St.meld. nr. 50 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

5 Tillegg til St.meld. nr. 50 (2002-2003) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 2002 - 1. halvår 2003

1 Innledning

På Nordisk Råds 50-års jubileumssesjon i Helsingfors i oktober 2002 ble det nordiske samarbeidets folkelige forankring fremhevet av flere talere. En rekke frivillige organisasjoner i de nordiske land har nordisk samarbeid som en viktig del av sin virksomhet. Svært mange kommuner i Norden har vennskapskommuner i andre nordiske land, som årlig knytter kontakter og utveksler erfaringer. Det nordiske samarbeidets folkelige forankring er rådets styrke og den fremste garanti for det fremtidige nordiske samarbeidet.

Det er derfor ingen tilfeldighet at det viktigste arbeidet som nå gjøres både i Nordisk Råd og i Nordisk Ministerråd er å få fjernet mange av de problemer som folk i Norden møter i sin hverdag når de for eksempel arbeider i et nordisk land og bor i et annet. I den rapport som ambassadør Ole Norrback la frem til sesjonen, ble det presentert en rekke eksempler på rettslige og forvaltningsmessige hindringer i utdanning, sosiale rettigheter og arbeidsliv. På sesjonen fremkom det at kanskje får problemene omkring nordiske avtaler for liten oppmerksomhet fordi forvaltningene bare fokuserer på å tilpasse nasjonale regelverk til EUs direktiv. Eller med andre ord, sentralforvaltningene ser ingen problem med de nordiske avtaler, og de deler av forvaltningen som skal tillempe avtalene har for liten kunnskap. Delegasjonen finner det gledelig at ministerrådet har iverksatt opplæringstiltak for å bøte på disse manglene.

Nordisk Råds presidium har nedsatt en særskilt referansegruppe som skal følge opp arbeidet i rådet og i ministerrådet med å fjerne grensehindringer. Den svenske samarbeidsminister Berit Andnor som leder det nordiske samarbeidet i 2003, har engasjert tidligere statsminister Poul Schlüter som særskilt representant med oppgave å få fart på regjeringenes arbeid med å avskaffe hindringene. Delegasjonen forventer at ministerrådet og regjeringene kan fremlegge konkrete resultat på sesjonen i Oslo i 2003. Det er imidlertid også vesentlig at dette arbeidet fortsetter i årene fremover slik at den nordiske kompetanse i forvaltningen kan øke, og at vedtak som gjøres i EU og EØS får en likeartet tilpasning i de nordiske lands regelverk.

Delegasjonen har derfor med utgangspunkt i et vedtak på sesjonen i Helsingfors, bedt regjeringen om å innarbeide henvisning til de øvrige nordiske landenes lovgivning for området, når forslag til nye lover fremlegges og behandles i Stortinget samt å opplyse om eventuelle konsekvenser i forhold til de øvrige nordiske land. Delegasjonen konstaterer med tilfredshet at regjeringen har opplyst at den vil gjennomføre dette så langt det er relevant og praktisk mulig. Det er dessuten opplyst at den nordiske samarbeidsminister vil holde regjeringen orientert om status i oppfølgingsarbeidet av Norrback-rapporten og om nordiske grensehindringer i sin alminnelighet. Delegasjonen vil følge dette arbeidet nøye og vil for sin del orientere Stortingets komiteer og presidentskap om arbeidet med å fjerne nordiske grensehindringer.

I stigende grad er landenes innenrikspolitikk påvirket og utformet i lys av internasjonale handlinger og internasjonalt samarbeid. Den samme utvikling har også vært tydelig for det nordiske samarbeidet som har vært nødt til å tilpasse seg til internasjonalt regelverk. Samtidig ønsker Nordisk Råd å påvirke denne utviklingen ved å være aktiv i internasjonalt samarbeid. Utvidelsen av EU med ti nye medlemsland, deriblant de tre baltiske stater, vil påvirke samarbeidet mellom Nordisk Råd og Baltisk parlamentarisk forsamling. Dette samarbeidet utvikler seg nå til et samarbeid mellom åtte likeverdige partnere, selv om det på det økonomiske plan er store forskjeller. Det er nå etablert et fast samarbeid, og i april 2003 ble det fjerde fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk parlamentarisk forsamling holdt i Lund.

I årene som kommer vil Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd bli mer aktiv i forhold til Nord-vest-Russland. For rådets del vil dette innebære nærmere samarbeid med Det russiske parlament, men det vil også være nødvendig med tettere kontakter med de lokale parlament i regionene i Nordvest-Russland. Rådet skal i april 2004 arrangere et temamøte i Helsingfors om «Den nordlige dimensjon med fokus på Nordvest-Russland».

Nordisk Råd anser at fortsettelsen og utviklingen av EUs Nordlige dimensjon er svært viktig for Nord-Europa. I den kommende aksjonsplan er det nå bl.a. inkludert et s.k. arktisk vindu samt de sosiale aspekt. Dette siste elementet har delegasjonen prioritert sterkt i sin deltakelse i Østersjøsamarbeidet. Delegasjonen vil arbeide for at dette tema skal bli et av hovedtemaene ved neste parlamentariske østersjøkonferanse som skal finne sted i Bergen i august 2004.

Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 2003

Arne Lyngstad

delegasjonsleder

2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer, samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet, og fremmer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året til høsten.

Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har fem fagutvalg, Kultur-og utdanningsutvalget (15 medlemmer), Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressursutvalget(15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 medlemmer) og Næringsutvalget (14 medlemmer). Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings- og ministerforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har syv medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentantene utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere seks medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske grønne partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt sin partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvar for møtene.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Svein Ludvigsen er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hans sekretariat.

Internettadressen til de nordiske hjemmesider: www.norden.org

E-postadressen til delegasjonen: nordiskrad.postmottak@stortinget.no

3 Delegasjonens sammensetning

Stortinget valgte den 17. oktober 2002 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

Odelstingets visepresident Berit Brørby

Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg

Stortingsrepresentant Aud Gaundal

Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen

Stortingsrepresentant Britt Hildeng

Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen

Stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve

Stortingsrepresentant Trond Helleland

Stortingets visepresident Inge Lønning

Stortingsrepresentant Raymond Robertsen

Stortingsrepresentant John I. Alvheim

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg

Stortingsrepresentant Thore A. Nistad

Stortingsrepresentant Inge Ryan

Stortingsrepresentant May Hansen

Stortingsrepresentant Lena Jensen

Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad

Stortingsrepresentant Jan Sahl

Stortingsrepresentant Arne Lyngstad

Stortingsrepresentant Rune J. Skjælaaen

Ved delegasjonens konstituering 22. oktober ble stortingsrepresentant Arne Lyngstad og Odeltingets visepresident Berit Brørby valgt til hhv delegasjonens leder og nestleder, med funksjonstid frem til oktober 2003.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen

Stortingsrepresentant Trond Helleland

Stortingets visepresident Inge Lønning

Stortingsrepresentant John I. Alvheim

Stortingsrepresentant Inge Ryan

Stortingsrepresentant Rune J. Skjælaaen

Valg foretatt på Nordisk Råds 54. sesjon

På rådets 54. sesjon i Helsingfors ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Nordisk Råds president i 2003, Inge Lønning (H)

Berit Brørby (A)

Jan Sahl (KrF)

Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)

Britt Hildeng (A)

Trond Helleland (H)

Lena Jensen (SV)

Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)

Jens Stoltenberg (A)

Arne Lyngstad (KrF), leder

May-Helen Molvær Grimstad (KrF)

Anne Berit Andersen (H)

Miljø- og naturressursutvalget (16 medlemmer)

Asmund Kristoffersen (A), leder

Inge Ryan (SV)

Øyvind Korsberg (FrP)

Velferdsutvalget (15 medlemmer)

Aud Gaundal (A)

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

May Hansen (SV)

John I. Alvheim (FrP)

Næringsutvalget (14 medlemmer)

Rune J. Skjælaaen (Sp)

Raymond Robertsen (H)

Thore A. Nistad (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Aud Gaundal (A)

Raymond Robertsen (H)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Berit Brørby (A)

Stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve ble valgt norsk medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd for perioden 1. januar 2003 - 31. desember 2005.

Stortingsrepresentant Trond Helleland ble innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. mai 2003 - 30. april 2005.

Stortingsrepresentant Arne Lyngstad ble innvalgt i styret for Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant Trond Helleland som suppleant for årene 2003 og 2004.

På grunn av forfall til delegasjonen til Nordisk Råds 54. sesjon møtte varamedlemmene

Bendiks H. Arnesen (A), Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) og Anne Helen Rui (A)

4 Nordisk Råds 54. sesjon

50-årsjubileum

Sesjonen ble, ikke minst i media, preget av Nordisk Råds 50-årsjubileum. Den ble innledet med et høytidlig åpningsmøte den 29. oktober i nærvær av de nordiske statsoverhodene, de nordiske parlamentspresidentene og tidligere presidenter i Nordisk Råd. Gratulasjoner og hilsningstaler ble fremført av bl.a. Finlands og Danmarks parlamentspresidenter, Europarådets president, Norges statsminister og EUs miljøkommisær. Samme kveld deltok samtlige ved en festforestilling i Finlands nasjonalopera, der også Nordisk Råds priser ble utdelt.

4.1 Statsministrenes redegjørelse og generaldebatt

Den svenske statsminister Gøran Persson innledet med å presentere Sveriges formannskapsprogram for det kommende år. Programmet har overskriften «Integrasjon Norden» og gjelder integrasjon på fire nivåer. Først og fremst en integrasjon innen de nordiske land, dvs. de som kommer til de nordiske land som flyktninger og innvandrere må fullt ut integreres, slik at de får større muligheter til å delta i arbeidslivet, tilegner seg våre språk og at de beskyttes mot diskriminering og andre overgrep. Det andre nivået for integrasjon gjelder mellom de nordiske landene, der det ennå finnes gjenstående problem f.eks. innen sosialforsikringer/trygdeordninger og skattespørsmål, som oppleves som svært irriterende for folk som flytter eller pendler over de nordiske grensene. Det tredje nivået er integrasjon med Nordens nærområder, og det fjerde er integrasjonen mellom Norden og Europa, og fullt ut å utvikle de muligheter som utvidelsen av EU innebærer.

I sitt innlegg tok statsminister Kjell Magne Bondevik utgangspunkt i den økende terrorisme og påpekte at de nordiske land må fortsette å kjempe for en multilateral tilnærming i arbeidet for fred, menneskerettigheter og utvikling. Han redegjorde videre for den norske ledelsen av det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Norge hadde latt fremtiden være stikkordet for prioriteringene og hadde satt barn og unge øverst på dagsordenen, fulgt av ny innsats for nordisk matvaretrygghet og oppfølgingen av den nordiske strategi for bærekraftig utvikling.

I tillegg har oppfølgingen av Norrback-rapporten om nordboernes rettigheter i andre nordiske land og nordiske grensehindringer hatt Norges systematiske støtte. Dette er praktisk nordisk virke på sitt beste. Regjeringene og parlamentarikerne må se sine muligheter og sitt ansvar, uttalte Bondevik.

Bondevik kom også inn på europasamarbeidet og sa at de nordiske statsministrene har fordypet sine drøftelser om EU-spørsmål, og med et nordisk perspektiv følger prosessen som former EUs utvidelse og debatten om EUs fremtid. De nordiske land har valgt forskjellige tilknytningsformer til EU. Men både et medlemskap og en EØS-løsning gir tette, om enn ulike bånd.

I sitt innlegg uttrykte samarbeidsminister Svein Ludvigsen tilfredshet med at de tre hovedområdene i formannskapsprogrammet: barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling hadde - ikke minst takket være god støtte fra de øvrige nordiske land - fått bred politisk og forvaltningsmessig oppmerksomhet og styrket finansiering i det nordiske samarbeidet dette året.

Statsråd Laila Dåvøy viste til at det norske formannskapet i 2002 har arbeidet for å styrke det tverrsektorielle barne- og ungdomspolitiske samarbeidet, og at man så vidt hun visste inviterte til historiens første nordiske tverrsektorielle ministerkonferanse om barne- og ungdomspolitisk samarbeid. Tretten ministrer og statssekretærer diskuterte hvordan man kan styrke det tverrsektorielle samarbeidet om barn og ungdom.

Asmund Kristoffersen mente i sitt innlegg at det er særdeles viktig å komme i gang med testingen av Kyoto-mekanismen i Østersjøregionen. Bare ved å sette dette systemet ut i livet har vi en sjanse til å få med den største forurenseren - USA. Vi i Norden må bruke Nordisk Råd som en plattform for samarbeid og en pådriver internasjonalt for å redusere utslipp av klimagasser.

Trond Helleland pekte i sitt innlegg bl.a. på det nordiske samarbeidet mot organisert kriminalitet og samarbeidet på utdanningsområdet. Han minnet om at det brede folkelige engasjementet for det nordiske er språklig og kulturelt betinget, og det er de frivillige organisasjonene som bærer dette engasjementet fram.

Jan Sahl viste til det nordiske prosjektet «Verdier i skolen» og var blitt imponert av barn og unge som var sterkt engasjert i sin egen framtid. Det gir grunn til optimisme i en tid med sterkt økende samlivsproblemer at ungdommen kommer til Nordisk Råd og vil snakke om samliv. Hans erfaring var at de unge er opptatt av omsorg og ønsker seg en framtid med stabile samlivs- og familiemønstre.

4.2 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne.

Arne Lyngstad spurte den nye svenske samarbeidsministeren Berit Andnor hvordan det svenske formannskapet vil ta med Nordisk Råd i den politiske dialogen om en nordisk samekonvensjon. Marianne Jelved fra Danmark spurte den norske samarbeidsminister, Svein Ludvigsen, hva han ville gjøre for å sikre, at det er utdanningsplasser nok i Norge, især for medisinstudenter. Joannes Eidesgård fra Færøyene spurte Svein Ludvigsen om man kan tenke sig å ta et initiativ for få harmonisert de regler som gjelder for skipsinspeksjon i de nordiske land. Thore A. Nistad stilte spørsmål til den norske samarbeideministeren om det er mulig å gjøre Nordisk Råd til et organ som fatter vedtak som er bindende for de nordiske regjeringene. Den norske samarbeidsministeren fikk også spørsmål om grensetrafikken mellom Norge og Sverige og TV-samarbeidet mellom de to landene. Berit Brørby utfordret de tre samarbeidsministrene fra Finland, Sverige og Norge og spurte hvilken mulighet de så for å samordne et stort nordisk energiselskap, hvor Vattenfall, Fortum og Statkraft inngår, for å møte konkurransen fra de store tyske og franske selskapene. Jens Christian Larsen fra Danmark rettet følgende spørsmål til Svein Ludvigsen: Når kan man i Danmark regne med, at fisk som man importerer fra Norge, er norsk fisk og ikke russisk?

4.3 EUs regionalpolitikk

Grunnlaget for diskusjonen om EUs regionalpolitikk (fremstilling 2/2002) under sesjonen var Europautvalgets (nå Næringsutvalget) rapport om temaet. I korte trekk går rekommandasjonen ut på at de nordiske landene formulerer et felles standpunkt i forhandlinger om EUs regionalpolitikk, hvor de arktiske deler av Norden særlig framheves. Videre anbefales det at de nordiske lands regjeringer samarbeider om å gi EUs Nordlige Dimensjon et innhold, samarbeider innenfor EU for en friere nasjonal regionalpolitikk, og samarbeider for at EUs strukturfondsprogram muliggjør støtte til utbygging av infrastruktur i utkantstrøk.

Under debatten redegjorde statsråd Erna Solberg for ministrenes syn på rapporten, hvor det er en viss uenighet mellom landene i forhold til de føringer og anbefalinger som ligger i den. Hun understreket at årsaken til at ministrene ikke har kommet til enighet, ligger i ulike nasjonale beslutningsprosesser når det gjelder samarbeid i forhold til EUs videre arbeid. Det betyr ikke at det er en reell uenighet som kommer til å bestå fremover.

I debatten som fulgte ble det lagt vekt på at EUs utvidelse vil føre til store endringer i EUs regionalpolitikk. Det ble av flere representanter lagt vekt på at problemer i Nordens perifere områder per i dag ikke blir løst av EUs regelverk. Inge Ryan la i sitt innlegg vekt på at det må være en vilje tilstede hvis en skal snu fraflyttingstrenden fra periferien, og at Norden trenger en selvstendig regionalpolitikk som ikke er koplet mot EU. I flere av innleggene kom det klart frem at regionalpolitikk er et tema som kommer til å stå høyt på Nordisk Råds agenda også i fremtiden.

På bakgrunn av uenighet om anbefalingene i rapporten ble det ikke fattet vedtak om EUs regionalpolitikk ved sesjonen. Saken behandles videre i Næringsutvalget.

4.4 Nordboernes rettigheter og hverdagsintegrasjon

Et grenseløst Norden

Debatten om arbeidet med å fjerne byråkratiske og juridiske grensehindre mellom de nordiske landene baserte seg på B 215 «Ministerrådsforslaget om oppfølging av «Norboernes rettigheter» (Norrback-rapporten)», B 214 «Ministerrådsforslaget om oppfølging av rapporten» «Fri rörlighet för alla - gränshinder för funktionhindrades rörlighet i Norden», Fremstilling 1/2002 Overføring av penger mellom de nordiske landene, og A 1265 «Medlemsforslag om innførsel av hunder og katter til Sverige og Norge».

Nordisk samarbeidsminister Svein Ludvigsen presenterte ministerrådsforslag B 215, hvor man kan dele tiltakene inn i tre hovedkategorier: kunnskapsspredning og informasjonstiltak, styrking og forenkling av de nordiske avtalene, og nordisk lovharmonisering. Arbeidet gjennom sørvistelefonen «Hallo Norden» ble særlig vektlagt.

Ole Stavad, presidets talsmann, pekte på at arbeidet med dette området er en troverdighetstest for det nordiske samarbeidet. Dersom dette arbeidet ikke gir resultater vil mange spørre om berettigelsen av det nordiske samarbeidet. Han mente videre at forslagene fremsatt av ministerrådet på feltet var for lite konkrete.

Arne Lyngstad var medborger- og forbrukerutvalgets talsmann vedrørende dette forslaget. Lyngstad fokuserte på situasjonen for tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i et nordisk land. Disse menneskene er ikke omfattet av de nordiske avtalene da disse baserer seg på statsborgerskap. Lyngstad pekte spesielt på muligheten for deltakelse på det felles nordiske arbeidsmarkedet.

Sosialminister Ingjerd Schou var ministerrådets talsmann for ministerrådsforslag B 214 «Fri rörlighet för alla - gränshinder för funktionhindrades rörlighet i Norden». Forslaget bygger på en rapport laget av «Det nordiske samarbeidsorganet for handikapspørsmål (NSH). Forslaget må ses i sammenheng med B 215, og tar for seg grensehindringer i Norden generelt og de spesielle grensehindringer funksjonshemmede møter når de flytter fra et nordisk land til et annet.

Britt Hildeng pekte på viktigheten av å kunne gjøre seg forstått på sitt eget språk, og ba på vegne av den sosialdemokratiske gruppen Nordisk Ministerråd forta en kartlegging av hva som skal til for å innlemme de døves tegnspråk i den nordiske språkkonvensjonen.

4.5 Rasisme og integrasjon

Til grunn for behandlingen av dette punkt lå utvalgsforslag A 1299 fra Medborger- og Forbrukerutvalget om «bekjempelse av rasisme og fremmedfientlighet samt fremme av integrasjon», og fremstilling 1/2001 om «rasisme og nynazisme i Norden». Utvalgets talsmann i saken var Arne Lyngstad. Lyngstad pekte innledningsvis på sammenhengen mellom en vellykket integrasjonspolitikk og bekjempelsen av rasisme og fremmedfrykt. Deretter redegjorde han nærmere for hovedtrekkene i forslaget som er rettet mot å bedre innvandreres deltakelse i yrkeslivet og utdanningssystemet. Han kom avslutningsvis inn på forslaget om å opprette en nordisk kunnskapsbase på Internet, hvor blant annet gode eksempler innen arbeidet med integrasjon er samlet.

Statsråd Kristin Clemet redegjorde for arbeidet med fremstilling 1/2001 om rasisme og nynazisme i Norden. Clemet pekte på de tiltakene som er satt i verk for å fremme integrasjonen innenfor kultursektoren, som musikk og kunst, og oppbygging av nettverk mellom innvandrerorganisasjoner i Norden. Hun redegjorde videre for tiltak innenfor arbeidsmarkedet, boligpolitikk, og sosial- og helseområdet. Endelig kom hun inn på det forsterkede samarbeidet mellom justismyndighetene i Norden for å bekjempe kriminalitet, rasistiske eller nynazistiske motiver.

Statsråd Ingjerd Schou orienterte om den norske regjeringens innsats for å bekjempe rasisme og fremme integrasjon med særlig vekt på regjeringens handlingsplan mot diskriminering og rasisme(2002-2006).

Arne Lyngstad kommenterte senere i debatten utvalgets forslag i relasjon til medias rolle, ansvar for å komme med korrekt informasjon og belyse saker fra flere sider.

4.6 Arbeidsmarked - skattekonkurranse - finans

Til behandling under temaene arbeidsmarked, skattekonkurranse og finans forelå følgende dokumenter: Sosial dumping i EU/EØS (rek. 15/2000), Medlemsforslag om utvikling av nordisk - baltisk arbeidsmarkedssamarbeid (A 1284/næring), Medlemsforslag om faglig informasjonsformidling ved flytting av næringsvirksomhet (A 1288/næring), Utvalgsforslag om skadelig skattekonkurranse i nordisk perspektiv (A 1300/næring) og Medlemsforslag om igangsetting av en utredning om følgene en mangel på en felles valuta forårsaker i det nordiske samarbeidet (A 1273/næring).

Statsråd Victor D. Norman innledet med å legge frem Nordisk arbeidsmarkedsrelatert temarapport for 2002. Han la vekt på at det inkluderende arbeidsliv var et tema for ministerrådet i 2002. Han refererte til en forskningsrapport ministerrådet fikk laget om det inkluderende arbeidsliv i Norden. I korte trekk konkluderer denne rapporten med viktigheten av å redusere sykefraværet, forhindre utstøting og å inkludere flere arbeidstakere i arbeidsmarkedet. Næringsutvalgets talsmann Ole Vagn Christensen var glad for rapporten og oppfordret ministerrådets til å følge opp emnet, med særlig vekt på at arbeidsplassdemokratiet kan få en større plass i det fremtidige arbeidet. Ole Vagn Christensen var også Næringsutvalgets talsmann for sosial dumping i EU/EØS, og understreket at sosial dumping er et reelt problem i Europa, og at rekommandasjonen ikke kan avskrives. Statsråd Norman svarte med at dette er et problem, men ikke så stort at eksisterende kontrollapparat ikke kan håndtere dette.

Medlemsforslag om utvikling av nordisk - baltisk arbeidsmarkedssamarbeid (A 1284/næring) og Medlemsforslag om faglig informasjonsformidling ved flytting av næringsvirksomhet (A 1288/næring) ble besluttet sendt tilbake til Næringsutvalget da det var intern uenighet i utvalget om sakene.

