Historisk arkiv

Rundskriv F-042-00

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (18.07.00)

Rundskriv
F-42-00

Saksnr. 98/2687

18.07.2000

Om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Innledning

Våren 1999 fremmet departementet gjennom Ot. prp. nr. 78 (1998-1999) forslag om lovfesting av tegnspråkopplæring i den videregående skolen. Lovendring ble vedtatt av Stortinget i juni 1999.

På bakgrunn av Stortingsmelding nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen, og Stortingsmelding nr. 32 (1998-1999) Videregående opplæring, fremmet departementet gjennom Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) forslag om flere endringer i opplæringsloven. I samme proposisjon var det også tatt med forslag om enkelte andre endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven. Endringene ble vedtatt av Stortinget i juni i år.

Disse lovendringene vil, med noen få unntak, tre i kraft fra 1. august 2000. Dette innebærer at forskrift til opplæringsloven §§1-7, omfang og beregningsgrunnlag faller bort.

De nye lovtekstene følger som vedlegg til dette rundskrivet.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av endringene i år 2000 vises det til St.prp.nr.61 (1999-2000). Finansieringen for 2001 vil bli beskrevet i St.prp.nr.1 (2000-2001).

Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Departementet tar sikte på å sette i kraft den vedtatte retten til grunnskoleopplæring for voksne, og retten til spesialundervisning på grunnskolens område m.m., jf. §§ 4A-1, 4A-2, 4A-7 og 4A-8, fra høsten 2002. Fram til de nye bestemmelsene trer i kraft gjelder nåværende regler.

Rett til videregående opplæring for voksne

Voksne født før 1. januar 1978, og som ikke tidligere har fullført videregående opplæring får rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen har ansvar for at opplæringstilbudene er tilpasset voksnes behov og livssituasjon. Tilbudene må være fleksible og tilpasset den enkelte voksnes behov. Det vil si at det må utvises smidighet i forhold til tid, sted, varighet, arbeidsform og progresjon. Slike tilpasninger kan redusere kostnadene både for fylkeskommunen og for den enkelte. De kan også gi den enkelte muligheter til å kombinere videregående opplæring med jobb og/eller omsorgsoppgaver. Det må videre også legges vekt på å utnytte de mulighetene som i dag ligger innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Erfaringer tilsier at de mest kostnadseffektive og fleksible løsningene vil være opplæringstilbud som kombinerer IKT med ulike former for studieringer og opplæringstilbud i nærmiljøet eller på arbeidsplassen . Kombinering av ulike arbeidsformer som fjernundervisning, nettbasert opplæring, innsending av arbeidsoppgaver, samtaler og gruppesamlinger kan også nyttes. Dersom den enkelte voksne selv ønsker det, og det er plass i en ordinær klasse, kan dette være en løsning.

I Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) er det lagt vekt på at Opplæringa skal byggje på den formal- og realkompetansen den enkelte vaksne har frå før, dvs. gi eit avkorta tilbod som gjer det mogleg å halde fram utdanninga frå det nivå der den vaksne står. Tilbudet vil derfor ofte bli både et avkortet og et tilpasset opplæringsløp. Dette forutsetter at fylkeskommunen gjennomfører en kartlegging og vurdering av den enkeltes kompetanse, jf. også forvaltningslovens regler i § 11 om veiledningsplikt. En slik kartlegging som grunnlag for opplæringen vil være verdifull både for den enkelte voksne og for fylkeskommunen slik at det ikke gis opplæring innenfor områder der den voksne allerede er kompetent. For den praktiske gjennomføringen av kartleggingen og vurderingen viser departementet til de kunnskaper og erfaringer som vil komme ut av Realkompetanseprosjektet. Prosjektmidler (grunntilskudd) til dette tildeles fylkeskommunene for å få på plass ordninger for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring.

Retten innebærer at voksne skal få tilbud om et undervisningsopplegg som normalt vil lede fram til full kompetanse, det vil si vitnemål eller fag/svennebrev. Dette gjelder uavhengig av om den voksne tidligere har vært inne i videregående opplæring. Opplæringstilbud til den enkelte må organiseres slik at det er forsvarlig grunnlag for å sette standpunktkarakterer. Departementet viser her til tildelingen av prosjektmidler (grunntilskudd) for utvikling av undervisningsmodeller som er tilpasset voksnes behov og livssituasjon.

