St.meld. nr. 50 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

6 Sektorsamarbeidet

6.1 Kultur

Samarbeidet på kulturområdet er i 2002-2003 blitt videreført og forsøkt utviklet innenfor etablerte rammer og strukturer. Kulturdelen av budsjettet (det nordiske budsjettet) er i 2003 på 151,4 MDKK, tilsvarende omlag 19 % av det totale nordiske budsjettet.

Det norske formannskapet har lagt vekt på å videreføre og utvikle samarbeidet på kulturområdet. Fra norsk side ser vi det som særdeles viktig å arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede virksomhet opprettholdes. Generelt for gjennomføringen av vårt formannskapsprogram gjelder at etablert virksomhet er opprettholdt stort sett på uendret nivå og innenfor tidligere samarbeidsstrukturer. Utover dette har man forsøkt innenfor gitte rammebetingelser å fornye og aktualisere samarbeidet. I den sammenheng har man vært opptatt av å utvide kultursamarbeidet til i sterkere grad å omfatte den aktuelle kulturpolitiske utvikling og debatt i Norden. Dette har skjedd gjennom satsninger og initiativ når det gjelder kulturelt mangfold, digital kultur, etablering av et nordisk multimediefond, fokusering på nordisk film, temadiskusjoner i Ministerrådet som finansieringen av kultur og Europa- og EU-spørsmål. Den norske formannskapskonferansen om kunstens rolle i byutviklingen hadde også som intensjon å fokusere på kunstens oppgaver i en større og aktuell samfunnsmessig sammenheng. En generell erfaring er at det politiske samarbeidet vil bli en stadig viktigere forutsetning for en styrking av kulturen i det nordiske samarbeidet. Det gjelder både for utviklingen av nordisk kultur som en verdi i seg selv og nordisk kultur som et bredere samfunnsrelatert anliggende.

Det norske formannskapet la vekt på det brede politiske samarbeidet, hvor både forholdet til andre ministerråd og Nordisk Råd er sentralt, med sikte på å styrke rammebetingelsene for kultursamarbeidet. Et særskilt møte mellom kulturministrene og Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg ble avholdt i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Helsingfors. Sentrale temaer var de framtidige strategiske kulturpolitiske satsningene og en ny handlingsplan for kultursamarbeidet. Nordisk Råd har gitt uttrykk for behovet for en gjennomgripende vurdering av det nordiske kultursamarbeidet. Ministerrådet er blitt oppfordret til å se nærmere på prinsippene for en fremtidig nordisk kulturpolitikk. En gjennomgang og analyse av det nordiske kultursamarbeidet er igangsatt som et første skritt i arbeidet med en ny handlingsplan for kultur. Saken skal drøftes med Nordisk Råd i oktober 2003. De «strategiske kultursatsninger», som skal bidra til større politisk aktualitet og fornyelse i kultursamarbeidet, har i 2002 og 2003 fokus på det flerkulturelle samfunn og prosjekter som fremmer nordisk digital innholdsproduksjon. Det arbeides videre med å opprette et nordisk mediefond.

Det allmennkulturelle samarbeidet

Det allmennkulturelle samarbeidet omfatter de sentrale kunst- og kulturområder. Prosjekt- og sakssamarbeidet i regi av de nordiske kunstkomiteene og de nordiske kulturhusene, er videreført så bredt og ekspansivt som de økonomiske rammebetingelsene tillater. Fra norsk side vil det være viktig å sikre gode samarbeidsstrukturer på det allmennkulturelle området, og skape forutsetninger for en sterkere politisk styring av virksomheten. De faglige komiteene - kunstkomiteene - har en sentral plassering som rådgivende, idéskapende og utøvende instanser i forhold til den politiske beslutningsprosessen, dvs. de nordiske kulturministrene. Fra norsk side vil vi arbeide for at bredde og mangfold i kultursamarbeidet opprettholdes innenfor et samarbeidsmønster og administrative former som sikrer faglig forankring og politisk styring.

En ny nordisk filmpris ble opprettet og finansiert som et engangstiltak i forbindelse med Nordisk Råds jubileumssesjon. Et samarbeid innen arkiv-, bibliotek- og museumssamarbeidet (ABM-området) er blitt nærmere vurdert. Det er avklart så langt at det ikke synes være behov for et eget nordisk organ på dette området. Det vil bli undersøkt nærmere hvordan et eventuelt samarbeid på ABM-området kan gjennomføres.

Det ble i 2002 gjennomført en formannskapskonferanse med kunstens rolle i byutviklingen som tema. Konferansen ble finansiert av Nordisk Ministerråd med bidrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Konferansen samlet nesten 300 deltakere fra hele Norden.

Mediesamarbeidet

KM-gruppen (styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid) er Ministerrådets rådgivende instans for kultur- og mediepolitiske saker. Gruppens hovedoppgave er å følge utviklingen på feltet såvel i Norden som internasjonalt. Det er også en hovedoppgave å søke å stimulere til økt samarbeid mellom de nordiske land på de felt som sorterer under gruppen. Dessuten skal gruppen aktivt informere om mediepolitiske spørsmål og om medieutviklingen i Norden. Prioriterte områder er nordisk allmennkringkasting, nabolands-TV, digitalisering og konvergens, multi/interaktive og nye medier, digital innholdsproduksjon og opphavsrettsspørsmål i forhold til nye medier. KM-gruppen er i ferd med å utrede ulike formål med og modeller for et fond for digital innholdsproduksjon. Intensjonen er at et slikt fond skal fremme prosjekter innenfor multi- og interaktive medier, både økonomisk og ved informasjons- og rådgivningsvirksomhet. Et analysearbeid pågår i regi av KM-gruppen. To utredninger er bestilt, den ene om ulike investeringsformer i multimedieproduksjon, den andre om problematikken omkring innhold, produksjon og distribusjon. Norge vil sammen med KM-gruppen arrangere en konferanse om «allmennkringkasting i den digitale tidsalder». I tilknytning til Ny Nordisk Dagsorden har KM-gruppen besluttet å foreta en sammenstilling av de enkelte lands konvergensutredninger med sikte på en statusrapport og en kort analyse av framtidige tendenser.

Idrett

Det nordiske idrettssamarbeidet er et sentralt samarbeidsområde innenfor den frivillige sektor i Norden. I 1994 inngikk de nordiske ministrene med ansvar for idrett en idrettsavtale. Denne avtalen blir revidert i 2003.

Nordiske embetsmenn i departementene med ansvar for idrett har et nært samarbeid. I dette samarbeidet inngår et fellesnordisk møte hvert halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene deltar på disse møtene som observatører. Det interdepartementale samarbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøfting av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål.

Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper og retten til å delta utfra hvert enkelt individs forutsetninger.

Norge og Danmark inngikk våren 2002 en bilateral avtale innenfor idrettsområdet. I denne avtalen inngår følgende samarbeidsområder: antidopingvirksomhet, anleggsutvikling, idrettsforskning og idrettspolitiske drøftelser.

Ministerrådets bevilgning til det nordiske idrettssamarbeidet er i 2003 på 1,2 MDKK. Hovedformålet med bevilgningen er å støtte idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og det øvrige Norden ved å lette barn og unges deltakelse i idrettsstevner og -arrangementer. Nordisk skoleidrett og samisk idrettssamarbeid blir også tilgodesett innenfor disse midlene.

Nærområdene/Europa

Kulturministrene disponerer ikke særskilte midler til samarbeidet med Nærområdene. Samarbeidet foregår i all hovedsak innenfor rammen av de nordiske samarbeidsorganene på kulturområdet, som en integrert del av kultursamarbeidet. De nordiske nærområdesatsingene har bidratt til nærmere bånd med Baltikum og nordvestlige Russland. Fra norsk side har man vært opptatt av å flytte fokus fra Baltikum til Nordvest-Russland. Kultursektoren har avsatt ca. 12 MDKK til nærområdesamarbeid i 2003. Prioriterte områder er barn og unge, film og media, kunstsamarbeid, kulturprosjekt i forbindelse med St. Petersburgs 300-års jubileum. Det avsettes noen midler til kultur i nærområdeprogrammet. Disse er i 2003 2,8 MDKK og disponeres av samarbeidsministrene. Prioriterte prosjekter er St. Petersburgs 300-års jubileum i 2003, utvikling av kulturens infrastrukturer og kulturekspertisen i Baltikum, og mellomfolkelig samarbeid. Den norske kulturministeren deltok i egenskap av formann i MR-K i Barentsrådets kulturministermøte i Finland høsten 2002. Med bakgrunn i dette møtet ble spørsmålet om kultursamarbeid i Barentsregionen tatt opp på MR-Ks møte i oktober. Viktige spørsmål som urbefolkningenes kultur og samarbeidsformer og den nordlige dimensjonen i EU-samarbeidet ble reist. Det er fattet beslutning om å inkludere kulturen i den nye handlingsplanen for den nordlige dimensjonen i EU, og dermed kan Norden få en sterkere rolle som brobygger på kulturområdet. Kulturministrene skal drøfte hvordan dette samarbeidet skal utvikles og innrettes. Det nordiske kultursamarbeidet med et omfattende nettverk er en partner for kultursamarbeidet innenfor den nordlige dimensjon.

Når det gjelder Europa/EU, har samarbeidet vært begrenset til drøftelser i Ministerrådet og slikt sett hatt en sterk politisk karakter. På MR-Ks møte høsten 2002 ble EU satt på dagsorden som et særkilt diskusjonstema.

Styringsgruppen for Nordiske kulturprosjekter i utlandet driver prosjektvirksomhet i Europa og den øvrige verden. Denne virksomheten foregår i henhold til en ny prosjektplan for perioden 2001-2004. Hovedsatsingen i 2003 vil være en stor nordisk designutstilling som skal åpnes i Berlin, og deretter vises i et antall andre europeiske storbyer fram til og med 2005. I mai 2003 avsluttes den nordamerikanske turneen med vikingutstillingen i Minneapolis. Utstillingen er vist i syv byer i USA og Canada. Network North, som først og fremst innretter seg på de britisk øyer, ble innledet sommeren 2001 og løp fram til årsskiftet 2002/2003. Prosjektet omfatter musikk, litteratur, film, billedkunst og nordiske innslag på festivaler.

Nordisk kulturfond

Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter en særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet har en autonom rolle i den nordiske samarbeidsstrukturen og har som formål å støtte nordisk virksomhet innenfor områdene allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Det finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett og har i 2003 en bevilgning på 29.1 MDKK. Prioriterte områder er bl.a. prosjekter for og med barn og unge, nordisk språkforståelse, prosjekt som fremmer bruk av nye medier samt prosjekt som tar sikte på å minske fremmedhat og rasisme. Videre prioriteres prosjekter som initieres av den frivillige sektor, tverrsektorielle prosjekter og prosjekter som blir gjennomført utenfor hovedstadsområdene.

Nordisk kulturfond har sammen med de nordiske kulturdepartementer/kulturmyndigheter bevilget bidrag til en omfattende studie om «Nordisk kulturpolitikk i endring». Studien ble lagt fram i 2002. I tilknytning til studien finansierer Nordisk kulturfond en konferanseserie i 2002/2003 i de nordiske hovedsteder om nordisk kulturpolitikk. Økt innsats i forhold til den nordiske språkforståelsen er en av Nordisk Råds særskilte prioriteringer for 2003. På denne bakgrunn har Kulturfondet tatt initiativ til et stort forskningsprosjekt om den faktiske språkforståelsen blant folk i Norden. Prosjektet skal gjennomføres av Nordisk språkråd og resultatene forventes å foreligge i 2004. I tilknytning til dette prosjektet blir det gjennomført konferanser for unge nordiske studenter/forskere. Kulturfondet har fra og med 2003 innført endringer i søknadsfristen og elektroniske søknader via Internett.

Nordisk kulturfond ble i 2002 gjennom endringsavtale gjort til selvstendig rettssubjekt. Den reviderte avtalen regulerer imidlertid ikke immunitet og privilegier for Kulturfondet og dets ansatte. Nordisk kulturfond og dets ansatte beholder den samme immunitet og de privilegier som de tidligere hadde gjennom Rettsstillingsavtalen, ved en endring av Rettsstillingsavtalen som skal godkjennes i 2003.

6.2 Utdanning og forskning

Utdannings- og forskningsministrenes strategi for perioden 2000-2004 «Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser» utgjør fundamentet for samarbeidet om utdanning og forskning. I henhold til denne strategi skal det arbeides for at Norden kan fremstå som et interessant utdannings- og forskningsområde for både Europa og resten av verden. Det nordiske samarbeidet skal utgjøre en aktiv plattform for politisk behandling av aktuelle spørsmål av felles interesse, erfaringsutveksling og utvikling av innovative nordiske initiativ på utdannings- og forskningsområdet. For å aktualisere og styrke den politiske forankringen i samarbeidet har utdanningsministrene i 2002/2003 gjennomført temadiskusjoner om bl.a. flg. spørsmål: Skolens innhold og læringsmiljø, nordisk oppfølging av Bologna-prosessen innenfor høgre utdanning og godskriving av realkompetanse.

Utdannings- og forskningsministrenes strategi er retningsgivende for underordnete strategier og handlingsplaner utarbeidet av Ministerrådets rådgivende organer (Styringsgruppen for skolesamarbeidet/NSS, styringsgruppen for samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning/FOVU, styringsgruppen for høgre utdanning/HØGUT samt for Nordisk forskningspolitisk råds/FPR).

Utdannings- og forskningsministrene la til Nordisk Råds sesjon høsten 2002 fram to ministerrådsforslag: «Utviklingsplan for Nordisk Ministerråds mobilitets- og støtteprogrammer på utdanningsområdet» og «Utbygging av Norden til en internasjonalt ledende forsknings- og næringsregion». Gjennom utviklingsplanen slås det fast at mobilitets- og støtteordningene skal bestå som ett av hovedinstrumentene for utvikling av et felles nordisk utviklingsrom. I årenes løp har det vokst fram 10 slike mobilitetsprogrammer, og det har derfor fremstått som ønskelig å foreta en gjennomgang av disse programmer med sikte på rasjonalisering og forenkling. Utviklingsplanen innebærer at mobilitetsprogrammene i Nordplus-familien fra og med 1. januar 2004 vil bli organisert i 5 programmer: Nordplus junior, Nordplus, Nordplus voksen, Nordplus språk og Nordplus nabo. Operatøransvaret for programmene ble våren 2003 lagt ut på anbud, basert på en forutsetning om at hvert land skal ha ansvar for ett program. I oppfølgingen av dette er Norges forskningsråd blitt tildelt det administrative ansvar for Nordplus Nabo.

Ministerrådsforslaget om Utbygging av Norden til en internasjonalt ledende forsknings- og næringsregioner fulgt opp gjennom en hvitbok om det framtidige nordiske forskningssamarbeidet. Arbeidet med hvitboken ledes av rektor Gustav Bjørkstrand, tidligere finsk undervisningsminister, og ventes ferdigstilt høsten 2003.

Prosessen med sikte på omlegging og gradvis nasjonal overtakelse av Nordisk Ministerråds institusjoner på utdannings- og forskningsområdet har vært videreført også i 2003. Man har for dette formål engasjert en sjefsforhandler som på Nordisk Ministerråds vegne har fått i oppdrag å fremskaffe et beslutningsgrunnlag om vilkår og muligheter for nasjonal overtakelse av kontraktansvaret for de nordiske institusjonene. Sjefsforhandleren har i 2002/2003 gjennomført en besøksrunde til samtlige berørte institusjoner og myndigheter, og vil avgi sin endelige rapport til Ministerrådet høsten 2003. En overordnet målsetting for denne prosess er at grunnbevilgningen til institusjonene fra Ministerrådets budsjett i framtida skal begrenses til høyst 50 % av institusjonenes totale driftsbudsjett. For Norges vedkommende vil dette berøre Nordisk samisk institutt og Nordisk institutt for sjørett.

Overordnet tema for det norske formannskap i 2002 var Morgendagens Norden, med fokus på bl.a. barn og unge. Temaet og fokusområdet barn og unge samsvarte godt med viktige målsettinger for samarbeidet om utdanning og forskning. Målet for all utdanning er å forberede barn og ungdom for morgendagens samfunn. Sektorprogrammet for utdanning og forskning i 2002 bygget derfor på en overbevisning om at fortsatt langsiktig og strategisk satsing på utdanning og forskning vil være avgjørende for kunnskaps- og velferdssammfunnet i Morgendagens Norden.

Sverige har på sin side valgt integrasjon som et overordnet tema for sitt formannskap i 2003, med fokus på 4 dimensjoner: Integrasjon av nye medborgere i de nordiske land, integrasjon mellom de nordiske land, integrasjon med nærområdene og integrasjon med EU.

For utdannings- og forskningssamarbeidet innebærer dette bl.a. at det som ledd i arbeidet med å integrere nye medborgere legges vekt på erfaringsutveksling om verdispørsmål og kamp mot fremmedfrykt i skolen, jf. Nordisk Råds Rek. nr. 7/2002/medborger om bekjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet. Stikkordet integrasjon innebærer også en klar prioritering av arbeidet med oppfølging av Norrback-rapporten. I forhold til Nærområdene er det i 2003 utarbeidet en ny handlingsplan for utdannings- og forskningssamarbeidet med de baltiske land og Nordvest-Russland. Handlingsplanen legger til grunn at tyngdepunktet i samarbeidet i tiden framover vil være Nordvest-Russland, som følge av at de baltiske land fra og med 1. januar 2004 går inn i EU, og derved endrer status fra å være bistandsmottakere til å bli likeverdige partnere. Forholdet til EU inngår fortsatt som et fast punkt på dagsorden for utdannings- og forskningsministrenes møter, og dette gir anledning til nyttig informasjons- og erfaringsutveksling om pågående prosesser på sektoren i EU.

Andre viktige initiativ i det svenske formannskapsprogrammet er et nordisk temaseminar om utdanning for bærekraftig utvikling i juni 2003 og et oppfølgingsseminar om samarbeidet vedrørende den globale prosessen Education for All, bl.a. med tanke på eventuell utforming av felles nordiske posisjoner på UNESCOs generalkonferanse høsten 2003, jf. temakonferansen Nordisk solidaritet om utdanningens rolle i utviklingspolitikken under det norske formannskapet i 2002.

Styringsgruppene har i 2002/2003 innenfor rammen av sine løpende handlingsplaner hatt flg. hovedprioriteringer for sitt arbeid på de respektive områder:

Handlingsplanen til styringsgruppen for skolesamarbeidet (NSS) for perioden 2000-2004 prioriterer verdier, livslang læring, kvalitet og synliggjøring på skoleområdet.

Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet for å formidle demokratiske verdier til barn og unge. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering representerer viktige utfordringer for skolen, og disse spørsmål har i 2002 blitt løftet fram gjennom en serie konferanser om «demokrati og verdier i skolens hverdag», bl.a. i Norge, og med en oppsummerende konferanse i tilknytning til Nordisk Råds 50. års jubileum 2002. NSS har i den forbindelse også tatt initiativ til en kartlegging av nasjonale tiltak mot mobbing og relevante forskningsresultater på området. Kartleggingen er publisert i TemaNord-serien. Arbeidet på dette området vil bli fulgt opp med en konferanse om forskning vedrørende mobbing samt ved en tverrsektoriell konferanse i Stockholm om «De unges innflytelse i et flerkulturelt Norden - integrering og deltaking i samfunnet».

Styringsgruppen for samarbeid om høgre utdanning (HØGUT) har i perioden 2002-2003 bestrebet seg på å videreføre igangsatte aktiviteter og til å gi innhold til de fire bærende elementer som ligger i styringsgruppens handlingsplan for perioden 2002-2004, nemlig Norden som foregangsregion for økt kompetanse og livslang læring, styrket kvalitet i høgre utdanning, økte muligheter gjennom IKT og internasjonalisering og mobilitetsfremmende tiltak. Som et ledd i dette er det bl.a. lagt frem en juridisk analyse av de nordiske avtalene på utdanningsområdet og en rapport om studiestøtte og nordisk mobilitet. En nordisk database med ordbøker for området høgre utdanning (Nordlist.net) er etablert og i drift. Videre vil det, i regi av HØGUT og det nordiske universitetssamarbeidet (NUS), bli arrangert en nordisk konferanse i Karlstad om kvalitetssikring i høgre utdanning.

Mye av det nordiske samarbeidet på voksenopplæringsfeltet er koordinert gjennom styringsgruppen for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU). I så å si alle initiativ som tas i nordisk samarbeid er det åpnet for bred deltakelse både fra offentlig sektor, arbeidslivets parter, næringsliv og frivillige voksenopplæringsorganisasjoner og -institusjoner. Aktivitetene er i stor grad knyttet opp mot voksnes lærings- og kompetansemuligheter - herunder dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse som er ervervet på ulike læringsarenaer og som har gyldighet og legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. En særskilt rapport om «Validering av realkompetanse» ble lagt fram våren 2003, og temaet har deretter vært gjenstand for diskusjon på MR-Us junimøte 2003.

Under det norske formannskapet ble det arrangert en konferanse med titelen «Livslang læring - Norden i et internasjonalt perspektiv», Lillehammer, 5.-6. desember 2002, der en søkte å sette internasjonale prosjekt, fra OECD til EU, i sammenheng med initiativ som gjennomføres i de nordiske land og på nordisk plan.

Med hensyn til forskningsområdet har Norge under sitt formannskap videreført hovedlinjene fra det finske formannskapet med vekt på konsolidering av igangsatte aktiviteter og oppfølging av overordnete strategiplaner, bl.a. Vismannsrapporten og oppfølging av Nordisk Råds forslag basert på rapport fra Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) om å utvikle Norden til en ledende forskningsregion.

Som ledd i arbeidet knyttet til en nordisk forskningsregion vedtok Nordisk Ministerråd i 2002 å få utarbeidet en «hvitbok» om det framtidige samarbeidet med det mål å gjøre Norden til en internasjonalt ledende region for forskning og innovasjon mot 2010. Utgangspunktet for dette arbeidet har vært et ønske om å se det nordiske samarbeidet i et bredt internasjonalt og langsiktig perspektiv, med særlig vekt på sammenheng med EUs arbeid for et europeisk forskningsområde (European Research Area - ERA). Det blir nødvendig å samordne forskningsaktiviteter i regionen bedre enn i dag, bl.a. for å sikre bedre utnyttelse av det potensial som fins, utvikle kvalitet og synliggjøre Norden som en åpen region med vekt på kvalitet i forskningen. Styrking av menneskelige ressurser gjennom felles initiativ for forskerutdanning og forskermobilitet står sentralt sammen med utvikling av Nordiske sentre for fremragende forskning. Som del av et pilotprosjekt ble fire «Nordic Centres of Excellence» (NCoE) på området klimaendring og økosystemer lansert i 2002, og FPR har i 2003 foreslått for Ministerrådet at det etableres et program for NCoE.

For å sette det nordiske regionale forskningssamarbeidet inn i europeisk sammenheng og profilere nordiske tiltak lanserte Norge i 2002 planer for et seminar i Brussel om et nordisk forskningsområde. Seminaret ble realisert våren 2003 under det svenske formannskapet.

FPR har i inneværende periode overordnet ansvar for de tidsavgrensede nordiske forskningsprogrammer hhv om kjønn og vold, språkteknologi, sikkerhetspolitikk, velferdsforskning, longitudinell epidemiologi, vestnordisk havklimaforskning og et arktisk forskningsprogram. Videre deltar FPR i planlegging av et eventuelt nytt stipendprogram for Nærområdene innenfor høgre utdanning og forskning med sikte på å videreføre nåværende stipendprogram etter 2003.

Utdannings- og forskningsministrenes IT policy-gruppe har i 2002 utarbeidet forslag til et nytt nordisk program for avansert internettforskning - Nordunet3 (A Nordic eScience Area). Det er truffet prinsippbeslutning om videreføring av prosjektet, men spørsmålet om finansiering vil måtte utredes nærmere. Forslaget må ses i sammenheng med hvitbok-prosjektet.

Det nordiske språksamarbeidet finner sted innenfor rammen av Nordmål-programmet. Den tradisjonelle Nordmålforum-konferansen fant sted i november 2002 over temaet «Språkpolitikk i et flerkulturelt Norden». Det er også tatt initiativ til utgivelse av publikasjonen «Engelska språket som hot och tillgång i Norden».

6.3 Miljø

Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004

Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004, som ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i november 2000, fokuserer på en rekke innsatsområder innen prioriterte miljøvernområder, tverrsektorielle samarbeidsområder og andre sektorovergripende områder. Et viktig element i handlingsprogrammet er å ivareta koblingen til den sektorovergripende strategien for et bærekraftig Norden. Som en oppfølging av miljøhandlingsprogrammet er det også utarbeidet en egen informasjonsstrategi som har som formål å synliggjøre og formidle det nordiske samarbeidet på miljøsektoren. I løpet av det siste året er det blitt igangsatt en evaluering av handlingsprogrammet som skal danne grunnlag for det neste handlingsprogrammet.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsordenen i alle fora.

Dagsordenen for forestående EU miljørådsmøter diskuteres på de nordiske miljøvernministrenes møter og på møter i Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M). Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. Oppfølging av EUs strategi for bærekraftig utvikling og det 6. miljøhandlingsprogrammet, klimapolitikk, EUs kjemikaliestrategi, nytt forslag til kvikksølvstrategi, genmodifiserte organismer, direktiv om miljøansvar, EUs østutvidelse og Den nordlige dimensjonen har vært sentrale tema det siste året.

I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også EU/EØS-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og -implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har miljøvernministrene i alle de nordiske landene i en årrekke møtt hverandre i frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På de nordiske formøtene gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene. Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsordenen i tillegg til andre internasjonale saker.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

NEFCO er etablert med formål å fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder. Det primære området er Nordvest-Russland med hovedvekt på russisk del av Barentsregionen og Østersjøregionen (Murmansk, Arkhangelsk, Komi, Karelen, Kaliningrad og Leningrad) samt Østersjøens tilrenningsområder (Estland, Latvia, Litauen og Polen samt deler av Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina). NEFCO har foreløpig ikke prosjekter i Komi, Hviterussland eller Ukraina. På basis av prosjektenes miljømessige relevans kan også NEFCO delta i prosjekter i de sentraleuropeiske områdene særlig i prosjekter som bidrar til reduksjon av langtransporterte luftforurensninger.

NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Det er økning i antall investeringsprosjekter i Russland.

Den evalueringen som ble lagt fram for miljøvernministrene på ministermøtet i februar 2001 viste at NEFCO på en effektiv måte oppfyller målene både finansielt og miljømessig. Det er beregnet at en innsats fra NEFCO på i gjennomsnitt 6 mill. EUR per år har gitt investeringer på 67 mill. EUR per år. Tilsvarende investeringer for å oppnå samme utslippsreduksjoner er beregnet å koste 570 mill EUR per år. Miljøvernministrene besluttet i november 2002 å forlenge innbetaling av grunnkapitalen i 2002 og 2003. En eventuell beslutning om å fortsette frem til 2007, noe som er i samsvar med ministrenes tidligere prinsippbeslutning, skal etterfølges av en diskusjon om NEFCOs geografiske virksomhetsområde. Herunder vil også hastigheten for utfasing av virksomheten i østeuropeiske land som integreres eller blir medlemmer i EU bli vurdert.

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M), opprettet i 1996 nordisk miljøutviklingsfond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av NEFCO og skal i første omgang være virksomt fram til utgangen av 2003 og spørsmål om videreføring blir diskutert på MR-M før årsskiftet. Norges andel er omlag 7 MNOK i året som bevilges fra Regjeringens bevilgning til prosjektsamarbeid med Russland. Av fondets totale ramme på 290 MDKK er 224 MDKK bundet i avtalte og godkjente prosjekter. Gjennom dette fondet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts- og kredittsubsidier, og det virker således støttende for andre økonomiske virkemidler som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Fondet bidrar til gjennomføring av miljøprosjekter til en verdi av 2 mrd. DKK hvor fondets andel i gjennomsnitt er 11%. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Det er avsatt 50 MDKK av fondet til tiltak i bedrifter som har gjennomgått Program for Renere Produksjon, og denne ordningen har vakt internasjonal oppsikt. Videre er det i tillegg gitt bidrag til enkeltprosjekter, så som etablering av selskap for innsamling og destruksjon av PCB i Nordvest-Russland.

Arbeidsgruppene

Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert både mot tradisjonelt nordisk samarbeid og samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder. Med utgangspunkt i det nye miljøhandlingsprogrammet og i strategien for et bærekraftig Norden er miljøsamarbeidet omorganisert. I 2002 rettet man særlig oppmerksomhet mot behovet for å utvikle samarbeidet mellom de ulike arbeidsgruppene, inklusive de tverrsektorielle gruppene.

Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA-gruppen)

PA-gruppens arbeid tar utgangspunkt i det Nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Sentrale elementer i programmet er å bidra til at avfallsmengdene og innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i avfall reduseres, samtidig som ressursene i avfallet utnyttes bedre. Gruppens arbeid kan i hovedsak relateres til områdene produkter, avfall og miljøvennlig teknologi.

Gruppen jobber bl.a. for å fremme nordisk samarbeid, med fokus på sammenfallende politikk- og strategiutvikling, kunnskapsutvikling og miljøøkonomiske og tekniske prosjekter med felles nytte og informasjonsverdi. Det legges stor vekt på koordinering og utarbeidelse av nordiske synspunkter og innspill i forhold til pågående arbeider innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner. Sentralt i denne sammenhengen kommer bl.a. arbeidet med EUs direktiver om deponering, forbrenning og bilvrak, revidering av emballasje- og slamdirektivene, kommende direktiver om kompost og EE-avfall, innspill til EUs pågående arbeid innen området integrert produktpolitikk, samt bidrag til kommende BAT- notes («Best-available-technology»).

Virksomheten utføres i stor grad via PA-gruppens 13 nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper.

Natur-, friluftsliv og kulturmiljøgruppen (NFK)

På slutten av 2000 besluttet EK-M at kulturmiljøområdet skulle føres tilbake til det daværende NFG (Natur- og friluftslivsgruppen) og utvide gruppen med kompetanse innenfor kulturmiljøområdet. Den nedlagte Kulturmiljøgruppens forslag til fortsettelse av handlingsplanen ble innarbeidet i NFGs arbeidsområde. I 2001 ble mandatet revidert og kulturmiljø ble integrert i gruppens arbeid og mandat. I tråd med dette endret gruppen navn til Natur-, friluftsliv- og kulturmiljø-gruppen (NFK).

Arbeidsgruppen har utarbeidet et arbeidsprogram for 2001-2004 med utgangspunkt i Den nordiske miljøhandlingsplanen 2001-2004 og bærekraftstrategien. Dette arbeidsprogrammet utgjør en ledesnor i prioriteringer av prosjekter og tiltak i nevnte periode.

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen er biologisk mangfold og genetiske ressurser, friluftsliv, landskap og kulturmiljø. Prosjekter med friluftsliv er i mindretall. Det ble derfor i 2002 tatt initiativ til et nærmere samarbeid med de frivillige nordiske friluftslivsorganisasjonene for å få en høyere aktivitet på dette feltet.

På sikt er det ønskelig å integrere NFK-gruppens ulike temaer slik at det kun unntaksvis blir aktiviteter eller prosjekter som berører kun et av gruppens hovedområder. Det pågår om lag 30 prosjekter og der åtte av disse ligger innenfor den arktiske styregruppen (se under). NFK er tverrsektoriell og har samarbeid om flere prosjekter med enkelte andre nordiske arbeidsgrupper, særlig Miljø, Jord og Skogbruk (MJS), Miljø og Fisk (MIFI) og Miljøovervåking og Data (NMD). NFK tar sikte på å vektlegge samordning med andre arbeidsgrupper, både for å unngå dobbeltarbeid men også for å utveksle erfaring og kunnskap fra andre fag og sektorer. NFK har fokusert på å ha høyere aktivitet i forhold til å ta initiativ til og gjennomføre prosjekter med politisk betydning for Ministerrådet. I tillegg til sektorsamarbeidet har prosjekter med relevans i forhold til EU/EØS og Nordområdene/Arktis (se nedenfor) vært prioritert. Prosjekter innen Norden har bygd nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et større verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk perspektiv. Verket ble ferdig i år.

Det er en stor spennvidde mellom de ulike prosjektene og de favner prosjekter over tema som for eksempel nordisk våtmarksvern, ferskvannsfisk, erosjon og overbeite, naturvern i skogen, biologisk mangfold og geologisk diversitet. Innen landskap pågår det et samarbeidsprosjekt med Nærområdene om tradisjonelle jordbrukslandskap. Forprosjektet for oppfølging av Landskapskonvensjonen ble sluttført og trykt brosjyre og rapport forelå i 2003. Prosjektet og temaet ble behandlet av de nordiske miljøvernministrene i februar 2003 og der videre samarbeid om Landskapskonvensjonen ble understreket. Forprosjektet har også blitt presentert på Konvensjonsmøte i Strasbourg og det følges med stor interesse av Europarådet. Under kulturmiljø pågår det prosjekter i forhold til kystkultur og kulturturisme. Videre har Sverige tatt initiativ til et seminar der natur- og kulturminneforvaltningen skulle drøfte samhandling og aktuelle samarbeidsflater med tanke på nye tverrfaglige og tverrsektorielle prosjekter og erfaringsutveksling. NFK bidrar med tilskudd til å finansiere etter- og videreutdanning i regi av Nordregio der natur og kultur integreres. I 2003 ble imidlertid kurset avlyst pga. manglende deltakelse. Innen friluftslivstemaet pågår det prosjekter om bærekraftig friluftsliv og miljøhensyn i turistsektoren.

Som et ledd i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og friluftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Svalbard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en handlingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle behov innen NFKs og NMDs mandatområder samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete prosjekter.

Handlingsplanen dekker feltene:

  • Biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse, jakt og fangst

  • Landskapsbeskyttelse, inkludert kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring

  • Friluftsliv inkludert økoturisme

  • Miljødata/overvåkning.

Handlingsplanen inneholder forslag om 14 prosjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden, og berører flere av de ulike nordiske organer. Prosjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Strategien er dels å bygge opp under og styrke de samarbeidsformer som fungerer godt, og dels å fokusere på de områder hvor det i dag ikke foregår et samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølgingen pågår løpende.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot arbeid i EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. Arbeidet sammenfaller med den overordnede strategiske satsingen innen Nordisk Ministerråd med å rette blikket mot Europa og å støtte utviklingen i Nordens nærområder.

Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene. Arbeidet i gruppen baserer seg på det nordiske miljøhandlingsprogrammet. Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til er rettet inn mot programmets overgripende mål. Gruppen avsetter også årlig et beløp for mer direkte å kunne sette ut utredningsoppdrag eller arrangere seminarer i tilknytning til aktuelle internasjonale forhandlinger.

Gruppens hovedsatsingsområder er forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet til organiske miljøgifter og tungmetaller. I prioriteringen av prosjekter blir det tatt hensyn til at graden av modenhet er forskjellig for de ulike miljøområdene, både mht. kunnskap om miljøproblemet og hvor langt en har kommet med internasjonale reguleringer. Samtidig legges det vekt på å utnytte og overføre kunnskap mellom de ulike satsningsområdene. Gruppen samarbeider også med andre grupper under Nordisk Ministerråd, særlig Kjemikaliegruppen og Miljøovervåknings- og datagruppen, for å utvikle en mer helhetlig innfallsvinkel til miljøproblemene.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny fase etter at Gøteborgprotokollen under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) ble vedtatt i 1999 og EU-direktiv om nasjonale utslippstak ble vedtatt i EU høsten 2001. Direktivets forhold til EØS-avtalen er nå til vurdering i EFTA-landene.

Selv om en gjennom Gøteborgprotokollen og EUs direktiv er kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, vil det fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i Norge og Sverige, selv etter at disse avtalene er gjennomført.

Arbeidet med å utvikle det faglige grunnlaget for revisjon av avtalene om langtransportert luftforurensning både under LRTAP-konvensjonen og i EU har allerede startet. Dette arbeidet vil ha stor betydning for Hav- og luftforurensningsgruppens videre prioriteringer innen dette området. Gruppen vil legge vekt på å vurdere konsekvensene av de avtaler som har vært inngått, bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlinger. Ved revisjon av avtalene skal det også vurderes å regulere landenes bidrag til grenseoverskridende partikkelforurensning. Som en følge av dette gjennomfører Hav- og luftforurensningsgruppen prosjekter for å kartlegge dette problemets omfang og karakter.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen har lagt opp til å bruke en betydelig andel av sine ressurser de kommende årene på å utvikle grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Som ledd i dette har gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. Dette arbeidet retter seg primært mot Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

Arbeidet i Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) tar utgangspunkt i gruppens mandat og i det nye handlingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbeidet. En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en viktig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsatsen på kjemikalieområdet i europeiske og andre internasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/EØS-arbeidet. Det har i 2002 vært holdt et møte i regi av NKG for å koordinere nordiske synspunkter på EUs nye kjemikaliepolitikk og det kommende regelverket i EØS-området. De fleste av gruppene under NKG arbeider direkte inn i pågående prosesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at muligheten til å oppnå resultater internasjonalt bedres når det fremmes koordinert og godt faglig begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eksempel på dette er at det nordiske arbeidet med utvikling og utprøving av kriterier for identifisering av stoffer har vært avgjørende for den første utvelgelsen av stoffer i OSPAR. Med hensyn til arbeidet i Nærområdene har NKG økt innsatsen i de baltiske land noe de senere år. Dette skjer i hovedsak gjennom støtte til utvikling og oppbygging av kompetanse og infrastruktur.