Næringsutvalgets talsmann for Utvalgsforslag om skadelig skattekonkurranse i nordisk perspektiv (A 1300/næring) Per Erik Granström, redegjorde for det arbeidet som er gjort i arbeidsgruppen. Gruppen har sett på bedriftsbeskatning som bare utgjør 6 - 7% av skatteinntektene i Norden. For øvrig har arbeidsgruppen funnet at det ikke forekommer særlig skadelig skattekonkurranse i Norden, men det er et behov for kommunikasjon på lovgivningssiden for å unngå problemer i fremtiden. Det fulgte ingen debatt.

Medlemsforslag om igangsetting av en utredning om følgene en mangel på en felles valuta forårsaker i det nordiske samarbeidet (A 1273/næring) gikk til votering hvor forslaget ble vedtatt med 40 mot 18 stemmer.

4.7 Kultur, kommunikasjon, mobilitet og forskning

Under temaet kultur ble det behandlet to utvalgsforslag og et medlemsforslag.

Utvalgsforslag A 1304/k om den nordiske kulturpolitikken, A 1306/k om evaluering av Nordisk Ministerråds strategi for samarbeid med frivilligsektoren, samt A 1280/k medlemsforslag om felles innsatser for nordisk formgivning og design. Under temaet kommunikasjon ble det behandlet tre medlemsforslag, A 1280/kultur om Nordisk TV-samarbeid, A 1279/k om vern av det nordiske språkfellesskap, A 1292 /v om felles nordiske tiltak for å sikre tilgang til elektroniske fagbøker for synshemmede. Ministerrådsforslag om strategi og handlingsplan for ministerrådet for informasjonsteknologi (MR-IT) 2002-2004 ble også behandlet.

I forbindelse med A 1292 /v viste May Hansen (Venstresosialistiske grønne gruppe) til at flere utredninger har avdekket håpløse forhold når det gjelder tilgang til litteratur for syns- og lesehemmede akademikere. Det er ifølge Hansen i dag mulig å gi synshemmede lesbare utgaver av nyproduserte fagbøker, og oppfordret de nordiske land til å bidra for å bedre forholdene for denne gruppen. Britt Hildeng (Den sosialdemokratiske gruppe) tok til orde for at også tegnspråk blir omfattet av den nordiske språkkonvensjonen, og la til at den sosialdemokratiske gruppe i Nordisk Råd vil ta opp dette spørsmålet i form av et medlemsforslag.

Under temaet mobilitet, ble Ministerrådsforslag A 211/k om utviklingsplan for Nordisk Ministerråds mobilitets og støtteprogrammer innenfor utdanningsområdet behandlet. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet holdt hovedinnlegget på vegne av ministerrådet. Medlemsforslag A 1289/k om informasjon om unges muligheter for utdannelse i hele Norden, herunder muligheten for et nordisk utdanningsår, samt utvalgsforslag A 1305/k om informasjon om unges muligheter på området høyere utdannelse ble også behandlet under dette temaet. Under debatten om A 1289/k ga Lena Jensen (Den venstresosialistiske grønne gruppe) uttrykk for at avtaleverket for utdanning og utvekslingsopphold i andre nordiske land må bli bedre kjent både blant studerende og på de høyere utdanningsinstitusjonene.

Lena Jensen var talskvinne for ministerrådsforslag B 211/ k og la frem utvalgets merknader til forslaget. Under temaet forskning ble Ministerrådsforslag B 212/k om utbygging av Norden til en internasjonal ledende region for forskning og innovasjon behandlet. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet holdt hovedinnlegget også under dette temaet.

4.8 Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden

Midtveisrapporten om strategien for bærekraftig utvikling og indikatorsettet var utgangspunktet for diskusjonen om miljøsaker. Videre var også «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden» (rek. 9/2001), Ministerrådsforslag om økt matvaretrygghet - styrket gjennomslag i internasjonale fora og styrket forbrukerinnflytelse (B 216/medb), Medlemsforslag om EUs beslutning om dioksin (A 1287/miljø) og Utvalgsforslag om nordisk innsats for å styrke gjennomslag av forskerrådgivning i forbindelse med beslutninger om fiskekvoter m.m. (A 1301/miljø) var også oppe til diskusjon.

Miljøminister Siv Friðleifsdóttir, ministerrådets talskvinne for miljø informerte om arbeidet med midtveisrapporten om strategien «Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden», og indikatorsettet. Sistnevnte er utviklet for å kunne vise utviklingen i forhold til målsetningene. Videre informerte hun om det videre arbeidet med oppfølging av strategien for neste virkeperiode som er 2005-2008. Dette arbeidet er i gang og det er lagt vekt på å trekke inn forskjellige fag- og interessemiljøer. Friðleifsdóttir så for seg at det foreløpige utkast til oppdatert strategi kan presenteres på sesjonen i 2003, mens det endelige forslage vil presenteres et år senere.

Marianne Jelved, som var Miljø- og naturressursutvalgets talskvinne for strategien «Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden» understreket at det er et viktig arbeid som er satt i gang. Ambisjonsnivået i den nordiske strategien kunne vært høyere, men en nordisk konsensus er en god begynnelse mente hun. Det er viktig å huske at strategien går frem til 2020 og at det vil være en løpende rapportering og oppfølging av strategien. Jelved lovet at parlamentarikerne vil følge arbeidet med å implementere strategien nøye, både nasjonalt og nordisk. Hun la til at både strategien og indikatorsettet er svake på den sosiale og økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling og oppfordret alle Nordisk Råds utvalg til å interessere seg for prosessen og for å påvirke den.

Ministerrådsforslag om økt matvaretrygghet - styrket gjennomslag i internasjonale fora og styrket forbrukerinnflytelse (B 216/medb) ble presentert av statsråd Svein Ludvigsen. I korte trekk går forslaget ut på at Norden skal være en pådriver for å sikre trygge matvarer av høy kvalitet gjennom en sunn produksjon. Dette skal gjøres ved å:

  • etablere en nordisk plattform for matvaretrygghet for å styrke den nordiske innflytelsen i internasjonale forhandlinger og prosesser

  • iverksette en handlingsplan for å involvere forbrukerne i større grad i beslutningsprosessen.

Ministerrådet har utarbeidet en strategi for å oppnå målene, og ansvaret for iverksettelsen ligger i de enkelte landene med støtte fra ministerrådet. Marianne Carlström, kommenterte presentasjonen som talskvinne for Medborger- og forbrukerutvalget, og kunne berette at utvalget støttet forslaget.

Sinikka Bohlin presenterte Medlemsforslag om EUs beslutning om dioksin (A 1287/miljø) samt Utvalgsforslag om nordisk innsats for å styrke gjennomslag av forskerrådgivning i forbindelse med beslutninger om fiskekvoter m.m. (A 1301/miljø). Hun så en klar sammenheng mellom dette og forslaget om matvaretrygghet. Videre understreket hun behovet for å verne om marine ressurser i denne sammenhengen. Når det gjelder behovet for å styrke gjennomslagskraften for forskning i fastsettelse av fiskekvoter, refererer utvalgsforslaget til havforskningsrådet ICES, og at deres anbefalinger skal følges. Dette vakte en del diskusjon, hvor Asmund Kristoffersen tok til orde for at hovedintensjonen i forslaget var å styrke forskningsgrunnlaget i fastsettelse av kvoter. Det ble vedtatt at forslaget skulle sendes tilbake til utvalget for å utarbeide en tekst alle kunne enes om.

4.9 Utenriks- og forsvarsministrenes redegjørelser og debatt

Utenriksminister Jan Petersen viste til at vi i dag ser konturene av et EU med 28 medlemsland og at samarbeidet innad i EU utvides både i dybden og bredden. Samtidig utvides NATO med sju nye europeiske land. På denne bakgrunn er det naturlig at Europa-spørsmålene nå utgjør en stor del av den nordiske dagsorden. De nordiske land som er medlemmer av EU, har allerede satt et sterkere nordisk preg på EU, f.eks. i sosiale spørsmål, arbeidsmiljø og miljøpolitikk. Han viste også til at de nordiske land har mange felles interesser og synspunkter i forhold til EUs fremtidsdebatt. De nordiske land støtter helhjertet den forestående utvidelse av EU, en utvidelse som vil endre det politiske landskap omkring Norden. Fortsatt vil det være naturlig å støtte de baltiske land i den første fasen etter deres inntreden i EU. EUs nordlige dimensjon er et viktig instrument i å bringe Russland tettere inn i de europeiske samarbeidsstrukturer. De nordiske land er aktive i utformingen av den nordlige dimensjons neste handlingsplan. Petersen pekte på at Kaliningrad-problematikken må løses innenfor eksisterende Schengen-regelverk. Ministerrådet arbeider for å etablere et nordisk informasjonskontor i Kaliningrad.

Petersen berørte også spørsmålet om den radioaktive forurensning i nordområdene og pekte på at det kreves en internasjonal innsats for opprydding. Viktige bidrag til å redusere forurensningen vil være miljøfondet innenfor den nordlige dimensjon og Avtalen for det multilaterale atomprogram for Russland.

Petersen fant at Nordisk Råds anbefaling om å styrke det nordiske samarbeidet om sivil krisehåndtering og konfliktforebygging er i tråd med de nordiske lands felles nasjonale prioriteringer. Eksempler på dette er de nordiske lands samarbeid om utdanning av politistyrker, aktiv deltakelse i fredsprosessen i Sri Lanka og Sudan og deltakelse gjennom NATOs fredsoperasjoner på Balkan. Petersen fremholdt at de nordiske land legger vekt på å utvikle en selvstendig europeisk krisehåndteringsevne og har erklært seg rede til å bidra konkret til krisehåndtering i EU-regi på det sivile område, Norge, Sverige og Finland også på det militære.

Petersen nevnte at det nordiske samarbeid er fortsatt en viktig del av de nordiske lands FN-politikk, f.eks. i arbeidet for effektivisering og nyskaping av FN. De nordiske land har også en tradisjon for felles nordiske kandidaturer til valg i FN og har en egen rotasjonsordning for medlemskap i Sikkerhetsrådet. De nordiske lands ulike tilknytning til EU, legger imidlertid føringer for samarbeidet i FN.

I forbindelse med Nordisk Råds anbefaling om å styrke det nordiske administrative samarbeidet på utenriksområdet, viste Petersen til det felles nordiske ambassadekompleks i Berlin som et godt eksempel. Ytterligere samlokalisering av utenriksstasjoner blir vurdert.

Petersen la vekt på at de nordiske land støtter utvidelsen av NATO, og til tross av ulik forankring i forhold til NATO og EU fungerer det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet godt. Den internasjonale utvikling innebærer at Norden i større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette gjelder f.eks. synet på internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Situasjonen i Irak er en trussel mot internasjonal fred og stabilitet. Samtidig illustrerer også usikkerheten i Midtøsten behovet for internasjonalt samarbeid. Petersen anførte at de nordiske land tar sterk avstand fra israelske militære angrep i palestinske byer og flyktningleire samt fra de palestinske selvmordsaksjoner.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold pekte på at trusselbildet nå har endret seg. Krigstid og fredstid glir over i hverandre og viste til flere terroraksjoner og engasjementet i Afganistan. Stilt overfor disse utfordringene, har det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet styrket sin relevans. Endrede trusselbilder, internasjonale forpliktelser og stramme budsjetter krever omstilling, spesialisering og internasjonalisering av forsvaret. Verneplikten er et kjerneprinsipp i de nordiske lands forsvar og må utvikles i takt med endringene: Den som ikke er i utvikling, er under avvikling. Devold viste til det materiellteknologiske gapet mellom Europa og USA, nye trusselbilder og utviklingen av NATOs og EUs forsvarskapasiteter, og fremholdt at de nordiske land må foreta betydelige investeringer. I denne prosess er det nordiske forsvarsmateriellsamarbeid som ble inngått i 1994, viktig.

Terroranslaget 11. september 2001 skapte en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. NATO gjennomgår en grunnleggende organisatorisk omstilling med formålet større fleksibilitet. Samtidig vil utvidelsen av NATO gi økt sikkerhetspolitisk stabilitet i Europa. De nordiske land er viktige bidragsytere i den institusjonelle utvikling innenfor EU og NATO. Devold viste til at utviklingen i Baltikum er av stor betydning for den nordiske dagsorden. De nordiske land har bidratt aktivt til de baltiske staters integrering i de euro-atlantiske sikkerhetsstrukturer i form av bilateral støtte og multilateralt gjennom Baltic Security Assistance.

Devold pekte på at de nordiske lands fredsstøttende innsats verden over har vist styrken ved det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Dette vil fortsette, men utfordringene blir også større. De nordiske land har vist stor evne og vilje til å bidra til FN- og NATO-styrte operasjoner på Balkan. Ny utfordring blir å nedjustere brigadestrukturen i KFOR. Hun anså også at den nordiske krisehåndteringsstyrken NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) som ble etablert i 1998, har skapt en troverdig nordisk kapasitet for å kunne operere sammen i regi av FN, NATO og OSSE. Samarbeidet blir nå utvidet med Storbritannia. NORDCAPS-samarbeidet resulterte også i at et koordineringssenter for lufttransport i Sverige, Finland og Norge til den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afganistan, ble etablert på Gardermoen. Avslutningsvis fremholdt Devold at de nordiske lands internasjonale forpliktelser aldri har vært større. Med begrensede ressurser må det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet derfor først og fremst være et virkemiddel for å optimalisere ressursbruken, ikke å legge stein til byrden.

I den etterfølgende debatt deltok fra norsk side Lena Jensen, Inge Lønning og Arne Lyngstad.

4.10 Nærområdene

Debatten om nærområdene tok utgangspunkt i to forslag, A 1307 «presidieforslag om støtte til demokratiutviklingen i Kaliningrad», og A 1293/miljø «om nordiske tiltak for bedre vann og helse i den Karelske republikken».

Presidiets talsmann for forslag A 1307, Eero Akaan-Penttilä, pekte på forskjellen i utvikling mellom Kaliningrad og nabolandene som snart vil bli medlemmer av EU. Han kom videre inn på de problemene som Kaliningrad sliter med innenfor områder som kriminalitet og helse. Han argumenterte for en form for bistandskonferanse for bedre å koordinere tiltakene i Kaliningrad og øket parlamentarisk samarbeid mellom nordiske parlamentarikere og parlamentarikere fra Kaliningrad.

Miljø- og naturressursutvalgets talskvinne, Paula Lehtomäki, redegjorde for utvalgsforslag A 1293 og tiltakene for å bedre vannforsyningen og helsen i Karelen. Hun pekte på at dårlig drikkevannskvalitet var den viktigste kilden til dårlig helse hos den karelske befolkning. Tiltakene i forslaget retter seg mot investeringer i vannrensingsanlegg, for eksempel gjennom Nefco, (Nordic Environment Finance Corporation) og en styrking av innsatsene i Karelen gjennom nærområdeprogrammet i Nordisk Ministerråd og den nordlige dimensjon i EU.

4.11 Menneskehandel og kriminalitet

Til behandling under dette temaet forelå følgende dokumenter:

Ministerrådsforslag B 217 om program og prinsipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002-2005, og handlingsplan med prioriteringer for det nordiske lovsamarbeidet i justissektoren 2002-2003. Utvalgsforslagene A 1302 om tiltak for bekjempelse av menneskehandel (trafficking) og om Nordens ansvar for ofre for trafficking, A 1310 om felles tiltak i Norden for bekjempelse av korrupsjon, herunder forbindelsen til organisert kriminalitet og hvitvasking av penger, A 1311 om politiet i et nordisk perspektiv. Medlemsforslag A 1271 om en nordisk kampanje om verdien av åpne samfunn. Rek. 20/2001 beskyttelse av vitner og involverte i straffesaker mod vold, trusler og represalier, rek. 23/2001 tiltak mod tvangsekteskap, rek. 30/2000 narkotikabekjempning. Fremstilling. 4/2001 narkotikahandelen.

Justisminister Odd Einar Dørum redegjorde for ministerrådsforslag B 217. Samarbeidsprogrammet fastlegger de overordnede prioriteringene og de administrative rammene for det nordiske lovgivningssamarbeidet. De konkrete politiske prioriteringer og mål for sektoren ble inntatt i handlingsplanen. Blant prioriteringene er overgrep mot barn og barnepornografi på Internett, og videre bekjempelse av nazistisk og rasistisk motivert kriminalitet.

Lennart Gustavsson var Medborger- og forbrukerutvalgets talsmann for utvalgsforslag A 1302 hvor han redegjorde for de tiltakene utvalget ønsket for å bekjempe handel med kvinner. Midtengruppens talsmann for forslaget, Arne Lyngstad, fremhevet i sitt innlegg betydningen av å etablere opplæringsprogrammer for næringsutvikling for kvinner i form av låneordninger eller mikrokredittordninger. Han løftet også frem viktigheten av å gi de kvinner som er utsatt for trafficking den beskyttelse de har krav på, enten på humanitært grunnlag eller etter internasjonale konvensjoner.

Som Midtengruppens talsmann for utvalgsforslag A 1310 om bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon, fremhevet Arne Lyngstad de negative effektene korrupsjon har på et samfunn i form av undergraving av demokratiet og velferdssamfunnet. Avslutningsvis pekte han på nødvendigheten av internasjonalt samarbeid for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

Medborger- og forbrukerutvalgets talsmann i forbindelse med rekommandasjon 23/2001 om tiltak mot tvangsekteskap, Bendiks Harald Arnesen, fremhevet verdier som likeverd og likestilling. Han etterlyste en større nordisk samordning på området, og vil avventer ny meddelelse om dette fra ministerrådet neste år.

Justisminister Odd Einar Dørum redegjorde for arbeidet med rekommandasjon 20/2001 om beskyttelse av vitner og andre involverte i straffesaker. Han fortalte at arbeidet var i gang og at saken hadde høy prioritet fra hans side.

Barne- og familieminister Laila Dåvøy redegjorde for arbeidet mot tvangsekteskap. Hun fremla tiltak fra den norske regjeringen på dette feltet og sa seg enig med Medborger- og forbrukerutvalgets talsmann i saken (Arnesen) at det var behov for større nordisk samordning av tiltakene.

Velferdsutvalgets talsmann for rekommandasjon 30/2000 og fremstilling 4/2001 vedrørende bekjempelse av narkotika, Jan Sahl, pekte på de prioriteringene på dette området i det norske formannskapsprogrammet for ministerrådet og de øvrige fellesnordiske innsatser. Han konstaterte at samarbeidet mellom forskjellige nordiske instanser fungerer godt og at innsatsene er omfattende. Han gikk inn for å avskrive rek. 30/2000 og fremst. 4/2001.

4.12 Pasientrettigheter - tiltak for barn.

Medlemsforslag A 1278/ v om små diagnosegruppers pasientforeningers muligheter for å muliggjøre å bedrive virksomhet på nordisk basis ble behandlet under sesjonen. Likeledes ble medlemsforslag A 1283/v om samordning av regelverk i Norden for å muliggjøre bruk av telemedisin mellom de nordiske land behandlet. Utvalgsforslag A 1308/v om å garantere helseomsorgsystemet i Norden, og medlemsforslag A 1285/v om hjelp til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn ble også behandlet under denne delen av sesjonen. Med bakgrunn i sistnevnte forslag viste Anne Helen Rui (Den sosialdemokratiske gruppe) til at Redd Barna i Norge, og en svensk utredning foretatt av sosialmyndighetene, har avdekket skremmende forhold for barn og unge som vokser opp i deler av isolerte trossamfunn. Gjennom forslaget ber utvalget om at Nordisk Ministerråd samordner og sprer kunnskap om hjelpebehov for barn og unge i disse utsatte trossamfunn. May Hansen (Den venstresosialistiske grønne gruppen) deltok også i debatten om isolerte trossamfunn, og poengterte at hele utvalget står samlet bak forslaget.

4.13 Budsjett og planer for det nordiske samarbeidet

Formannen for samarbeidsministrene, Svein Ludvigsen, la fram ministerrådets forslag til planer og budsjett for 2003. Han opplyste at forslaget innebar en videreføring av aktivitetsrammen fra 2002 og omfattet til sammen 787,2 mill. danske kroner. Med forslaget til budsjett for 2003 er oppfølgingen av «Budsjettanalyse 2000 - Det nordiske budsjett» sluttført i budsjettsammenheng. Budsjettanalysen inneholdt også en del om de nordiske institusjonene, og han gjorde oppmerksom på at de forskjellige fagministerråd og institusjonsstyrer ville vurdere mulighetene for eventuelle omlegginger innenfor institusjonsområdene som fremmer fleksibilitet, effektivitet, faglig innhold og nordisk nytte.

Berit Brørby - Presidiets talskvinne - takket først for den gode dialogen som har vært mellom budsjettgruppen og samarbeidsministeren, og viste til at alle partigruppene slutter opp om det foreliggende forslag. Hun opplyste at budsjettgruppen har bedt ministerrådet om en oversikt over de 800 prosjektene som man nå finansierer over det nordiske budsjettet.

Hun henledet videre oppmerksomheten på presidiets betenkning side 2, hvor det også er angitt hvilke ønsker man har for 2004. Hun presiserte at skal vi bli tydeligere i det nordiske budsjettet, flinkere til å prioritere, flinkere til å konsentrere, må vi få en bedre oversikt over prosjektene slik at vi vet når de starter, når de slutter og om de har oppfylt de mål som rådet og ministerrådet har hatt.

5 Nordisk Råds priser

Nordisk Råd delte i 2002 ut fire priser, en litteraturpris, en musikkpris, en natur- og miljøpris og en filmpris. Prisen for hver kategori er på kr. 350.000 danske kroner.

Nordisk Råds Filmpris ble utdelt for første gang i år 2002, i forbindelse med rådets 50-års jubileum. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige kunne nominere to filmer hver, samt eventuelt film på samisk, grønlandsk eller færøysk. Dette skulle være aktuelle filmer som er kunstnerisk verdifulle og ha en spilletid på minst 72 minutter. Det kunne enten være en spillefilm eller en dokumentar. For å kunne være kandidat, skulle filmen ha premiere senest i september 2002. Nordisk Råds filmpris for 2002 ble tildelt den finske spillefilmen «Mannen uten minne». Aki Kaurismäki er både instruktør, manusforfatter og produsent. Det er ennå ikke bestemt om filmprisen blir en permanent ordning. Norske medlemmer av filmprisens jury var filmkritiker Finn Skårderud og kulturjournalist Astrid Kolbjørnsen. Varamedlem var kulturjournalist Anne Hoff.

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris ble opprettet i 1994. I følge statuttene kan prisen gis til en person som har gjort en spesiell innsats for natur og miljøvern i Norden, eller til en gruppe, en organisasjon, et medium, en bedrift eller institusjon som i sin virksomhet spesielt har lykkes med å integrere hensynet til naturen på en spesiell god måte. Årets natur- og miljøpris skulle gå til en som i særlig grad har utviklet og utbredt tanker som ved det 21.århundrets begynnelse kritisk reflekterer det moderne menneskets vilkår og samfunnets forhold til naturen. Nordisk Råds Natur- og miljøpris for 2002 gikk til Professor Arne Næss. Norske medlemmer av juryen var styreleder i den Norske Turistforening Øystein Dahle, og stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul.