Når det gjelder voksne som blir tatt inn til videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse, er det uavklarte spørsmål i forhold til hvordan sluttdokumentasjonen skal omtale enkeltfag der det ikke skal gis opplæring ut over den dokumenterte realkompetansen. Nærmere regler om inntak og vurdering av de voksne vil bli gitt i forskrift. Utkast til slike regler ble sendt på høring 23. juni i år. Departementet tar sikte på å sette de nye forskriftsbestemmelsene om inntak og vurdering i kraft fra 1. januar 2001. Inntil videre gjelder nåværende forskrift med de eventuelle tilpasninger som følger av lovendringen. Departementet er klar over at dette kan medføre visse problemer. Det første halvåret vil kunne sies å være en innkjøringsfase, jf. også komiteinnstillingen hvor det uttales at det hefter usikkerhet til både antall voksne og totalkostnadene.

Fylkeskommunen vil få ansvaret for all videregående opplæring for voksne med rett etter lovens § 4A-3. Lovens § 4A-4 åpner imidlertid for at fylkeskommunen kan benytte fjernundervisningsinstitusjoner, studieforbund og andre tilbydere for å oppfylle plikten til å gi opplæring for voksne. De nye lovbestemmelsene er heller ikke til hinder for at voksne som ønsker det kan få opplæring i ordinære klasser.

Voksne har selv ansvaret for sin egen læring og for å oppfylle sine forpliktelser i opplæringssituasjonen. I ytterste konsekvens kan de miste retten til videregående opplæring ved å forsømme sine forpliktelser, jf. § 4A-9.

Kurs organisert for voksne trenger ikke å følge skoleåret. Det er derfor anledning til å starte opp tilbud om opplæringsløp oftere enn en gang i året. Inntaket bør imidlertid tilpasses tidspunktet for eksamen, særlig til tidspunktene for sentralgitte eksamener som i dag avholdes bare to ganger i året.

For opplæring som er organisert for voksne gjelder kapittel 4A uttømmende. At opplæringen skal være tilrettelagt betyr ikke at voksne som gis videregående opplæring etter § 4A-3 har rett til spesialundervisning.

Voksne som ikke får rett til videregående opplæring etter § 4A-3 første ledd, vil likevel få rett til å fullføre et treåring opplæringsløp når de først er tatt inn til videregående opplæring, jamfør § 4A-3 andre ledd.

Andre endringer innen videregående opplæring

Hvem er omfattet av endringene

Lovendringene trer i kraft 1. august 2000. Alle som er elever fra og med 1. august 2000 omfattes av lovendringen. Dette innebærer at de som fullførte sin videregående opplæring våren 2000 ikke kan benytte seg av de rettighetene som følger av lovendringen.

Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering

Elever med rett til spesialundervisning får rett til heltids opplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Vilkårene for å få slik utvidet rett er at det foreligger en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov, jf. § 3-1 femte ledd. Statens utdanningskontorer er klageinstans for vedtak om rett til utvidet opplæringstid.

Rett til et ekstra opplæringsår ved omvalg

Elever i videregående opplæring får rett til inntil ett ekstra opplæringsår ved omvalg, jf. § 3-1 fjerde ledd.

Rett til utvidet uttaksramme

Etter § 3-1 tredje ledd får elever rett til utvidet uttaksramme. Retten må tas ut innen fem år etter at grunnskolen er fullført dersom hele opplæringsløpet går i skole og innen seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift.

Rett til opplæring i den tid som er nødvendig etter læreplanen

I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, for eksempel i flyfagene, får alle elever rett til opplæring i den tid som er fastsatt i læreplanen, jf. § 3-1 første ledd og § 4A-3 tredje ledd.