Ved å benytte det nordiske samarbeidet unngår landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering av det pågående arbeidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver og forordninger.

De viktigste konkrete områdene for NKG framover vil være:

  • Påvirkning av EUs kjemikaliepolicy i tråd med nordisk strategi. Bidra inn i EUs nye kjemikalieregelverk (REACH)

  • Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelsesnivået i den løpende lovgivningsprosessen innen EU

  • Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd med nordiske interesser

  • Følge «emerging issues» som oppstår nasjonalt som blant annet «nye» problemstoffer (f.eks. brommerte flammehemmere) og «nye» effekter (hormonhermende effekter)

  • Videreutvikle informasjonsflyten mellom landene, blant annet gjennom nordisk produktregistersamarbeid.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er å:

  • Bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen

  • Fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser

  • Bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden

  • Identifisere og vurdere ulike miljøtrusler

  • Bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

De nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency - EEA) og relevante arbeidsgrupper i OECD. Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid gjennom å løse oppgavene innenfor EEA, der det er mest hensiktsmessig.

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og gir resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. De prioriteringene som kommer til uttrykk i gruppens arbeidsprogram reflekterer de norske prioriteringene godt.

Rapportering av miljøtilstanden har vært et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger.

Arbeidet med en omfattende rapport om biologisk mangfold, Nature in Northern-Europe, ble avsluttet i 2001, men rapporten, som er utgitt på engelsk, finsk, russisk, latvisk og estisk og med sammendrag på de enkelte språk ble ferdigstilt i 2002.

I tillegg ble det i 2002 utgitt 6 andre sluttrapporter.

Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervåkingsmetodikk for Nordens arktiske områder koordineres under NMRs handlingsprogram for Arktis og omfatter aktiviteter på Grønland, Island og Svalbard.

Aktiviteter knyttet til Nordens nærområder utgjør en betydelig del av gruppens arbeid. Utenom tilstandsrapporten om biologisk mangfold, har det vært 4 prosjekter i Nærområdene.

Åtte prosjekter ble avsluttet, og rapporter for disse vil foreligge i 2003.

Gruppen ble i 2002 ledet av Sverige, med sekretariatet i Finland. Fra 2003 har gruppen fått ny organisering som skal sikre bedre samarbeid med andre grupper i det nordisk samarbeidet. Arbeidsområdene blir i hovedsak de samme som tidligere, men alle prosjekter skal ha deltakelse fra en eller flere av de øvrige arbeidsgruppene.

Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser

For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling». Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio).

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, samt forholdet mellom konsekvensutredninger og arealplanlegging. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU og i Norge.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som instrument for analyse, planlegging og beslutningstagning i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere, og for forsknings- og utviklingsprosjekter. Nettverket skal også bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger.

For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det nordiske nettverket for MKB et elektronisk nyhetsbrev, seminarer og konferanser, samt forsknings- og utviklingsprosjekter.

Det arrangeres jevnlig (hvert tredje/fjerde år) en nordisk konferanse om konsekvensutredninger. En slik konferanse ble arrangert på Island i august 2003. Tittelen på konferansen var «Planning for sustainable development: the practice and potential for environmental assessment».

Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet både i den nordiske miljøstrategien for 1996-2000 og i det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004 (jfr. kap. 5.5). Fra norsk side er det lagt vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsektorielle samarbeidet.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

I Nordens nærområder finnes en rekke atominstallasjoner og store mengder radioaktivt avfall som dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurensning, og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til alvorlig radioaktiv forurensning av nordiske områder. Den største forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreaktorer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder, samt til de store lagrene av høyaktivt atomavfall ved reprosesseringsanleggene for brukt atombrensel i Sellafield og La Hague. Reaktorer ombord på atomdrevne fartøy representerer også en forurensningsrisiko, noe ikke minst ulykken med atomubåten Kursk er en påminnelse om. De store mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer også en betydelig forurensningsfare. Åpning for import av brukt kjernebrensel til Russland, og sjøtransport av kjernebrensel og høyaktivt avfall mellom atomkraftverk i Japan og de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene i Sellafield og La Hague via den Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til miljøfarlige transporter gjennom nordiske farvann.

Dagens forurensningsnivå for de nordiske landområdene skyldes primært nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren 1986. I det marine miljø er det også historiske utslipp som har bidratt mest til forurensningen, mens de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i Sellafield, frem til i dag har vært den viktigste utslippskilden til det marine miljøet. De samlede radioaktive utslippene fra reprosesseringsanleggene er redusert betydelig siden slutten av 70-tallet. Utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield økte kraftig på 90-tallet, etter at et nytt behandlingsanlegg for flytende avfall ble satt i drift i 1994. Dette har ført til økte nivåer av technetium-99 i marine organismer som tang og hummer i nordiske kystfarvann. Utslippene er nå midlertidig stanset, og registrerte nivåer i tang og tare langs Norskekysten har stabilisert seg eller gått noe ned. Fortsatt er uroen stor blant næringsdrivende langs kysten, for at det forhøyede nivået av technetium kan få økonomiske konsekvenser.

Av de nordiske landene er det bare Sverige og Finland som produserer atomkraft. Norge har to mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nordens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er liten.

Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid under Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Under Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) finnes det flere programmer som fokuserer på kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Norden, men dette samarbeidet ligger ikke under NMR.

Det foregår også et visst samarbeid mellom de nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens nærområder. Det er en regelmessig møtevirksomhet mellom nordiske aktører, deriblant halvårige møter i «Nordic Nuclear Coordination Group» (NNCG) som ledes av utenriksdepartementet fra norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjelpen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er hovedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og multilaterale prosjekter med Russland og de baltiske statene.

Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv den 26. juni 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Ministerråd inkluderer kjernesikkerhet som et innsatsområde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet i 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive utslipp fra Sellafield og liknende anlegg. På bakgrunn av den russiske statsdumaens vedtak om å tillate import av brukt kjernebrensel, ba Rådet også om at tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet fra brukt kjernebrensel prioriteres.

Samarbeid på ministernivå og koordinering av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har stor betydning for arbeidet med å få redusert utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvernministrene vedrørende utslippene av technetium-99 fra Sellafield, og det ble høsten 2001 også avholdt felles møte mellom de nordiske miljøvernministrene og den ansvarlige britiske minister Margaret Beckett om denne saken. Slik samordnet innsats og koordinering av de nordiske posisjonene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som f.eks. Oslo- og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli videreført. Ministermøtet under OSPAR i Bremen 2003 satte et betydelig press på britene. Dette resulterte i en midlertidig stans av technetiumutslippene. Norge er pådriver for at det nå skal bli en varig stans av disse utslippene.

Et initiativ for å styrke det nordiske samarbeidet når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg for lagring og behandling av brukt kjernebrensel vil bli vurdert når en multilateral avtale som sikrer en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i forbindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russland (MNEPR-avtalen) er på plass. MNEPR-forhandlingene («Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation») ble innledet i 1999. Sammen med en rekke andre vestlige land, forhandler Norge med Russland om en ny multinasjonal rammeavtale som skal løse juridiske spørsmål knyttet spesielt til skatter/avgifter og kjernefysisk ansvar i forbindelse med gjennomføringen av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. En sluttføring av MNEPR-avtalen vil være viktig for økt internasjonal innsats i opprydningen av radioaktivt avfall i Russland.

6.4 Energi

Det nordiske energisamarbeidet er konsentrert om tre kjerneområder:

  • Det åpne elektrisitetsmarkedet

  • Klimapolitiske spørsmål

  • Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Nordens nærområder.

I tillegg til arbeidet innenfor kjerneområdene skal man utveksle informasjon og erfaringer og gjennomføre enkeltprosjekt innenfor områder som gass, energieffektivisering og fornybar energi og energiforsyning i tynt befolkede områder. Energisamarbeidets virksomhet i Nærområdene gjelder hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og Nordvest-Russland. Det vil også være aktuelt med samarbeid med andre sektorer som transport og jord- og skogbruk i tillegg til miljø.

Den 29.-30. september 2003 vil det bli avholdt nordisk energiminstermøte i Göteborg.

Elektrisitetsmarkedet

Den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/2003 har på ny vist hvor gjensidig avhengig de nordiske landene er av hverandres kraftsystemer. Viktigheten av å ha en felles nordisk tilnærming i spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet vil derfor bli et sentralt tema på energiministermøtet i Göteborg samt i det videre arbeidet under Nordisk Ministerråd i tiden framover. Som ledd i dette arbeidet vil det bli satt ytterligere fokus på å videreutvikle samarbeidet både mellom og på tvers av de ulike nordiske myndighetsorgan. Videre vil spørsmål knyttet til håndtering av knapphet på effekt og begrensninger i overføringsnettet, EUs forordning om grensehandel med elektrisitet samt felles nordiske investeringer i overføringsnettet være prioriterte oppgaver fremover.

Det nordiske el-samarbeidet vil i tillegg støtte opp under utviklingen av et felles baltisk elektrisitetssamarbeid og øvrige spørsmål knyttet til Østersjøregionen.

Samarbeidet innenfor elektrisitetsområdet er med på å sikre en mer effektiv, konkurransedyktig og miljømessig utnyttelse av de samlede kraftressursene innenfor Norden.

Klimapolitiske spørsmål

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd, og energiministrene legger stor vekt på klimaspørsmål både i det nordiske samarbeidet og i tilknytning til Østersjøsamarbeidet. Samarbeidet mellom energi- og miljøsektoren har blant annet blitt utviklet i den tverrsektorielle klimagruppen under Embetsmannskomiteene for energi- og miljø (EK-E og EK-M) med sikte på å utnytte synergiene som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer.

De nordiske energiministrene deltar i Baltic Sea Region Energy Cooperations (BASREC) arbeid med å etablere et forsøksområde (Testing Ground) for de fleksible mekanismene i Østersjøregionen som en tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen, og har blitt enige om å etablere et felles investeringsfond under NEFCOs ledelse for klimarelaterte tiltak i Østersjøen. Midlene skal investeres i prosjekter i energisektoren som genererer utslippsreduksjoner. Dette er et viktig steg mot gjennomføringen av Østersjøregionen som et testområde for utprøving av Kyotomekanismene. En rammeavtale mellom de land som er interessert i å delta i samarbeidet forutsettes å være på plass i løpet av 2003. Det arbeides videre med en generell kompetanseoppbygging i Østersjøregionen for å understøtte Testing Ground-samarbeidet. I denne sammenheng har det vært gjennomført analyser og simuleringer av utslippsmessige virkninger av kvotehandel og virkninger på kraftbalansen i regionen.

Videre har gruppen arbeidet med hva forslaget til et kvotesystem for klimagasser i EU vil bety for de nordiske landene og med grønne sertifikater. Innenfor rammen av miljøhandlingsprogrammet er det også et mål for det nordiske miljøsamarbeidet at man i de internasjonale klimaforhandlingene i god tid utarbeider langsiktige mål for perioden etter 2012.

Regionalt samarbeid med Østersjøregionen og Nordens Nærområder

I regionen er det innenfor energisektoren identifisert behov for samarbeid for å forberede fremtiden hvor hensyn tas til miljøspørsmål og en bærekraftig utvikling, energiforsyningssikkerhet og fortsatt økonomisk utvikling. Norge har vært og er sentral i etableringen og oppfølgingen av samarbeidet i regionen, fra de nordiske statsministrene i Bergen i 1997 ble enige om en deklarasjon vedrørende bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen, Statsminister Bondeviks initiativ i Riga 1998, og frem til i dag. Østersjøsamarbeidet på energiområdet ligger i dag innenfor Østersjørådets samarbeidsrammer.

Ved energiministermøtet (Østersjørådet) 19.-20. november 2002 i Vilnius ble det bl.a. besluttet å fortsette Østersjøsamarbeidet på energiområdet (BASREC) i en ny 3-års periode (2003-2005) på områdene el- og gassmarkeder, klimaspørsmål, energi effektivitet og fornybare energikilder, samt - så tidlig som mulig i 2003 - å etablere Østersjøregionen som utprøvingsområde for Kyotoprotokollens fleksible mekanismer. BASREC er et viktig «energiprosjekt» i relasjon til EUs tiltaksplan for nordlig dimensjon.

Innenfor rammen av BASREC er det etablert en embetsgruppe, med et medlem fra hver av medlemsstatene i Østersjørådet, samt EU-Kommisjonen. Ledelsen av gruppen følger formannskapet i Østersjørådet. I tillegg er det opprettet et sekretariat for energisamarbeidet i tilknytning til Østersjørådet. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget midler til sekretariatsfunksjonen for 3-årsperioden 2003-2006.

I tillegg til BASREC-aktiviteter, har de nordiske landene direkte samarbeid med de tre baltiske statene. Bl.a. er det etablert en stipendieordning for å utvikle energisamarbeidet mellom landene. Det er også kontakter/dialog med de sentrale energimyndighetene i Russland.

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning (NEFP) skal langsiktig bidra til kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universitet og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, samt gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med ulike aktører i Norden og Nærområdene. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstipendiatene og forskere står sentralt i programmet. Programmet samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 MNOK årlig.

NEFP skal bidra til å støtte og utvikle grunnleggende, anvendt forskning og utvikling innenfor sentrale energifaglige temaer. For programperioden 2003-2006 skal de tematiske forskningsaktivitetene støtte opp under kjerneområdene som er utpekt av energiministrene som hovedsatsingene i det nordiske energisamarbeidet, nemlig det nordiske el-samarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem innsatsområder der ulike problemorienterte forskningsprosjekter inngår:

  • Integrasjon av energimarkedet

  • Fornybare energikilder

  • Energieffektivitet

  • Hydrogensamfunnet

  • Konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

Norden og EØS

Aktuelle energisaker innenfor EØS-samarbeidet står på dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling på ministernivå. Sentrale områder for diskusjonene i 2002 og 2003 har vært forslaget til endringer i elektrisitets- og gassdirektivene, samt forslaget til forordning om vilkår for grensehandel med elektrisitet m.v. I tillegg kommer blant annet forslagene til forsynings-sikkerhetsdirektiv for olje og gass, forslaget til kraftvarmedirektivet (CHP-direktivet), Johannesburgprosessen og oppfølgingen av EUs Nordlige Dimensjon.

6.5 Næring

I den nye organisasjonsstrukturen for Nordisk Råd som er presentert i rapporten «Ny Nordisk Dagsorden» vedtatt på Nordisk Råds sesjon i København høsten 2001 er det formulert 5 satsningsområder hvor Ministerrådet for Næring (MR-Næring) har det overordnede ansvaret for satsningsområdet «Det indre markedet i Norden inkl. samarbeidet for å fjerne grensehindringer».

Målsetningen for arbeidet i MR-Næring er å etablere Norden som én næringsregion og derigjennom styrke det nordiske næringslivs konkurransedyktighet i global sammenheng. Den økende interessen innen næringslivet for mer aktivt å utnytte Norden som en resurssterk hjemmebase for å øke mulighetene for sine virksomheter i det internasjonale markedet vil stille nye krav til den politiske delen av det nordiske samarbeidet. De nordiske næringsministrene tok i 2001 initiativ til utarbeidelse av et «Nordisk Næringspolitisk Samarbeidsprogram 2002-2005».

Programmet skal medvirke til at Norden skal fungere som et internt grenseløst område for næringsutvikling. Gjennomføring av harmoniseringstiltak og forenkling av regelverket og prosedyrer i de nordiske landene er i betydelig grad bestemmende for viljen, ikke minst blant små og mellomstore bedrifter, til å utvikle et nærmere samarbeid over landegrensene.

I samarbeid med NHD arrangerte Nordisk Industrifond en konferanse om «Små innovative foretak og entreprenørskap i Norden» i oktober 2002 som samlet 230 deltagere. Under denne konferansen ble det informert om de nordiske næringsministrenes vedtagelse av et «Nordisk Charter for små innovative virksomheter, entreprenører og selvstendige oppfinnere».

Charteret inneholder forpliktelser for de nordiske regjeringer til å arbeide for å bedre vilkårene for målgruppen gjennom forenklede administrative og forvaltningsmessige prosedyrer, vurdering av skattereglene for nyetablering, vurdering av konkurslovgivningen og patentlovgivningen med sikte på å unngå for sterkt belastende prosedyrer som kan hindre innovasjon og kreativitet hos de små bedriftene.

Sverige vil under sitt formannskap i 2003 videreføre arbeidet med å vektlegge og stimulere viljen til innovasjon og kreativitet blant de nordiske bedriftene som kan bidra til økt verdiskapning i regionen. Gjennom 2003 vil det arrangeres en rekke konferanser, seminarer, workshops etc. innen denne sektoren.

Temaet for det svenske formannskapet er «Integrasjon - Norden». Det vil bli satt fokus på å videreføre arbeidet med å fjerne grensehindringer og å bidra til at Norden utvikles til en region hvor mennesker, kunnskap og kompetanse, innovasjon og kapital kan flyte fritt.

Nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land vil også skje gjennom oppfølgning av den nordiske rapporten om Nordboernes rettigheter - Norrback-rapporten - som ble avgitt i 2002. Denne rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra samarbeidsministrene, og beskriver mange av de hindringer Nordens innbyggere støter på når de skal flytte, studere, arbeide, sykebehandles osv.

Regjeringen mener det er viktig at rapporten følges opp på fra norsk side.

Selv om denne rapporten i første rekke beskriver de problemer den enkelte nordboer støter på vil disse problemene ha en indirekte virkning for det nordiske næringssamarbeidet ved at de skaper unødige vanskeligheter ved ansettelser av personer med spesiell faglig kompetanse på tvers av landegrensene. Det er av stor viktighet for det nordiske samarbeidet at denne type «grensehindringer» fjernes slik at målsetningen om Norden som én grenseløs og konkurransedyktig region kan innfris.

Under Ministerrådsmøtet i Göteborg i september 2003 vil de nordiske næringsministrene behandle temaet «fjerning av grensehindringer» hvor Sverige vil legge fram konkrete forslag.