Nordisk Råds musikkpris ble første gang delt ut i 1965, og deretter hvert annet år. Siden 1990 deles den ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet til et verk av en nålevende nordisk komponist, og hvert annet år til en utøver på musikkområdet. Tema for årets musikkpris var «verdensmusikk», og gikk til Mari Boine. Juryens begrunnelse var at Boine i et kvart århundre har vært en av Nordens fremste utøvere innenfor etnisk musikk. Hennes virksomhet er preget av høy kunstnerisk kvalitet og har satt den samiske musikkultur på den nasjonale, nordiske og internasjonale musikalske agenda. Prisen deles ut ved Nordisk Råds 55.sesjon i Oslo den 28.oktober i år. Norske medlemmer av juryen er professor Bjørn Kruse, og varamedlem fløytist Gro Sandvik.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962. Prisen for 2003 gikk til forfatteren Eva Ström for diktsamlingen «Revbenstäderna». Prisen deles ut ved Nordisk Råds 55. sesjon den 28. oktober 2003. Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen er professor Hans H. Skei, forfatter Oskar Stein Bjørlykke. Varamedlem er bibliotekar Aud Nordgarden Grimstad.

6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår 2002 - 1. halvår 2003

6.1 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har i 2002 vært representert ved Berit Brørby. President for 2002 var Outi Ojala (Den venstresosialistiske grønne gruppe), Finland.

Ved rådets sesjon i oktober 2002 ble Inge Lønning (Den konservative gruppe), Norge valgt som president for 2003. Norge er i 2003 representert i presidiet ved Inge Lønning, Berit Brørby og Jan Sahl.

I andre halvår 2002 har presidiet holdt fire møter. I tilknytning til sesjonen i Helsingfors i oktober hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved møtet var oppfølging av Norrback-rapporten, EUs utvidelse samt et utvidet nordisk samarbeide: Vestnordens naboområder, Arktis og Barents. Presidiet hadde også et møte med utenriksministrene hvor temaene var den nordlige dimensjon, Kaliningradområdet. Konfliktforebygging og sivil krisehåndtering ble også berørt.

På presidiets møte 31. oktober vedtok presidiet en uttalelse som støtter de demokratiske rettigheter i anledning av Russlands protest mot en privat konferanse om forholdene i Tsjetsjenia. (bilag 2)

I forbindelse med rådets møter i Stockholm 23.-24. september, hadde presidiet møte med leder for Østersjørådets sekretariat, ambassadør Hannu Halinen og dennes medhjelper ambassadør Alar Olljum. Presidiet hadde også møte med sentralstyremedlem Knut Edmund Berthelsen, UNR om UNRs fremtid og en mulig utvidet finansiering av dets virksomhet. I forbindelse med Stockholmsmøtene ble det arrangert et seminar for rådets medlemmer om grensehindringer i Norden med tre arbeidsgrupper. Den første gruppen drøftet spørsmål om langtidssykeskrivning, rehabilitering og fortidspensjonering. Den andre tok opp den nordiske språkkonvensjon og den tredje, som ble ledet av Asmund Kristoffersen, drøftet spørsmål om pensjoner. Presidiet drøftet ministerrådets budsjettforslag for 2003 på møte 9. oktober i Helsingfors.

På presidiets møte 9. desember på Jevnaker ble det konstatert at UNR er kommet igang med mer formalisert arbeid med representanter for alle partier og det ble besluttet å innlede et mer aktivt samarbeid med UNR samt bevilge en betydelig økning i støtten for 2003.

I første halvår 2003 har presidiet holdt fire møter. I forbindelse med rådets møter i Stockholm 3.-4. februar, hadde presidiet møte med Inger Segelström, leder for EU-nämnden i Sveriges Riksdag om de nasjonale parlamenters innflytelse i EU. Presidiet hadde også møte med samarbeidsminister Berit Andnor og hennes særskilte representant, tidligere statsminister Poul Schlüter, som skal arbeide med å få fjernet hindringer mellom de nordiske land. Ved dette møtet utså presidiet Jens Christian Larsen, Danmark som rapportør for den nordlige dimensjon. Presidiet vedtok en uttalelse om at «Oljekatastrofe truer Østersjøen». På et fellesmøte for alle rådsmedlemmer presenterte det svenske formannskapet sitt program for ministerrådets arbeid i 2003. Temaet er integrasjon. Møtet ble ledet av Inge Lønning og innledere var samarbeidsminister Berit Andnor, biträdande finansminister Gunnar Lund, miljøminister Lena Sommerstad og statssekretær Lise Bergh.

Presidiet hadde 18. mars møte i Brussel. Ved dette møtet vedtok presidiet en uttalelse til støtte for Nordisk Ministerråds notat om den nordlige dimensjon som var oversendt til EUs kommisjon. Presidiet hadde i denne sammenheng et møte med nordiske medlemmer av konventet. Ved presidiets møte 28. april i Lund ble gjennomføringen av fellesmøtet med Baltisk Forsamling drøftet.

I forbindelse med rådets møter i Villmanstrand, Finland 24.-25. juni, hadde presidiet møte med samarbeidsminister Berit Andnor og generalsekretær Per Unckel om aktuelle nordiske spørsmål som ministerrådets budsjettforslag for 2004 og den nordlige dimensjon. Presidiet hadde også møte med Helle Degn, kommissær for menneskelige og demokratiske rettigheter i Østersjøregionen, om demokratiutviklingen i Kaliningrad. Det ble også holdt et fellesmøte for rådsmedlemmene. Møtet ble ledet av Inge Lønning. Temaet var nærområdesamarbeidet, den nordlige dimensjons partnerskap for miljø samt situasjonen i Nordvest-Russland. De ulike aspekt ble presentert av samarbeidsminister Berit Andnor, Nordisk investeringsbanks direktør Jon Sigurðsson, generalsekretær Per Unckel og direktør for Nordisk miljøfinansieringsselskap Harro Pitkänen.

Nordisk Råds fellesbudsjett i 2003 er på 30 mill. DKK. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Norges andel i 2003 er på 23,4 %. Rådets felles sekretariat er i København, og har for tiden om lag 20 ansatte. Direktør for sekretariatet er Frida Nokken.

Presidiets arbeidsgrupper

Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og planer for det nordiske samarbeidet. Presidiet nedsatte en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rådets fire nordiske partigrupper. Leder er Berit Brørby, sosialdemokratiske gruppe med bl.a. Inge Ryan som representant for den Venstresosialistiske-grønne gruppe.

Vedrørende arbeidet med å følge opp ambassadør Norrbacks rapport om «Nordbornas rättigheter» har presidiet nedsatt en referansegruppe. Hver av de fire nordiske partigrupper har en representant i gruppen som ledes av Ole Stavad. Fra norsk side deltar Arne Lyngstad.

Presidiet har utpekt Jens Christian Larsen som rapportør til å følge arbeidet med den nordlige dimensjon.

Presidiet har nedsatt en oppfølgingsgruppe for arbeidet med konfliktforebyggende tiltak og sivil krisehåndtering. I gruppen på fem medlemmer er de fire partigrupper og de fem nordiske land representert. Gruppen ledes av Inge Lønning.

Presidiet har nedsatt en informasjonsgruppe på fem medlemmer slik at alle land og partigrupper er representert. Fra norsk side deltar Lena Jensen.

Presidiet har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som i forbindelse med forslaget om å opprette en nordisk filmpris, skal foreta en samlet oversikt over de nordiske priser.

Presidiet har utsett en rapportør for den nordlige dimensjon, Jens Christian Larsen som skal følge utviklingen på dette området.

Presidiets internasjonale kontakter

Rådet var representert på 11. parlamentariske Østersjøkonferanse, 30. september - 1. oktober 2002 i St. Petersburg. I den faste parlamentarikerkomite er rådet representert ved Outi Ojala og Kent Olsson.

Rådet er representert i Den faste parlamentarikerkomite for det arktiske samarbeid som observatør ved Rannveig Gudmundsdottir. Komiteen har siden august 2002 hatt møter i Tromsø, Ottawa, København og Stockholm. Rådet var representert på den 5. arktiske parlamentarikerkonferanse, Tromsø 11-13 ved rådspresident Outi Ojala og Rannveig Gudmundsdottir.

Rådet var representert ved IPUs konferanse i Geneve i oktober 2002 ved stortingsrepresentant Thore Nistad. Han representerte også rådet på IPUs konferanse i Santiago, Chile i april 2003.

I forbindelse med rådets sesjon i Helsingfors hadde presidiet separate møter med henholdsvis representanter for det russiske parlament og for representantene for Baltisk Forsamling.

Rådet var representert ved påtroppende president Inge Lønning ved nordisk seminar i Edinburgh 19. november.

Rådet var representert ved Asmund Kristoffersen ved sesjonen til Britisk-irsk parlamentarikerorganisasjon (British-Irish Inter-Parliametnary Body) 24.-26. november i Manchester.

Rådet var representert ved den påtroppende president Inge Lønning ved det 20. møte i Den interparlamentariske forsamling i Samveldet av uavhengige stater (SUS) 6.-7. desember i St. Petersburg.

Rådet var representert ved en delegasjon under ledelse av rådspresident Outi Ojala på møtet i Baltisk Forsamling i Riga 12.-14. desember. Delegasjonen hadde møte med presidiet i Baltisk Forsamling. Fra norsk side deltok Berit Brørby, Inge Lønning, Arne Lyngstad og Asmund Kristoffersen.

Nordisk Råd, Føderasjonsrådet og Statsdumaen arrangerte 16. desember i Moskva en workshop om den nordlige dimensjon. Fra rådets side ble den ledet av rådspresident Outi Ojala. Fra norsk side deltok Inge Lønning.

Rådet var representert ved rådspresident Inge Lønning ved minnemøte i Litauens parlament 13. januar 2003.

Rådet var representert på konferanse om «Murmansk og nye muligheter i Barentsregionen» i Murmansk 24.-25. januar ved Jens Christian Larsen.

Rådets president Inge Lønning orienterte 6. februar det diplomatiske korps i Stockholm om det aktuelle nordiske samarbeid.

Rådets president Inge Lønning deltok på den 4. årlige konferanse for Verdensbankens parlamentariske nettverk, 9.-10. mars i Aten.

Rådet var representert ved Inge Lønning ved møtet i Benelux konsultative råd 14.-15. mars i Bruxelles. Presidiet besluttet 4. februar at rådet skulle være vertskap for et felles seminar i 2004 mellom Nordisk Råd, Baltisk Forsamling og Benelux for å følge opp tilsvarende seminar i 2001 og 2002.

Rådet tok i mot i juni i København en parlamentarikerdelegasjon fra East Africa Legislative Assembly.

Rådet var representert ved Outi Ojala ved Østersjørådets (utenriksministrenes) møte 10.-11. juni i Bjørneborg, Finland.

Rådets president Inge Lønning deltok 11. juni i Stockholm i en paneldebatt arrangert av «The Economist» i forbindelse med et spesialnummer om Norden.

Rådets president Inge Lønning var med å åpne den internasjonale konferanse «Kvinners deltakelse for fred i Midtøsten» i Oslo 12. juni.

Rådet var representert ved en delegasjon under ledelse av rådets president Inge Lønning på en konferanse om forutsetninger for økonomisk samarbeid mellom Europa og Russland arrangert av parlamentarikerforsamlingen for Samveldet av uavhengige stater (SUS), Europaparlamentet og Europarådet i St. Petersburg 17. juni. I denne forbindelse hadde Lønning møter med henholdsvis Føderasjonsrådets president Sergey Mironov og Statsdumaens president Gennadij Seleznev.

Rådet var representert ved rådets president i St. Petersburgs Økonomisk Forum, St. Petersburg 18.-19. juni.

Rådet var representert ved Berit Brørby ved Latvias parlaments 10 års minne for gjenetablering 7. juli.

Rådet var representert ved Inge Lønning på OSCE-PAs konferanse i Rotterdam i juli 2003.

6.2 Næringsutvalget

Næringsutvalget har hatt fem møter i løpet av høsten 2002 og våren 2003. De norske medlemmene har i denne perioden vært Odd Roger Enoksen, Thore A. Nistad og Raymond Robertsen. Fra 1. januar 2003 gikk Rune Skjælaaen inn i Odd Roger Enoksens sted.

Utvalget har i denne perioden fokusert mye av sitt arbeid på skattepolitikk, vilkår for innovasjon og små- og mellomstore bedrifter, EUs regionalpolitikk, samt såkalte «business angels».

På møtet i Stockholm den 24. september 2002 sluttbehandlet utvalget en rekke medlemsforslag for fremlegging på sesjonen i oktober. Den 15. og 16. oktober var utvalget representert ved en konferanse arrangert av Nordisk Industrifond i Oslo. Tema for konferansen var «Små innovative foretak og entreprenørskap i Norden».

Den 28. oktober, på Næringsutvalgets møte i forbindelse med sesjonen, var et av temaene grensehindringer i den nordiske innovasjonspolitikken, og oppfølging av konferansen tidligere i måneden. 30. oktober under sesjonen hadde Næringsutvalget møtet med ministrene ansvarlig for regionalpolitikk. Hensikten med møtet var å å diskutere rapporten EUs regionalpolitikk med ministrene.

Når utvalget møttes igjen 4.februar 2003 i Stockholm var det i all hovedsak små og innovative foretak som var tema, og Kjetil Storvik fra Nordisk Industrifond var til stede og diskuterte mulighetene for et nordisk nettverk av «Business Angels». Under temamøtet i Lund, Sverige den 28. og 29. april hadde utvalget, i tillegg til ordinært møte, felles møte med Baltisk Forsamlings Finans-, kommunikasjon- og informasjonskomitee. I Villmanstrand den 25. juni avholdt utvalget et seminar Open Source. Seminariet hadde til hensikt å gi utvalget informasjon om potensialet og omfanget av Open Source-anvendelse i privat og offentlige sektor. Raymond Robertsen er med i referansegruppen som forankrer Open source-diskusjonen politisk.

Det årlige sommermøtet ble i 2003 lagt til Lofoten. Her hadde utvalgets medlemmer møter med ordførere og lokalpolitikere for å orientere seg om næringslivet i de kommuner som ble besøkt. Deltakerne hadde også et besøk på Gravdal sykehus og fikk demonstrert hvordan sykehuset benytter telemedisin.

Utvalget har i perioden hatt en arbeidsgruppe om Baltisk-Nordisk arbeidsmarked. Denne vil avlevere sin rapport til utvalget høsten 2003.

6.3 Miljø- og naturresursutvalget

Miljø- og naturressursutvalget har hatt fem møter i løpet av høsten 2002 og våren 2003. Medlemmene i utvalget har i perioden vært Øyvind Korsberg, Inge Ryan og Asmund Kristoffersen (leder).

Utvalgets møter

Utvalget har i all hovedsak konsentrert sitt arbeid i perioden om følgende saker; rovdyrforvaltning, forvaltning av havpattedyr og problematikken forbundet med utslipp fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield i England. I tillegg har utvalget arbeidet med to medlemsforslag som berører skipstrafikk og forurensing i Østersjøen.

I forbindelse med utvalgsmøtet i Stockholm den 4. september 2002 arrangerte utvalget en høring om forvaltning av rovdyr i Norden, med utgangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjon om rovdyrforvaltning. Det var bred deltakelse fra alle berørte parter, inkludert bondeorganisasjonene og dyrevernsinteresser. Under sesjonen i oktober ble det avholdt ordinære møter. I tillegg hadde Miljø- og naturressursutvalget et møte med samarbeidsministrene hvor midtveisrapporten og indikatorsettet til strategien «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden» ble diskutert. Medborgerutvalget deltok også på møtet.

Når utvalget møttes i Stockholm den 4. februar 2003 avholdt Miljø- og naturressursutvalget en høring om fangst av hval og sel. Her var igjen de forskjellige interesser representert i form av miljøvernsorganisasjoner, forvaltningsmyndigheter og fangstinteresser. Konklusjonen fra begge seminarene var entydig i retning av at det er behov for en møteplass for de forskjellige interessene i denne type spørsmål.

I forbindelse med Nordisk Råds møter i Villmanstrand, Finland i juni 2003, hadde Miljø- og naturressursutvalget et felles møte med Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget om situasjonen i Murmansk. Diskusjonen tok utgangspunkt i et medlemsforslag fra den Venstresosialistiske Grønne gruppe.

Miljø- og naturressursutvalgets sommermøte gikk i juni 2003 til Estland. Her så utvalget på miljøproblemer knyttet til energiproduksjon basert på oljeskifer, samt et gjenvinningsanlegg for farlig avfall.

Samarbeid med Baltikum og øvrige Østersjøland

Utvalget har hatt samarbeid med Baltisk forsamlings Energi- og Miljøutvalg. Det har vært flere møter i løpet av perioden, og den 23. mai 2003 ble en samarbeidsavtale underskrevet i Tallin av lederne for utvalgene. Samarbeidsavtalen omfatter blant annet forvaltning av Østersjøen og energispørsmål. Håpet er at i løpet av høsten 2003/våren 2004 vil det bli formulert en felles rekommandasjon fra de nordiske og baltiske miljøutvalgene.

Den 19. november 2002 var utvalget representert ved en parlamentarisk minikonferanse innenfor BASREC (Baltic Sea Region Energy Co-operation) samarbeidet. Til stede var parlamentarikere fra landene som grenser til Østersjøen. Også representanter fra Stortingets energi- og miljøkomité var til stede.

Formannens deltakelse på øvrige møter

Miljø- og naturressursutvalget var representert ved formannen på FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg, Sør Afrika i september 2002. Her deltok han blant annet på et nordisk møte hvor strategien «Bæredyktig utvikling - En ny kurs for Norden» ble presentert. Nordisk Råds president Outi Ojala og den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari deltok sammen med de nordiske miljøministrene i et panel som diskuterte synspunkter rundt strategien.

Asmund Kristoffersen har ved to anledninger representert utvalget i sammenheng med arbeidet for å stoppe utslippene fra Sellafield. I november 2002 var Kristoffersen invitert av British - Irish Inter-Parliamentary Body (BIIPB) til deres årsmøte i Manchester, England, hvor Sellafield var en av hovedsakene. I april 2003 deltok Kristoffersen på et møte i Sellafield arrangert av Lofoten mot Sellafield. Ved begge anledninger ga Kristoffersen uttrykk for Nordisk Råds standpunkt at utslippene fra Sellafield-anlegget må stoppes.

Asmund Kristoffersen var til stede på Nordisk Ministerråds seminar om bærekraftig utvikling i København i januar 2003. Formålet med seminaret var å få innspill til handlingsplanen «Bæredyktig utvikling - En ny kurs for Norden» 2005-2008. I sitt innlegg på seminaret la Kristoffersen vekt på behovet for å fokusere arbeidet på områder hvor en kan oppnå resultater. Han understreket også behovet for et bredt samarbeid mellom interesseorganisasjoner, offentlig forvaltning og forskningsmiljøer for å sikre så godt miljøvern som mulig.

6.4 Kultur- og utdanningsutvalget

Kultur- og utdanningsutvalget ledes av det svenske riksdagsmedlem Lars Wegendal. Norske medlemmer i utvalget er Britt Hildeng (A), Lena Jensen (SV), og Trond Helleland (H). Utvalget har i perioden september 2002 til juli 2003 hatt 6 utvalgsmøter.

I forbindelse med den 54. sesjon i Helsingfors i oktober 2002, hadde utvalget møter med representanter fra Norvisjonen. Fra Norge deltok NV-sekretær Steffen Johansen. Temaer som ble tatt opp var Public-service i den digitale, multimediale, interaktive audiovisuelle fremtiden, Nordisk nabolands-TV, TV-selskapenes tilgang til egne arkiv, Nordisk Tekst-tv, EUs mediepolitikk og sportsrettigheter og tilgang til andre store begivenheter. Utvalget deltok den 29. oktober i et seminar hvor temaet var «Demokrati i skolens hverdag - verdier i skolen». Den 30. oktober hadde utvalget møte med de nordiske kultur- og utdanningsministrene. Temaet var Nordiske kultursatsninger, og presentasjon av utvalgsforslaget om den nordiske kulturpolitikken. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland deltok fra Norge.

Utvalget hadde møte den 4. februar 2003 med den fungerende svenske utdanningsministeren Lena Hallengren som orienterte om det svenske formannskapsprogrammet. Andre temaer som ble tatt opp var Nordisk språkforståelse og kunnskap om nordiske språk i nordiske læreplaner, innsatser for å fremme samarbeid og gjensidig respekt i utdanningssektoren, unges utdannings- og mobilitetsmuligheter innen Norden herunder rådets rekommandasjon om et nordisk utdanningsår. Nordisk tentamensgyldighet innen høyere utdanning, forskningsområdets prioriteringer og den globale prosessen angående «Education for all» ble også tatt opp.

På utvalgets møte i Lund den 28. april 2003 hadde utvalget møte med Baltisk Råds utdannings, forsknings- og kulturkomité. På møtet ble det vedtatt å sette ned arbeidsgrupper i hvert utvalg, som skal komme med forslag til samarbeid på området høyere utdanning og forskning. Forslagene vil bli presentert på Nordisk Råds 55. sesjon i Oslo i oktober 2003. Lena Jensen (SV) er norsk medlem i den nordiske arbeidsgruppen. Utvalget hadde møte med den svenske undervisningsminister Thomas Östros som orienterte om arbeidet med en nordisk hvitbok og tankene omkring et nordisk forskningsrom. Östros orinterte også utvalget om prosessen med evalueringen av ministerrådets institusjoner for forskning, utdannelse og IKT. Utvalget fikk i Lund en nærmere redegjørelse for Nordisk Ministerråds samarbeid med nærområdene på utdannings- og forskningsområdet av rådgiver Alf Rasmussen, og en orientering av Nordisk Ministerråds samarbeid med nærområdet på kulturområdet av rådgiver Martin Sundin. På utvalgets møter i Villmanstrand den 25. juni 2003 fikk utvalget en orientering av professor Dan Brändström om arbeidet med evalueringen av Nordisk Ministerråds institusjoners rolle for nordisk samarbeid på området utdanning, forskning og IKT. Britt Hildeng og Lena Jensen besøkte nordisk Samisk Institutt og Samisk Høyskole den 16. juni 2003, og Nordisk Institutt for Sjørett den 19. juni, i forbindelse med evalueringen av Nordisk Ministerråds institusjoner. Kultur- og utdanningsutvalget holdt sitt sommermøte på Færøyene den 30.juli-2.august 2003.

6.5 Velferdsutvalget

Velferdsutvalget ledes av det finske riksdagsmedlem Pehr Löv. Norske medlemmer av utvalget er John Alvheim, Aud Gaundal, May Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve. Jan Sahl var medlem av utvalget frem til den 54.sesjon, for så å gå over til Presidiet. Utvalget hadde seks møter i perioden september til juli 2003.

På møte i Stockholm den 24. september 2002 fikk utvalget en orientering om velferdsforskningsprogrammet av forskningskoordinator Steinar Kristiansen. Norges forskningsråd er tildelt sekretariat for programmet som går fra 2001-2005, og har en samlet budsjettramme på 35 millioner danske kroner.