Læretid i bedrift med sikte mot kompetanse på et lavere nivå enn med fag-/svennebrev

Videregående opplæring i arbeidslivet har hittil vært forbeholdt lærlinger som tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøve. Dermed har de som ikke har forutsetninger for å nå kravene ved disse prøvene ikke kunnet tegne lærekontrakt. For å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig også for denne gruppen av utdanningssøkende blir det nå innført mulighet til å tegne opplæringskontrakt for opplæring helt eller delvis i bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedrift og avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen, kandidatens faglige nivå og hans/hennes ønske om hva opplæringen skal føre fram til. På dette grunnlag må fylkeskommunen fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat. Dersom lærekandidaten ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har han/hun rett til spesialundervisning. Lærekandidaten vil da ha krav på en individuell opplæringsplan (IOP) etter bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 5. Nærmere bestemmelser om formidling av lærekandidater og om kompetanseprøven vil bli gitt i forskrift. Denne mulighet for kontraktsmessig opplæring i bedrift er ikke formelt begrenset til ungdom med opplæringsrett. Også voksne som ventelig ikke kan oppnå full kompetanse kan tegne opplæringskontrakt med sikte på kompetanse på et lavere nivå.

Rett til opplæring i og på tegnspråk

I forbindelse med behandling av Ot.prp.nr. 78 (1998-1999) vedtok Stortinget 15. juni 1999 en lovendring i opplæringsloven som gir ungdom med tegnspråk som førstespråk rett til å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller velge om de vil bruke tolk i ordinære videregående skoler, jf. opplæringsloven § 3-9. Samme rettighet har voksne som blir tatt inn til videregående opplæring uten å ha rett til dette etter opplæringsloven § 3-1. Før fylkeskommunen fatter vedtak om slik opplæring, skal det foreligge en sakkyndig vurdering.

Den lovbestemte retten til opplæring i og på tegnspråk vil tre i kraft fra 1. august 2000. Nye læreplaner for tegnspråklige elever i videregående skole settes i verk fra samme tidspunkt.

Forskrift om nye inntaksregler og forskrift om økonomisk ansvar for boutgifter for tegnspråklige elever er sendt på høring med høringsfrist medio oktober 2000. Departementet tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2001.

Tegnspråklige elever med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven §§ 3-1 og 3-9, og som etter sakkyndig vurdering trenger utvidet opplæringstid, har rett til videregående opplæring i inntil fem år, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Denne elevgruppen har – slik som sterkt svaksynte og blinde elever – rett til utvidet opplæringstid uten krav om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning.

Andre endringer i opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven

Rett til opplæring i punktskrift i grunnskolen og innen videregående opplæring

Sterkt svaksynte og blinde elever får rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevene får også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet (opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10). Departementet går i det forskriftsutkastet som ble sendt på høring 23. juni inn for at retten skal oppfylles innenfor 2033 ekstratimer i grunnskolen og 608 ekstratimer i videregående opplæring. I tillegg vil sterkt svaksynte og blinde elever, som andre elever, kunne ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5.

Sterkt svaksynte og blinde elever med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 og rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10, og som etter sakkyndig vurdering trenger utvidet opplæringstid, vil få rett til videregående opplæring i inntil fem år, jf. § 3-1 femte ledd. Denne elevgruppen har rett til utvidet opplæringstid uten krav om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning. Begrunnelsen for dette er at blinde og svaksynte vil trenge tid til å orientere seg og ta seg fram i skolesituasjonen.

Departementet har ikke sentrale læreplaner klar til skolestart høsten 2000, men vil sende på høring forslag til slike planer, herunder fordelingen av timer på trinn, med sikte på at de kan tas i bruk fra skolestart høsten 2001. Retten til nødvendig opplæring i punktskrift m.m. blir likevel satt i verk 1. august 2000. Skolene må i overgangsperioden tilpasse innholdet i opplæringen til den enkelte elev i form av individuelle opplegg.

Oppheving av lærebokgodkjenningen

Kravet om at lærebøker som blir brukt i grunnskolen og i videregående opplæring skal være godkjent av departementet, er opphevet fra 1. august 2000. Det er læreplanen som skal være styrende for undervisningen, ikke lærebøkene. Lærebøkene skal bare være et av flere hjelpemidler til å nå målene i fagene. Valget mellom forskjellige hjelpemidler i undervisningen er i første rekke en del av det profesjonelle ansvaret for den enkelte lærer.

Kvaliteten i lærebøkene vil i framtiden i første rekke sikres gjennom samarbeid mellom forlag og forfattere, og ved at forlagene bruker ressurser på å tilfredsstille kravene om innhold, likestilling og språklig kvalitet.