Av særlig interesse for fremdriften av dette arbeidet er utviklingen av Øresund-regionen som omfatter København - Malmø-området til én felles «arbeidsplass» hvor mennesker, kapital, tjenester, forskning og utdannelse flyter fritt. Dette vil gi viktige indikasjoner på viljen og evnen på politisk hold til å fjerne unødvendige grensehindringer og dermed forsterke integrasjonen i hele Norden.

Under det norske formannskapet ble det fremlagt en undersøkelse og vurdering av de administrative og juridiske barrierer nordiske bedrifter møter i forbindelse med fusjoner og sammenslåing av bedrifter på tvers av landegrensene i Norden. I rapporten «Over grænsen efter konkurrenceevne» utarbeidet av det danske konsulentfirmaet Oxford Research pekes det på at bedrifter med datterselskaper i de øvrige nordiske landene må etablere egne aksjeselskaper i hvert av landene med krav til regnskapsføring, revisjon osv. For fullt ut å kunne utnytte stordriftsfordeler vil en sammenslåing av bedriftene til en juridisk enhet - dvs. et eget «nordisk selskap» som omfattet samtlige bedrifter i konsernet gi betydelige fordeler og ytterligere forsterke integrasjonen innen næringssektoren.

Et eventuelt forslag om å etablere et «nordisk selskap» må ses i lys av det arbeid som pågår i EU med sikte på etablering av «det europeiske selskap» som forventes realisert høsten 2004.

Under Ministerrådsmøtet på Svalbard i april 2002 ble de nordiske næringsministrene orientert om planene for en sammenslåing av de to institusjonene Nordisk Industrifond og Nordtest. Budsjettmessig ligger disse organisasjonene under MR-Næring.

Bakgrunnen for planene om sammenslåing var anbefalingen fra Nordisk Råd i 2001 om at Nordisk Ministerråd, som en oppfølgning av tiltakene i budsjettanalysen for 2002, tok initiativ til å klarlegge de administrative, økonomiske og faglige gevinster ved fusjon, samdrift, samlokalisering av enkelte institusjoner.

Planene om sammenslåing med virkning fra medio 2004 ble godkjent på ministerrådsmøtet i Göteborg i september.

Nordisk Industrifond og Nordtest ble etablert for ca. 30 år siden. Nordisk Industrifond initierer og finansierer grenseoverskridende utviklingsprosjekter og aktiviteter rettet mot det nordiske innovasjonssystem. Prosjektene skal bidra til det nordiske næringslivs konkurranseevne, styrke den nordiske næringskultur samt bidra til en bæredyktig samfunnsutvikling.

Nordtests virksomhet er fokusert på arbeidet med «Conformity Assessment» (overensstemmelsesvurdering) som bidrar til å fjerne tekniske handelshindringer som virker konkurranseforvridende. Målsetningen er å komme fram til ensartede standarder, tekniske spesifikasjoner, myndighetskrav, dokumentasjon osv. under prinsippet «approved once - accepted everywhere».

6.6 Regionalpolitikk

Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som tar i bruk næringspotensialet og sikrer livsgrunnlag og velferd for befolkningen i alle regioner er høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen det nordiske samarbeidet. Det regionalpolitiske samarbeidet engasjerer og involverer både på sentralt og regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med nordiske kolleger og felles innsats innen kunnskapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk samarbeid med andre regioner i Norden. Dette samarbeidet har særlig stort omfang i grenseregionene.

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor EU. De grunnleggende utfordringene som Nordens regioner står overfor, kan ikke løses gjennom det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og erfaringer fra et land gjøres bedre tilgjengelig for de andre landene. Innsatser som gjøres bedre i fellesskap fordi man da kan trekke på felles erfaringer og felles faglige ressurser bør derfor prioriteres innenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene kanaliseres betydelige midler til regionale utviklingsprogrammer i de tre medlemslandene, men også til regionalt samarbeid innen Norden og mellom Norden og Nordens naboland.

Det er en stadig utfordring å skape forståelse i EU for de særlige regionalpolitiske utfordringene man står overfor i Norden som lav befolkningstetthet, lange transportavstander og et kaldt klima. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp aktuelle regionalpolitiske problemstillinger mellom Norden og Europa. Særlig kritisk er dette nå foran forestående revisjonen av strukturfondspolitikken i EU og utvidelsen av EU. Gruppen har vært meget aktiv i 2002 med sikte på at en gjennom en felles nordisk forståelse og innspill kan søke og påvirke EUs regionalpolitikk og statsstøtte i ønsket retning. Man har i denne forbindelse igangsatt en utredning om «tilgjengelighet og periferialitet». EU-kommisjonen (DG Regio) har vært tilstede på disse møtene og man har også hatt et møte med DG Konkurranse. Utvidelsen av EU til også omfatte de baltiske statene og Polen har også vært et viktig tema. I forhold til det nordiske nærområdesamarbeidet er det viktig bl.a. å kunne bistå de tre baltiske statene i prosessen fram mot medlemskap og de første årene etter medlemskap. Dette gjelder spesielt i forhold til utvikling og implementering av strukturfondsprogrammene.

Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra til en bedre regionalpolitikk i Norden. Det er fra 2001 satt i gang et eget prosjekt med systematisk erfaringsutveksling og politikkdiskusjoner på de viktigste områdene. Arbeidet har vært så vellykket at det følges opp med et toårig program med korte kurs og seminarer på Nordregio for yngre tjenestemenn på særlig viktige fagfelt. Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er et viktig element i det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produksjon og bearbeiding av regionale data og videreutdanning. Gjennom den nye institusjonen Nordregio har vi fått et redskap til å videreføre denne felles satsingen på et høyt internasjonalt nivå. Ministerrådet har tatt initiativ til et forskningsprogram om fremtidige utfordringer og institusjonelle forutsetninger for regional utviklingspolitikk. I avslutningsfasen av forskningsprogrammet har man fokusert på tre områder: innovasjon, demografi og bærekraftighet.

Det er sluttført en større studie av flyttemotiv i de nordiske landene i samarbeid med jordbrukssektoren. Det viste bl.a. at sysselsettingsmotivet er mindre direkte motiverende for flyttingen enn tidligere antatt. En komparativ studie av opplæring i entreprenørskap i de ulike nordiske landene ble ferdigstilt i 2002 og viste interessante forskjeller mellom landene i innretning og begrepsbruk. Det er igangsatt et større prosjekt vedrørende utfordringene og muligheter knyttet til bredbånd i samarbeid med IT-sektoren. Det er også tatt initiativ vedrørende bærekraftig utvikling på miljøsiden og byutvikling på plansiden. I forhold til ESDP er det tatt initiativ overfor ESPON.

Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid mellom regioner. De nordiske grenseregionene har vært gjennom en etablerings- og oppbyggingsfase og har betydelig erfaring og resultater som grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stille større krav til grenseregionene mht. vektlegging av konkrete resultater ved tildeling av midler i programperioden. Det har vært en positiv utvikling med en betydelig økt satsing på grenseregionalt samarbeid gjennom EUs Interreg-program. Disse programmene vil utgjøre det viktigste fundamentet for det grenseregionale samarbeidet innen Norden og i forhold til våre Nærområder. Det vil bli en sterkere samordning mellom nordiske midler og EU-midler i de regioner som helt eller delvis omfattes av Interreg. De forskjellene som i dag er i geografi mellom de nordiske grenseregionene og Interreg vil bli vurdert.

Mellom de nordiske grenseregionene er det også satt i gang et prosjekt hvor man systematisk ser på erfaringer med å overvinne grensehindringer med vekt på å integrere arbeidsmarkedene bedre over grensene og få fram bedre pendlingsstatistikk.

6.7 Fiskeri og fangst

Den overordnede målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig utvikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn og trygg mat av god kvalitet. Denne målsettingen innebærer at en bærekraftig utnyttelse av havets levende ressurser og beskyttelsen av de nordiske landenes marine økosystemer, utgjør et grunnleggende element i det nordiske fiskerisamarbeidet. Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige områder. Det nordiske fiskerisamarbeidet skal bygge på de enkelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne frem til felles løsninger på områder hvor samarbeidet gir bedre resultater enn nasjonale.

De nordiske landenes fiskeriministre (tidligere MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nordiske fiskerisamarbeidet. MR-fisk ble i 2001 slått sammen med MR-Jord/skog til et nytt matministerråd (MR-Mat). Nordisk Embetsmannskomité for Fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet er styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Den någjeldende strategien for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 omfatter alle aspekter av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur.

Strategien tar videre utgangspunkt i internasjonale prosesser av betydning for fiskeri og havbruk og i statsministrenes deklarasjon om «Et bærekraftig Norden». Programmet må være i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid, og skal bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger.

Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsknings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initiere nye innsatsområder innen forskning og utvikling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. I 2003 er det besluttet at NAF skal inngå et samarbeid med Nordic Marine Academy om opprettelsen av en nordisk forskerskole. Dette som et ledd i å øke kunnskapsnivået og utdanningen innen den marine sektor.

Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi (MIFI) er en satsing mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisektor. Det overordnede formålet med strategien er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv. MIFI har i 2002 foretatt en evaluering av sitt arbeid, og har som en oppfølging av dette utarbeidet en handlingsplan som vil gjelde ut 2004. Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i de foreliggende overgripende nordiske strategier og vil erstatte MIFIs strategi som utløp i 2002. Handlingsplanen er konkret utformet og legger opp til en mer fokusert virksomhet enn tidligere. NEF har vedtatt å støtte en videreføring av MIFI og har i all hovedsak godkjent MIFIs forslag til handlingsplan.

Fiskerisamarbeidets budsjett for 2003 er på 7,1 MDKK. Dette var tilsvarende det beløp som ble bevilget i 2002. I budsjettforslaget for 2004 har det felles minsterråd for fiskeri, jord- og skogbruk og næringsmidler samlet et budsjett på 37.2 MDKK. Av disse midlene er 5.3 MDKK avsatt til felles prosjekter. Midlene skal anvendes til tverrsektorielle satsninger. Av disse midlene vil ca. 4 MDKK anvendes til tverrsektorielle aktiviteter utenfor Ministerrådets regi, mens de resterende midler vil bli anvendt til politiske satsningsområder innenfor Ministerrådets ansvarsområde. I 2004 vil prosjekter relatert til mattrygghet bli prioritert. NEFs bevilgning til MIFI og støtten til opprettelsen av et forskersamarbeid med Nordic Marine Academy er inkludert i fellespotten, og fiskerisamarbeidet vil etter dette ha 4.9 MDKK til disposisjon i 2004.

Sverige har formannskapet i 2003. Sveriges overordnede program har vært innrettet mot de fire I'er, som i Integrasjon i de nordiske landene, Integrasjon mellom de nordiske landene, Integrasjon med EU og Integrasjon med Nærområdene. Videre har en oppfølgning av den nordiske bærekraftighetsstrategien stått sterkt i samarbeidet også i 2003. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne oppfylle de mål som inngår i strategien. Av særlig interesse er å redusere fiskeriets miljøeffekter, samt en økt integrering av miljøhensyn og bærekraftig utvikling i fiskeripolitikken i de nordiske landene. Mattrygghet har også vært høyt prioritert, og konsumenters rett til sunn og trygg mat samt informasjon om opprinnelse, produksjon, næringsinnhold og kvalitet har inngått i arbeidet. NEF har deltatt aktivt i de prosjekter som har blitt igangsatt som en oppfølging av Grønlandsdeklarasjonen og handlingsplanen for økt mattrygghet i Norden. Sverige har spesielt fremmet problemstillingen om dioksin og dioksinlignende PCB'er i næringsmidler, særlig i fisk. I samarbeid med sektorene for jord- og skogbruk og fødevarer har det i 2003 blitt gjennomført et forprosjekt knyttet til dioksin og dioksinliknende PCB'er i næringsmidler. Forprosjekter vil bli videreført i et eget prosjekt og vil bli finansiert av de tre sektorer i fellesskap, samtidig som det er søkt om ytterligere medfinansiering fra Nordisk Ministerråd. I det videre arbeid med dette og andre mattrygghetsrelaterte prosjekter initiert av de tre sektorene i fellesskap, vil det også være naturlig å trekke inn miljøsektoren, da en rekke mattrygghetsspørsmål kan relateres til havmiljøet.

Island har formannsskapet i 2004. Island ønsker i formannskapsperioden å fremheve «Nordens ressurser», og da vil havet og dets ressurser være et naturlig fokus. Et prioritert område er å kople havets klima sammen med forvaltning og prognoser. Det vil også bli rettet spesielt fokus mot fremtidens forvaltning av de menneskelige aktiviteter på havet. Økt forståelse og dialog mellom aktører som høster og forvalter ressursene i havet vil bli vektlagt, slik at man fortsatt skal ha et lønnsomt og bærekraftig fiskeri. For å bidra til dette vil det bli rettet fokus mot bruk av redskaper som er skånsomme mot havmiljøet og som bidrar til å redusere bifangst, øke kunnskapen om artenes samspill i det marine økosystem, bidra til at fiskeriøkonomi blir en del av forvaltningen, samt styrke kunnskapen om havet gjennom økt rekruttering til forskning og utdanning. Det vil imidlertid også være viktig å rekruttere unge til fiskeryrket gjennom å sikre lønnsomhet i fiskeriene, og legge til rette for at unge får mulighet til å etablere seg som ervervsfiskere. Videre vil det bli støttet opp om internasjonale prosesser, samt bidratt med nordisk viten med sikte på å oppnå politiske endringer som har betydning for fremtidens forvaltning av havet.

Et annet prioritert område i 2004 er å styrke det nordiske samarbeidet knyttet til overvåkningen av kontaminanter i fisk og skalldyr og fokusere på de ernæringsmessige sunne aspekter ved sjømat. Det vil i denne forbindelse arbeides for å få etablert et system for varsling ved for høyt innhold av uønskede stoffer i sjømat til konsum.

Hvalfangst

Alle de nordiske land er medlem av Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen som er opprettet på basis av Den Internasjonale Hvalfangstkonvensjonen av 1946. Konvensjonens målsetting er forvaltning av de store hvalarter basert på vitenskapelig tilråding fra Kommisjonens vitenskapskomité. Kommisjonen er preget av sterke motsetninger. Dette gjelder også for de nordiske land.

Island meldte seg ut av Kommisjonen i protest mot moratoriet på hvalfangst som ble vedtatt i 1982 og det grunnlag dette ble fattet på, men meldte seg inn igjen i 2001 med tilsvarende reservasjon som Norge. En rekke land forsøkte å hindre en slik islandsk innmelding, bl.a. Sverige og Finland. Island ønsker å starte et forskningsprogram for å kartlegge ressursene i sine farvann. En slik forskningsfangst vil etter Konvensjonen ikke rammes av moratoriet mot hvalfangst.

Danmark har under utformingen av sin hvalfangstpolitikk tatt hensyn til Færøyenes og Grønlands interesser i Kommisjonen. Grønland driver omfattende hvalfangst på en rekke arter, men gjør dette under en spesialforordning som Kommisjonen har etablert for å unngå at urfolk rammes av moratoriets forbud mot fangst.

Sverige og Finland har ingen fangst eller ressursinteresser i hvalfangst og har markert seg som sterke motstandere av all hvalfangst.

Hvalfangstspørsmål har tidvis vært drøftet på høyt politisk plan i nordiske sammenhenger uten at det har lykkes de nordiske land å komme nærmere en felles forståelse i synet på hvalfangst.

6.8 Jord- og skogbruk

De faglige og organisatoriske forhold for jord- og skogbrukssektoren har i de siste årene vært under sterk utvikling. Dette gjelder både for interne forhold i sektoren og for samarbeidet med andre sektorer, særlig med næringsmiddel- og fiskerisektoren.

Det er lagt stor vekt på å vitalisere ministerrådsmøtene ved å prioritere saker med høy politisk relevans. Dette har skjedd med bakgrunn i evalueringen av handlingsprogrammet for jord- og skogbruk for perioden 1996-2000, som konkluderte med at de politiske diskusjonene i Ministerrådet burde styrkes. Erfaringene fra de tre avholdte ministerrådsmøtene for sektorene jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler er at en i stor grad har lykkes med å vitalisere den politiske diskusjonen mellom ministrene. Dette har resultert i flere deklarasjoner og føringer som legger grunnlag for en samordnet og effektiv oppfølging av mål, strategier og internasjonale forpliktelser.

Ministerdeklarasjonene fra ministerrådsmøtet på Grønland høsten 2002 gir viktige prinsipielle og konkrete føringer for å følge opp målsetningene i Strategien for et bærekraftig Norden og i sektorens egen handlingsplan for 2001-2004. Etableringen av det nye Ministerrådet høsten 2001 for jord- og skogbruk-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren har videre lagt et bedre organisatorisk grunnlag for samarbeid mellom sektorene.

Ministerrådsmøte i Kalmar i juni 2003 besluttet å etablere en koordineringsgruppe på høyt nivå for å styrke og påskynde samordningsprosessene mellom jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler slik at synergieffekter kan oppnås raskt. Sektorenes ansvars- og arbeidsfordeling er utredet og vil bli lagt til grunn for videre behandling i koordineringsgruppa.

Forskningssamarbeidet innen jord- og skogbruk har lange tradisjoner og er betydelig. Som et ledd i en videreutvikling av samarbeidet for forskning og utdannelse innen Norden, er saken til utredning og ble drøftet på ministerrådsmøtene i 2002 og 2003. Utredningsarbeidet er utvidet til å omfatte fiskeri- og næringsmiddelsektoren, skal ferdigstilles i 2004 og skal etter planen drøftes på det neste ministerrådsmøtet. Utredningsarbeidet skal bygge på hvitboken om nordisk forskning og utdanning og ende opp i et forslag til rammeprogram som skal dekke alle aspekter for Ministerrådets virkefelt.

Jord- og skogbruksnæringen betyr mye for utviklingen i Nærområdene. De naturgitte forholdene i disse områdene er mye de samme som i Norden slik at det ligger godt til rette for et samarbeid mellom de to regionene innen landbruksområdet.

Det politiske samarbeidet fikk et gjennombrudd i 2000 ved at det ble holdt et felles ministermøte mellom de nordiske og baltiske landbruksministre. På møtet ble det vedtatt å institusjonalisere samarbeidet på ministernivå, etablere en konsultasjonskomité for jord- og skogbruksektoren med representanter fra de nordiske og baltiske land, og det ble utpekt aktuelle samarbeidsområder innenfor et bærekraftig jord- og skogbruk. Det siste året er det satt fokus på utvidelsesforhandlingene med EU, og samarbeidet om bevaring og bruk av genressurser er videreutviklet. I 2002 er det ellers tatt initiativ til å vurdere ulike løsninger for en koordinering i forhold til næringsmiddelsektorens samarbeid med Baltikum vedrørende mattrygghet. Det skal holdes et nytt nordisk-baltisk ministermøte 7.- 8. november 2003.

