen (Reisevaneundersøkelsen), Miljødirektoratet
Sektorindikator 5 – Andel daglige reiser per transportform
Indikatoren viser hvor stor andel av de totale daglige korte reisene som gjennomføres med ulike transportformer. Det innebærer daglige reiser til og fra jobb, skole, barnehage, trening og lignende. Indikatoren viser at den samlede andelen på gange, sykkel og kollektivt har hatt en økning fra omtrent 33 prosent i 2019 til omtrent 39 prosent i 2024. Det har vært størst økning i andelen til fots, men også en økning med kollektivt. Andelen med sykkel økte i 2022, og har deretter gått tilbake til omtrent samme nivå som i 2019.
Figur 1.6 Sektorindikator 5 transport – andel daglige reiser per transportform
Kilder: Statens vegvesen (Reisevaneundersøkelsen), Miljødirektoratet
Sektorindikator 6 – Antall kilometer tilrettelagt for syklende per år
Indikatoren viser antall kilometer som tilrettelegges for syklende per år. Indikatoren er tett knyttet til hvor mye bilvei som bygges, ettersom sykkelvei og bilvei ofte bygges samtidig.
Figur 1.7 Sektorindikator 6 transport – antall kilometer tilrettelagt for syklende per år
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Sektorindikator 7 – Antall biler per husholdning
Indikatoren viser utviklingen i antall biler per husholdning i Norge. Antall biler per husholdning har gått ned fra 2021 til 2024. Avgifter og støtteordninger knyttet til bilhold, kollektivtilbud, og tilrettelegging av gange og sykkel er blant forholdene som vil kunne påvirke husholdningenes valg om bilhold.
Figur 1.8 Sektorindikator 7 transport – antall biler per husholdning
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Sektorindikator 8 – Antall offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser
Indikatoren viser utviklingen i antall parkeringsplasser nasjonalt, fordelt på offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser. Offentlige parkeringsplasser omfatter blant annet offentlige regulerte biloppstillingsplasser ved barnehager, skoler, kirker, idrettsanlegg, institusjoner og lignende. Biloppstillingsplasser anlagt for privat næring/arbeidsplasser, og som ikke er offentlig regulerte er ekskludert. Indikatoren viser en økning i antall parkeringsplasser over perioden.
Figur 1.9 Sektorindikator 8 transport – antall offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Sektorindikator 9 – Antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt
Indikatoren viser antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt. Det har vært en reduksjon i antall elektriske biler per hurtigladepunkt fra 2015. Denne reduksjonen henger sammen med økningen i antall hurtigladepunkt, som også er synliggjort i figuren.
Figur 1.10 Sektorindikator 9 transport – antall hurtigladepunkt og antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt
Kilder: Norsk elbilforening, Miljødirektoratet
1.2 Indikatorer for omstilling i industrisektoren
Figur 1.11 Forskning og utvikling i industrien (faste 2015-priser)
Kilde: Statistisk sentralbyrå
I industrien er det fortsatt anselige utslipp som ikke kan kuttes med nåværende teknologi. Her trengs det mange nye teknologier som har lange utviklingsløp. Industriens kostnader til forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor klima og energi er derfor relevante størrelser som sier noe om potensialet for omstilling i industrien. Industriens utgifter til FoU innenfor fornybar energi, CO 2 -håndtering og klimateknologi og annen type utslippsreduksjon har alle økt siden 2015. Se figur 1.11. Tilsvarende har FoU innen energieffektivisering og -omlegging ligget mer stabilt. Se også omtale av FoU i alle sektorer i kapittel 4.1.1.