Utvalget nedsatte på samme møte en arbeidsgruppe som skal følge opp det nordiske samarbeidet for barn og unge både i Norden og i våre nærområder. May Hansen er norsk medlem i arbeidsgruppen.

I forbindelse med Nordisk Råds 54. sesjon i Helsingfors i oktober 2002, deltok utvalget på et seminar om «Demokrati i skolen - verdispørsmål i Norden sett fra et barne- og ungdomsperspektiv».

På utvalgsmøtet i Stockholm den 4. februar fikk medlemmene en orientering om det svenske formannskapsprogrammet innen helse- og sosialsektoren av Departementsråd Carl Älfvåg, leder av Nordisk sosialpolitisk komite (ÄK-S). Utvalget fikk også en orientering om narkotikabekjempingens ulike målsettinger og aspekter i Sverige av den nasjonale sambandsmannen Björn Fries. Arbeidsgruppen for barn og unge hadde møter den 4. februar med det svenske barneombudet Lena Nyberg, departementssekretær Tarja Birkoff, barnekonvensjonssamordningen i det svenske sosialdepartementet, generalsekretær Göran Harnesk og pressesjef Gunnar Sandelin i BRIS, og Börje Svensson i Rädda Barnen.

I Lund den 29.april 2003 hadde velferdsutvalget fellesmøte med baltisk forsamlings sosialutvalg og lovutvalg. Tema for dette møtet var det fremtidige samarbeidet mellom de to utvalgene, blant annet håndtering av narkotikapolitikk.

På møtet i Villmanstrand den 25. juni hadde utvalget en høring om diabetesproblematikken i Norden, der medlemmene fikk en orientering av professor Leif Groop fra Lunds universitetssykehus, samt av viseordfører Marjatta Stenius-Kaukonen, fra Diabetesforbundet i Finland. Velferdsutvalget deltok også på et fellesmøte med Medborgerutvalget og Miljø- og naturressursutvalget, hvor rådgiver Astrid Nærum fra Nordisk Ministerråd ga en orientering om ministerrådets innsatser i Baltikum og Nordvest-Russland. Bakgrunnen for møtet var innhenting av informasjon i forbindelse med behandlingen av medlemsforslag A 1313 om miljø og livskvalitet i Murmansk, Russland.

Utvalget holdt sitt sommermøte i Vyborg, Russland den 25-26. juni, hvor medlemmene besøkte en sommerferiekoloni for barnehjemsbarn, EGOS - et mottakingssenter for gatebarn, barnehjemmet Kalinino, og et barnesykehus i Vyborg. I forlengelsen av utvalgets møter i Vyborg, reiste arbeidsgruppen for barn og unge til Tallin, hvor gruppen besøkte ungdomsfengslet Maardu utenfor Tallin. Medlemmene hadde også møter med estiske politikere og representanter for frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. Arbeidsgruppen reiste til Grønland i midten av august 2003 for å se på situasjonen for barn og unge der.

6.6 Medborger- og Forbrukerutvalget

Norske medlemmer av Medborger- og forbrukerutvalget i perioden 1. juli 2002 til 30. juni 2003 var; Arne Lyngstad, Anne Berit Andersen, May-Helen Molvær Grimstad og Jens Stoltenberg. Bendiks Harald Arnesen har imidlertid møtt fast for Jens Stoltenberg, og Anita Apelthun Sæle har vært suppleant for May-Helen Molvær Grimstad. Utvalget har i hele perioden vært ledet av Arne Lyngstad.

Utvalget har i perioden avholdt fem utvalgsmøter og ett sommermøte. På utvalgets møte den 24. september 2002 i Stockholm hadde de møte med den svenske likestillingsminister Margareta Winberg hvor handel med kvinner og andre likestillingsspørsmål ble drøftet. Handel med kvinner og barn (trafficking) og bekjempelse av annen organisert kriminalitet som hvitvasking av penger og korrupsjon, var en viktig del av utvalgets arbeid i 2002, og førte til vedtakelse av flere rekommandasjoner på feltet under sesjonen i Helsingfors 28.-30. oktober 2002.

På utvalgets møte under sesjonen i Helsingfors var «Samenes livssituasjon» på dagsordenen, hvor Sven-Roald Nystø, norsk sametingspresident og president i Samisk parlamentarisk råd (SPR) innledet.

På utvalgets møte under sesjonen sluttførte man videre arbeidet til arbeidsgruppen i utvalget, hvor blant andre Arne Lyngstad var medlem, som hadde fremmet flere forslag vedrørende bekjempelse av rasisme og fremme av integrasjon i Norden.

På utvalgsmøtet den 4. februar var forbrukerspørsmål satt i fokus. Utvalget arrangerte et seminar om temaet hvor blant andre statsråd Ann-Christin Nykvist var innleder. Utvalget besluttet å sette ned en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med forbrukerspørsmål (se nedenfor).

Utvalget holdt også møte i forbindelse med Nordisk Råds fellesmøte med Baltisk forsamling i Lund den 27. april. Til et kort møte, hvor også medlemmer fra Baltisk forsamlings Legal Committee deltok, var Bjørn Janson invitert for å orientere om arbeidet mot korrupsjon i regi av Greco.

Det siste utvalgsmøtet i perioden fant sted i Villmanstrand den 25. juni. På dette møtet var det særlig fokus på utviklingen av demokratiet. Kommissær for demokrati og menneskelige rettigheter i Østersjørådet, Helle Degn, innledet om temaet. Det andre temaet som ble særskilt drøftet var utviklingen av en ny asylpolitikk i EU. Endelig hadde utvalget et fellesmøte med Velferdsutvalget og Natur- og miljøressursutvalget hvor rådgiver i Nordisk Ministerråd Astrid Nærum orienterte om planer og aktiviteter i Nordvest-Russland. På møtet i Villmanstrand ble det også vedtatt at utvalget skulle sende et brev til komiteen i Europaparlamentet som arbeider med likestillingsspørsmål (Committee on Women's Rights and Equal Opportunities), med sikte på å få til et møte hvor man drøfter mulighetene for et samarbeid på feltet.

Utvalget holdt møte i Finnmark den 2.-5. april og hadde samenes livssituasjon som hovedtema. Utvalget hadde møter med sametingspresident og president i Samisk parlamentarisk råd (SPR), Sven-Roald Nystø, og visepresident i sametinget, Ragnhild Lydia Nystad. Her ble særlig det fremtidige samarbeidet mellom SPR og Nordisk Råd drøftet. Videre hadde utvalget møter med representanter fra Nordisk Samisk Institutt (NSI) og Samisk Høgskole. Utvalget hadde også et møte med presidenten for FNs urfolksforum, Ole Henrik Magga, som gav en oppdatering på det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål.

På møtet den 4. februar nedsatte utvalget en arbeidsgruppe for forbrukerspørsmål som særlig har i oppgave å føre en dialog med ministerrådet i forbindelse med utforming av et nytt handlingsprogram for forbrukersektoren gjeldende fra 2005-2008. Norske medlemmer i denne arbeidsgruppen er Arne Lyngstad og Anne Berit Andersen. Arbeidsgruppen hadde møte med forskningssjef Eivind Stø fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) den 13. mars og med representanter fra EU-kommisjonen, Europaparlamentet og BEUC den 21. mai i Brussel.

Den 25. januar innledet Arne Lyngstad på nordisk skolekongress på Lysebu om nordisk samarbeid.

6.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsakelige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning og revisjonsberetning. Aud Gaundal har vært medlem av komiteen hele perioden, mens Raymond Robertsen ble valgt inn fra 1. januar 2003.

Kontrollkomiteen har i løpet av perioden avholdt 6 møter. Komiteens sommermøte fant sted i Vasa den 28.-30. august hvor man fikk en innføring i «Kvarkensamarbeidet».

Høsten 2001 og våren 2002 tok oppfølgingen av rapporten fra NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) om bruk av nordiske forskningsmidler mye av kontrollkomiteens oppmerksomhet. Dette resulterte i vedtakelse av rekommandasjon 41/2002 på sesjonen som retter oppmerksomheten mot økt parlamentarisk styring av forskningsmidlene og etterlyser økt nordisk synergieffekt av de anvendte midler.

I løpet av perioden har kontrollkomiteen også hatt tett kontakt med rapportørene professor Bengt Sundelius og fil. cand. Claes Wiklund som har hatt oppdraget å evaluere Nordisk Råds nye utvalgsstruktur som startet 1. januar 2002. Rapporten fra Sundelius og Wiklund ble overlevert kontrollkomiteen på møtet den 24. juni 2003.

På samme møte den 24. juni ble også rapporten om informasjonen om det offisielle nordiske samarbeidet overlevert til komiteen. Rapporten er skrevet av Lars Häggmark fra KPMG i Stockholm. Oppdraget ble gitt av kontrollkomiteen på møtet den 4. februar 2003 og bunnet i et ønske om å få en evaluering av hvordan informasjonsavdelingen i Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd fungerer, og hvordan informasjonen når ut til de forskjellige interessegruppene.

6.8 Fellesmøte Baltisk forsamling - Nordisk Råd

Det 4. fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk forsamling fant sted i Lund, Sverige 28.-29. april 2003. På møtet ble det drøftet tre hovedtema: Kamp mot organisert kriminalitet, inklusiv narkotika samt tiltak mot korrupsjon, sivil sikkerhet og sivil krisehåndtering samt utvikling av regionalpolitikken innenfor EU, inkludert den nordlige dimensjon og EU-konventet.

De to organisasjoners presidier vedtok en felles uttalelse hvor det også er inntatt et avsnitt om prioriterte områder som Nordisk Råd og Baltisk forsamling skal samarbeide om i perioden 2003-2005 (Bilag 4).

7 Nordiske saker i Stortinget

7.1 Debatt om St.meld. nr. 5 (2003-2003) Om nordisk samarbeid

Den 24. oktober 2002 diskuterte Stortinget innstillingen fra Utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst.S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 5 (2002-2003). Saksordfører var Åslaug Haga.

Debatten viste at det var bred enighet om hovedlinjene i det nordiske samarbeidet. Flere debattanter viste til at det nordiske samarbeidet primært dreier seg om hverdagslivet for hverdagsmennesker i Norden. Saksordfører Haga viste til at Nordisk Råd som nå markerte sitt 50 års arbeid, har vist vilje og evne til å omstille seg til de betydelige endringer som har skjedd i Norden og i dets nærområder. Hun viste til at effekten av økt globalisering og fordypningen av integrasjonen i Europa vil øke behovet for en nordisk samordning for å forsterke Nordens innflytelse og for å fremme nordiske verdier og interesser. Saksordfører understreket at det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjøre nordiske synspunkter kjent og for å fremme nordiske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU. Komiteen mener det er viktig å styrke de kontakter, den informasjonsutvikling og de påvirkningsmuligheter i forhold til EU som skjer gjennom det nordiske samarbeidet. Haga pekte på at det er viktig at det økende internasjonale element i det nordiske samarbeid ikke fører til at det tradisjonelle samarbeidet nedprioriteres. Hun uttrykte bekymring for kulturbudsjettet og understrekte viktigheten av kulturens sentrale plass i det nordiske samarbeid.

Komiteens saksordfører viste til at utvidelsen av EU og de baltiske lands forventede inntreden i unionen vil endre innholdet i nærområdepolitikken. Hun pekte på at det utenrikspolitiske samarbeidet i de seneste år er utvidet til å omfatte nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 8-lands samarbeidet. Dette samarbeidet har også omfattet forsvars- og sikkerhetspolitikk. Haga trakk fram samarbeidet i Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet i sitt innlegg og fremholdt betydningen av at arbeidet i de ulike regionale fora samordnes. Hun anså også at EUs arbeid med den nordlige dimensjon bør bygge på og utnytte den aktivitet som finner sted i de regionale samarbeidsorganisasjoner i nord. Samarbeidet i Arktisk Råd bør videreutvikles og Barentssamarbeidet bør styrkes gjennom økt prosjektsamarbeid både sentralt og på regionalt nivå.

Haga pekte på at oppfølgingsarbeidet med ambassadør Norrbacks rapport «Nordboernes rettigheter» må få stor oppmerksomhet. Regjeringen må arbeide aktivt videre med å fjerne grensehindringer mellom innbyggerne i Norden. I denne sammenheng er det viktig å fornye avtaleverket på utdanningsområdet. Regjeringen oppfordres også til å vurdere å videreutvikle det felles nordiske arbeidsmarkedet slik at det omfatter alle som bor i Norden, ikke bare landenes egne statsborgere. Hun viste til at Nordisk Ministerråd har vedtatt «Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsinger» med fem prioriterte områder: teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske marked, samarbeid med naboland og regioner samt miljø og bærekraftig utvikling. Denne strategien skal bidra til større politisk forankring for nordiske saker i de nasjonale parlamentene. Komiteen mener at de fem prioriteringer gir et godt utgangspunkt for det videre samarbeid i Norden og i nærområdene. Haga kom inn på samarbeidet med samiske organer og opplyste at ministrene som er ansvarlige for samiske saker, vil, sammen med sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland, utarbeide et utkast til en nordisk samekonvensjon. Arbeidet skal påbegynnes i 2003 og være avsluttet i 2004.

Samarbeidsminister Svein Ludvigsen viste til at regjeringen hadde vært svært aktivt i 2002, da Norge hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd, med programmet «Morgendagens Norden». De tre hovedområdene hadde vært: barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Vedrørende barn og unge hadde det vært holdt et ministermøte med stor deltakelse og hvor hovedtemaene var bekjempelse av vold og mobbing samt tiltak mot rasisme og intoleranse. På matvareområdet er det vedtatt en felles nordisk handlingsplan for økt matvaretrygghet i Norden. Oppfølgingen av den nordiske strategi for bærekraftig utvikling var vesentlig i formannskapsprogrammet, og erfaringene fra dette arbeidet ble også presentert på FNs toppmøte i Johannesburg. Ludvigsen fremholdt også at det norske formannskapet har sørget for at ministerrådets samarbeid i Vest-Norden og med Vest-Nordens naboland og regioner skal evalueres, primært for å gi dette samarbeidet et politisk løft.

Ludvigsen viste til at Nordens omgivelser er i stadig og ofte dramatisk endring og pekte på at det nordiske samarbeid i denne sammenheng har viktige funksjoner. Nordiske samarbeidsmodeller og verdier har overføringsverdi til andre regioner i Europa, f.eks. Balkan. Ludvigsen var enig med komiteen i viktigheten av å få Kaliningrad i større grad med i nærområdesamarbeidet.

Ludvigsen opplyste at både ministerrådet og regjeringen legger stor vekt på å følge opp de problemstillinger som er nevnt i Norrback-rapporten bl.a. ved kunnskapsspredning og informasjon, styrking og forenkling av nordiske avtaler og nordisk lovharmonisering. Et konkret eksempel på oppfølging er styrking av tjenesten «Hallo Norden» som også er et eksempel på nytten av samarbeidet mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Vedrørende komiteens merknader om å fornye nordiske avtaler på utdannelseområdet, opplyste Ludvigsen at dette arbeidet er i gang. Ministerrådet fremlegger også konkrete forslag til tiltak for å forbedre funksjonshemmedes forhold ved reiser og flytting innen Norden.

Ludvigsen pekte på at regjeringen legger vekt på en god dialog med parlamentarikerne i Nordisk Råd og at dette er viktig for å skape en politisk dynamikk som kan drive frem gode saker. En god dialog kan bedre det substansielle innholdet i samarbeidet, og han sluttet seg til komiteens ønske om en strammere prioritering og en mer fokusert dialog mellom ministerrådet og Nordisk Råd.

Andre deltakere i debatten var Gunhild Øyangen, Inge Lønning, Christopher Stensaker, Bjørn Jacobsen, Lars Rise, Steinar Bastesen, Berit Brørby, Anne Berit Andersen, Jan Sahl, Arne Lyngstad, og Trine Skei Grande. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

7.2 Spørsmål

Spørsmål fra Lena Jensen til den danske regjering om tilgangen til rabatterte billetter for norske studenter i Danmark (E45)

Spørsmål med skriftlig besvarelse fra Lena Jensen til utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, om hva statsråden vil gjøre for at elever som tar et folkehøyskoleår i et annet nordisk land skal få tilsvarende tilleggspoeng som norske elever ved norske folkehøyskoler får.

Spørsmål med skriftlig besvarelse fra Lena Jensen til utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, om hva statsråden vil gjøre for at Nordisk samisk institutt skal ha en sterk nordisk forankring og sikres økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.

Spørsmål fra Berit Brørby til finansministeren om den store forskjell i bankgebyrer for utenlandske og innenlandske bankoverføringer.

Spørsmål fra Raymond Robertsen til utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet om forskjellsbehandling av norske studenter i Danmark.

8 Delegasjonens arbeid for øvrig

8.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår av 2002 - 1. halvår av 2003 har delegasjonen avholdt fem møter, herav et delegasjonsmøte og fire arbeidsutvalgsmøter. Delegasjonen var i perioden frem til valget ledet av May-Helen Molvær Grimstad, med Berit Brørby som nestleder. Arne Lyngstad tok over som delegasjonsleder etter valget, Berit Brørby fortsatte som nestleder.

På delegasjonsmøtet den 22. oktober redegjorde rådgiver Bjørn Andreassen, ved Nordisk sekretariat i Utenriksdepartementet, for ministerrådets saker som skulle til behandling på sesjonen, deriblant oppfølgingen av Norrbackrapporten.

På arbeidsutvalgets møte den 20. februar, deltok styreleder i Foreningen Nordens Forbund, Grete Øverlier og direktør i Foreningen Norden, Berit Griebenow, der de ga en orientering om virksomheten i forbundet og foreningen.

Delegasjonen sendte den 31.januar d.å. brev til Regjeringen ved nordisk samarbeidsminister Svein Ludvigsen, med ønske om en nærmere redegjørelse for regjeringens oppfølging av rekommandasjon 18/2002 ang. konsekvensopplysninger og henvisning til de nordiske lands lovgivning, i det nasjonale lovgivningsarbeidet. Brevet ble besvart den 4.juni.d.å.

Den 27.februar d.å. sendte delegasjonen et brev til Regjeringen ved nordisk samarbeidsminister Svein Ludvigsen, vedrørende oppfølgingen av enkelte rekommandasjoner vedtatt på Nordisk Råds 54.sesjon i Helsingfors.

I forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen med Sverige i år 2005, er det besluttet at Nordisk Råds norske og svenske delegasjonen skal holde et fellesmøte. Delegasjonen arbeider med den videre planleggingen av markeringen.

8.2 Møte med frivillige organisasjoner

Delegasjonen inviterte den 7. mai 2003 representanter fra frivillige organisasjoner til et møte.

Delegasjonens leder, Arne Lyngstad kunne ønske 36 representanter fra 22 organisasjoner velkommen til møtet. Rådets president, Inge Lønning orienterte om aktuelle saker i Nordisk Råd. Knud Edmund Berthelsen ga en orientering om arbeidet i Ungdommens Nordiske Råd.

Som tema for møtet med organisasjonene hadde delegasjonen valgt å sette fokus på barn og unges hverdag, bl.a. i forhold til kommersialisering, seksualitet, kroppsfokus og sex-press. Statssekretær Odd Anders With i Barne- og familiedepartementet holdt innlegg om barn og unge - nye utfordringer og tiltak. Barneombudet var representert ved nestleder Knut Haanes, som bl.a. trakk fram erfaringer fra de nordiske barneombudsmøtene. Leder i LNU Alise Narjord holdt også innlegg og viste til et prosjekt som har fokus på organisasjonene og hvordan ledere skal forebygge seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd.

Fra delegasjonens side ble det videre opplyst at nordiske politikere har nedsatt en arbeidsgruppe for barn og unge under Nordisk Råds velferdsutvalg. Arbeidsgruppens mandat er bl.a. å rapportere til utvalget om barn og unges situasjon i de nordiske land, i Baltikum og Nordvest-Russland. Arbeidet skal munne ut i en rapport til velferdsutvalget juni 2004.

8.3 Informasjonsarbeid

Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som koordineres av sekretariatet i København, bygger på tre hovedpunkter: magasinet Politikk i Norden, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres elektronisk hver uke og hjemmesiden på Internett www.norden.org med informasjon om det offisielle samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe utkom seks ganger. Det trykkes på engelsk, tysk, fransk, latvisk, litauisk, estlandsk og russisk.

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds felles informasjonsavdeling i København består av et antall informatører, en redaktør, tolker, oversettere og en publikasjonsenhet.

Den norske delegasjonen bedrev også egen informasjonsvirksomhet.

Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler.

En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn- og ungdom.

Stortingsrepresentant og medlem av delegasjonen Britt Hildeng representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 25. januar 2003, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Liv Køltzow og Jørgen Norheim ble presentert.

Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med Foreningen Norden og Norden i Fokus.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Raymond Robertsen og Anne Berit Andersen.

Den norske delegasjonen, Norden i Fokus, Foreningen Norden og Norli Bokhandel arrangerte Nordiske dager i Oslo 17.-20. oktober 2002. Stortingsrepresentant og leder av delegasjonen Arne Lyngstad stod for den høytidelige åpningen av arrangementet.

I forbindelse med rådets 50-årsjubileum utarbeidet delegasjonen et skrift, «Den nordiske ambisjon», Stortingets debatt om nordisk økonomisk samarbeid i perioden 1952-2002.

Skriftet har også bidrag fra tidligere medlemmer av delegasjonen.

For å markere Nordisk Råds 50-årsjubileum og Nordisk Råds litteraturpris 40 år inviterte den norske delegasjonen i samarbeid med Norden i Fokus, tidligere vinnere av Nordisk Råds litteraturpris til festforestilling på Det Norske Teateret den 19. oktober 2002. Følgende litteraturprisvinnere var til stede:

Bo Carpelan, Finland

Antti Tuuri, Finland

Herbjørg Wassmo, Norge

Dag Solstad, Norge

Peer Hultberg, Danmark

Kerstin Ekman, Sverige

Einar Mar Gudmundsson, Island

Pia Tafdrup, Danmark

Jan Kjærstad, Norge

Lars Saabye Christensen, Norge

Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for år 2003 var DKK 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for i år:

Eldri H. Fagerlund DKK 45000,- og Torill Svaar DKK 45000,-

8.4 Delegasjonens internasjonale kontakter

I begynnelsen av oktober 2002 var delegasjonen sammen med Medborger- og forbrukerutvalget medarrangør av et seminar i Petrozavodsk, Russland for unge politikere i Barentsregionen. Dette var en oppfølging av tilsvarende arrangement i Tromsø i mai 2001. De russiske arrangører var det regionale parlament i Karelen og Russlands parlament. Fra delegasjonen deltok Arne Lyngstad og Raymond Robertsen.

Etter vedtak i Stortingets presidentskap fikk Nordisk Råds delegasjon i oppdrag å peke ut inntil tre representanter for deltakelse på hvert av de tre seminarene om «Good Governance»- godt styresett. Seminarene ble arrangert av Kommissæren for demokrati og menneskerettigheter i østersjøregionen, Helle Degn, og fant sted i henholdsvis Brussel, Stockholm og København. På det første seminaret i Europaparlamentet i Brussel den 14.-15. november 2002 deltok Britt Hildeng(A) og Bjørn Hernæs(H) fra Stortinget. Overskriften for dette seminaret var «transparency»- åpenhet.