Sektorens budsjett for 2003 er på 23,4 MDKK. Av dette går 18,5 MDKK (79%) til sektorens nordiske institusjoner og permanente samarbeidsorganer, som er henholdsvis Nordisk genbank (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De resterende midlene går til prosjektvirksomhet der samarbeidsprosjekter med andre sektorer er prioritert.

Jord- og skogbrukssektoren er tungt inne i to av de tre overordnede målsetningene som ble utformet under det norske formannskapet i 2002 og som blir videreført under det svenske formannskapet i 2003, dvs. mattrygghet og bærekraftig utvikling. Målsetningene om bærekraftig utvikling gir grunnlaget for en omfattende felles nordisk satsing på genressurser, skogbruk og en rekke tema innen jordbruk.

Mattrygghet

Statusrapporten for oppfølging av Grønnlandsdeklarasjonen (2002) om økt mattrygghet i Norden ble behandlet på ministerrådsmøtet i Kalmar i juni 2003. Ministerrådets Grønlandsdeklarasjon fra august 2002 er blitt fulgt opp av mange omfattende aktiviteter både i regi av aktiviteter under Nordisk Ministerråd og nasjonalt i de nordiske landene. Temaet står også sentralt i det svenske formannskapsprogrammet i 2003. Det er lagt til rette for å sikre en videre oppfølging med ytterligere resultater. Mulighetene for å utvide samarbeidet om mattrygghet med de baltiske land, planlegges tatt opp på nordisk-baltiske ministermøte seinere i år. Ministerrådsmøtet i 2003 støttet en fortsatt oppfølging av deklarasjonens målsetninger og oppfordret til samarbeid og felles opptreden om kandidater til internasjonale fora. En mer utførlig omtale av samarbeidet om mattrygghet er tatt inn i pkt. 6.16.

Bærekraftig utvikling

Jord- og skogbrukssektoren har hel- eller delansvar for å følge opp en tredjedel av målsettingene i strategien for et bærekraftig Norden. Det er lagt til rette for et tett samarbeid over sektorgrensene i arbeidet med oppfølgingen av bærekraftstrategien og handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren. Ministerdeklarasjoner om rettigheter til genetiske ressurser og om internasjonal skogpolitikk som ble vedtatt på ministerrådsmøtet på Grønland 2002, gir viktige føringer for oppfølgingsarbeidet.

Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom felles embetsmannsmøter og en felles styringsgruppe med budsjett finansiert av de to sektorene. Strategien for landbruksmiljøsamarbeidet for perioden 2001- 2004 er utformet for å operasjonalisere målsettingene i bærekraftstrategien som berører sektoren. Som et ledd i dette er det igangsatt prosjekter for å utarbeide en nordisk plan for redusert bruk av pesticider, utvikle nettverk for arbeidet med økologisk jordbruk, utarbeide en handlingsplan for jordbrukets kulturlandskap, utredninger om rettigheter til genressurser, naturvern i skog og utslipp av klimagasser fra jordbruket. Prosjektene og utredningsarbeidene ferdigstilles i 2003.

Genressurser

Det felles ministerrådsmøtet for sektorene jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler, som ble avholdt på Grønland i august 2002 drøftet spørsmål vedrørende rettigheter til genetiske ressurser og vedtok en deklarasjon for prinsipper og metoder for hvorledes de nordiske landene skal behandle saker mht. adgang og rettigheter til genetiske ressurser. Det ble også satt fokus på den konkrete oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold. Deklarasjonen er også vedtatt av ministerrådsmøtet for miljø. Ministerrådsmøtet i Kalmar i 2003 vedtok deklarasjonen om adgang og rettigheter til genetiske ressurser. De politiske anbefalinger er betydelige og omfatter genetisk materiale i Nordisk Genbank samt de genetiske ressurser for ville og domifiserte arter av planter, husdyr, skog og fisk. Deklarasjonen legger til rette for en effektiv forvaltning både nasjonalt og i nordisk regi og vil også være et viktig grunnlag for framtidig verdiskapning basert på de genetiske ressurser.

Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressurser er svært høyt prioritert innen det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet. Om lag halvparten av sektorens midler går til dette området. Den nordiske genressursstrategien for perioden 2001-2004 gir retningslinjer for innhold, økonomiske rammer, organisatorisk struktur for det nordiske samarbeidet - koblet til det nasjonale genressursarbeidet - og for samarbeidet i internasjonale fora. Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske ressurser har medført at Norden har fungert som en modell for regionalt samarbeid innen området i verden, og strategien vektlegger fortsatt et høyt engasjement i internasjonale spørsmål og internasjonale organisasjoner.

Strategien innebærer et styrket samarbeid mellom de ulike nordiske samarbeidsorganene for henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgenetiske ressurser og en bedre koordinering i forhold til nasjonale aktiviteter på området. Strategien vektlegger også kompetanseoppbygging og -spredning gjennom bl.a. opprettelsen av en tverrgående informasjonstjeneste. Den skal sikre kommunikasjonen mellom politikk, administrasjon, forskning, næringslivet og allmennheten. For også å sikre en tverrsektoriell koordinering er det etablert et Nordisk Genressursråd som består av representanter fra landbruks- og miljøsektoren. En viktig oppgave for Genressursrådet er å fungere som et rådgivende organ for Ministerrådet.

Som et initiativ under det norske formannskapet er det utarbeidet et program bestående av fire delprosjekter som spenner fra utarbeiding av en bred informasjonsstrategi til utviklingstiltak når det gjelder både bevaring og bruk av plantegenetiske, husdyrgenetiske og skogsgenetiske ressurser. Programmet vil bli delfinansiert over posten for strategiske initiativ for 2002 og igangsatt ved årsskiftet 2002/2003.

Nordisk Genbank (NGB) er en felles nordisk institusjon som skal bevare plantegenetisk ressurser og dokumentere den genetisk variasjon av jord- og hagebruksvekster og deres ville slektninger i Norden. NBG har utviklet seg til en internasjonalt kjent institusjon med meget stor samarbeidsflate med mange organisasjoner og land. NGBs strategi for perioden 2001-2004 understreker NGBs rolle som et ledende regionalt kompetansesenter for de plantegenetiske ressurser. NGB har utvidet mandatartene til også å omfatte krydder-, medisinal-, pryd- og landskapsvekster og å styrke NGBs rolle i bærekraftig bruk av de plantegenetiske ressursene. Når det gjelder krydder- og medisinalvekster er det igangsatt aktiviteter i 2002. Det er også et mål å styrke NGBs rolle i undervisningen ved universitetene og i det regionale og internasjonale arbeidet. I stigende grad blir også NGBs personale sett på som en ressurs i utdanningssammenheng nasjonalt og nordisk ved at de får undervisnings- og ekspertoppdrag.

I 2002 har arbeidet med innsamling og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norden fortsatt. Samarbeidet med Baltikum og Russland er ført videre ved felles prosjektvirksomhet og ved deltagelse fra Baltikum og Russland i arbeidsgrupper om vekstslag. NGB deltar i seks EU-prosjekter både innenfor direktivet for vekstgenetiske ressurser og innenfor EUs femte rammeprogram for forskning. Det har videre vært deltagelse i arbeidsgrupper under European Cooperative Programme for Plant Genetic Resources.

Nordisk genbank for husdyr (NGH) har ansvaret for samarbeidet i Norden om de husdyrgenetiske ressursene. NGHs strategi for perioden 2001-2004 representerer en forsterket innsats for dette arbeidet. NGHs rolle er å være et kompetansesenter og en pådriver for bevaring og bærekraftig utnytting av genressursene. NGH skal arbeide gjennom kunnskapsformidling og informasjon, nettverksarbeid, forskning og teknologiutvikling. Ansvaret for det praktiske arbeidet ligger imidlertid hos de nasjonale genressursutvalgene og avlsorganisasjonene.

Nordisk Genbank Husdyr har hatt sitt mest aktive år i 2002 siden starten i 1984. Informasjonsspredning, nettverkssamarbeid og igangsetting av forsknings- og utredningsprosjekter har vært hovedsatsingene. Oppfølging av Ministerrådets strategier for bærekraftig ressursbruk, har vært det bærende grunnlaget for arbeidet. I denne forbindelse er det en viktig utfordring å få fokus på endringer i politikk og praktisk forvaltning av husdyrgenetiske ressurser som er nødvendig for å oppnå bærekraftighet. Det er videre satt i gang syv utredningsprosjekter som vil bli ferdigstillet i løpet av 2003 og som gir økt felles nordisk kompetanse. NGH fungerer også som kontaktorgan mot FAOs avdeling for husdyrgenetiske ressurser. Dette samarbeidet vil øke i 2003 da NGH skal aktivere de nordiske landene i arbeidet med å evaluere FAOs globale strategi og revidere denne til en global strategi for forvaltning av husdyrgenetiske ressurser.

Nordisk skogbruks- frø- og planteråd (NSFP) har som ledd i oppfølging av den nordiske genressursstrategien, innledet et samarbeid med SNS (se nedenfor) for å utvikle et rasjonelt og effektivt nettverk mellom NSFP og SNS vedrørende skogsgenetiske ressurser. Arbeidet med skogsgenetiske ressurser er også i ferd med å bli koblet sterkere til arbeidet med plante- og husdyrgenetiske ressurser. NSFP har fått tilført ekstra midler for å videreutvikle dette nettverket.

Skogbruk

Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i Norden er organisert i SamNordisk Skogforskning (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt samarbeid og synergieffekter innen den nordiske skogforskningen, først og fremst når det gjelder forskning om skogens mangesidige funksjoner og bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. SNS arbeider for å fremme forskning og nettverksbygging både innen Norden, EU og i Nærområdene. Fra 2001 endret SNS status fra å være en nordisk institusjon til å bli et permanent samarbeidsorgan.

Strategien for SNS for perioden 2001-2003, har som mål at SNS skal virke som en initierende kraft innen nordisk skogforskning, og at den rådgivende rollen overfor NMR styrkes. Strategien konsentrerer forskningen til de følgende områder:

  • Genetiske ressurser og biodiversitet

  • Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer

  • Skogsektorens betydning i klimasammenheng

  • Skogens sosiale funksjoner, for eksempel som rekreasjonskilde

  • Økt verdiskapning av miljøvennlige skogsprodukter

  • Utnytting av skogressursene til bioenergiproduksjon

  • Økonomiske forhold vedrørende familieskogbruket.

I 2002 har SNS støttet 9 forskningsprosjekter og 18 nettverksaktiviteter med en samlet nasjonal medfinansiering på 61%, tilsvarende 6 MDKK. Ellers har SNS blant annet utredet hvordan de kan fremme økt samarbeid om skogforskning mellom Norden, de baltiske land og Russland, og muligheten til økt nordisk samarbeid om forskerutdanning. De har også kartlagt skogforskningen innen EUs femte rammeprogram, og funnet nordisk deltakelse i 68% av de bevilgede prosjektene.

Ministerrådet har på ulike plan vært aktiv for å følge opp internasjonale prosesser om skogpolitikk. Ved opprettelsen av det mellomstatlige skogpanelet under FN var det enighet mellom de nordiske skogansvarlige ministre om at det var hensiktsmessig med et samarbeid mellom de nordiske landene i arbeidet under Skogpanelet. Nordisk kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk under NEJS er tillagt ansvaret for nordisk samordning foran sesjonene i United Nations Forum on Forest (UNFF) - etterfølgeren etter Skogpanelet og Skogforumet - ministerkonferansene for beskyttelse av europeiske skoger og å forberede Ministerrådets behandling av disse spørsmålene. Kontaktgruppen har fått fram felles synspunkter som har hatt betydning for landene i disse prosessene. Den fjerde ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003 i Wien, er fulgt opp på det fellesnordiske grunnlaget som er utformet i deklarasjonen fra ministerrådsmøtet på Grønland. Ministerrådsmøtet i Kalmar 2003 vedtok en deklarasjon om skogbruk som gir grunnlag for en videre utvikling av nærområdesamarbeidet om skogspørsmål mellom Norden, den baltiske region og med Russland. Et sterkt samarbeid er nødvendig i arbeidet med bærekraftig skogbruk. Dette vil omfatte økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i området og blant annet spørsmål og problemer knyttet til handel med skogsvirke, herunder illegal handel. Dette må løses på en omforent måte i Østersjøområdet.

Landbrukets kulturlandskap

Det er økende interesse knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norden. Det gjennomføres nå prosjekter i Sverige om landbrukets fremtidige roller og Norge arrangerte en nordisk kulturlandskapskonferanse i juni i 2003 som et ledd i et utredningsarbeid om det framtidige nordiske arbeidet med dette. Konferansen var meget nyttig for erfaringsutveksling, nettverksbygging og utveksling av nye idéer mellom de nordiske landene. På ministerrådsmøtet i Kalmar i 2003 var det enighet om å ta opp arbeidet med en nordisk strategi for kulturlandskapet.

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bidra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ er et kontaktorgan mellom de nasjonale forskningsrådene og koordinerer en omfattende forskningsaktivitet som finansieres nasjonalt. NKJ fungerer også som rådgiver for Ministerrådet i forskningspolitiske saker innen jordbrukssektoren. Norge overtok ledelsen av NKJ 1. april 2001.

Strategiplanen for NKJ for perioden 2001-2004 vektlegger forskning for bærekraftig jordbruksproduksjon, mattrygghet og distriktsutvikling. Den strategiske hovedmålsetning er å sikre en best mulig samordning av nordisk aktivitet innen jordbruksforskningen gjennom kontaktskapende virksomhet, informasjonsutveksling, felles utredningsarbeid , nettverksbygging og samarbeid om konkrete forskningsprosjekter og -programmer. Samarbeidet foregår innen områder som er i samsvar med medlemslandenes nasjonale prioriteringer samtidig som den nordiske «Nordiske nytte» er en viktig premiss.

I 2002 er 14 forskningsprosjekter i gang i NKJs regi og 6 prosjekter er ferdigstillet. Øvrig aktivitet er knyttet til nettverksbygging, utredninger og støtte til arbeidsgrupper og symposier. Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2001 på vel 1 MDKK og var for øvrig basert på totalt omlag 18 MNOK i nasjonal medfinansiering til de nordiske forskningsprosjekter.

Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2001 på i overkant av 1 MDKK, som utløste totalt omlag 18 MNOK i nasjonal medfinansiering for til sammen 14 nordiske forskningsprosjekter.

Nordisk Organ for Reindriftsforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskningen i Norden. NOR finansieres av landbruksdepartementene i Norge, Sverige og Finland. Sekretariatet ligger i Tromsø. Nye vedtekter er gjort gjeldende fra 1.1.2003 og innebærer et utvidet arbeidsområde for NOR da både natur- og samfunnsvitenskaplige oppgaver skal ivaretas. Hovedoppgaven er å fremme forskning og forskningssamarbeid til nytte for reindriftsnæringen i de nordiske landene. Det arrangeres konferanser og seminarer der næring, forvaltning og forskningsmiljøene møtes til kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. Tidsskriftet Rangifer kommer ut 2 ganger i året og dekker både grunnforskning og anvendt forskning. Den nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift med hovedtema «Renbete och betemarkens utnytjande» ble arrangert i Kiruna 11.-13. mars 2002 med 200 deltagere.

NOR vil bidra til å sette reindriftsrelaterte problemstillinger på den internasjonale agendaen gjennom sitt arbeid. En synliggjøring av urfolks kultur, utfordringer og problemer vil kunne gi dem økt status og bedrede fremtidsutsikter i de sirkumpolare områdene.

Norge vil fremheve NORs viktige rolle som samarbeidsorgan innen forskning og kunnskapsformidling, og vil prioritere dette arbeidet fremover. NOR har en sentral rolle å spille i forhold til samarbeidet mellom de nordiske landene og som bidragsyter til departementenes rein- og reindriftsforvaltning.

6.9 Økonomi- og finanspolitikk

Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene

De nordiske landene har klart seg relativt bra i nedgangskonjunkturen som startet i 2001. Den gjennomsnittlige økonomiske veksten i Norden har riktignok vært lavere enn i USA og Storbritannia, men en god del høyere enn i euroområdet. Det vedvarende økonomiske tilbakeslaget internasjonalt tynger imidlertid i stadig større grad utviklingen, og spesielt i de skandinaviske landene begynte veksten å avta i andre halvår i fjor. Avdempingen skyldes svak utvikling i eksport og investeringer, og arbeidsledigheten har begynt å øke i alle de nordiske landene.

Som mange andre økonomiske regioner opplever Norden for tredje år på rad at den økonomiske veksten ligger godt under den langsiktige trenden. De fleste analysene legger nå til grunn at veksttakten i verdensøkonomien vil ta seg opp i andre halvår i år, ledet av den amerikanske økonomien. På grunnlag av anslagene til de enkelte lands finansdepartementer legges det til grunn en moderat BNP-vekst i Norden på 1,5 pst. i 2003, om lag det samme som i fjor. Forutsatt at etterspørselen hos de viktigste handelspartnere øker neste år, anslås BNP-veksten i Norden å komme opp mot den langsiktige trenden i 2004.

Den relativt lave kapasitetsutnyttelsen i prognoseperioden tilsier lav prisstigning. Konsumprisveksten kan imidlertid bli forbigående relativt høy i 2003, først og fremst i Norge og Sverige, som følge av høye elektrisitetspriser. Arbeidsledigheten forventes å falle i løpet av 2004.

Det har vært en viss svekkelse i offentlige finanser i de nordiske landene de siste årene, særlig som følge av lav vekst i økonomien. Sammenlignet med bl.a. OECD-området samlet er imidlertid situasjonen fortsatt meget god. På lengre sikt står finanspolitikken i Norden, sammen med de fleste vestlige land, overfor betydelige utfordringer som følge av fremtidige pensjonsforpliktelser.

Alle de nordiske landene, bortsett fra Danmark, som følger en fastkurspolitikk mot euro, har i dag et eksplisitt mål om stabil inflasjon i utøvelsen av pengepolitikken. Finland deltar i Den økonomiske og monetære union (ØMU) som har som mål å holde inflasjonen innenfor intervallet 0-2 pst. I de øvrige landene er inflasjonsmålene 2 pst. i Sverige og 2,5 pst. i Norge og Island, med svingningsmarginer i forhold til dette. 14. september avgjøres det ved folkeavstemming hvorvidt Sverige også skal delta i ØMU.