For å sikre at lærebøkene også i framtiden holder tilstrekkelig språklig kvalitet, blir det nå lovregulert at lærebøker som skal brukes i skolen skal følge læreboknormalen (opplæringsloven § 9-4 andre ledd). Ordlister til skolebruk skal dessuten godkjennes av Norsk språkråd, jf. § 9-4 fjerde ledd.

Kravet om at lærebøker i andre fag enn norsk skal foreligge på bokmål og nynorsk til samme tid og pris før de kan brukes i skolen, videreføres.

Flytting av grunnskoleelever fra nærskolen

I § 8-1 nytt tredje ledd åpnes det for i helt spesielle tilfeller å flytte en elev til en annen skole når hensynet til de andre elevene tilsier det. Andre tiltak skal være prøvd ut før det blir gjort vedtak om å flytte eleven. Departementet vil understreke at bestemmelsen bare kan brukes i helt spesielle unntakstilfeller når atferden til eleven i alvorlig grad går ut over skole- og læringssituasjonen for de andre elevene og det dermed ikke er forsvarlig å la eleven fortsette på nærskolen.

Kommunale enkeltvedtak om å flytte en elev kan, som andre enkeltvedtak i grunnskolen, klages inn for statens utdanningskontor, jf opplæringsloven § 15-2. Departementet vil følge den praksis som utvikler seg nøye.

Den nye bestemmelsen i § 8-1 åpner ikke for at en funksjonshemmet elev, under henvisning til det å skulle hjelpe eleven selv, skal kunne flyttes fra nærskolen uten samtykke fra foreldrene. Funksjonshemmede elever har fortsatt rett til et fullverdig skoletilbud ved nærskolen. Skolebyggene må derfor være tilpasset behovene til funksjonshemmede, og opplæringen og tilsynsfunksjoner må være lagt opp slik at funksjonshemmede elever blir

integrert i nærskolen. Dette gjelder selv om funksjonshemmingen medfører ekstraordinære kostnader eller vansker for kommunen.

Rådgivende målavstemning i grunnskolen

Opplæringsloven § 2-5 sjuende ledd om hvem som er stemmeberettigede i forbindelse med rådgivende målavstemning i grunnskolen er endret. Stemmeberettigede vil heretter være alle som bor i det området som sokner til skolen, jf. § 8-1, og som har stemmerett etter valgloven. I tillegg vil foreldre/forsørger til barn på barnetrinnet ved skolen ha stemmerett uten hensyn til bosted eller statsborgerskap. Departementet foreslår, på bakgrunn av Stortingets vedtak, å endre kapittel 9 i forskriften til opplæringsloven, slik at den blir i overensstemmelse med den nye lovbestemmelsen. Inntil ny forskrift foreligger, må en se bort fra nåværende forskriftsbestemmelser på dette området så langt de står i strid med den nye lovbestemmelsen.

Krav om politiattest også ved tilsetting i skolefritidsordningen

Forskrift til opplæringsloven kapittel 15 om krav til politiattest ved tilsetting i grunnskolen, ble endret 4. juli i år for å unngå tvil om at forskriften også gjelder for skolefritidsordningen.

Endringer i privatskoleloven

Det er innført krav om politiattest og yrkesforbud ved tilsetting i private skoler godkjent etter privatskoleloven (privatskoleloven § 15 tredje ledd). Disse skolene omfattes da av den samme ordningen som gjelder for tilsetting i offentlige grunnskoler, skolefritidsordninger, og private grunnskoler uten godkjenning etter privatskoleloven.

Det er innført statlig klageinstans på enkeltvedtak om spesialundervisning i private grunnskoler og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven (privatskoleloven § 9 fjerde ledd).

Det er innført statlig klageinstans på enkeltvedtak om skoleskyss for elever i private grunnskoler (privatskoleloven § 10 fjerde ledd).

Stortinget har endret privatskoleloven § 25 nr 3. Det er føyd til et nytt andre punktum der det blir fastsatt at for skoler som blir godkjent etter § 3 bokstav a eller b, skal det ikke legges ensidig vekt på nedgang i elevtall for kommunen i den samlede vurderingen av om godkjenning skal gis.

Med hilsen

Trond Fevolden e.f.
departementsråd

Stig Klingstedt
ekspedisjonssjef