Det neste seminaret som fant sted i Sveriges Riksdag i Stockholm den 10.-11. februar 2003 hadde «accountability»- ansvarliggjøring- som en rød tråd. Fra Stortinget deltok Bjørgulv Froyn (A) og Bjørn Hernæs (H). Arne Lyngstad (KrF) representerte delegasjonen på dette seminaret.

Det siste seminaret om godt styresett fant sted i det danske folketinget i København 24.-25. mars 2003, hvor Britt Hildeng(A) og Bjørn Hernæs (H) representerte Stortinget. Temaet for dette seminaret var «participation»-deltakelse.

Jan Sahl representerte delegasjonen på en konferanse om «Murmansk og nye muligheter i Barentsregionen», Murmansk 24.-25. januar 2003.

Representanter for delegasjonen hadde i mars møte med Føderasjonsrådets komite for naturressurser og miljøvern (Russlands parlament) og i samme måned møte med Statsdumaens komite for kvinne-, familie- og ungdomsspørsmål (Russlands parlament).

Den 7. april hadde Arne Lyngstad et møte på Stortinget med en gruppe latviske parlamentarikere ledet av parlamentets visepresident Eriks Jekabsons. På møtet ble det utvekslet synspunkter på fremtidig samarbeid mellom de nordiske og baltiske land.

Nordisk Råds delegasjon var i mai vertskap for en parlamentarikerdelegasjon fra Øst-Afrika. European Parliamentarians for Africa (AWEPA) sto for mye av kontakten mellom Nordisk Råd og East African Legislative Assembly (EALA) i forberedelsen av besøket. Syv representanter fra EALA (Uganda, Tanzania og Kenya) samt en fra AWEPA kom til Oslo for et todagers arbeidsbesøk. Hensikten med besøket var å lære om det nordiske samarbeidet. Delegasjonen hadde også hatt en dag ved Nordisk Råds sekretariat i København. Under sitt besøk hadde delegasjonen møter med Berit Brørby, som informerte om arbeidet i Nordisk Råds presidium, Trond Helleland og andre medlemmer av Justiskomiteen som snakket om nasjonal forankring og arbeidet i komiteen. Helleland var også vert for en arbeidslunsj. Asmund Kristoffersen, Jan Sahl og Thore Nistad møtte delegasjonen og informerte om arbeidet i Nordisk Råds utvalg. Britt Hildeng var vert for en middag gitt av den norske delegasjonen til Nordisk Råd.

Delegasjonen var representert på en likestillingskonferanse arrangert av Samisk parlamentarisk råd (SPR) i Kiruna 5.-6. mai, og som observatør på plenumsmøte i SPR den 6.-7. mai samme sted.

Delegasjonen var representert på en konferanse arrangert av Nordisk Ministerråd om den nordlige dimensjon i Petrozavodsk, Russland 26.-28. mai.

Delegasjonen var videre representert på en konferanse arrangert av Europarådet i Vilnius den 10.-11. juni, hvor man ønsket å få til en koordinering av tiltakene som regionale organisasjoner gjør for å bekjempe organisert kriminalitet, da særlig korrupsjon.

Videre var delegasjonen representert på et seminar den 12. juni i Vilnius hvor temaet var samarbeid mellom Litauen og Norden, i regi av Nordisk informasjonskontor i Vilnius.

8.5 Stipendprogram for parlamentarikere

Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere har som overordnet formål å fremme demokratiutbygging og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene.

Delegasjonen var den 10.-13. november 2002 vertskap for en gruppe på syv baltiske og russiske parlamentarikere, henholdsvis fire fra Litauen og tre fra de regionale parlamentene i Nordvest-Russland. Gruppen reiste videre til Danmark hvor de var frem til 15. november.

Temaet for årets program var EUs nordlige dimensjon. Gruppen hadde møter med parlamentarikere, eksperter på helsespørsmål, var på Fridtjof Nansens institutt, diskuterte samarbeidet i Barentsregionen, og var på besøk hos Kommunenes Sentralforbund.

8.6 Samarbeid med Vestnordisk Råd

Island, Færøyene og Grønland har siden 1985 hatt et særskilt samarbeid: Vestnordens parlamentariske samarbeidsråd. I 1997 ble navnet endret til Vestnordisk Råd. Nordisk Råd har i flere år vært invitert til Vestnordisk Råds årsmøter og temamøter. I mai 2002 debatterte Stortinget et forslag om en eventuell søknad om norsk medlemskap i Vestnordisk Råd. Forslaget om medlemskap fikk ikke tilslutning, men i innstillingen fra Utenrikskomiteen ble det anbefalt at Stortinget søker et tettere samarbeid med Vestnordisk Råd. I forlengelsen av dette har presidentskapet i Vestnordisk Råd åpnet for observatørskap eller gjestestatus for Stortinget i rådet, og i juni 2003 deltok Asmund Kristoffersen på rådets temakonferanse om Helse i Vestnorden i Ilulissat, Grønland. Her holdt han et innlegg om blant annet erfaringer fra sykehusreformen i Norge. I august 2003 deltok stortingspresident Jørgen Kosmo på Vestnordisk Råds årsmøte på Færøyene.

8.7 Arktisk samarbeid

Den femte konferanse for parlamentarikere fra den arktiske region ble holdt i Tromsø 11.-13. august 2002. Konferansen ble arrangert av Stortinget, men den var forberedt av Den arktiske parlamentariske komite. Konferansen ble ledet av Hill-Marta Solberg som er Stortingets representant i komiteen. Konferansen ble åpnet av stortingspresident Jørgen Kosmo og av sametingspresident Sven-Roald Nystø.

Fra Stortinget deltok forøvrig stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Ola Gløtvold, Lena Jensen, Ivar Kristiansen, Siri A. Meling og Ivar Østberg. Dessuten deltok Bjørn Hernæs for OSCE-PA og Asmund Kristoffersen for Nordisk Råd. Fra Sametinget deltok forøvrig representantene Jon Erland Balto, Berit Oskal Eira, Ragnhild Nystø, Steinar Pedersen og Ann-Mari Thomassen. Konferansen samlet i alt 200 deltakere hvorav 70 parlamentarikere og politikere. For første gang var Den amerikanske kongress representert på politisk nivå på en arktisk parlamentarikerkonferanse.

Fra regjeringen deltok utenriksminister Jan Petersen og fiskeriminister Svein Ludvigsen.

Konferansen hadde tre hovedtema: Arktisk Råds arbeid, Arktiske spørsmål i forbindelse med toppmøtet om bærekraftig utvikling, og Levevilkår og utvikling i det arktiske området. Hvert hovedtema ble innledet med praktisk presentasjon av bruk av datateknologi. Utenriksminister Petersen presenterte norsk politikk i forhold til de arktiske områder og tok også opp samarbeidet på Kola-halvøya mellom USA, Russland og Norge om å rydde opp i radioaktivt militært avfall. Ivar Kristiansen la vekt på nødvendigheten av å rydde opp i det radioaktive avfall på Kola-halvøya og nevnte AMEC (Arctic Military Environmental Cooperation). Bjørn Hernæs berørte kampen mot internasjonal terrorisme. Sylvia Brustad fremholdt at Norge har som mål at innen 2005 skal det på norsk sektor være en olje- og gassproduksjon som ikke slipper ut skadelige utslipp til sjøs. Ivar Østberg uttalte at forholdene må legges til rette slik at unge kan leve og arbeide i de nordlige områder. Den varslede kartlegging av livsforholdene i arktiske strøk under ett, vil danne et godt grunnlag for utforming av en politikk på dette området.

I sluttdokumentet henstilles regjeringene i den arktiske region og institusjoner i EU om å styrke og klarlegge nasjonal politikk i arktiske regioner og med full deltakelse i denne prosessen av urbefolkningen. Videre at de skal vedta en Aksjonsplan for perioden 2004-2006 for Den nordlige dimensjon politikk i EU. Arktisk Råd bør dessuten instrueres i å utarbeide en Arctic Human Development Report til neste konferanse i 2004 og at Arktisk Råd instrueres i å utvikle en plan om bærekraftige transportsystemer i sirkumpolare Arktis. Samt fortsatt lette samarbeidet mellom Arktisk Råd og Barents Euro-Arktisk Råd og foreta periodisk gjennomgang av mandatene, arbeidet og effektiviteten til begge rådene, med diskusjon i parlamentene.

I sluttdokumentet uttales også at Den arktiske parlamentariske komite i kommende to-års periode bl.a. skal arbeide med bruk og utvikling av IT i den arktiske region, oppfordre og støtte regjeringene i arbeidet med å lage en rapport om levevilkårene i den arktiske region samt følge opp konklusjoner og rekommandasjoner fra toppmøtet i Johannesburg.

Den neste konferanse finner sted i Nuuk, Grønland 4.-7. september 2004. Sluttdokumentet fra Tromsø er vedlagt (Bilag 4).

I forkant av konferansen ble det holdt 3 møter om det radioaktive militære avfall på Kola-halvøya mellom den amerikanske delegasjon, og Den arktiske parlamentariske komite ved Clifford Lincoln, stortingsrepresentanter og russiske parlamentarikere.

Den arktiske parlamentariske samarbeidskomite har fortsatt sitt arbeid i 2002 og 2003. Komiteens arbeid har vært å følge opp resultatene fra konferansen i 2002 i Tromsø. Komiteen består av representanter for de nordiske lands parlamenter, samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA og fra Europaparlamentet. Urbefolkningen i de arktiske områder er også representert i komiteen, og reflekterer den deltakelse som urbefolkningen har i regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Council. I alt seks urbefolkningsorganisasjoner deltar i arbeidet. Nordisk Råd og Vestnordisk Råd har observatørstatus i komiteen.

Stortinget er representert ved stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg som medlem, og med stortingsrepresentant Ivar Kristiansen som suppleant. Komiteens leder er Clifford Lincoln, Canada.

På FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i august 2002 representerte Ivar Kristiansen komiteen. Han representerte også komiteen på møtet til Arktisk Råd i Saariselkä, Finland 9.-10. oktober. Kristiansen representerte komiteen på en konferanse om «Murmansk og nye muligheter i Barentsregionen», Murmansk 24.-25. januar 2003. I forkant av konferansen i Murmansk hadde Kristiansen et møte med en delegasjon fra US Congress hvor han fremførte komiteens syn på miljøarbeidet i Arktis.

Komiteen har i andre halvår 2002 holdt møte 19. november i Ottawa hvor Kristiansen deltok.

Viktige temaer var IT i arktiske områder og oppfølging av Tromsøkonferansen. Stortinget var representert på det andre møtet til Northern Research Forum som ble holdt i Novgorod, september 2002.

Komiteen har første halvår 2003 holdt to møter, i København i mars hvor Solberg deltok og i Stockholm i juni hvor Kristiansen deltok. Viktige temaer for møtene har vært Universitetet i Arktis, miljøtilstanden i Arktis, IT samt levevilkårene i Arktis.

I samarbeid med Den norske ambassade i Washington holdt en undergruppe fra komiteen den 5.-7. februar 2003 i Washington en rekke møter med representanter for US Congress. Fra komiteens side ble møtene ledet av Solberg.

Kristiansen deltok i konferanse for unge russiske ledere, arrangert av KS og NHO i Arkhangelsk 24.-27. juni 2003.

8.8 Østersjøsamarbeidet

Den 11. parlamentariske østersjøkonferansen ble holdt 29. september - 1. oktober 2002 i St. Petersburg. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentantene Rolf Klungland, Øyvind Halleraker, Øyvind Korsberg, Bjørg Tørresdal og May Hansen. Dessuten inngikk i Nordisk Råds delegasjon Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Arne Lyngstad, Sigbjørn Molvik og Thore A. Nistad. I forkant av møtet ble det holdt et nordisk koordineringsmøte, der man gjennomgikk utkast til konferansens sluttdokument og endring av vedtektene for Den faste parlamentarikerkomité. På initiativ fra norsk side ble et avsnitt om helsesituasjonen i Østersjøområdet bygget ut. Dette ble også akseptert i plenum. Vedtektsendringen gjaldt at Nordisk Råd og Russland hver skulle få to medlemmer i Den faste parlamentarikerkomité.

Konferansen hadde fire hovedtema: (1) Samarbeid i Østersjøregionen, (2) Den nordlige dimensjon - en felles forpliktelse for partnerskap og regional utvikling, (3) Økologiske og miljømessige utfordringer i Østersjøregionen og (4) Konsekvenser for Kaliningrad ved EUs utvidelse. Under tema 3 deltok statssekretær Kristin Ravnanger, Helsedepartementet som foredragsholder. Ravnanger er leder for Østersjørådets Innsatsgruppe mot smittsomme infeksjonssykdommer i østersjøregionen og tok i sitt innlegg opp helsesituasjonen i Østersjøområdet og nevnte spesielt de smittsomme infeksjonssykdommer.

Nordisk Råds president Outi Ojala la i sitt innlegg vekt på utfordringene for den regionale utvikling i Nord-Europa mens formannen for Den faste parlamentarikerkomité, Nikolay Tulaev, ga en rapport over komiteens arbeid siden forrige konferanse i Greifswald. Den finske nordiske samarbeidsminister Jan-Erik Enestam talte på vegne av Østersjørådets formannskapsland. Helle Degn, Østerssjørådets kommisjonær for demokratisk utvikling, tok for seg de demokratiske aspekter ved EUs utvidelse.

Konferansen vedtok et sluttdokument (bilag 5). Sluttdokumentet ble delt i to deler: En generell del og en del som konsentrerte seg om sjøsikkerhet. Denne delen var blitt forberedt av en arbeidsgruppe som ble nedsatt av konferansen i 2001. Fra norsk side har stortingsrepresentant Grethe Fossli deltatt i det arbeidet.

1 Rekommandasjoner, fremstillinger og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 54. sesjon

Fremstillinger vedtatt av Presidiet jan - april 2002

Fremst. 1/2002 Överföring av pengar mellan de nordiska länderna (A 1282/presidiet)

1

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • å gjennomgå betalingsformidlingssystemet mellom de nordiske land. En slik gjennomgang må ha som mål at det treffes beslutninger som vil gjøre det billigere for privatkunder, gi kundene bedre informasjon og redusere tiden slike betalingsoppdrag tar.

Fremst. 2/2002 EU:s regionalpolitik (A 1277/næring)

2

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

  • att de nordiska länderna formulerar en gemensam ståndpunkt inför förhandlingarna om EU:s kommande programperiod för regionalpolitiken enligt vilken det slås fast att de nordiska länderna har Europas arktiska delar och att detta kräver särskilda åtgärder för att de regionala utvecklingsnivåerna skall bibehållas,

  • att de nordiska länderna gemensamt agerar för en ändring av EU:s konkurrenslagstiftning så att mer utrymme ges för en effektiv och friare nationell regionalpolitikk och att nya insatsområden intas i strukturfondsprogrammen som passar de perifera områdena i Norden,

  • att de nordiska länderna företar en inventering av innehållet i Den nordliga dimensionen och gemensamt stöder och driver på utvecklandet av EU:s strukturfondsprogram så att åtgärder inkluderas som innebär att EU:s handlingsprogram för Den nordliga dimensionen förverkligas,

  • att de nordiska länderna gemensamt agerar för att EU:s kommande strukturfondsprogram möjliggör stöd för uppbyggnad av infrastruktur i de nordiska glesbygdsområdena i syfte att därmed minska klyftorna mellan tätort och landsbygd;

  • att de nordiska länderna gemensamt agerar för att EU också i ett regionalpolitisk perspektiv understöder utvecklingen i gräns- och närområdena till Ryssland och Baltikum;

  • att de nordiska länderna gemensamt överenskommer om en nordisk modell där staten tar huvudansvaret för en utbyggnad av infrastrukturen för ny teknologi så att en jämlik tillgång den nya teknologin garanteras alla nordiska invånare,

  • att de nordiska länderna fortsatt skall koordinera och utveckla sitt regionalpolitiska samarbete genom att stöda regionalpolitisk forskning och utveckling, bl.a. genom att stöda och utveckla Nordregios verksamhet.

Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd under den 54. sesjonen

Rek 3/2002 Nordbornas rättigheter (B 215/presidiet)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att en konkret tidsplan och implementeringsplan sätts för var och en av de 23 åtgärderna som framgår av bilaga 1 till ministerrådsförslaget att lämnas till Nordiska rådet senast den 15 januari 2003. Tids- och implementeringsplanen ska omfatta analys av problemställningar, nödvändiga politiska beslut, ändringar i regelverk, statusbeskrivning och uppföljning;

  • att modernisera de nordiska avtalen på arbetsmarknadsområdet, och lägga till grund att icke-nordisk medborgare med permanent uppehållstillstånd i ett nordisk land får samma rättigheter som nordisk medborgare vad gäller möjligheten att arbeta i Norden samt att innan våren 2003 anmäla vilka åtgärder som verkställts för att uppnå denna målsättning;

  • att Nordiska ministerrådet i de framtida budgetförslagen avsätter tillräckliga resurser till Hallo Norden, för att Hallo Norden kan medverka till att bistå de Nordbor som råkar ut för hinder vid flyttning/pendling eller studier inom Norden samt för att Hallo Norden årligen kan avge rapportering om omfattningen och karaktären av befintliga gränshinder;

  • att ministerrrådet i sin planering och prioritering av insatser mot gränshinder också indrar relevanta myndigheter, organisationer och institutioner, härunder Föreningarna Norden, de åtta nordiska gränsregionerna, branchorganisationer, konsumentorganisa-tioner etc.;

  • att arbeta för en lagstiftning om gränsöverskridande betalningar inom Norden i syfte att nivån på avgifterna ska vara den samma som inhemska betalningar; ministerrådet rekommenderas att ta utgångspunkt i den modell som antagits av Europaparlamentet och Europeiska rådet (förordningen (EG) nummer 2560/2001));

  • att i övrigt genomföra de föreslagna åtgärderna i ministerrådsförslag om uppföljning av Nordbornas rättigheter (B 215/presidiet), med beaktande av de synpunkter som framgår av presidiets betänkande över ministerrådsförslaget.

Rek 4/2002 Redogörelse till Nordiska rådets nationella delegationer om uppföljning av rådets rekommendationer (B 215/presidiet)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

  • att till Nordiska rådets nationella delegationer årligen lämna en redogörelse för vad man nationellt har gjort med anledning av de rekommendationer som antagits på föregående session.

Som en synnerligen viktig del av uppföljningen av ministerrådsförslaget om uppföljningen av Nordbornas rättigheter understryker Nordiska rådet betydelsen av rådets rekommendation till de nordiska ländernas regeringar om att regering, vid framläggning av lagförslag i parlamentet, upplyser om eventuella konsekvenser i förhållande till de övriga nordiska länderna. 3

Rek 5/2002 Fri rörlighet för alla (B 214/velferd)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att fastställa ministerrådsforslag om oppfølgning av rapporten «Fri rörlighet för alla - gränshinder för funktionshindrades rörlighet i Norden» B 214/velferd med beaktande av de synpunkter som framförts av att de föreslagna informationsåtgärderna också åtföljs av konkreta utbildningsinsatser för berrod personal i relevanta kommunala och statliga myndigheter.

Rek 6/2002 Införsel av hund och katt mellan de nordiska länderna (A 1265/miljö)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

  • att utreda behovet av en harmonisering av de nordiska ländernas nationella bestämmelser om införsel av hund och katt för att underlätta rörelsefrihet i Norden.

Rek 7/2002 Bekæmpelse af racisme og fremmedfjendtlighed og fremme af integration indenfor arbejdsmarkeds- og uddannelsesområdet (A 1299/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at tage initiativ til at området racisme og etnisk mangfoldighed bliver en obligatorisk del i uddannelserne hos dem som skal arbejde i uddannelses- og socialsektorerne, retssystemet og andre relevante erhvervsfag og tilbydes som efteruddannelse. Målsætningen skal være omfattende nok til at skabe interkulturel kompetence blandt disse faggrupper.

  • at der i hvert af de nordiske lande findes mulighed for som hovedfag at studere området racisme, interkulturel kommunikation og etnisk mangfoldighed ved en højere uddannelsesinstitution.

  • at stimulere rekruttering af lærere af etniske minoriteter til de respektive landes uddannelsesinstitutioner og børnehaver.

  • at sørge for, at skolen opfylder sin rolle hvad angår oplæring af børn og unge i menneskerettighedernes og demokratiets principper.

  • at opfordre og støtte folkehøjskoler og studieforbund (folkbildning/folkoplysning) til at sætte spørgsmålene omkring etnisk mangfoldighed og bekæmpelse af racisme på dagsordenen samt at opfodre dem til at motivere folk af etniske minoriteter til at deltage i kursusaktiviteterne.

  • at den offentlige sektor indtager en førende rolle hvad angår rekruttering af folk af etniske minoriteter til de offentlige arbejdspladser. Dette kræver bl.a. efteruddannelse af personalet på de offentlige arbejdspladser, ledere, mellemledere og personalechefer samt arbejdsformidlingerne for herved at sikre en optimal forståelse for de etniske minoriteters kvalifikationer og kompetencer samt betydningen af mangfoldighedsledelse. Regeringerne skal endvidere se til, at der oprettes kvalifikationsvurderingscentre som etniske minoriteter kan henvende sig til.

  • at tage initiativ til 3-parts forhandlinger med deltagelse af arbejdsmarkedets parter og regering, med henblik på at opstille klare målsætninger for etnisk mangfoldighed på arbejdsmarkedet og at der stilles de nødvendige redskaber til rådighed (konsulenter, erfaringsudveksling mm.).

  • at sikre, at public service media, er førende i at skabe gode eksempler hvad angår bekæmpelse af racisme og i at fremme kulturel mangfoldighed. Dette kræver anerkendelse af behovet for multikulturel medier og indebærer bl.a. efteruddannelse og træning af journalisterne, ansættelse af journalister af etniske minoriteter, journalisternes faglig dialog med indvandrerorganisationer og en større plads til etniske minoriteters stemmer i nyheds- og programsproduktioner.

  • at se til, at relevante myndigheder gennemgår indeholdet i de journalistiske uddannelser med henblik på at sikre, at det faglige indhold styrkes i retning mod større fokus på oplæring i interkulturel kommunikation og etnisk mangfoldighed og fremstilling af nuanceret billede af etniske minoriteter.

Rek 8/2002 Strategi for bekæmpelse af racisme og fremmedfjendtlighed og fremme af integration (A 1299/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at se til, at der på nordisk niveau bliver udarbejdet fælles definitioner over begreber som er af betydning i diskussionen vedrørende racisme, fremmedfjendtlighed, racediskrimination og spørgsmål vedrørende integration.

  • at oprette en fælles nordisk kundskabsbase over spørgsmål vedrørende racisme, fremmedfjendtlighed, racediskrimination, integration og mangfoldighed, herunder pålidelig database over gode eksempler på området, forskning, lovgivning, klageorganer, institutioner, organisationer, internationale forhold, m.m. Ansvarlige for kundskabsbasen skal have det til opgave at indsamle, registrere og analysere data.