Rentene har falt i alle landene den siste tiden som følge av den svake økonomiske utviklingen. Generelt er rentenivået for tiden meget lavt. De langsiktige rentene er også lave, selv om de har økt de siste månedene. Aksjemarkedene har økt kraftig siden mars i år. Pengepolitikken i flere av landene har likevel vært stram gjennom en styrking av valutakursen. Siden nyttår har imidlertid norske kroner svekket seg ganske betydelig mot euro, mens svenske kroner har vært stabil.

Tabell 6.1 Anslag for den økonomiske utviklingen i Norden. Prosentvis endring fra året før.

BNP-vekstInflasjonArbeidsledighet1
200220032004200220032004200220032004
Danmark1,61,62,42,42,31,95,25,65,3
Finland1,61,22,41,61,20,79,19,39,1
Island-0,62,83,85,22,02,53,13,02,0
Norge21,01,12,01,32,81,54,04,44,5
Sverige1,91,42,42,22,41,84,04,54,3
Norden1,51,42,42,02,21,65,25,65,4
Memo3:0,80,71,82,31,91,58,38,98,8
Euroområdet0,80,71,82,31,91,58,38,98,8
USA2,42,33,61,62,31,95,86,05,8

1 I prosent av arbeidsstyrken.

2 Inklusive petroleumssektoren.

3 Consensus Forecasts, juni 2003.

Kilde: Anslag fra de respektive finansdepartement.

Nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land

Nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land er et hovedtema i det svenske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet, blant annet ved å følge opp den nordiske rapporten om Nordboernes rettigheter - Norrback-rapporten - som ble avgitt i fjor. Denne uavhengige rapporten, som ble bestilt av samarbeidsministrene, tar for seg mange av de hindringer Nordens innbyggere støter på når de skal flytte, studere, reise, arbeide, sykebehandles osv. i et annet nordisk land. I rapporten foreslås bl.a. at Nordisk Ministerråd ser til at grenseoverskridende betalinger ikke bare i euro, men også i de øvrige nordiske valutaer, skal skje til samme pris som innenlandske betalinger på samme tidspunkt. Det svenske formannskapet har oppnevnt tidligere dansk statsminister Poul Schlüter som særskilt representant for å følge opp anbefalingene i Norrback-rapporten.

Spørsmålet ble drøftet på det nordiske finansministermøtet (MR-Finans) i juni d.å. der også Poul Schlüter var til stede. En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å avdekke hvilke problemer som finnes i Norden for personer som pendler eller ønsker å bosette seg i et annet nordisk land, herunder foreslå eventuelle endringer i skatteavtalene. Det ble videre understreket betydningen for små og mellomstore bedrifter av at betalingsoverføringer kan gjøres raskt, sikkert og til lavest mulige kostnader. Dette vil bli fulgt opp nasjonalt og i det videre nordiske samarbeidet.

Skadelig skattekonkurranse

Nordisk Råds Europautvalg nedsatte primo 2001 en arbeidsgruppe med det formål å undersøke karakteren og graden av skadelig skattekonkurranse i Norden. Rapporten ble offentliggjort under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors 28.-31. oktober 2002. Rapporten ble behandlet av MR-Finans under møtet i Stockholm 11. juni d.å. Finansministrene sluttet seg til konklusjonen i rapporten om at det for tiden ikke finnes noen vesentlig eller alarmerende problem hva gjelder skadelig skattekonkurranse i Norden. Bl.a. uttalte ministrene at:

«Skattefrågor diskuteras regelmässigt i Nordiska Ministerrådet. Dessutom diskuteras politiska förutsättningar för samordning och gemensamma initiativ på skatteområdet. Bland annat behandlas EU:s och OECD:s initiativ för åtgärder mot skadlig skattekonkurrens på finansministrarnas möten, och en nordisk koordinering äger rum där så bedöms lämpligt. Nordiska Ministerrådet (finansministrarna) fastställde den 1 juni 2001 en nordisk informationsordning om skattefrågor. Syftet med överenskommelsen är bl.a. att information om förestående skatteändringar förmedlas till kontaktpersoner på hög nivå i de övriga nordiska länderna så tidigt som möjligt.»

Reduserte sosiale avgifter som regionalpolitiske virkemidler

På oppdrag av MR-Finans la en nordisk ekspertgruppe med representanter fra de nordiske finansdepartementene høsten 2002 fram rapporten «Regionalstøtte i form av lettelser i sosiale avgifter i et EU-perspektiv» lagt fram høsten 2002 av. Denne ble fulgt opp av en rapport utarbeidet våren 2003 av en arbeidsgruppe med deltakere fra Norge, Finland og Sverige. Rapporten som har tittelen «Regional Reduction in Social Contributions and the Future Review of the European Commission's Guidelines on National Regional Aid», ble behandlet av MR-Finans i juni d.å.

Rapporten konkluderer med at det ikke er store divergenser i vurderingen av de positive økonomiske effektene på sysselsettingen av regionalt differensierte avgifter. En slik ordning stimulerer sysselsetting uten å føre til uønskede effekter på konkurransen og den øvrige ressursbruken. Skatteordningen er dessuten ubyråkratisk og enkel å administrere i forhold til selektive støtteordninger. Rapporten anbefaler at de nasjonale myndigheter fra de tre landene ut fra sine nasjonale prioriteringer tar tilbørlig hensyn til konklusjonene i rapporten ved den forestående gjennomgangen av Kommisjonens retningslinjer for regional støtte.

MR-finans konkluderte med at rapporten er et verdifullt bidrag til forestående drøftinger med Kommisjonen og at EUs retningslinjer for regional støtte må gjøres mer fleksible uten at utgiftsrammene økes.

Miljø og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, som har deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans- og økonomidepartementene, har som hovedmål å gjennomføre analyser i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi på fellesnordiske interesseområder. Gruppen gjennomfører blant annet analyser av økonomiske virkemidler som kan bidra til kostnadseffektive løsninger på nasjonale, regionale og globale miljøutfordringer. Miljø- og økonomigruppen er også en nyttig kanal for utveksling av informasjon mellom landene på miljø- og økonomiområdet.

Miljø- og økonomigruppen har valgt å vri prosjektporteføljen i retning av større prosjekter som går over flere år. Det vil i sterkere grad kunne sikre gode bidrag fra gruppen til å oppfylle blant annet mål i det nordiske miljøhandlingsprogrammet og strategien for et bærekraftig Norden. Det pågår for tiden to utredninger i regi av miljø- og økonomigruppen:

  • «Virkemidler i forvaltningen av biologisk mangfold i skog og våtmarker.» Prosjektet følger opp gruppens prosjekt om biologisk mangfold i skog som ble avsluttet i 2000. Målet for utredningen er å bidra til å legge grunnlaget for at de nordiske virkemidlene for å forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våtmark skal styrkes og samordnes. Prosjektet vil blant annet vurdere i hvilken grad ulike typer virkemidler kan bidra til å nå mål for forvaltningen på en kostnadseffektiv måte. Det tas sikte på å presentere forslag til endringer i bruken av virkemidler. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2004.

  • «Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure from Economic Growth.» Dette prosjektet tar sikte på å identifisere og evaluere forskjellige typer virkemidler for å redusere miljøbelastningen knyttet til økonomisk vekst. Fokus vil være på de fellesnordiske utfordringene på klimaområdet (oppfylling av Kyoto-protokollen) og i forhold til grenseoverskridende luftforurensninger (oppfylling av Gøteborg-protokollen). Det vil bli gjennomført kvantitative analyser med utgangspunkt i historiske data. Blant annet vil prosjektet foreta en komparativ studie av resultatene av tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i noen utvalgte industribransjer i de nordiske landene. Utredningen skal avsluttes høsten 2005.

Ved årskiftet 2002/2003 ble følgende prosjekter/rapporter fullført:

  • «The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy.» Denne rapporten oppdateres og utgis av miljø- og økonomigruppen hvert andre eller tredje år. Rapporten gir blant annet en oversikt over ulike typer økonomiske virkemidler i de nordiske landene som benyttes i miljøpolitikken, proveny fra miljøavgifter m.m., samt referanser til sentral EU-lovgivning på miljøområdet. Rapporten ble lagt fram på nyåret 2003, jf. TemaNord 2002: 581.

  • «Omsettelige gjenvinningsbevis for batterier.» I denne utredningen gis det en oversikt over og vurdering av de nordiske landenes ordninger for innsamling av batterier. Det er også utviklet et EDB-program som demonstrerer hvordan en markedsplass for gjenvinningsbevis kan settes opp på Internett. Ved å åpne for omsetning av slike gjenvinningsbevis kan kostnadene ved å samle inn batteriene reduseres. En rapport fra prosjektet er tilgjengelig på miljø- og økonomigruppens hjemmeside http://odin.dep.no/fin/nordiskministerrad/.

Utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid

På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipapirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å sette i gang en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. Formålet er at lovgivningen på det finansielle området både skal sikre en høy standard og reflektere de behov som markedet måtte ha. Det nordiske markedet er en del av det globale markedet og skal fremstå som lett tilgjengelig og effektivt for omverdenen. Det er viktig at det nordiske markedet er attraktivt og konkurransedyktig og lever opp til internasjonale standarder.

En nordisk styringsgruppe samt undergrupper ble etablert for å utføre arbeidet. Antallet undergrupper varierer avhengig av hvilke oppgaver som behandles. Mandatet for styringsgruppen er revidert. Gruppens navn ble samtidig endret til «Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe for økt nordisk samarbeid på verdipapirmarkedsområdet». Gruppen skal i henhold til det reviderte mandatet utrede særskilte konkrete nordiske behov med hensyn til lovgivningen på verdipapirområdet. Dette gjelder både med hensyn til nasjonal lovgivning og EU/EØS-regelverk. Videre skal gruppen søke å bidra til å fremme effektiviteten i de nordiske og baltiske verdipapirmarkedene. Fokus skal være på saker hvor gruppen kan tilføre en merverdi utover eksisterende samarbeidsformer, for eksempel i EU/EØS-sammenheng.

Gruppen har nylig gjennomført en utredning om oppgjør og registrering ved grensekryssende handel i verdipapirer. Et seminar om dette ble avholdt i september 2002. Seminaret drøftet også problemstillinger rundt det nylig vedtatte direktivet om finansiell sikkerhetsstillelse.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 2002

Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opprettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa, samt baltiske investeringslån.

Banken hadde et overskudd på 142 mill. euro eller 1.154 mill. kroner for regnskapsåret 2002, mot 131 mill. euro i 2001. Resultatforbedringen har i hovedsak sammenheng med avkastning på finansielle transaksjoner. Rentenettoen, dvs. differansen mellom renteinntekter og rentekostnader, økte til 150 mill. euro i 2002 fra 147 mill. euro i 2001. Det er i 2003 utbetalt motverdien av 40,3 mill. euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2002, noe som er det samme som for 2001. Forvaltningskapitalen var 15.948 mill. euro pr. 31.desember 2002 sammenlignet med 15.024 mill. euro ved utgangen av 2001. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1.540 mill. euro mot 1.440 mill. euro i 2000.

I 2002 beløp utbetalingene og utstedte garantier i Norden seg til 1.268 mill. euro, tilsvarende ca. 10,3 mrd. kroner mot 1.179 mill. euro i 2001. Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte 7.919 mill. euro, eller nærmere 64 milliarder kroner, ved utgangen av 2001. Sveriges andel av utestående lån utgjør 35 pst., mens Finlands andel er 30 pst., Danmarks 13 pst., Norges 14 pst. og Islands 7 pst.

Bankens utlån til prosjekter utenfor Norden beløp seg til 3.055 mill. euro eller ca. 28 pst. av bankens samlede utlån. Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i fremvoksende økonomier og transformasjonsland. Bankens internasjonale lån går hovedsakelig til infrastrukturinvesteringer, i første rekke til energi- og transportsektoren. Den største andelen (68 pst.) av internasjonale lån var direkte til stater eller gitt mot statsgaranti. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia med 34 pst. av utestående PIL-lån. Andre viktige områder er Baltikum og Polen (23 pst.), Latin-Amerika (19 pst.), Afrika og Midtøsten (15 pst.) og Sentral- og Øst-Europa (8 pst.).

NIB deltar i miljøfinansiering. Ved utgangen av 2002 beløp bankens utestående miljølån seg til 1,5 milliarder NOK, som utgjør 14 pst. av bankens totale utlån. NIB har utestående miljølån i alle geografiske områder der banken er virksom. 80 pst. av samlede miljølån er gått til nordiske prosjekter og resten til prosjekter utenfor Norden. Av bankens utestående miljølån er energisektoren størst med 29 pst.

6.10 Samferdsel

Det overordnede målet for det nordiske regjeringssamarbeidet på transportsektoren er å fremme en effektiv, konkurransekraftig, sikker og miljøvennlig transport og trafikk i Norden og Nærområdene. Transportsamarbeidet skal fokusere på områder der landene har felles problemstillinger, men der en konkret merverdi kan oppnås gjennom nordisk samarbeid. Samarbeidet skal også bidra til implementeringen av «Strategien for et bærekraftig Norden» og Ministerrådets strategi for samarbeid med Nordens nærområder, «Nærmere Norden».

Under Norges formannskap i 2002 har det vært lagt vekt på å sikre kontinuiteten i det nordiske transport-, trafikk- og kommunikasjonsarbeidet. Det har derfor vært en prioritert oppgave å videreføre planlagte og igangsatte prosjekter innenfor de etablerte temaområdene. De nordiske transportministrene har besluttet å ta nye initiativ for å harmonisere de nordiske utdanningene for lokomotivførere og flygeledere. En arbeidsgruppe ledet av Statens Jernbanetilsyn arbeider med å utforme mandat for arbeidet, med siktemål å harmonisere kompetansekravene for lokførerutdanningen i Sverige, Norge og Danmark. Arbeidet sluttføres i løpet av høsten 2003.

Handlingsplan 2001-2003 og 2004-2006

En ytterligere konkretisering av innholdet i transportsamarbeidet ligger i handlingsplanen for det nordiske samarbeidet på transport-, trafikk- og kommunikasjonsområdet for perioden 2001-2003. Sammen med strategien for et bærekraftig Norden legger handlingsplanen hovedpremissene og grunnlaget for aktivitetene. I perioden 2001-2003 er følgende temaområder prioritert:

  • Trafikksikkerhet i Norden

  • Bærekraftig mobilitet

  • Intelligente transportsystem

  • Samarbeid i Østersjøregionen

For hvert temaområde er det etablert egne temagrupper som rapporterer til nordisk embetsmannskomité for transport (NET).

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et nytt handlingsprogram for perioden 2004-2006. De samme temaområdene vil bli prioritert, men en målsetting for transportsamarbeidet i kommende periode er å sette ytterligere fokus på spørsmål og prosjekter som har en tydelig politisk relevans, slik at dette kan danne et grunnlag for konstruktive politiske diskusjoner på ministermøtene.

EU-utvidelsen i denne perioden vil også øke de nordiske landenes behov for samarbeid om EU-spørsmål. Den nye handlingsplanen skal behandles på transportministermøtet i Sverige 9.-10. september 2003. Det vil i denne forbindelse også bli avholdt et eget møte mellom de nordiske og baltiske transportministrene.

Trafikksikkerhet i Norden

Trafikksikkerhetsspørsmål er høyt prioritert og det er en god og tett dialog mellom de nordiske myndighetene på dette området.

Rusmidler er et problem i trafikken, og det er igangsatt et prosjekt for å undersøke forekomsten av alkohol og andre rusmidler blant trafikkdrepte bilførere i de nordiske landene. Det er opprettet en prosjektgruppe med representanter fra hvert av de nordiske rettstoksiologiske institutter ledet av Folkehelseinstituttet i Oslo. Studien vil omfatte alle trafikkdrepte bilførere innen de enkelte nordiske land som er obdusert i perioden 2000 og 2001. Prosjektet er noe forsinket, men en rapport forventes å foreligge i slutten av 2003 eller begynnelsen av 2004.

Bærekraftig mobilitet

Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet fokuserer bl.a. på oppfølgingen av strategien for en bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene, oppfølging av Kyotoprotokollen, pågående prosesser i EU og økt samarbeid i Østersjøområdet. Det tverrsektorielle samarbeidet med miljøsektoren vil fortsette. Et seminar om vegprising med fokus på muligheter og barrierer for å få tatt dette virkemidlet i bruk, ble arrangert i Oslo høsten 2002. To prosjekter («Urban form, transportation and greenhouse gas emissions» og «Luftfartens utslipp av drivhusgasser - nordiske perspektiver») er påbegynt. Et seminar om infrastrukturavgifter ble arrangert utenfor Stockholm 10.-11. juni 2003.

Intelligente transportsystem (ITS)

Sentrale arbeidsområder innenfor området informasjons- og kommunikasjonsteknologi er bruk av nettverk for utveksling av kunnskap om transporttelematikk, både mellom landene og mellom de ulike transportformene. Et nordisk seminar med tittelen «Samordning av ITS: Systemarktitektur, personvern, integrert reiseplanlegging, multimodal godstransport og nasjonale ITS-organ» skal arrangeres i Oslo i september 2003.

I 2002 ble det gjennomført et utredningsprosjekt om hvordan transporttelematikk påvirker borgerne i Norden som individer og hvordan den personlige integritet kan sikres. Rapporten ble presentert i februar 2003. En sluttrapport om «Nordisk miljøriktig multimodalt reiseplanleggingssystem for persontransporter» ble presentert i 2002.

Det arbeides med å utarbeide forslag til nordiske retningslinjer i tilknytning til transporttelematikk og personvern.

Samarbeid i Østersjøregionen

Østersjøregionen er en transport- og trafikkpolitisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen er viktig og et prioritert område i Ministerrådets arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å omfatte bl.a. de baltiske landene og Polen forsterker betydningen av et intensivert og utvidet samarbeid med disse landene.

Den etablerte temagruppen som skal arbeide med spørsmål knyttet til samarbeid i Østersjøregionen skal være et transportpolitisk informasjonsforum for de nordiske landene i forhold til andre internasjonale fora som arbeider med Østersjøspørsmål. Bl.a. har gruppen hatt en del fokus på spørsmål knyttet til EUs Nordlige Dimensjon ettersom dette var et prioritert område under det danske EU-formannskapet. I november 2002 ble det avholdt et seminar i Billund i Danmark under tittelen «Towards an integrated transport market in the Northern Dimension area by 2010».

Ferjeforbindelsen mellom Umeå og Vasa (Kvarkenforbindelsen) utgjør en viktig forbindelse i en Midtnordisk transportkorridor. På ministermøtet i Lofoten juni 2002 ble det besluttet å vurdere nærmere hvordan denne forbindelsen i framtiden bør ses som en del av et større trafikk- og transportnettverk i en Midtnordisk transportkorridor, fra Norskekysten til Sverige-Finland via Kvarken og videre til Nordvest-Russland. En arbeidsgruppe med representanter fra Norge, Sverige og Finland er etablert for å bl.a. å vurdere den framtidige person- og godstransportutviklingen i korridoren.