1.3 Indikatorer for omstilling i jordbrukssektoren
Det er utviklet et sett med indikatorer som skal gi et bilde av status og utvikling for omstillingen av jordbrukssektoren over tid. Utslippene fra jordbrukssektoren er et resultat av hvor mye mat som produseres, hva slags mat som etterspørres og produseres i Norge, samt hvordan maten produseres. Sektorindikatorene som presenteres i dette delkapittelet er delt mellom indikatorer på omstillingen til en mer klimavennlig jordbruksdrift og indikatorer på utvikling i etterspørselen etter ulike matvarer. Indikatorene gir på denne måten et bilde av status og utvikling innenfor de tre kategoriene i rammeverket «unngå, flytte, forbedre» (UFF) som er omtalt i kapittel 1.2.1. og kapittel 2.7.1. Sektorindikator jordbruk 1 er omtalt i kapittel 2.7.1. Arbeidet med indikatorer er fortsatt under utvikling.
Sektorindikatorer for mer klimavennlig jordbruksdrift
En viktig del av klimaomstillingen i jordbruket er forbedringer i produksjonen. Å behandle husdyrgjødselen i biogassanlegg reduserer metanutslipp og lystgassutslipp fra lagring av gjødselen i tillegg til at biogass kan erstatte bruk av fossil energi. Sektorindikator 2 viser at det i 2024 ble levert nesten 150 000 tonn mer med husdyrgjødsel til biogassproduksjon sammenliknet med 2013, se figur 1.12.
Figur 1.12 Sektorindikator 2 jordbruk – husdyrgjødsel levert til biogassproduksjon
Kilde: Miljødirektoratet
Sektorindikator 3, figur 1.13, viser økningen siden 2023 i andelen drøvtyggere som har fått fôrtilsetninger som reduserer utslippene av metan fra vomma. Metanreduserende fôrtilsetninger kan bli et viktig tiltak for å redusere utslipp per produsert enhet i jordbruket og de totale utslippene. Landbruksdirektoratet skal, fram mot jordbruksforhandlingene i 2026, utrede hvordan krav om bruk av metanreduserende fôr i melkeproduksjonen kan implementeres fra 2027.
Figur 1.13 Sektorindikator 3 jordbruk – andel drøvtyggere som får metanhemmende fôrtilsetninger
Kilder: MetanHub og Statistisk sentralbyrå
Lystgass fra mineralgjødsel er en annen betydelig utslippskilde i jordbruket. Dette utslippet er direkte koblet til salg og bruk av den delen av mineralgjødselen som inneholder nitrogen. Sektorindikator 4, figur 1.14, viser reduksjon i mengden mineralgjødsel-nitrogen solgt siden 2000/2001.
Figur 1.14 Sektorindikator 4 jordbruk – mengde mineralgjødsel-nitrogen solgt
Kilde: Mattilsynet
Rådgivning og innsikt i egne utslippskilder kan legge grunnlaget for økt kunnskap, bevissthet og engasjement om klimavennlige løsninger, som igjen kan bidra til endring i vaner og praksis. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes på gårdsnivå for å redusere utslipp og binde karbon. Jordbruket selv har et mål om at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning. 80 Sektorindikator 5, figur 1.15, viser at totalt 2741 jordbruksforetak har mottatt tilskudd til klimarådgiving i perioden 2021–2024. I samme figur viser sektorindikator 6 at 10 500 jordbruksforetak har tatt kalkulatoren i bruk per august 2025.
Figur 1.15 Sektorindikator 5 og 6 jordbruk – andel foretak som har gjennomført klimarådgiving og som bruker klimakalkulator
Kilder: Landbruksdirektoratet og Landbrukets klimaselskap
Sektorindikatorer for utvikling i etterspørselen etter ulike matvarer
Endringer i matsvinnet og kostholdet vil påvirke etterspørselen etter mat, og dermed hvor mye og hvilke matvarer jordbruket vil produsere. På den måten vil endringer i matsvinnet og kostholdet påvirke klimagassutslippene fra jordbruket. Sektorindikator 7, figur 1.16, sier noe om kostholdsendringer i befolkningen og i hvilken grad kostrådene for konsum av rødt kjøtt blir fulgt. De siste tjue årene har forbruket av rødt kjøtt stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år. Forbruket gikk ned med 7 prosent fra 2022 til 2023.