  • at tage initiativ til og yde øget støtte til fælles nordiske forskningsprojekter vedrørende racisme, fremmedfjendtlighed, racediskrimination og spørgsmål vedrørende integration og mangfoldighed som øger kundskaben af området og eventuelt kan danne grundlag for fælles nordiske tiltag på området.

  • at arrangere et fælles nordisk seminar, hvor hovedopgaven er udveksling af gode erfaringer med arbejdet med etnisk mangfoldighed og integration i skolen. På seminaret skal deltage repræsentanter fra enkelte skoler, skolemyndigheder, forældreforbund, indvandrerorganisationer samt eksperter, parlamentarikere og regeringsrepræsentanter m.m. Resultaterne, dokumentation af gode eksempler, skal publiceres

  • at arrangere et fælles nordisk seminar om mangfoldighedsledelse (diversity management), hvor hovedopgaven er spørgsmålet om, hvad mangfoldighedsledelse kan bidrage til i virksomhederne og udveksling af gode erfaringer med arbejdet med etnisk mangfoldighed på arbejdspladserne. På seminaret skal deltage repræsentanter fra arbejdsmarkedets parter, frivillige organisationer, parlamentarikere og regeringsrepræsentanter samt relevante eksperter på området mm. Resultaterne, dokumentation af gode eksempler, skal publiceres.

  • at tage initiativ til oprettelse af en nordisk Stafet-ordning indenfor området antidiskrimination og etnisk mangfoldighed. Ordningen skal køre på tværs af de nordiske landegrænser, men i øvrigt køre som den Stafet-ordning som Nævnet for Etnisk Ligestilling er ansvarlig for i Danmark, herunder afholdelse af de årlige Stafet-konferencer med omfattende deltagelse af frivillige organisationer.

  • at opfodre Nordisk Journalistcenter (NJC) til at regelmæssigt arrangere kurser hvor temaet drejer sig om mediernes rolle og ansvar i opinionsdannelse omkring racisme, fremmedfjendtlighed og etnisk mangfoldighed. NJC skal også opfordres og støttes til at udføre forskning på området.

Rek 9/2002 Skadelig skattekonkurrence (A 1300/næring)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at det på et tidligt tidspunkt i lovgivningsprocessen af skatteforslag, sikres at embedsmænd informeres om tiltag i de øvrige nordiske lande;

  • at Nordisk Ministerråd sikrer, at der i forhold til EU's og OECD's initiativer til bekæmpelse af skadelig skattekonkurrence, finder en koordinering sted af den nordiske deltagelse;

  • at Nordisk Ministerråd (MR-Finans) på årlig basis giver en kortfattet status til Næringsudvalget over hvilke initiativer eller spørgsmål som har været drøftet i det forløbne år vedrørende bekæmpelse af skadelig skattekonkurrence.

Rek 10/2002 Tiltag mod skadelig skattekonkurrence (A 1300/næring)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at alle de nordiske lande efterstræber at opfylde målsætninger og krav i EU's Adfærdskodeks for erhvervsbeskatning og OECD's Memorandum om eliminering af skadelig skattekonkurrence;

  • at der ved fremlæggelse af lovforslag skal redegøres for om disse potentielt kan indebære skadelig skattekonkurrence.

Rek 11/2002 Økt mattrygghet i Norden (B 216/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at vedtage ministerrådsforslag om økt mattrygghet i Norden - styrket gjennomslag i internasjonale fora og styrket forbrukerinnflytelse, og inddrage Medborger- og Forbrugerudvalgets kommentarer som de fremgår af udvalgets betænkning.

Rek 12/2002 EU:s beslut om dioxin (A 1287/miljö)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at - på baggrund af en afklaring af status for allerede pågående nationale og internationale initiativer - udarbejde retningslinjer for et nordisk samarbejde om dioxin og dioxinlignende PCB i fødevarer gennem følgende initiativer:

    • samarbejde mellem landbrugs-, fiske- og fødevareområdet med inddragelse af øvrige relevante sektorer, herunder miljøsektoren, med henblik på at opnå et helhedsperspektiv på spørgsmålet

    • samarbejde med myndighederne i Østersølandene

    • samnordiske kontrol- og overvågningsprogrammer udformes

    • prøveudtagningsmetodik og analysevirksomhed belyses

    • nordiske retningslinjer for dataopbevaring af prøveresultater udarbejdes

    • supplerende samnordisk forskning om risikovurdering og toxicitet styrkes.

Rek 13/2002 Stöd av demokratiutvecklingen i Kaliningrad (A 1307/presidiet)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att ta initiativ till någon form av givar- eller biståndskonferens för att prioritera och samordna de många projekt och förslag som finns för att stöda Kaliningrad, samt;

  • att fortsatt verka för att ett nordiskt informationskontor kan öppnas i Kaliningrad.

Rek 14/2002 Vattenvård och hälsa i Karelska republiken (A 1293/miljö)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att verka för att det inom ramen för EU:s Nordliga dimension tas konkreta miljöinitiativ i Karelska republiken samt att samarbetet med Karelska republiken som ett målområde inom den Nordliga dimensionen fördjupas och intensifieras.

  • att i sitt närområdessamarbete fördjupa samarbetet med Karelska republiken och som led i detta arbete:

    • främja samordning av i Karelska republiken förekommande internationella aktiviteter för att åstadkomma en mera effektiv verksamhet

    • främja och samordna det samarbete som bedrivs mellan inom området verkande nätverk, såsom vänortsnätverket och medborgarorganisationerna

    • göra ett nordiskt program för insatserna i Karelska republiken och därvid uppmärksamma finansiella insatser från övriga internationella organisationer och regeringar

    • använda NEFCO och övriga nordiska finansieringsinstrument inom det karelska området

    • genomföra småskaliga projekt i Karelska republiken.

  • att samarbeta med lokala hälsovårdsmyndigheter i Karelska republiken för att åstadkomma en förbättring av folkhälsan, bl.a. genom att

    • på grundval av gjorda utredningar kartlägga användningen av ytligt grundvatten som dricksvattenkälla

    • söka åstadkomma en förbättring av hanteringen av dricksvatten

    • främja användning av grundvatten som vattenkälla för bosättningscentra

    • främja distributionen av rent dricksvatten till speciella förbrukare som t.ex. barnsjukhus

    • bland annat baserat på gjorda utredningar, skapa ett informationsprogram om sjukdomar orsakade av dricksvattnet

    • ansvara för informationsprogrammets genomförande

    • finna metoder för tryggande av den karelska befolkningens jod- och fluorintag.

Rek 15/2002 Finsk projektering i Karelska republiken (A 1293/miljö)

Nordiska rådet rekommenderar Finlands regering

  • att Finlands regering ensam eller i samarbete med övriga nordiska regeringar söker slutföra ofullbordade projekt som finansierats av regeringen.

Rek 16/2002 Västnorden i det nordiska samarbetet (A 1275/presidiet)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att genomföra en systematisk kartläggning av aktuella frågeställningar inom ramen för «Västnorden i det nordiska samarbetet» i syfte att etablera ett underlag för en dialog mellan Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet, med början år 2003, kring samarbetets framtida inriktning och prioriteringar och i arbetet beakta de synpunkter som framförs i presidiets betänkande över medlemsförslag om «ett handslag till Västnorden» (A 1275/presidiet).

Rek 17/2002 Nordisk lovsamarbejde (B 217/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at vedtage Nordisk Ministerråds Program og principper for det nordiske lovsamarbejde 2002-2005 samt Handlingsplan med prioriteringer for det nordiske lovsamarbejde på justitssektoren 2002-2003 og inddrage Medborger- og Forbrugerudvalgets kommentarer som de fremgår af udvalgets betænkning.

Rek 18/2002 Konsekvensoplysninger og henvisning til de nordiske landes lovgivning i det nationale lovgivningsarbejde (B 217/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at indarbejde en henvisning til de øvrige nordiske landes lovgivning for området, når forslag til nye love fremlægges og behandles i de nationale parlamenter samt oplyser om eventuelle konsekvenser i forhold til de øvrige nordiske lande.

Rek 19/2002 Människohandel (trafficking) (A 1302/medborger)

Nordiska rådet rekommendar Nordiska ministerrådet

  • att utbildnings/fortbildningsinsatser till polis och rättsinstanser genomförs och samordnas i samtliga nordiska länder för de yrkesgrupper som kommer i kontakt med kvinnor som utsatts för trafficking;

  • att ta initiativ till nordiskt stöd och åtgärder för näringsutveckling och utbildningskurser riktat till kvinnor i Ryssland och i de baltiska staterna.

Rek 20/2002 Uppehållstillstånd för trafficking-offer (A 1302/medborger)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

  • att en person, som utsätts för trafficking med fara för sitt liv och hälsa, skall ha möjlighet att få individuell prövning om eventuellt uppehållstillstånd på grund av detta. Om denna prövning ges stöd, skall även detta tillstånd grundas på humanitära skäl eller skyddsskäl, i enlighet med FN:s konventioner.

Rek 21/2002 Bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking av penger (A 1310/medborger)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • å arbeide for felles tiltak for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking av penger i Norden. Følgende tiltak utredes

    • felles nordisk utdannelse for å utdanne spesialister på feltet hvitvasking av penger og korrupsjon, herunder felles nordisk politiutdannelse på nevnte områder,

    • de nordiske lands regjeringer utvikler nasjonale tiltak for å registrere personer og selskaper som har vært involvert i kortupsjon, og med mulighet for å utveksle informasjon mellom de nordiske land.

  • å rapportere tilbake til Rådet innen utgangen av 2003, om hvilke tiltak landenes regjeringer har iverksatt,

  • å skape en nordisk front i det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av korrupsjon, og skatteparadisene

Rek 22/2002 Polisens roll och specialutbiling av polis (1311/medborger)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerådet

  • att utforma en gemensam nordisk definition af polisrollen

  • at indlede samarbejde om fælles uddannelse af specialister i politiet, herunder på områder som trafficking, narkotika, hvidvasking af penge

Rek 23/2002 Små diagnosgruppers patientföreningar (A 1278/välfärd)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att utreda hur stödet till små patient- och handikapporganisationer i Norden kan utformas för att ge bättre stöd till deras nordiska samarbete.

Rek 24/2002 Telemedisin mellan de nordiska länderna (A 1283/velferd)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att utreda och förslå lösninger på juridiska hinder för telemedicin mellän de nordiska länderna.

Rek 25/2002 Hälsovårdssystem i Norden (A 1308/välfärd)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att utreda hur de vårdgarantisystem som används i de nordiska länderna ser ut och hur de fungerar i praktiken,

  • att utreda vilka andra medel som kan användas för att garantera medborgarna att de likvärdigt säkerställs en tillräcklig snabb vård,

  • att utreda möjligheten att inrätta samnordiska specialsjukvårdscentran för små diagnosgrupper.

Rek 26/2002 Hjelp til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn (A 1285/velferd)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • å iverksette tiltak for å kartlegge omfang og hvilke typer isolerte trossamfunn som eksisterer i de nordiske land, og

  • å sørge for å samordne og spre kunnskap om hjelpebehov til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn.

Rek 27/2002 Nordisk kulturpolitik og kulturstatistik (A 1304/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at Nordisk Ministerråd (kulturministrene) fører en diskussion om principperne for den fremtidige nordiske kulturpolitik og om national og fællesnordisk støtte til kunsten som inddrager synspunkterne i dette forslag og at Nordisk Ministerråd (kulturministrene) dermed giver et grundlag for diskussion med Nordisk Råd (Kultur- og Uddannelsesudvalget) i forbindelse med møde ved Nordisk Råds session i 2003.

  • at anmode de statistiske bureauer om at udvikle en komparativ nordisk kulturstatistik, som kan offentliggøres.

Rek 28/2002 International tilpasning af aftalelicens-modellen indenfor kulturområdet (A 1304/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at arbejde for at aftalelicens-modellen anvendes i EU og at EU kræver at denne model anvendes internationalt i WTO og WIPO.

Rek 29/2002 Evaluering af Nordisk Ministerråds strategi for samarbejde med frivilligsektoren (A 1306/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at evaluere strategi for samarbejde med frivilligsektoren i overensstemmelse med synspunkterne i dette forslag

  • at gennemføre et forskningsprogram hvor man analyserer den historiske betydning af den frivillige sektors arbejde for de nordiske velfærdssamfund og analyserer hvordan de nordiske samfund er i forandring og hvilken rolle den frivillige sektor kan spille i fremtiden.

Rek 30/2002 Nordisk formgivning och design (A 1280/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at udforme en strategi for, hvordan der kan skabes netværk mellem de eksisterende nordiske støtteordninger og udstillingstiltag og områdets institutioner, således at man kan fremme markedsføring af nordisk formgivning og design.

Rek 31/2002 Strategi og handlingsplan for ministerrådet for informationsteknologi (MR-IT) 2002-2004 (B 218/næring)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at Nordisk Minsterråd gennemfører Ministerrådsforslag B 218/næring og i den forbindelse inddrager Næringsudvalgets synspunkter i implementeringen af IT Strategi og Handlingsplanen 2002-2004, særligt med hensyn til rekommandationerne 11/2000/næring Nordisk IT-infrastrukturstudie, E-handel (digitale signature) og regelsæt for kryptering og 13/2000 næring IT-redskaber og deltagerdemokratiet i Norden.

Rek 32/2002 Public Service TV och digitalisering (A 1244/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at virke for at finde løsninger inden for rammerne af det nordiske samarbejde og i landene som bidrager til at offentligheden i de nordiske lande i øget grad får muligheder for at modtage de øvrige nordiske landes public service kanaler

  • at, i god tid inden de analoge sendinger ophører, føre forhandlinger som bidrager til en løsning af spørgsmålet om ophavsret og som sikrer at alle aftaler om ophavsret og teknik på området skal være færdige senest to år før de analoge sendinger ophører.

Rek 33/2002 Nordisk språkgemenskap (A 1279/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at skabe et overordnet organ med ansvar for det nordiske sprogfællesskab og sikre, at dette organ udarbejder et handlingsprogram for, hvordan det nordiske sprogfællesskab kan værnes og udvikles i fremtiden,

  • at overveje former for finansiering af nordiske lektorater ved højere læreanstalter i Norden,

  • at udarbejde en sprog- og kulturportal med skolen som hovedmodtager, hvor nordiske interessenter kan finde links til sprog, kultur og undervisningsrelevante internetsteder for at skabe en nordisk dimension i undervisningen,

  • at fortsætte og udbygge finansieringen af udviklingen af læremidler, som den for tiden sker inden for Nordmål, f.eks. ved oprettelse af en sproglæremiddelfond (evt. på nettet),

  • at sikre at de fragmenterede resultater af nordiske ordbogsprojekter (f.eks. NordtermNet og NordtermBanken) bliver samlet i en elektronisk ordbog, som gøres tilgængelig på internettet,

  • at udvide samarbejdet om udvikling af andre sprogteknologiske redskaber (oversættelsesprogrammer, skrivestøtte- og sprogkontrolprogrammer, store talog tekstdatabanker m.m.).

Rek 34/2002 Kendskab til nordisk sprogfællesskab (A 1279/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at sikre kendskabet til såvel de skandinaviske som de vestnordiske sprog og finsk gennem skolernes læseplaner. Det kan ske f.eks. som en del af modersmålsundervisningen, men også gennem undervisning i kultur, historie og ved udøvelse af diverse kulturaktiviteter, samt ved at anvende undervisningsmateriale på andre af de nordiske sprog,

  • at stille krav til et vist kendskab til nordiske sprog og kultur i læreruddannelserne.

Rek 35/2002 Elektroniske fagbøker for synshemmede (A 1292/velferd)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landenes regjeringer

  • å gjennomgå lovverk i de nordiske landene og de selvstyrte områder og foreslå nødvendige endringer for at synshemmede sikres samma tilgang som almennheten til åndsverkene i lesbare medier, dvs. i elektronisk form.

  • å bidra til at kryptering på elektroniske bøker som i dag produseres av spesialbibliotek fjernes, slik at synshemmede får tilgang til elektroniske bøker på tvers av landgrensene.

  • å bidra til at det oprettes eller utvikles en nasjonal standard for tilretteleggning av elektroniske bøker i komersielle formater.

Rek 36/2002 Mobilitets- og støtteprogrammer inden for uddannelsesområdet (B 211/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at iværksætte udviklingsplan for Nordisk Ministerråds mobilitets- og støtteprogrammer inden for uddannelsesområdet under hensyntagen til udvalgets bemærkninger i denne betænkning.

Rek 37/2002 Uddannelse for unge i Norden (A 1289/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at Nordisk Ministerråd i samarbejde med de nordiske regeringer informerer alle skoler for ungdomsuddannelse om den nordiske overenskomst om gensidig anerkendelse af gymnasiale uddannelser - herunder om muligheden for at tage et nordisk uddannelsesår - så den bliver velkendt af såvel studievejledere og ansvarlige for godkendelse af eksamener taget i andre nordiske lande på de enkelte uddannelsessteder;

  • at der udformes en informationskampagne der sigter på unge i Norden om muligheden for et nordisk uddannelsesår;

  • att Nordiska ministerrådet utreder de ekonomiska förutsättningarna för ungdomarna att i högre grad kunna utnyttja möjligheterna till ett nordiskt studieår,

  • at Nordisk Ministerråd senest ved Nordisk Råds session 2003 redegør for tiltag som er sat i værk for at følge op vedtagelsen.

Rek 38/2002 Nordisk tentamensgyldighed for højere uddannelser (A 1305/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

  • at forny Sigtunaaftalen fremfor at erstatte den med en deklaration og vedtage en ny beslutning om «nordisk tentamensgiltighet»; anerkendelse af eksamener, en ny aftale som erstatter ministerrådets beslutning fra 1975 og i sin politiske intension går videre end den nuværende Sigtunaaftale, som ikke omfatter alle højere uddannelser

  • at i dette arbejde inddrage forslagene fra rapporten «Tentamensgiltighet (Sigtunaavtalet 1975)», ANP 2001:723

  • at vidta ökade informationsåtgärder gällande den nordiska tentamensgiltighetenen, dels till de studerande, dels till dem som administrerar och godkänner examina och merithandlingar

Rek 39/2002 Hvidbog om udbygning af Norden til en international ledende region for forskning og innovation (B 212/kultur)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at udarbejde «hvidbog» om udbygning af Norden til en internationalt ledende forsknings- og erhvervsregion.

Rek 40/2002 Nordiska samarbetets budget för 2003 (B 213/p; C 2)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

  • att följa upp arbetet med den nya budgetprocessen i enlighet med det som Nordiska rådet vid sessionen 2001 anfört gällande ministerrådsförslaget B 204/p om budgetanalysen;

  • att beslut över disponering av medel, såväl inom ramen för budgetposterna 1-2203-2 för Strategiska och kulturpolitiska insatser, som gällande 4-0445-2 Ministerrådets strategiska initiativ sker i enlighet med Nordiska rådets rekommendationer, politiska prioriteringar och synpunkter som kommer till uttryck i dialogen och samrådet om budgetdirektiven mellan Nordiska rådet och ministerrådet;

  • att ministerrådet såväl inom ramen för budgetposten 1-2203-2 för Strategiska kultursatsningar som inom budgetposten 4-0445-1 Ministerrådets strategiska initiativ prioriterar insatser för att främja samarbete och ömsesidig respekt mellan olika kulturer och för fortsatta insatser mot främlingsfientlighet och rasism i Norden;

  • att Ministerrådet i sitt kommande budgetarbete fortsätter den positiva utvecklingen genom att konkretisera innehållet i de enskilda budgetposterna i syfte att reducera andelen odisponerade medel för projekt och stödordningar;

  • att ministerrådet inom budgeten för ministerrådets strategiska initiativ och innom budgetramen för berörda verksamhetssektorer prioriterar åtgärder för att eliminera gränshinder i enlighet med Nordiska rådets betänkande över ministerrådsförslaget B 215/ppresidiet om uppföljningen av Nordbornas rättigheter;

  • att ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2004 fortsatt uppmärksammar prioriteringarna i strategidokumentet Ny nordisk dagsorden:

    • teknologisk utveckling, särskilt informationssamhällets frågor samt nordisk spetsforskning

    • välfärd inklusive nordbors rättigheter och möjligheter att leva, arbeta, studera i ett annat nordiskt land samt demografi- och migrationsfrågor

    • den inre marknaden i Norden inklusive samarbete för att avlägsna gränshinder

    • samarbetet med grannländer och -regioner

    • miljö och hållbar utveckling

  • att ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2004 uppmärksammar budgetkonsekvenser av rådets rekommendationer och de aktuella strategierna och handlingsprogrammen i enlighet med ministerrådets redogörelse för planerna för det nordiska samarbetet 2003 (C 2) samt

  • att i budgeten för år 2004 i enlighet med presidiets budgetkommentarer ge hög prioritet för följande verksamhetsområden:

1. Den nordiska språkförståelsen och kultursamhörigheten, därunder insatser för barn och unga

2. Samnordiskt agerande inom EU:s nordliga dimension samt ökade insatser innom samarbetet med Nordens närområden

3. Samnordiska personalutbildningsinsatser i civil krishantering

4. Fortsatta åtgärder för att avskaffa gränshinder inom Norden

5. Ökade insatser mot drogmissbruk i Norden och dess närområden (såväl alkohol som narkotika) Presidiet föreslår plenarförsamlingen att besluta om följande ändringar i budgeten för år 2003, jämfört med ministerrådets förslag

Ökning (iTDKK) av anslagen till

2-2540-1 Nordisk språkråd 82

2-2542-1 Nordiske kurser i språk og litteratur 100

2-2543-1 Språklig samarbeid i Norden 550

2-2532-2 Nordplus 500

2-2522-2 Støtteordningen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring (FOVU) 390

3-6110-1 Prosjektmidler - regionalsamarbeid 400

4-4110-1 Prosjektmidler - arbeidsmarked og miljø 250

4-4510-1 Projektmidler - narkotikasamarbeid 225

5-1030-1 Hallå Norden 500

Summa ökningar 2.997

Minskning (i TDKK) av anslagen till

5-0445-1 Ministerrådets strategiska initiativ 2.997

Summa minskningar 2.997

Öronmärkning (i TDKK) av anslagen inom

3-0830-1 Demokrati och medborgarpolitik. Bekämpning av smittsamma könssjukdomar, HIV/AIDS 1000

5-445-1 Ministerrådets strategiska initiativ Insatser mot främlingsfientlighet och rasism 1000

1-2203-2 Strategiska kultursatsningar Insatser för ökat samarbete och ömsesidig respekt mellan olika kulturer och för fortsatta insatser mot främlingsfientlig-het och rasism 1000

Rek 41/2002 Nordisk forskningsstøtte og Nordisk Råds interne budgetprocedure (A 1303/kk)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

  • at overveje metoder til, hvordan relevante organer i Nordisk Råd kan inddrages i overordnede politiske overvejelser om satsningsområder for nordisk forskningsstøtte,

  • at inddrage de forslag til forbedringer af evaluering, rapportering og beslutningstagelse som fremkommer af NIFU's rapport i det fortsatte nordiske forskningssamarbejde,

  • at Nordisk Ministerråd, herunder Nordisk Forskningspolitisk Råd, overvejer, hvorledes man, f.eks. ved ændrede beslutningsprocesser jvf. NIFU's rapport som omtales i komiteforslaget, kan opnås en bedre synergieffekt med de nationale forskningsprogrammer og dermed en bedre kobling til og udnyttelse af de nordiske forskningsmidler.