EU/EØS-spørsmål

Informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål står alltid på dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Det legges opp til å identifisere EU/EØS-spørsmål innen transport og kommunikasjon der nordisk samarbeid kan ha positive følger for alle de nordiske landene. På transportministermøtet i Lofoten i juni 2002 var det enighet om å styrke det nordiske samarbeid om EU/EØS-spørsmål innen transport og kommunikasjon.

EU/EØS-spørsmål vil få økt aktualitet ved utformingen av transportpolitikken i Norden og Nærområdene når de baltiske landene og Polen om kort tid blir EU-medlemmer. På transportministermøtet i august 2001 ble det derfor også avholdt et eget møte med de baltiske transportministrene, der ett av hovedtemaene var utviklingen og framtidige hovedutfordringer for vegtransporten sett i lys av EUs utvidelse. Et nytt NB 8-møte vil bli avholdt i forbindelse med transportministermøtet i Sverige i september i år.

Sentrale spørsmål som har vært diskutert i både MR-transport og NET har bl.a. vært knyttet til infrastrukturavgifter, innføring av konkurranse ved drift av jernbanetransport og omdanning av statlige samferdselsetater til egne selskaper.

6.11 Bolig og bygg

Den overordnede rammen for samarbeidet er Nordisk samarbeidsprogram for bolig- og byggesektoren 2002-2005. Programmet ble godkjent av boligministrene i 2001 og behandlet av Nordenutvalget og på Nordisk Råds sesjon samme år. Programmet angir tre prioriterte felt for sektoren:

  • Det boligsosiale området

  • Bærekraftig utvikling av bolig- og byggesektoren

  • Bypolitikk

En ledetråd for samarbeidet er felles nordisk nytte. De utvalgte områdene gjenspeiler politiske prioriteringer i de enkelte nordiske land hvor det vil være mulig å hente synergieffekter av samarbeid.

På det boligsosiale området er siktemålet å bidra til en utvikling av et moderne, sosialt balansert boligmarked. Et viktig del av dette er å finne løsninger som gagner de svakeste gruppene på boligmarkedet.

Bæredyktighet er viktig på alle samfunnsfelt. Bolig- og byggsektoren forbruker en stor andel av samfunnets samlede ressurser. Bruk av økologiske byggematerialer og etablering av miljøvennlige boliger er i fokus i alle nordiske land. Bypolitikk ble introdusert som et nytt område i det nordiske samarbeidet i denne planperioden. Byenes fysiske rammer innvirker på livskvalitet. Landene bør samarbeide om erfaringsutveksling om utvikling av sunne, attraktive og spennende byer, som kan tilby trygge rammer for borgernes liv. Bærekraftig utvikling er viktig også i denne sammenheng.

I tillegg til de prioriterte samarbeidsområdene vektlegges også samarbeidet med Nordens nærområder, Baltikum og Nordvest-Russland.

Sektorbevilgningen for 2002 var på 0.8 MDKK. Inklusiv overførte og tilbakeførte midler var det samlet til rådighet et budsjett på 1.3 MDKK i 2002. Budsjettet ble fulldisponert. Norge var formannskapsland i 2002. Prioriteringer på bolig- og byggsektoren tok utgangspunkt i samarbeidsprogrammet, og la opp til samarbeid om by- og boligpolitikk, bæredyktig utvikling av bygge- og boligsektoren og aktiviteter i Nærområdene innenfor temaene vedlikehold, virkninger av privatiseringen, leieboliger og betalingsevne. Under den norske formannskapsperioden er det foretatt oppfølging på alle de satsingsområder hvor vi hadde planlagt aktiviteter i 2002. Det ble avholdt et nordisk boligministermøte i oktober 2002, med statsråd Erna Solberg som vert. På møtet ble disse temaene diskutert: Boliger for unge, innvandrere og andre i etableringsfasen, boligsituasjonen og økt boligbygging i vekstområder, by- og boligpolitikkens rolle i velferdsstaten under forandring, byggekostnader og andre aktuelle bygge- og boligpolitiske spørsmål. Behovet for det videre samarbeid på sektoren ble også diskutert. Boligministrene besluttet å fortsette det nordiske samarbeidet innenfor bygge- og boligsektoren på ministernivå, og at det skal holdes årlige ministermøter. Embetsmannskomiteens arbeid planlegges for å legge til rette for årlige ministermøter.

Embetsmannskomiteen avholdt fire møter i 2002. Temaer som ble drøftet på møtene var bl. a: Integrasjon av vanskeligstilte grupper i forhold til bolig, generell bypolitikk, problemer knyttet til almennyttige boliger som står tomme, boligmangel, bostedsløse, og virkemidler til fremme av tilgjengelighet i eksisterende bygg og anlegg i Norden.

Fagseminarer, konferanser og prosjekter som er gjennomført eller igangsatt i 2002:

  • Diskusjonsseminar med de baltiske landene ble avholdt i Tallinn. På seminaret ble de baltiske lands problem omkring brukereide boliger og vedlikehold av boligmassen diskutert.

  • Nordisk konferanse om bostedløshet ble avholdt i Oslo. Konferansen var et forum for erfaringsutveksling, som basis for videreutvikling av politikk og praksis på området.

  • Prosjektet «Virkemidler til fremme av tilgjengelighet» ble startet opp i 2001, og midler til fase II ble bevilget i 2002. Målsettingen er å kartlegge hvilke incitamenter som brukes i Norden for å etablere tilgjengelighet til eksisterende bygg og anlegg. Resultatene fra prosjektet er publisert i TemaNord-rapport 2003:511 «Et Norden for alle».

  • Det ble bevilget midler til prosjektet «Sammenligning av Nordisk bygningslovgivning». Prosjektets mål er å beskrive modeller for praktisk byggesaksbehandling etter plan- og bygningslovgivningen i de nordiske land, og belyse hvilken rolle det offentlige har i byggesaksprosessen.

  • Midler ble bevilget til gjennomføring av et miniseminar til forberedelse av et prosjekt om ønskemål og kartlegging av statistikkproduksjon for bygg- og boligsektoren i Norden.

  • Prosjektet «Erfaringer med implementering av bypolitikk i de nordiske land» ble startet opp. Det ble bevilget midler til forprosjekt og hovedprosjekt i 2002. Formålet er å kartlegge, sammenligne og analysere erfaringer fra implementeringen av statlige bypolitiske initiativ i Norden.

  • Utstillingen «Nordic Architecture as a Resource» deltok i forbindelse med den Internasjonale Arkitektforenings XXI verdenskongress, med støtte fra EK-bygg og bolig. Utstillingen fant sted i de nordiske lands felles ambassadebygning i Berlin.

Rapporter ferdigstilt i 2002:

  • «Nordens bostadskonsumenter och det uthållige boendet» (TemaNord 2002:523) er en gjennomgang av hva de nordiske husholdninger kan gjøre for å minske miljøbelastningen fra boligene.

  • «Utgifter och kostnader för boendet i Norden» (TemaNord 2002:501). I rapporten foreslåes en definisjon av begrepet «bostadsutgift» versus «brukarkostnad». Videre belyses kort noen tendenser i de nordiske land angående boligpolitikk, makroøkonomisk utvikling, utvikling av byggevirksomhet og utvikling av leieutgifter.

  • «Bostadslöshet som problem och politik» (TemaNord 2002:558). Rapporten gir et innblikk i den aktuelle nordiske forskning på området, og behandler møtet mellom de bostedsløse som individ eller som samfunnsproblem og de institusjoner som har en rolle i å motvirke bostedsløshet.

  • «Apartment Ownership and Mortgage Finance in Lithuania» (TemaNord 2002:579), inneholder en gjennomgang av lovgivning og praksis omkring boliglån i Litauen sammenlignet med de nordiske land.

  • «Housing Law Conference» (TemaNord 2002:507), er en rapport fra konferansen om temaet i Riga i desember 2001, hvor man undersøkte mulighetene for å iverksette et prosjekt om boliglovgivning i de baltiske land.

Særskilt om aktivitetene i forhold til Nærområdene:

På seminaret med de baltiske land i Tallinn ble det foretatt en bred drøftelse av behov og muligheter for et utbygget samarbeid mellom de nordiske og de baltiske land. Seminaret bekreftet den gjensidige interessen for et fortsatt og utbygget samarbeid innen bolig- og byggeområdet. Nordisk Ministerråd har som direkte følge av seminaret bevilget tilskudd til programmet «Developing Professionalism for Housing Maintenance Management in the Baltic Countries» og til «Baltic Housing Conference» som fant sted i mai 2003.

Budsjett og planer for 2003

Sektorbevilgningen for 2003 er økt med 13,7% fra 2002 til 873.000 DKK.

Sverige er formannskapsland i 2003, og vektlegger temaet integrasjonunder sin formannskapsperiode. Det omfatter integrasjon internt i Norden, integrasjon mellom de nordiske landene, integrasjon med Nærområdene og integrasjon i det europeiske samarbeidet. Innvandrernes deltagelse i samfunnet vil være et gjennomgående tema, og det vil spesielt fokuseres på innvandrerkvinnenes rolle. En konferanse om integrasjon planlegges, og temaet «mangfold» vil bli satt på dagsorden i det videre arbeid. Alle de tre prioriteringene i samarbeidsprogrammet skal følges opp. Med utgangspunkt i integrasjonvil sektoren jobbe med problemstillinger og løsningsforslag i relasjon til samfunnets svakeste grupper, herunder svake eldre, mennesker med handikap, utstøtte og bostedsløse, flyktninger, innvandrere og etniske minoriteter. I overensstemmelse med målsettingene i samarbeidsprogrammet vil det bli lagt vekt på byutvikling og bypolitikk. Samarbeidet har til formål å utveksle erfaringer og iverksette initiativer for en samordnet politikk, som skal sikre sammenhengen mellom de forskjellige interessene i byene og legge rammer for en bærekraftig utvikling - økonomisk, forretningsmessig, sosialt og miljømessig.

Det avholdes et nordisk-baltisk ministermøte i Gøteborg den 17.-18. september 2003. Temaet for møtet er byggekostnader. Det svenske vertskapet peker på at høye byggekostnader er et problem i mange land, ikke bare i de nordiske.

6.12 Narkotikasamarbeidet

Nordisk samarbeid om narkotikaproblemene har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske landenes regjeringer. Fra 1. januar 1997 er samarbeidet videreført i et eget Ministerråd (MR-Nark), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomite (EK-Narko), direkte underlagt Ministerrådet. Komiteens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan gis tilskudd til prosjekter av fellesnordisk betydning. Det er vedtatt et overordnet samarbeidsprogram for 2001-2005, som bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til Nærområdene og felles innsats i internasjonale fora. Det legges også stor vekt på kontakt og samarbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD), se kapittel 6.13, Sosial og helse.

Det norske formannskapsprogrammet for 2002 la, innenfor rammene av det overordnete samarbeidsprogrammet, særlig vekt på følgende tre konkrete områder:

  • Gjøre opp kunnskapsstatus for nye misbruksmønstre blant unge, og tiltak for å møte disse

  • Erfaringsutveksling og samarbeid om helsetjenester til de tyngst problembelastede misbrukerne

  • Arbeid for i større grad å trekke Nærområdene med i narkotikasamarbeidet.

Det ble holdt fellesnordiske ekspertkonferanser (Gardermoen og Bergen) om de nye misbruksmønstrene og om helsetjenester til de tyngste misbrukerne. Materialet, som ble lagt frem i konferansene, er publisert. Ministermøtet (MR-Nark) holdt i Oslo 19. november 2002, vedtok en strategi for å styrke samarbeidet med Nærområdene. Strategien følges opp av det svenske formannskapet, bl. a. med et nordisk-baltisk ministermøte i 2003.

6.13 Sosial og helse

Personer med nedsatt funksjonsevne

Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid på funksjonshemmede-området, Nordisk Samarbeidsorgan for Handikapfrågor (NSH), har i 2002 satt økt fokus på tiltak som fremmer like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne bl.a. gjennom bruken av strategier for universell design. Norge har gjennom NSH satt fokus på sektoransvarsprinsippet. Formålet har både vært å synliggjøre NSHs primære oppgaver innenfor helse- og sosialområdet, samt å bidra til at ulike deler av Nordisk Ministerråd i større grad inntar en mer aktiv rolle når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Samordning av nordiske standpunkter til saker som behandles i EU ser ut til å kunne bli en viktig del av det nordiske samarbeidet. Sverige legger vekt på dette i sitt program for formannskapet i Nordisk Råd i 2003.

Fattigdom og sosial utstøtning

Under Nordisk Ministerrådsmøte i Svolvær 13. - 14. juni 2002 ble det innledet et tettere samarbeid mellom de nordiske landene for å forebygge fattigdom og sosial utstøtning. Som en forberedelse til Ministerrådsmøtet og i anledning sitt formannskap i Nordisk Ministerråd inviterte Norge de nordiske sosial- og helseministerier til en ekspertkonferanse om temaet 3. - 4. juni s.å. På konferansen ble det enkelte lands handlingsplan mot fattigdom og sosial utstøtning presentert, det ble holdt forskerinnlegg og deltakerne drøftet videre samarbeid på feltet i regi av Nordisk Ministerråd. Blant annet ble det fremmet forslag om en årlig ekspertkonferanse der de nordiske landene utveksler erfaringer og lærer av hverandre i forhold til forskning, planlegging, tiltak og virkemidler. Sverige har under sin formannskapsperiode arrangert et nordisk ekspertseminar om kunnskapsbasert sosialt arbeid som et ledd i arbeidet mot fattigdom og sosial utstøtning (14. - 15. mai 2003). Det nordiske samarbeidet støtter opp om landenes deltakelse i EUs rammeprogram for bekjempelse av fattigdom og sosial utstøtning, og gjennomføringen av den nasjonale tiltaksplanen mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003).

Et prioritert innsatsområde i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er å utvikle og styrke boligløsninger tilknyttet oppfølgingstjenester for bostedsløse. Dette er også et arbeid som pågår i de andre nordiske landene. En nordisk konferanse om bostedsløshet ble arrangert i Oslo 14. - 15. november 2002.

Brukermedvirkning i sosiale tjenester

Norge vil delta i et nordisk samarbeid om bruk av IKT som verktøy for økt brukermedvirkning i sosiale tjenester, som Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) vil ta initiativ til i 2003.

Samarbeid på trygdeområdet

Den nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering», utgitt av Nordisk Ministerråd.

Nordisk sosialpolitisk komite besluttet i 2000 å opprette en særskilt arbeidsgruppe for å se på behovet for endringer og oppdatering av Den nordisk konvensjon om trygd. Arbeidsgruppen hadde som mandat å foreta en gjennomgang av konvensjonen på bakgrunn av endringer i nasjonal og internasjonal lovgivning. Dette omfatter bl.a. endringer av pensjonslovgivningen i Sverige og Finland og utviklingen av forordning nr. 1408/71.

Arbeidsgruppen avholdt sitt første møte i desember 2000 og hadde i alt fem møter i løpet av 2001. Formann for gruppen var Poul Vorre (Socialministeriet i Danmark) og Håkan Martin Rahm (tidligere Socialdepartementet i Sverige) var sekretær. Gruppen avga sin rapport til Nordisk Ministerråd 27. november 2001 med forslag om en ny nordisk konvensjon om trygd, som i enda større grad knytter seg opp til forordning nr. 1408/71 og klarere viser forholdet mellom de to regelsystemene. Hovedbegrunnelsen er ønsket om at konvensjonen i fremtiden ikke skal komme i konflikt med forordningens regler. I tillegg kan det nevnes at bidragsforskudd, som i Norden har vært koordinert gjennom den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester, etter EF-retten nå er klassifisert som en familieytelse (jf. sakene C-85/99 Offermanns og C- 255/99 Humer).

Arbeidsgruppen sto samlet bak forslaget til en ny nordisk konvensjon om trygd. Forslaget omfatter ikke lovvalgsregler for studenter, men arbeidsgruppen gjorde oppmerksom på at det synes å være behov for en slik regulering, bl a fordi forordning nr. 1408/71 mangler slike regler. Det konstateres likevel at det i arbeidsgruppen ikke har vært mulig å samle seg om hvilke regler som bør gjelde for denne gruppen.

Forslaget til ny konvensjon ble behandlet av Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) i april 2002, og deretter sendt på høring til berørte instanser i de enkelte land. Under høringsrunden fremkom at det også vil være behov for å ta hensyn til den nye EF-forordningen om å utvide bestemmelsene i forordning nr. 1408/71 til tredjelandsborgere som man har kommet til enighet om i EU, men som foreløpig ikke vil gjelde for Danmark eller EØS-landene. Det tas sikte på ny behandling i EK-S i løpet av våren 2003 og endelig behandling i Nordisk Ministerråd med undertegning av de nordiske lands sosialministre høsten 2003.

Permanente komiteer

Nordisk sosialstatistisk komite (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar statistikk og utgiftsdata for året 2001 vil foreligge høsten 2003. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere særskilte tema i publikasjonen. Temaet for 2002-utgaven var finansiering av sosial- og helseutgifter i de nordiske landene på 1990-tallet. Temaet for 2003-utgaven er levekår for enslige forsørgere.

Institusjoner

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en institusjon under Nordisk Ministerråd for etter- og videreutdanning av personell innen sosialtjenesten.

I årene 1998/1999 ble virksomheten evaluert, og en nordisk arbeidsgruppe fikk i oppdrag å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. På denne bakgrunn har institusjonen gjennomgått en omorganisering, og er nå under oppbygging etter den nye organisasjonsmodellen.

Samarbeid på sosialtjenesteområdet

En ny nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester trådte i kraft 1. oktober 1996. Konvensjonen omfatter bestemmelsene om sosialhjelp/sosiale tjenester og bidragsforskott fra den nordiske konvensjonen om trygd fra 1981, samt visse andre bestemmelser. Konvensjonens siktemål er å sidestille nordiske borgeres rett til sosiale tjenester m.v. ved opphold i et nordisk land.

Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) har i 2001 oppnevnt en nordisk arbeidsgruppe med mandat å overvåke iverksettingen av konvensjonen, samt å være rådgivende organ overfor landene. Arbeidsgruppen som har en representant fra hvert av de nordiske land skal også løpende vurdere behov for endringer i konvensjonen som følge av endringer i nasjonal lovgivning.

Arbeidsgruppen har i 2002 utarbeidet en revidert utgave av kommentarene til konvensjonen.