Figur 1.16 Sektorindikator 7 jordbruk – forbruk av rødt kjøtt1 per person per år, kg engrosvekt
1 Rødt kjøtt inkluderer svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje.
Kilde: Helsedirektoratet, 2024, Utviklingen i norsk kosthold 2024
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, sammenlignet med 2015. Sektorindikator 8, figur 1.17, beskriver i hvilken grad det lykkes å redusere matsvinnet. Figuren viser at matsvinnet per person er redusert med over 15 kilo per innbygger siden 2015, som tilsvarer en reduksjon på 17 prosent.
Figur 1.17 Sektorindikator 8 jordbruk – matsvinn per person, målt i kg per innbygger
Kilder: NORSUS, Landbruksdirektoratet og Sintef Ocean
1.4 Indikatorer for omstilling i skog- og arealbrukssektoren
Siden Klimastatus og -plan for 2025 er det utarbeidet et nytt sett med sektorindikatorer som kan bidra til å vise status og utvikling for omstillingen i skog- og arealbrukssektoren over tid. Arbeidet med sektorindikatorer er fortsatt under utvikling. Alle indikatorene for skog- og arealbrukssektoren er for øyeblikket koblet til omfang av arealkategorier og overganger mellom disse, og måles derfor i kvadratkilometer (km 2 ).
Figur 1.18 Sektorindikator 1 skog og areal – omfang av nedbygd areal
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Som sektorindikator 1 viser, har omfanget av nedbygging i Norge vært ganske stabilt i perioden 1990 til 2022, med et gjennomsnitt på rundt 50 000 km 2 årlig. Indikatoren gir et bilde på den overordnede utviklingen i arealbruken i Norge. Utslippene fra nedbygging vil imidlertid variere avhengig av hvilke arealer som bygges ned, og hvordan det bygges. De arealkategoriene som lagrer mest karbon per arealenhet er skog og myr. Sektorindikator 2 viser omdisponering av myr.
Figur 1.19 Sektorindikator 2 skog og areal – omfang omdisponert myr
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Omdisponering av myr omfatter primært nedbygging, altså arealbruksendring fra myr til utbygd areal, men også omdisponering til andre arealformål. Indikatoren vil for eksempel også omfatte nydyrking av myr, og myr som naturlig gror igjen og derfor går over til kategorien skog. Indikatoren viser at omdisponering av myr har variert i større grad enn total nedbygging, og var høyest i perioden 2010 til 2015.
Sektorindikator 3 og 4 viser henholdsvis totalt avskoget areal og totalt påskoget areal. På samme måte som nedbygging av myr vil avskoging lede til utslipp når naturlige karbonlagre forringes. I gjennomsnitt har skog lavere karboninnhold per km 2 enn myr, men skog tar opp mer CO 2 per år når skogen vokser. Ved avskoging går dette fremtidige opptaket tapt. Utslipp og tapt opptak varierer avhengig blant annet av skogens bonitet og jordtype.
Figur 1.20 Sektorindikator 3 skog og areal – omfang av avskoging
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Indikatoren viser at omfanget av avskoging har vært ganske stabilt siden 1990, og ligget mellom 50 000 og 70 000 km 2 de fleste årene. Avskoging omfatter nedbygging av skog og omdisponering av skog til jordbruksformål. Omfanget av avskoging har generelt ligget høyere enn omfanget nedbygd areal.
Figur 1.21 Sektorindikator 4 skog og areal – omfang av påskoget areal
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Indikator 4 viser at omfanget av påskoget areal var ganske stabilt fram til 2006, før det økte betydelig. Omfanget toppet seg i 2011 på rundt 71 000 km 2 , før det gikk ned til rundt 34 000 km 2 i 2016. Siden har nivået gått noe opp igjen, og i perioden 2021 til 2023 lå omfanget på rundt 48 000 km 2 i året.