Ytring

Ytring 1/2002 Rigsrevisionens beretning til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af Nordisk Kulturfonds virksomhed 2001, incl. beretning fra Nordisk Kulturfond (C 5/kk)

Nordisk Råd ytrer til Nordisk Ministerråd

  • at Fondssekretariatet gennemfører de af revisorerne foreslåede ændringer.

Interne vedtak

Internt vedtak 1/2002 Globale aktører (A 1248/euro)

Nordisk Råd beslutter

  • at Nordisk Råd så vidt muligt afskriver rekommandationer om Nordisk Ministerråds planer/programmer, når disse er iværksat. Dette set i lyset af ønsket om årlige rapporter om fremdriften i vedtagne planer;

  • at Nordisk Råd tilrettelægger sit arbejde således, at Nordisk Råds organer kan indgå i dialog med de modsvarende ministerråd om planer/programmer og årlige rapporter om disse.

Internt vedtak 2/2002 Tema for Nordisk Råds Journaliststipendium 2003 (A 1299/medborger)

Nordisk Råd beslutter

  • at Nordisk Råds Journaliststipendium i år 2003 som tema har bekæmpelsen af racisme og fremmedfjendtlighed samt integration og etnisk mangfoldighed og at kvalificerede ansøgninger på området prioriteres ved valg af stipendiater.

Internt vedtak 3/2002 Demokratiutvikling i Kaliningrad (A 1307/presidiet)

Nordiska rådet beslutar

  • att ta upp frågan angående medborgarorganisationernas möjlighet till samarbete med Östersjörådets kommissionär för demokratisk utveckling;

  • att uppmana den parlamentariska Östersjökonferensens permanenta kommitté att verka för medborgarorganisationernas samarbetsmöjligheter;

  • att ta initiativet till att verka för ett vidgat parlamentariskt samarbete kring frågor om «good governance» vad gäller en effektiv administration, väl fungerande institutioner och lagtillämpning samt reformer på områden så som rättssäkerhet, stabilitet i skattelagstiftningen och fastighetsrätt;

  • att Nordiska rådets representanter i den Permanenta kommittén presenterar detta betänkande i kommittén för att diskutera vilken roll kommittén önskar att ha i det fortsatta arbetet.

Internt vedtak 4/2002 Budgetprocessen (A 1303/kk)

Kontrolkomiteen foreslår endvidere, Nordisk Råd

  • at overveje, hvorledes det interne arbejde med budgetprocessen kan forbedres, således at Nordisk Råds fremadrettede ønsker baserer sig på politiske vurderinger.

Vedtak om ikke å foreta seg noe

1 Medlemsförslag om nordisk rapportering om globaliseringsutvecklingen (A 1248/euro)

2 Medlemsförslag om övergång till euro som nordisk budgetvaluta (A 1281/presidiet)

3 Medlemsforslag om udvikling af nordisk-baltisk arbejdsmarkedssamarbejde (A 1284/næring)

4 Medlemsforslag om faglig informationsformidling ved flytning af næringsvirksomhed (A 1288/næring)

5 Igångsättandet av en utredning om de följder som avsaknaden av en gemensam valuta orsakar for det nordiska samarbetet (A 1273/næring)

6 Nordisk kampanj om värdet av öppna samhällen (A 1271/medborger)

Vedtak om å ikke foreta seg noe i anledning av medlemsforslag som er omgjort til utvalgsforslag

A 1274/medborger

Medlemsförslag om människohandel (trafficking) (Se A 1302/medborger)

A 1286/medborger

Medlemsförslag om Nordens ansvar för utsatta kvinnor (Se A 1302/medborger)

A 1291/medborger

Medlemsförslag om polisen i ett nordiskt perspektiv (Se A 1311/medborger)

A 1296/medborger

Medlemsforslag om felles tiltak i Norden for bekjempelse av korrupsjon, herunder forbindelsen til organisert kriminalitet og hvitvasking av penger

Andre vedtak

1 Nordiska rådet bör inrätta ett nordiskt filmpris (A 1276/presidiet)

Presidiet inställer om att ett nordiskt filmpris utdelas i anslutning till Nordiska rådets session 2002 och att ministerrådet underrättas snarast härom i en skrivelse.

Presidiet avger i detta skede ett delbetänkande om medlemsförslag om att Nordiska rådet bör upprätta ett nordiskt filmpris (A 1276/presidiet). Presidiet avger sitt betänkande om medlemsförslaget med förslag till beslut i rådet när en ny samlad strategi för rådets priser utarbetats och erfarenheter av filmprisutdelningen år 2002 föreligger.

Vedtak om tilbakesending til utvalg og presidium

1 Utskottsförslag om nordiska insatser för att styrka genomslaget av forskarrådgivning vid beslut om fiskerikvoter m.m. (A 1301/miljö)

2 Medlemsförslag om öppenhet och ökat parlamentariskt inflytande i vapenexportpolitiken (A 1295/presidiet)

Liste over saker i kronologisk nummerrekkefølge

A 1244/kulturMedlemsförslag om nordiskt TV-samarbete (väckt av Elver Jonsson (fp) m.fl.)Rek 32/2002
A 1248/euroMedlemsförslag om nordisk rapportering om globaliseringsutvecklingen.Ingen åtgärd Internt vedtak 1/2002
A 1265/miljöMedlemsförslag om införsel av hundar och katter till Sverige och Norge (väckt av Pehr Löv m.fl.)Rek 6/2002
A 1271/medborgerMedlemsförslag om nordisk kampanj om värdet av öppna samhällen (väckt av den konservativa gruppen i Nordiska rådet)Ingen åtgärd
A 1273/näringMedlemsförslag om igångsättandet av en utredning om de följder som avsaknaden av en gemensam valuta orsakar for det nordiska samarbetet (väckt av den konservativa gruppen i Nordiska rådet)Ingen åtgärd
A 1274/medborgerMedlemsförslag om människohandel (trafficking) (väckt av mittengruppen i Nordiska rådet)Ingen åtgärd
A 1275/presidietMedlemsförslag om «Ett handslag till Västnorden» (väckt av mittengruppen i Nordiska rådet)Rek 16/2002
A 1276/presidietMedlemsförslag om att Nordiska rådet bör inrätta ett nordiskt filmpris (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet)Andre vedtak 1
A 1277/næringUdvalgsforslag om EU's regionalpolitik (fremlagt af Europaudvalget)Fremst 2/2002
A 1278/välfärdMedlemsförslag om små diagnosgruppers patientföreningars möjligheter att bedriva verksamhet på nordisk basRek 23/2002
A 1279/kulturMedlemsförslag om värn av den nordiska språkgemenskapen (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet)Rek 33/2002 Rek 34/2002
A 1280/kulturMedlemsförslag om gemensamma insatser för nordisk formgivning och design (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet)Rek 30/2002
A 1281/presidietMedlemsförslag om övergång till euro som nordisk budgetvaluta (väckt av Pehr Löv)Ingen åtgärd
A 1282/presidietPresidieforslag om billigere betalingsformidling for privatpersoner over Nordens grenserFremst. 1/2002
A 1283/velferdMedlemsforslag om samordning av regelverk i Norden for å muliggjøre bruk av telemedisin mellom de nordiske landene (framlagt av midtengruppen i Nordisk Råd)Rek 24/2002
A 1284/næringMedlemsforslag om udvikling af nordisk-baltisk arbejdsmarkedssamarbejde (fremlagt av den venstresocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd)Ingen åtgärd
A 1285/velferdMedlemsforslag om hjelp til barn og unge som har vokst opp i isolerte trossamfunn (framlagt av den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd)Rek 26/2002
A 1286/medborgerMedlemsförslag om Nordens ansvar för utsatta kvinnorIngen åtgärd
A 1287/miljöMedlemsförslag om EU:s beslut om dioxin (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet)Rek 12/2002
A 1288/næringMedlemsforslag om faglig informationsformidling ved flytning af næringsvirksomhed (fremlagt af den venstresocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd)Ingen åtgärd
A 1289/kulturMedlemsforslag om information om unges muligheder for uddannelse i hele Norden, herunder muligheden for et «nordisk uddannelsesår» (fremlagt af den venstresocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd)Rek 37/2002
A 1291/medborgerMedlemsförslag om polisen i ett nordiskt perspektivIngen åtgärd
A 1292/velferdMedlemsforslag om felles nordiske tiltak for å sikre tilgang til elektroniske fagbøker for synshemmede (fremlagt av den venstresocialistiske grønne gruppe i Nordisk Råd)Rek 35/2002
A 1293/miljöUtskottsförslag om nordiska insatser för vattenvård och hälsa i Karelska republiken (framlagt av Miljöoch naturresursutskottet i Nordiska rådet)Rek 14/2002 Rek 15/2002
A 1296/medborgerMedlemsforslag om felles tiltak i Norden for bekjempelse av korrupsjon, herunder forbindelsen til organisert kriminalitet og hvitvasking av pengerIngen åtgärd
A 1295/presidietMedlemsförslag om öppenhet och ökat parlamentarisk inflytande i vapenexportpolitiken (väckt av den vänstersocialistiska gröna gruppen i Nordiska rådet)Vedtak om tilbakesendning
A 1299/medborgerUdvalgsforslag om tiltag til bekæmpelse af racisme og fremmedfjendtlighed samt til at fremme integration (udarbejdet af arbejdsgruppen vedrørende racisme, fremmedfjendtlighed og integration)Rek 7/2002 Rek 8/2002 Internt vedtak 2/2002
A 1300/næringUdvalgsforslag om skadelig skattekonkurrence i nordisk perspektivRek 9/2002 Rek 10/2002
A 1301/miljöUtskottsförslag om nordiska insatser för att styrka genomslaget av forskarrådgivning vid beslut om fiskerikvoter m.m.Vedtak om tilbakesendning
A 1302/medborgerUdvalgsforslag om tiltag til bekæmpelse af menneskehandel (trafficking) og om Nordens ansvar for ofre for traffickingRek 19/2002 Rek 20/2002
A 1303/kkKomiteforslag om beslutningsprocessen om nordisk forskningsstøtte og om Nordisk Råds interne budgetprocedureRek 41/2002 Internt vedtak 4/2002
A 1304/kulturUdvalgsforslag om den nordiske kulturpolitikkRek 27/2002 Rek 28/2002
A 1305/kulturUdvalgsforslag om studentermobilitet på området højere uddannelseRek 38/2002
A 1306/kulturUdvalgsforslag om evaluering af Nordisk Ministerråds strategi for samarbejde med frivilligsektorenRek 29/2002
A 1307/presidietPresidieförslag om att stöda demokratiutvecklingen i KaliningradRek 13/2002 Internt vedtak 3/2002
A 1308/välfärdUtskottsförslag om att garantera hälsovårdssystemen i NordenRek 25/2002
A 1310/medborgerUdvalgsforslag om felles tiltak i Norden for bekjempelse av korrupsjon, herunder forbindelsen til organisert kriminalitet og hvitvasking av pengerRek 21/2002
A 1311/medborgerUtskottsförslag om polisen i ett nordiskt perspektivRek 22/2002
B 211/kulturMinisterrådsforslag om udviklingsplan for Nordisk Ministerråds mobilitets- og støtteprogrammer inden for uddannelsesområdetRek 36/2002
B 212/kulturMinisterrådsforslag om udbygning af Norden til en international ledende region for forskning og innovationRek 39/2002
B 213/presidiet;Ministerrådsförslag om nordiska samarbetets budget för 2003 samt redogörelse för planerna för det nordiska samarbetetRek 40/2002
B 214/velferdMinisterrådsforslag om oppfølgning av rapporten «Fri rörlighet för alla - gränshinder för funktionshindrades rörlighet i Norden»Rek 5/2002
B 215/presidietMinisterrådsforslag om oppfølgning av «Nordbornas rättigheter»Rek 3/2002 Rek 4/2002
B 216/medborgerMinisterrådsforslag om økt mattrygghet i Norden - styrket gjennomslag i internasjonale fora og styrket forbrukerinnflytelse»Rek 11/2002
B 217/medborgerMinisterrådsforslag om program og prinsipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002-2005 og handlingplan med prioriteringer for det nordiske lovsamarbeidet i justissektoren 2002-2003Rek 17/2002 Rek 18/2002
B 218/næringMinisterrådsforslag om strategi og handlingsplan for ministerrådet for informationsteknologi (MRIT) 2002-2004Rek 31/2002
C 1Nordisk årsredovisning 2001
C 2;
B 213/presidietMinisterrådsförslag om nordiska samarbetets budget för 2003 samt redogörelse för planerna för det nordiska samarbetet
C 3/kkRigsrevisionens beretning til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af Nordisk Ministerråds virksomhed 2001
C 4/kkRigsrevisionens beretning til Nordisk Råd om revisionen af Nordisk Råds regnskab for 2001
C 5/kkRigsrevisionens beretning til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om revisionen af Nordisk Kulturfonds virksomhed 2001, incl. beretning fra Nordisk KulturfondYtring 1/2002

2 Uttalelser fra Rådet

Præsidiets møde den 31. oktober 2002 i Helsingsfors:

Nordiska rådet stöder demokratiska rättigheter.

«Nordiska rådet fördömer det avskyvärda terrordådet i Moskva förra veckan och uttrycker sitt djupaste deltagande till alla dem som drabbats av denna illgärning. Nordiska rådet konstaterar med stor tillfredsställelse att alla de nordiska länderna sluter upp bakom FN:s säkerhetsråds resolution 1373, och att alla de nordiska regeringarna ger högsta prioritet åt kampen mot terrorismen och dess orsaker.

I terrordådets efterdyningar har det från ryskt håll uttalats protester angående genomförandet av en privat konferens om Tjetjenien i Köpenhamn.

Nordiska rådet

  • Konstaterar, att mötesfrihet och yttrandefrihet är grundläggande rättigheter i ett demokratiskt samhälle;

  • Fastslår, att ingen nordisk eller annan demokratisk regering kan åsidosätta dessa grundlagssäkrade rättigheter för att hindra arrangerandet av ett lagligt möte;

  • Understryker, att dessa grundläggande rättigheter inte får användas i antidemokratiskt eller terrorbefrämjande syfte;

  • Konstaterar, att den danska regeringens handlande är i enlighet med dessa principer;

  • Framhåller, att de nordiska ländernas beslutsamhet att bekämpa terrorismen i alla dess former står fast.»

3 Uttalelse fra Nordisk Råds og Baltisk forsamlings fellesmøte

Joint statement by the Presidium of the Nordic Council and the Presidium of the Baltic Assembly

Nordic Council and the Baltic Assembly held their fourth joint meeting on April 27-29, 2003, in Lund, Sweden. More than 100 Baltic and Nordic parliamentarians as well as ministers and experts gathered in the old university town to address a wide range of topical issues, such as the fight against organized crime, civil security, and the Northern Dimension of the EU.

The Lund meeting constituted a reaffirmation of the close and fruitful Nordic - Baltic parliamentary cooperation dating back to the early 1990's. It also pointed the way towards an even closer relationship and cooperation in the years to come.

Estonia, Latvia and Lithuania are on the threshold of EU membership. The enlargement of the Union will bring about new conditions and opportunities for cooperation in Europe.

Nordic - Baltic cooperation has a central role in promoting regional cooperation, in addressing the political challenges of northern Europe, and in strengthening the position and voice of the small states in the Union.

The close cooperation on a wide range of societal areas - such as infrastructure, health, IT development, research and education - and on an everyday and equal basis is an integral and mutually beneficial element of the Baltic - Nordic relations.

The Presidium of the Baltic Assembly and the Presidium of the Nordic Council have agreed on the following priorities:

Combating organized crime is a fundamental prerequisite for securing democracy, for the safety of the citizens, and for the growth and just distribution of welfare. Corruption is an insidious obstacle for political, economic and social progress. Urgent and concerted action must be taken to stop the detestable trafficking in human beings. Society can not accept the suffering nor afford the waste of human resources caused by the trade in and use of narcotic drugs.

Environmental protection is a prime objective of Nordic - Baltic cooperation. Implementing Agenda 21 is vital. Protecting the sensitive marine environment of the Baltic Sea region from all kinds of man-made hazards is crucial for the survival and sustainable reproduction of natural resources, as well as for biodiversity and the recreational potential of the Baltic Sea region.

Civil security should be strengthened by joint efforts to augment the capacity for preventing and managing natural and technological disasters. Civil security rests upon a credible ability to handle a range of threats against society and its citizens, which is bolstered by international cooperation.

Northern Dimension holds a natural and significant position in the Nordic - Baltic parliamentary cooperation. Increased weight should be placed on measures that yield practical results for the citizens of the region. Cooperation between the EU- and non-EU- members of the Northern Dimension should be intensified, and the promising initiatives of various parliamentary and governmental organizations in the region should be supported.

Having evaluated the influence of the EU enlargement on the regional development, Northern and Baltic countries highly support the processes of cross-border co-operation of their countries, and seek balanced development of all the regions of an enlarged Europe. For this purpose, it is necessary to successfully make use of EU financial assistance, including INTERREG, and to promote cooperation in all countries of the Region, taking into account emerging priorities and seeking sufficient national financing of these processes.

EU enlargement will open a new chapter in Nordic - Baltic parliamentary cooperation. The growth of the Union underlines the need for enhanced regional cooperation, which draws attention to the particular challenges of Northern Europe, jointly addresses these challenges, and yet contributes to the overall development and objectives of the Union. Joint steps should be taken to ensure that the influence of small states in the Union is safeguarded.

The Baltic Assembly and the Nordic Council welcome the enhanced cooperation of the Nordic Council of Ministers and the Baltic Council of Ministers, and encourage them to apply it to all fields of activities, by involving sectoral ministries and holding regular meetings of the eight countries on various issues and on different levels.

The Presidium of the Nordic Council and the Presidium of the Baltic Assembly have agreed to define the following areas of cooperation between the Nordic Council and the Baltic Assembly for the period from 2003 to 2005:

Northern Dimension, with emphasis on its practical implementation; The development of the European Union, with focus on regional cooperation and development; Environmental issues, including maritime security; Social development cooperation issues, including infrastructure, health, IT development, research and education, and civil security; Combating organized crime, with emphasis on drug issues, trafficking, and corruption, Protection of cultural heritage of the Baltic and Nordic Countries.

The Presidium of the Nordic Council and the Presidium of the Baltic Assembly have also agreed to support joint activities of the working bodies of the Nordic Council and the Baltic Assembly.

Inge Lønning

President of the Nordic

Giedre Purvaneckiene

Council Chairperson of the Presidium of the Baltic Assembly

4 Uttalelse fra den 5. arktiske parlamentarikerkonferansen

Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, USA og Den Europeiske Union, som kommer sammen i Tromsø, Norge, den 11. - 13. august 2002, for å diskutere felles anliggender og ansvar forbundet med Arktis,

A. Minnes

1. uttalelsene fra de fire tidligere arktiske parlamentariske konferanser som ble holdt i perioden 1993-2000,

2. Er overbevist om at disse konferansene, og uttalelsene fra dem som det var felles enighet om, tjener et meget nyttig formål ved at de setter fokus på delte eller felles arktiske spørsmål blant sirkumpolære nasjoner og parlamenter, og at de bidrar til å identifisere praktiske områder som nasjonale regjeringer kan ta fatt i, som vil være til nytte ikke bare for de enkelte land, men også for internasjonalt samarbeid og for de arktiske områdene selv;

B. Noterer

3. den vellykkede avslutningen på Stockholm-konvensjonen om vedvarende organiske miljøfarlige stoffer (POPs);

4. innlemmelsen av arktiske spørsmål i forberedelsene til Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, og anerkjennelsen av den rolle parlamentarikerne spiller i de foreløpige uttalelser for dette møtet av De forente nasjoner;

5. den internasjonale vitenskapelige drivkraft og støtte for politikken til prosjektet om utredning av konsekvenser av klimaendringer for naturmiljøet i Arktis og fremgangen i dets pågående forskning som bekrefter den verdensomspennende viktighet av bedre kunnskap om arktiske klimaprosesser og -endringer og konsekvensene av disse;

6. den vellykte lansering av Universitetet i Arktis, med aktivt engasjement av flere nordiske land, og med et viktig fokus på deltakelse fra den nordiske urbefolkning;

7. den løpende utvikling og gjennomgang av strukturene og aktivitetene til Arktisk Råd, spesielt arbeidet med å styrke økonomisk støtte og ansvar, Arktisk Råds økende suksess i å ta opp arktiske spørsmål i internasjonale saker, vektleggingen på forbedret kapasitet i forskjellige arktiske regioner når det gjelder å ta politiske beslutninger og gjennomføre bærekraftige sosiale og økonomiske programmer, som f.eks. økt internasjonalt samarbeid angående barn, og nettverk-programmet som binder sammen organisasjoner som er aktive i ungdomspolitikk i det sirkumpolære nord;

8. Konferansen om likestilling og kvinner i Arktis, som ble holdt i august 2002 til støtte for arbeidet med å styrke Arktisk Råds arbeid med likestillingsspørsmål, spesielt i forhold til situasjonen til kvinner i urbefolkningen;

9. behovet for internasjonalt samarbeid i utviklingen av bærekraftige transportsystemer i de arktiske områder, med tilknyttet infrastruktur, inkludert den nordlige sjøveien, spørsmål forbundet med bruk og forvaltning av sjøveien i det arktiske Nord-Amerika, og arbeidet med å bedre luftfarten i de arktiske områder og globale forbindelser.

C. Tar hensyn til

10. Barrow-erklæringen i Arktisk Råd, vedtatt i oktober 2000;

11. det pågående arbeid i Arktisk Råd og dets arbeidsgrupper og programmer, Overvåking av det arktiske miljø (AMAP), Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF), Beskyttelse av det marine miljø (PAME), Beredskap mot akutt forurensning (EPPR), Arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling (SDWG), og Arktisk Råds handlingsplan mot forutrensning (ACAP) for å utvikle og gjennomføre tiltak for å hindre forurensning, bevare biomangfoldet og sikre bærekraftig bruk av levende ressurser;

12. Kommunikéet fra Barents Euro-Arktiske Råd som ble offentliggjort i mars 2001;

13. ti-års markeringen av Den arktiske miljøvernstrategien i juni 2001 som fremhevet de tiltak som er gjort for å kontrollere eller redusere forurensingen i de arktiske områder, og behovet for øyeblikkelig og resolutt forpliktelse til handling når det gjelder saker som klimaendring og bærekraftig bruk av naturressurser, og spesielt den tvingende nødvendigheten av internasjonalt samarbeid i utarbeidelsen av et arktisk budskap til verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002;

14. handlingsplanen for Den nordlige dimensjon i det eksterne og grenseoverskridende eller regionale utviklingssamarbeid i Den Europeiske Union inkludert ND miljøfellesskap og den nordlige dimensjon, utgivelsen av en nordlig dimensjon av Canadas utenrikspolitikk og gjennomføring av det amerikanske Nord-Europa-initiativ.

15. den kontinuerlige koordineringen og effektiviteten av nasjonale og internasjonale vitenskapelige aktiviteter i det sirkumpolære Arktis, med økende vekt på miljøvern og sosial og økonomisk utvikling, som vist gjennom opprettelsen av Det nordlige forskningsforum og gjennom det vellykkede resultatet av de årlige «toppmøte-ukene om arktisk vitenskap» arrangert av Den internasjonale komité for arktisk vitenskap, hvor mange internasjonale arktiske vitenskapelige aktiviteter er representert og utveksler forskningsformål og informasjon;

16. det multinasjonale prosjekt «Oversikt over levekår i Arktis» (SLICA); og den økende oppmerksomhet som gis i mange arktiske land til sosiale forhold og helsespørsmål, spesielt blant ursamfunn og i små samfunn;

17. utviklingen mot utarbeidelsen av en rapport om menneskelig utvikling i Arktis, foretatt i samarbeid med Arktisk Råd, UNDP og nasjonale og internasjonale byråer.

D. Vil arbeide samvittighetsfullt, individuelt og i samarbeid med våre medparlamentarikere, gjennom våre respektive nasjonale regjeringsstrukturer og internasjonale aktiviteter for å

18. spille en aktiv rolle i utviklingen av aktiviteter som fremmer sirkumpolært samarbeid og skaper kompatibilitet mellom nasjonal og internasjonal politikk i forhold til de arktiske regioner;

19. nøye overveie, med åpen parlamentarisk diskusjon og inndata fra internasjonale urorganisasjoner og folkevalgte organer, forslag til styrking av regionalt engasjement i Arktisk Råd ved å skape et effektivt forbund mellom Rådet og Nordlig Forum mens Rådet samtidig bevarer sin rolle som et sirkumpolært organ på høyt inter-regjerings nivå;

20. ta imot invitasjonen til Den arktiske parlamentariske konferanse om å delta som observatør, og sikre at det er tilstrekkelig og viktig oppfølging i parlamentene i de arktiske land, av konsekvensene for de arktiske områder og befolkning av konklusjonene, anbefalingene og avtalene fra toppmøtet i Johannesburg;

21. gjennom parlamentene, be om fremdriftsrapporter om multi-nasjonal forskning på konsekvensene av klimaendringer for naturmiljøet i Arktis, og få i gang diskusjoner i parlamentene om konsekvensene for Arktis og for nasjonal og internasjonal politikk og handling av den økende kunnskap om arktisk klimaendring;

E. Anmoder regjeringene i den arktiske region og institusjonene i Den Europeiske Union om å

22. sikre at et sterkt arktisk budskap som anerkjenner urbefolkningens spesielle situasjon, tas med i de nasjonale innleggene fra arktiske nasjoner på Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling;

23. styrke og klargjøre nasjonal politikk og gjennomføringen av denne i de arktiske områder, med full deltakelse av den arktiske urbefolkning og alle beboere i nordområdene og med vekt på miljømessig bærekraft, bedret energieffektivitet og bruk av fornybar energi, bevaring av biomangfoldet, fornuftig bruk av ressurser og langsiktig sosial og økonomisk utvikling, med støtte i sterk tverrfaglig vitenskap og grunnleggende forskning;

24. vedta en ny handlingsplan for perioden 2004-2006 for EUs nordlige dimensjon-politikk og vurdere måter å styrke samhandling mellom Arktisk Råd og EU-kommisjonen, idet det tas hensyn til resultatet av Ministerkonferansen om den nordlige dimensjon og det arktiske vindu, som skal holdes på Grønland i august 2002;

25. støtte og styrke arbeidet for å gjøre Arktisk Råd til et sterkt internasjonalt organ, med sin egen basisinntekt og -budsjett, med internasjonalt samt nødvendig nasjonalt ansvar, mens det samtidig opprettholder sitt vesentlige særpreg, bl.a. fast deltakelse av internasjonale urorganisasjoner og folkevalgte organer;

26. pålegge Arktisk Råd å utarbeide en rapport om menneskelig utvikling i Arktis og fremlegge en fremdriftsrapport på den neste parlamentariske konferanse i 2004;

27. pålegge Arktisk Råd å utvikle en plan eller et program for å oppnå bærekraftige transportsystemer i det sirkumpolære Arktis, med hensiktsmessig infrastruktur, inkludert nødvendige strukturer for informasjonsteknologi;

28. lette fortsatt samarbeid mellom Arktisk Råd og Barents Euro-Arktiske Råd, spesielt med hensyn til de felles eller samvirkende aktiviteter i forbindelse med:

  • støtte til Universitetet i Arktis, spesielt dets utvekslings- og mobilitetsprogrammer;

  • samarbeid om forvaltningspolitikken m.h.t. fiske og levende ressurser;

  • gjennomføring av samarbeidsprogrammer i forhold til barn og ungdom;

  • oppfølging av resultatet av konferansen i august 2002 om likestilling som ble holdt i Saariselkä, Inari, Finland;

29. foreta periodisk gjennomgang av mandatene, arbeidet og effektiviteten til både Arktisk Råd og Barents Euro-Arktiske Råd, med diskusjon i parlamentene angående deres støtte, og en vurdering av hvordan de bidrar til å utvikle i de arktiske strøk en økt evne til å foreta og ha innflytelse over politiske, sosiale og økonomiske beslutninger og å gjennomføre de etterfølgende programmer;

F. Identifiserer og foreslår tiltak som Den faste komité av parlamentarikere for den arktiske region skal ta i følgende prioriterte område i perioden 2002-2004;

30. oppmuntre og støtte Arktisk Råd i utarbeidelsen av en rapport om menneskelig utvikling i Arktis;

31. utvikle, i samarbeid med Arktisk Råd, Den Europeiske Union og andre internasjonale organer, et program eller plan for informasjonsteknologi som egner seg for de arktiske områder, som også dekker behovene til ursamfunn, med støtte i rapporten «IT og Arktis» som ble fremlagt for den femte konferansen, og spesielt dens fem målsetninger:

  • IT må være et verktøy tilgjengelig for alle som bor i arktiske strøk,

  • IT må øke mulighetene for å starte og investere i kunnskap-intensive bedrifter i Arktis

  • IT skal bidra til å gjøre Arktis til en region med utdannelse på høyt nivå,

  • IT skal brukes til å forbedre de sosiale tjenester i Arktis,

  • IT skal bidra til å styrke deltakelse, gjennomsiktighet og tilgang, og den arktiske identitet;

32. ta hensyn til den stadig mer nøyaktige informasjon og sannsynlige prognose over klimaendringer i den arktiske region. Disse spørsmål skal omfatte de miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige aspekter ved økende maritim transport i Arktis, som en følge av ny utforskning og planer for utvikling av ikke-fornybare ressurser og muligheten for transport av farlig gods gjennom arktiske områder;

33. avklare de felles og regionale sosiale, økonomiske og politiske spørsmål forbundet med forvaltningen av fiske og andre fornybare ressurser i Arktis og subpolare strøk, og arbeide mot en praktisk felles tilnærming, basert på tidligere arbeid av nasjonale og FN-organer;

34. undersøke nøye konklusjonene og anbefalingene fra FNs verdenstoppmøte om en bærekraftig utvikling når det gjelder det det anser som konsekvensene og mulighetene for den arktiske region, og forberede til neste parlamentariske konferanse et forslag til en arbeidsplan for Den faste komité av parlamentarikere og den parlamentariske konferanse, slik at den arktiske region og dens befolkning kan dra nytte av de verdensomspennende diskusjoner og FNs anbefalinger, og planen skal også bidra med arktisk kunnskap og erfaring til internasjonal fremgang mot en bærekraftig utvikling;

G. Konferansen foreslår videre at

35. i overensstemmelse med dens rolle som observatør i Arktisk Råd og i erkjennelse av den mulighet og det ansvar den har til å utveksle informasjon mellom folkevalgte representanter og å rapportere til de respektive parlamenter, skal Parlamentarikerkomitén holde øye med utviklingen relatert til forskjellige emner omtalt i denne uttalelse. Den vil spesielt søke muligheter for å fremme de prioriteringer som er nevnt i avsnittene E og F ovenfor, og rapportere til den sjette konferansen angående de tiltak som er tatt og resultatene av disse. For å hjelpe ovennevnte prosess skal Parlamentarikerkomitéen undersøke muligheten av å opprette et elektronisk diskusjonsforum for å lette den utveksling som pågår blant arktiske parlamentarikere.

H. I tillegg erkjenner konferansen

36. interessen blant og tilstedeværelsen av parlamentariske observatører og representanter fra regjeringer og ikke-statlige institusjoner på denne konferansen, og anerkjenner deres viktige rolle i å videreføre budskapene og støtte de tiltak som er diskutert her;

I. Videre ønsker konferansen velkommen og aksepterer den vennlige invitasjonen fra Danmark/Grønland om å være vertskap på den sjette konferanse i 2004.

5 Resolusjon fra 11. parlamentarikerkonferansen i Østersjøområdet

Resolution

Del 1

Från 11'e Östersjökonferensen (BSPC), St. Petersburg, Ryska Federationen, 30 september - 1 oktober 2002

Deltagarna i konferensen

som med särskilt intresse har behandlat

sätt att åstadkomma integration och samarbete i Östersjöområdetmed utgångspunkt från den Nordliga dimensionen och dess särskilda inverkan på miljöpolitiken samt Kaliningrads roll

som noterar

deklarationen om «den Europeiska unionens framtid» som antagits av Europarådet i Laeken och som sammankallar en bred församling av parlamentariker för att förebereda nästa möte på regeringsniv år å 2004

toppmötet EU-Ryssland i maj 2002

handlingsplanen för den Nordliga Dimensionen (2000-2003), som antagits av Europarådet i Feira

meddelandet från Kommissionen till Rådet «EU och Kaliningrad» - COM (2001)26 slutgiltig - Bryssel, 17 jan 2001

meddelandet från Kommissionen till Rådet «Miljösamarbete EU-Ryssland» - COM (2001) 772 slutgiltig - Bryssel, 17 dec 2001

resultatet av det 4'e östersjötoppmötet i S:t Petersburg i juni 2002

den insats som har gjorts av Östersjörådet (CBSS) och andra regionala organisationer: Nordiska rådet, Nordiska ministerrådet, Östersjöstädernas union (UBC), Östersjöstaternas interregionella samarbete (BSSSC), Östersjösamfundet för handelskammare (BCCA) och Fackförbundens samarbete i Östersjöregionen.

de pågående förhandlingarna mellan den Europeiska unionen och den Ryska federationen samt den Europeiska unionen och ansökarländerna angående framtida visum- och transitöverenskommelser i ljuset av EU:s utvidgning

uppmanar Östersjörådet och dess regeringar att

göra gemensamma ansträngningar för att stärka den Nordliga dimensionen

medverka till en strukturerad implementering och uppföljning av den Nordliga dimensionens verksamhetsplan, dels genom att utvärdera de hittills uppnådda resultaten genomförande, dels genom att bistå med vägledning avseende program och inriktning för den nya handlingsplan, som skall tas fram under 2003,

uppmuntra en förbättrad samordning av finansieringenden från den Europeiska kommissionens sida, så att de olika finansieringskällorna kan jämföras över gränserna, med tanke på att hänsyn måste tas till EU- och EEA-länderna, de framtida medlemsstaterna och Ryssland,

koncentrera sig mera på projekt med ett äkta gränsöverskridande innehåll, innefattande gränsöverskridande infrastruktur, ekonomiskt samarbete mellan gränsregioner samt gränsöverskridande miljöfrågor, varvid sådana redskap som Euro-region kan användas,

gemensamt verka för att inte bara vägar och järnvägar skall vara en del av det trans-europeiska nätverket, utan även färjelinjer i Östersjön

förhandla med Europakommissionen för ett ökat intresse från dennas sida för Östersjöområdet och för att kommmissionen skall ta med sjöfart med färjor över Östersjön som en viktig transportlänk i Kommissionens Vitbok om transportfrågor

fortsätta med arbetet för att underlätta samarbetet inom Östersjöregionen genom en effektiv arbetsfördelning och ansvarsfördelning så att en bättre samordning av de många regionala organisationerna och arbetsgrupperna kan uppnås och duplicering av projekt undvikas

anta nationella strategier och handlingsprogram för skydd av Östersjön för att minska utsläppen av näringsämnen från alla sektorer som bidrar till övergödningen av Östersjön,

gripa sig an ett antal gemensamma gränsöverskridande miljöproblem i Östersjöregionen, som till exempel slöseri med energi och klimatförändringar, hälsorisker i samband med vatten- och luftföroreningar, utarmning av naturresurser och avfallshantering, även radioaktivt avfall, förluster av biologiska system och biologisk mångfald, förorening av Östersjön och Barents hav,

uppmana parterna att slutföra MNEPR-förhandlingarna,

förhindra utrotning av tumlaren enligt UN:s bestämmelser,

stödja hållbar utveckling, speciellt implementeringen av Östersjöområdets agenda 21, vilket innebär att man vid beslutsfattande skall fästa lika uppmärksamhet vid ekonomiska, sociala och miljömässiga faktorer,

delta i utvecklingen av konceptet det gemensamma Europeiska ekonomiska rummet, vilket diskuteras i samband med Partnerskapet EU - Ryssland och Samarbetsavtalet (PCA) samt uppmärksamma pilotprojektsaspekten i relationerna EU-Kaliningrad

ratificera och implementera Kyotoprotokollet så snart som möjligt,

gemensamt stödja toppmötet EU-Ryssland i november 2002 för att uppnå en ömsesidigt acceptabel lösning på problemen inom passagerar- och godstrafiken mellan Kaliningraddistriktet och resten av Ryssland samt för att förhindra att nya barriärer uppstår i Europa samt för att fortsätta att utveckla samarbete människor emellan,

bistå med teknisk hjälp för att bekämpa den organiserade brottsligheten,

mobilisera samhället, både inom och utanför sjukvårdssystemet för att bekämpa HIV-epidemin och andra smittsamma sjukdomar,

intensifiera samarbetet över gränserna i Östersjöregionen för att skapa säkerhet och stabilitet och för att angripa de problem, som har att göra med den ojämna utvecklingen i regionen,

har enats om

att uttrycka sin tacksamhet till Sjösäkerhetskommittén för dess slutrapport inom området

emottager

med stor tacksamhet inbjudan från Finlands riksdag att genomföra den 12'e Östersjökonferensen på regeringsnivå i september 2003 i Uleåborg

Resolution

Del II

från 11'e Östersjökonferensen (BSPC), St. Petersburg, Ryska Federationen, 30. september - 1. oktober 2002

Deltagarna i konferensen,

som med särskilt intresse har behandlat

Sjösäkerhet

med avseende på del II av den resolution, som antogs av deltagarna i 10'e Östersjökonferensen i Greifswald, i vilken deltagarna uppmanar Östersjörådet (CBSS) samt Östersjöländernas regeringar att vidta ett antal åtgärder vars syfte är att förhindra och kontrollera olyckor inom sjöfarten, att fortsätta att från grunden förbättra fartygens och sjöfartens säkerhet samt att delta i internationellt samarbete inom detta område,

som noterar

de resultat som presenteras i den bifogade rapport, som författades av Kommittén för Sjösäkerhet (COMS), och upprättades vid den 10'e Östersjökonferensen i Greifswald, särskild de delar som berör

en internationell utfrågning genomförd den 13 maj 2002 i Köpenhamn

den uppdaterade version av expertutlåtandet avseende sjösäkerhet i Östersjöområdet som presenterades vid 10'e Parlamentariska östersjökonferensen

den information som inkommit från de olika medlemsstaterna rörande det rådande läget inom sjösäkerheten i Östersjöområdet och de framsteg som har gjorts vad gäller genomförandet av Greifswaldbeslutet

det aktuella läget i överläggningar och planering inom Helsingforskommissionen (HELCOM) samt dess insatser för implementering av Köpenhamnsdeklarationen (HELCOM extra 2001) om sjösäkerhet och miljöskydd till havs (HELCOM 23/2002)

de politiska åsikter som framfördes av Europeiska unionen i dess Vitbok om «Europeisk transportpolitik för 2010: Dags att fatta beslut» (COM(2001) 370 final) avseende den nya dimensionen för sjösäkerhet, liksom de ansträngningar som gjorts av EU för att bli en fullvärdig medlem av den Internationella sjöfartsorganisationen (IMO),

välkomnar

de beslut som fattades vid det extraordinarie Helsingforskommissionsmötet (HELCOM EXTRA 2001) den 10 september 2001 i Köpenhamn, som återspeglar en stor del av de krav som finns med i det beslut som fattades av den Parlamentariska östersjökonferensen den 4 september 2001 i Greifswald

det beslut som fattades av Helsingforskommissionen den 7 mars 2002 som innebar att den Parlamentariska östersjökonferensen fick observatörsstatus

det faktum att högsta politiska prioritet alltfort ges till sjösäkerhet i Östersjöområdet och att sjösäkerhetsmedvetenheten har ökat betydligt

det faktum att nya konventioner, direktiv, regler och andra villkor för att öka sjösäkerheten har förhandlats fram eller beslutats av de ansvariga internationella och nationella organisationerna snabbare än vad som skett tidigare vilket också är ett resultat av COMS arbetsgrupps ihärdiga arbete

införandet av AIS från och med 1 juli 2002 för alla nya fartyg med bruttotonnage över 300 och det faktum att Östersjön är ett av de första områdena i världen att införa det automatiska fartygsigenkänningssystemet (AIS).

den deklaration från ministerkonferensen «Säkerhet och bevakning av energikällor i Österjöområdet mot bakgrund av EU:s utvidgning», som antogs den 27 september i Ventspils, Lettland

det faktum att en HELCOM-workshop kommer att genomföras i mars 2003 med deltagande från den internationella sjöfartsorganisationen (IMO), och den europeiska gemenskapen (EG) för att diskutera «Miljöeffekter av ökad sjöfartsbelastning i Östersjön»

initiativet från Nordiska ministerrådet för att skapa en elektronisk karta över de oljeutsläppsrisker som uppstår vid ökade olje- och övriga transporter, samt över beredskap för bekämpning av oljeutsläpp i Österjsöområdet. Kartan skapas genom en sammanställning av information och databaser från HELCOM och Östersjöstaterna

noterar

att den tid som krävs för ratificering och ikraftträdande av de internationella målen för implementering av konventioner och direktiv fortfarande är otillfredsställande

att det är nödvändigt att införa åtgärder, inte bara för att förhindra nedsmutsning av Östersjön av olja och andra föroreningar från sjöfartsverksamhet, utan även andra lämpliga åtgärder för att förbättra miljöskyddet i Östersjöområdet

uppmanar Östersjörådet och regeringarna i Östersjöländerna att

fortsätta med sina ansträngningarna för att förbättra sjösäkerheten i Östersjöområdet, särskilt genom att

implementera HELCOM:s Köpenhamnsdeklaration i Östersjöländerna så snabbt som möjligt

stödja den Internationella arbetsorganisationen IMO:s arbete med att etablera en modell för revision av utflaggningsländer

utan dröjsmål avgöra frågan om ratificering av Protokollet (Protokollet om sjömäns arbetsvillkor) från 1996 i Internationella arbetsorganisationens (ILO:s) Konvention No. 147, liksom även Konvention No 180 avseende kodifiering och övervakning av de grundläggande kraven för sociala minimistandarder, vilka, med några få undantag, ännu inte har blivit ratificerade av Östersjöstaterna

tillsammans inför IMO understryka vikten av att avdela viss områden av Östersjön som Särskilt känsliga sjöområden (PSSA) som ett första steg i implementeringen av den relevanta delen av Greifswaldsresolutionen

snabbt och enhetligt förbättra säkerhetsnivån i Östersjöns hamnar; presentera gemensamma krav inför IMO:s diplomatiska konferens, som skall hållas i december 2002 och behandla

  • obligatoriska AIS-transpondrar på fartyg tidigare än planerat

  • genomförande av riskanalyser för såväl fartyg som mobila plattformar som hamnar

  • utnämnande av säkerhetskommissionärer

  • framtagande av säkerhetsplaner för fartyg och hamnar

  • rapportering av brott mot gällande säkerhetsregler

effektivt implementera Östersjöstrategin («Strategi för hamnanläggningar för mottagande av avfall från fartyg samt närliggande frågor» (HELCOM 17/96)), innefattande lämplig verksamhet för genomförande, övervakning och beivrande

studera frågan huruvida en «Hamn- och sjösäkerhetslag» enligt de aktuella planerna i USA borde tas fram och genomföras i Östersjöområdet

så snabbt som möjligt implementera Europaparlamentets direktiv 2000/59/EC samt Europarådets motsvarande direktiv från den 27 november 2000 angående mottagningsanläggningar i hamnar för avfall och lastrester från fartyg

utan dröjsmål genomdriva andra lämpliga åtgärder för skydd av den marina miljön, särskilt avseende minskning av landbaserade utsläpp av föroreningar och näringsämnen

rekommendera regeringarna inom HELCOM att utföra ytterligare efterforskningar avseende plats och typ av dumpade kemiska vapen, informera HELCOM om resultaten av dessa efterforskningar samt att uppdra åt HELCOM att uppdatera den senaste informationen och kunskapen avseende kemiska vapen i Östersjöområdet samt att presentera en ny skriftlig rapport så snart som möjligt

utveckla regionala planer inom respektive nations territorialvatten liksom ett införande av gemensam regional planeringsstrategi i de länder som ligger vid Östersjön i den Exklusiva ekonomiska zonen (EEZ) av Östersjön

stödja IMO:s ansträngningar att skapa ett enhetligt system för internationella utbildningsintyg samt standarder för sjömän samt utvecklingen av standarder och mekanismer för ömsesidig ackreditering av sjöfartsutbildning och utbildningsinstitutioner liksom även ömsesidigt erkännande av kompetensintyg/certifikat inom EU/EEA-området

har enats om

att tillsättandet av en arbetsgrupp för den Parlamentariska östersjökonferensen har visat sig vara ett lämpligt instrument för att öka möjligheterna till politisk acceptans av de framförda kraven samt för att förbättra dialogen med de exekutiva institutionerna i Östersjöområdet samt med internationella institutioner

att detta instrument bör användas även i framtiden i relevanta fall, och

att den Parlamentariska östersjökonferensens ständiga kommitté bör koncentrera sin uppmärksamhet på sjösäkerhetsfrågor.

Appendix: Rapport angående aktuella problem rörande sjösäkerhet på Östersjön, presenterad av BSPC:s arbetsgrupp «COMs - Kommittén för sjösäkerhet» för den 10'e konferensen i Greifswald 2001

tillägg 1 Protokoll från den 3'e sammankomsten (internationell utfrågning)

tillägg 2 Expertutlåtande

tillägg 3 Nationella och regionala rapporter

Fotnoter

1.

Vedtatt av Presidiet 29. januar 2002 i Oslo

2.

Vedtatt av Presidiet 15. april 2002 i Reykjavík

3.

(se MFu:s betänkande om ministerrådsforslag om program og prinsipper for det nordiske lovsamarbeidet 2002-2005 (B 217/medborger).

Til dokumentets forside