Nordisk prosjekt om demens

Grunnleggende for prosjektet er å oppnå bedre kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens. Norge ved Sosial- og helsedirektoratet leder prosjektet med faglig bistand fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Det er oppnevnt en styringsgruppe bestående av Helseministeriene i Sverige, Danmark, Åland og Finland.

Det er avholdt et nordisk seminar på Voksenåsen i Oslo 6.-7. februar med til sammen 45 deltakere fra de nordiske land (Sverige, Danmark, Finland, Åland, Færøyene og Norge). Seminaret fokuserte på at de dementes rettigheter er ivaretatt i de nordiske land, lov og regelverk og tiltak som kan redusere bruken av tvang og rettighetsbegrensinger. Videre ble det prioritert følgende områder som bør satses på i den videre utviklingen av prosjektet:

  • Opplæring overfor personer med minoritetsbakgrunn

  • Nettbasert opplæring spesielt rettet mot tiltak som kan redusere bruken av tvang og rettighetsbegrensninger

  • Opplæring innenfor målgruppen yngre personer med demens.

Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har innhentet informasjon fra alle de nordiske land om tjenestetilbudet og utarbeidet en rapport som viser status. Prosjektet vil videre få oversikt over forskning innen demensområdet som er foretatt i de enkelte land, innhente erfaringer fra gode tiltak og tilbud og bearbeide dette slik at det enkelte land kan nyttiggjøre seg dette i planarbeid og opplæringstiltak. Prosjektet skal også etablere en nettbasert felles nordisk opplæringsmodul for å effektivisere og utnyttet de tilgjengelige faglige og økonomiske ressurser i prosjektet best mulig. I dette arbeidet vil Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø ha en viktig rolle. Hjemmesiden vil bli opprett høsten 2003 og den nettbaserte opplæringen vil bli iverksatt våren 2004.

Nordisk Ministerråd har bevilget 360 000 DKK til prosjektet for 2003. Det er videre planlagt søknad om midler for 2004 med 300 000 DKK og for 2005 med samme sum. I søknaden er det antydet nasjonale midler og egenfinansiering fra de deltakende land i størrelsesorden 430 000 DKK pr. år i 2003, 2004 og 2005. Norge har allerede bevilget 300 000 NOK for 2003. Prosjektet søker nasjonale midler fra de deltakende land etter samme fordelingsnøkkel som ellers i NMR.

Helsesamarbeid med nærområdene

På norsk initiativ besluttet de elleve statsministrene i Østersjøregionen og Europakommisjonen på Østersjørådets toppmøte i april 2000 å samarbeide for å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer. De opprettet en aksjonsgruppe for smittevern i Østersjøregionen, bestående av personlige representanter for statsministrene. Statssekretær i Helsedepartementet Kristin Ravnanger leder gruppen. I de neste to årene skal Aksjonsgruppen arbeide for å begrense og forebygge spredning av tuberkulose, HIV/AIDS, antibiotikaresistente bakterier og for å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner, utvikling av folkehelseutdanning og bedring av helseforholdene i fengsler.

Bakgrunnen for initiativet er at det i løpet av de siste årene har kommet sterkt urovekkende rapporter om helsesituasjonen i Russland, Estland, Latvia og Litauen. De helsemessige og sosiale forskjellene mellom nabolandene i øst og vest er ikke akseptable.

I den østlige del av regionen har det vært en sterk økning i antall tilfeller av tuberkulose. Sykdommen sprer seg særlig raskt når levekårene er dårlige, folk bor trangt, tilgangen på mat er begrenset og hygienen mangelfull. Særlig innsatte i fengsler har vært hardt rammet. Tuberkulose som er motstandsdyktig mot antibiotika er en særskilt stor utfordring. De tre baltiske land har verdens høyeste forekomst av slik multiresistent tuberkulose.

HIV-epidemien er i ferd med å eksplodere i store deler av Østersjøregionen.

Det er ingen fyllestgjørende oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner i Østersjøregionen. Det man imidlertid vet er at dette er problemer vi sliter med både i den østlige og vestlige del av regionen.

Smittsomme sykdommer bidrar til frykt. Situasjonen når det gjelder infeksjonssykdommer kan bli et hinder for økt samhandel og samkvem rundt Østersjøen. Det er et klart politisk mål at folk skal kunne reise fritt mellom landene, søke arbeid og handle med hverandre.

På toppmøtet 10. juni 2002 i Østersjøsammenheng møttes statsministrene igjen, bekreftet mandatet for Aksjonsgruppen for to år videre, og uttalte sterk støtte for en intensivering av innsatsen. Norge har satt av 18 millioner på årets statsbudsjett.

Aksjonsgruppens tiltaksplan og rapporter finnes på www.baltichealth.org, sammen med en database over prosjekter.

Barentsrådet vedtok i 1999 et samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen. I 2002 ble det utbetalt 15 millioner kroner til helseprosjekter rettet mot smittsomme sykdommer, mor-barn helse, livsstilsproblemer, tiltak for urfolk og kvalitetsheving av helsetjenester. En evaluering utført av Fridtjof Nansens institutt konkluderte med at satsingen har vært vellykket og har ført til forbedringer i Russisk helsevesen. I programperioden er det hittil tildelt nærmere 50 millioner kroner, og over 60 samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske partnere er igangsatt. Aktørene er helseinsititusjoner, universiteter, frivillige organisasjoner og lokale/regionale forvaltninger. Høsten 2002 vil ble det besluttet en videreføring av programmet i 2003. Et nytt Barents samarbeidsprogram for helse og relaterte sosiale spørsmål 2004-2007 forventes vedtatt av Barentsrådet 3. oktober 2003.

I 2002 ble det også igangsatt et arbeid for å etablere et «Partnerskap for helse og livskvalitet» innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon. Dette forventes lansert på en konferanse på ministernivå i Oslo 27. oktober 2003. Det videre helsesamarbeidet under Barents- og Østersjørådet vil sees i sammenheng med ND-partnerskapet.

Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene

Arbeidet med handlingsplanen er et tverrsektorielt prosjekt mellom Nærområdegruppen under EK-S, Gruppen for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og Nordisk Skolesamarbeid (NSS).

Det har vært lagt vekt på utvikling av et system for håndtering av prosjekter og konkretisering av tiltak og de nordiske informasjonskontorene i Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter (fylker og kommuner) og forskningsinstitusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom årlige aksjonsplaner og gruppen rapporterer til EK- S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverrsektoriell karakter på helse-, sosial-, kultur- og skoleområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i Nærområdene og Norge har i sitt formannskap spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russland i tråd med nærområdestrategien. Det har i særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter som har som formål å bygge opp kompetanse på alternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og unge på. Andre områder som spesielt skal prioriteres fremover er forebyggende arbeid mot rus, særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritidstilbud.

Omorganiseringen av folkehelseprogrammene i EU

EU-programmet for folkehelse (2003-2008) ble formelt vedtatt i EU i september 2002. Dette nye programmet samler EUs eksisterende handlingsprogram for folkehelse i ett program, samtidig som virkeområdet for programmet blir utvidet. EFTA-landene tiltrådte dette samarbeidet sommeren 2003.

Det er så langt ikke utviklet noe omfattende nordisk samarbeid rundt det nye folkehelseprogrammet i EU. Under det någjeldende delpro-grammet om kreft ble det imidlertid etablert et kontaktforum mellom de nordiske land når det gjelder tobakksforebygging generelt og i arbeidet med WHOs tobakkskonvensjon spesielt.

Norsk formannskap

Det norske formannskapet i 2002 la vekt på å utnytte potensialet for oppbygging av kompetansenettverk innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for helsepersonell og en samlet videreutvikling av de nordiske systemene for overvåking av antibiotikaresistens. Forslaget fra Nordisk Råd om en felles nordisk satsing på demens ble fulgt opp. Også alkoholpolitikken og samarbeidet om problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgssektoren ble prioritert. Det nordiske samarbeidsprogrammet for sosial- og helsesektoren 2001-2005 legger grunnlaget for arbeidet innenfor sektoren og står sentralt i arbeidet.

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser i tilknytning til møtene.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Norden og Europa

Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 2002 på 4,3 MDKK. Det er særlig områdene bekjempelse av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene som blir økonomisk prioritert i 2001.

Sektorsamarbeidet

Norden utgjør et felles arbeidsmarked for helsepersonell. Norge har nytt godt av import av helsepersonell fra andre nordiske land, særlig fra Sverige og Danmark. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få fram sammenlignbar statistikk for helsepersonell i Norden. Forventning om framtidig mangel på helsepersonell også i de andre nordiske landene gjør at det nå har blitt større interesse for slike framskrivninger. I tråd med formannskapsprogrammet har Norge arbeidet for å få bedre oversikt over personellsituasjonen i Norden. Det er interesse for et videre samarbeid mellom Danmark, Sverige og Norge om statistikk og framskrivninger for helsepersonell, først og fremst for leger og sykepleiere. OECD arbeider for tiden med tilsvarende prosjekter som det nordiske arbeidet vil bli sett i sammenheng med.

De nordiske land har over flere år samarbeidet om helseberedskap. Etter 11. september 2001 er dette samarbeidet utvidet og forsterket. Det har vært flere møter mellom de nordiske helseministrene. På et møte i Stockholm 28. november 2001 besluttet ministrene at de nordiske land innenfor helseberedskapsområdet med umiddelbar virkning skulle hjelpe hverandre dersom et av landene ble rammet av en krise eller katastrofe. Bistanden skal ytes etter anmodning og i den utstrekning det enkelte land har mulighet for det.

I tillegg ønsket ministrene en rask forbedring av status. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å komme med forslag til strakstiltak, og til mer langsiktige tiltak for å bedre den samlede nordiske helseberedskapen. Det ble satt fokus på beredskap mot terroristanslag med nukleære, biologiske og kjemiske stoffer (ABC). Arbeidsgruppen fremmet på dette grunnlag en rekke forslag til tiltak. Tiltakene omfatter bl. a. arbeid med å inngå en nordisk helseberedskapsavtale, beredskap mot hendelser med bruk av atom/nukleære, biologiske og kjemiske midler og vurdering av samarbeid om innkjøp og logistikk. Helseministermøtet i Oslo 5. mars 2002 sluttet seg til at det skulle arbeides videre i tråd med forslagene.

Under MR-S møtet i Svolvær 14. juni 2002 ble Nordisk helseberedskapsavtale undertegnet. Samtlige nordiske land har inngått avtale med det svenske Smittskyddsinstitutet i Stockholm om bruk av laboratoriet med høyeste smitteklassifisering (P4). Det er utarbeidet et utkast til nordisk plan for håndtering av et utbrudd av kopper. Helseministrene ga under Nordisk Ministerråds møte i Karlskrona i august 2003 sin tilslutning til en deklarasjon om samarbeid om håndtering av kopper.

Arbeid med utvikling av indikatorer innenfor forebyggende helsearbeid

Det er i løpet av 2002 arbeidet med en nærmere konkretisering av dette punktet i programmet til i første omgang å gjelde indikatorer for barns psykiske helse. Dette vil bli fremmet som et konkret forslag gjennom Norges deltakelse i NOMESKO-samarbeidet.

Det er tatt initiativ til å vurdere felles nordiske utfordringer og behov for samarbeid innen barn og unges psykiske helse.

Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp og vurdere etablering av lignende nettverk for forskning på forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge, som vi i dag har på behandlingsforskning.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 etablert et samarbeid med Sverige i forbindelse med utredning av tilbudet innen ADHD i Norge. Det nordiske samarbeidet og felles møte med alle nordiske land vil bli fulgt opp i 2003.

Samarbeidet mellom de nordiske land angående antibiotikaresistens skjer fortrinnsvis mellom smitteverninstituttene i de nordiske land. Disse instituttene har årlige samarbeidsmøter, hvor bl.a. antibiotikaspørsmål er på dagsorden. Også de baltiske land er trukket inn i dette samarbeidet.

Etter nedlegging av Nordisk legemiddelnemnd (NLN) legges det opp til at legemiddelsamarbeidet skjer på ad-hoc basis ut fra et behov for erfarings-utveksling, overvåking av utvalgte problemstillinger og eventuelle behov for felles utredninger. I november 2002 ble det avholdt et uformelt ekspertmøte i Norge om håndteringen av regelverket for legemiddelreklame og de utfordringene som de nordiske landene står overfor på dette feltet. Alle de nordiske landene var representert. Det er også avholdt et felles nordisk møte om utvalgte legemiddelspørsmål i København i 2003.

Når det gjelder markedsføring av reseptbelagte legemidler (EU-direktivforslag) ble det arrangert et uformelt ekspertmøte om dette spørsmålet i Norge 20. november 2002.

Institusjoner

Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser.

Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nordiske land.

Finansieringsordningen for Nordiska Hälsovårdshøgskolan (NHV) har vært slik at det har vært uforutsigbart hvor mye hvert land må bidra med. En nordisk arbeidsgruppe la våren 2002 fram forslag til en ny finansieringsmodell for skolen. Dette forslaget ble drøftet på sosial- og helseministermøtet i Svolvær juni 2002. Det ble der ikke oppnådd enighet om en ny modell for finansieringen av skolen. Ministerrådssekretariatet fikk i oppgave i samarbeid med Danmark og NHVs styre og formannskapet å søke å komme fram til et forslag til finansieringsmodell med utgangspunkt i drøftelsene. Under EK-S møte på Island i april i år ble det enighet om en ny finansieringsmodell som gir større forutsigbarhet for medlemslandenes budsjetter.

Formell godkjenning av skolens eksamener har lenge vært et problem. Hvert enkelt nordisk land har sine egne lover og regler for universiteter og høyskoler. NHV er en nordisk skole og har derfor ingen egen lov for sin virksomhet. Studenter som har eksamen/tentamen fra NHV må derfor søke om å få godkjent slike eksamener på individuell basis, dersom de fortsetter på nasjonalt universitet eller høyskole. Det aktuelle nasjonale universitet eller høyskole vil derfor i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om den aksepterer den aktuelle eksamen/tentamen i en større fagkrets. Videre oppfølging av dette spørsmålet skjer i forbindelse med oppfølgingen av Lisboa-erklæringen og Sigtuna-overenskomsten. Spørsmålet er tatt opp med utdanningsdepartementet i Sverige, som vurderer å ta opp NHV i den svenske høgskoleordningen. Dette vil bety at en tilpasning vil bli mulig også i de øvrige nordiske land.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) består av NIOM Laboratorium (NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnlaget for NIOMs bidrag i internasjonalt standardiseringsarbeid, materialprøving og informasjonsvirksomhet. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt faglig nettverk.

NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. Virksomheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfinansierende.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunnskap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM har fått sentrale verv i internasjonale standardiseringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk utstyr innebærer at Norge ikke lenger kan stille samme kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En utfordring for NIOM er at institusjonens renommé og internasjonale posisjon kan bidra til at internasjonale produsenter etterspør og bruker NIOM Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprøving.

Under det nordiske helse- og sosialministermøtet på Åland i august 2001 ble det besluttet at NIOMs sertifiseringsvirksomhet skulle utskilles juridisk og økonomisk fra NIOMs laboratorievirksomhet og opprettes som en uavhengig stiftelse med økonomisk garanti fra Norge. Styrets sammensetning med nordisk representasjon m.m. skulle reguleres i stiftelsens vedtekter. I statsbudsjettet for 2002 ble det under kap. 701.21 på Helsedepartementets budsjett avsatt inntil 1 MNOK til stiftelseskapital for den nye stiftelsen. Arbeidet med etableringen av stiftelsen er iverksatt og forventes avklart i løpet av 3. kvartal 2002.

Videre har Ministerrådet besluttet at NIOMs laboratorievirksomhet fortsatt skal være en nordisk institusjon med finansiering over det nordiske budsjettet og med en endret virksomhetsinnretning der det skal legges større vekt på nordisk nettverkssamarbeid med andre nordiske forskningsinstitusjoner. NIOM har behov for nyinvesteringer i utstyr for å kunne ivareta sin internasjonale rolle framover. Nordisk Ministerråd arbeider nå med å finansiere den strategiske investeringsplan for perioden 2002-2004.

Under ministermøtet på Åland i 2001 ble besluttet at NIOMs laboratorievirksomhet fortsatt skal være en nordisk institusjon med finansiering over det nordiske budsjettet og med en endret virksomhetsinnretning der det skal legges større vekt på nordisk nettverkssamarbeid med andre nordiske forskningsinstitusjoner. I 2002 har det vært arbeidet med å legge om driften i samsvar med retningslinjene, og det er utarbeidet en plan for investeringer i nytt utstyr for at NIOM skal kunne ivareta sin internasjonale rolle framover. EK-S har i 2002 besluttet å delta i finansieringen av investeringsplanen under visse betingelser. Det arbeides nå med oppfølging av planen.

Permanente komitéer

Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

For å få bedre oversikt over tilgangen på leger og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet landenes muligheter for å bidra med statistikk om utenlandsk - i første rekke nordisk - personell som oppholder seg og arbeider i de respektive land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleiersker med autorisation i et andet nordisk land». Gruppen konkluderer med at det er relativt mange leger og sykepleiere som benytter seg av muligheten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har interessen vært særlig vendt mot Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». Det spesielle temaet for 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesialtemaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pasientstatistikk.

I 2000 begynte NOMESKO arbeidet med 2. utgave av Nordic/Baltic health statistics som skal inneholde data for 1999. Publikasjonen ble utgitt i 2001.

Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk indikatordatabase.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer er finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikapp (ICIDH). Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Strålevernsamarbeidet

Strålevern-, atomsikkerhet- og atomulykkeberedskapsmyndighetene i de nordiske landene har samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er det Statens Strålevern som har disse tre rollene. Det avholdes årlige nordiske sjefsmøter der det legges føringer for konkret prosjektsamarbeid. Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbeidet med å etablere nye normer og retningslinjer. Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN-organisasjoner (først og fremst Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utviklingen gjennom det nordiske samarbeidet. Sjefsmøtet behandler rapporter og innspill fra arbeidsgrupper som også forestår løpende informasjonsutveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er koplet til Nordisk Ministerråd.

De ovennevnte myndighetene i Norden finansierer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en beredskapsdel som omhandler atomberedskap inklusive utslippsprognoser og radioøkologiske problemstillinger. De årlige budsjetter er på ca. 10 MDKK hvorav Statens strålevern bidrar med ca. 1 MDKK.

Programmet gir konkrete faglige resultater, bidrar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og velfungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet EU. NKS har for tiden norsk formann.

Norge samordner sin bilaterale innsats på atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russland med de øvrige nordiske landene. Flere konkrete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Baltikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett eller flere av de andre nordiske landene. Likeledes foregår det nordisk samarbeid også innenfor multilaterale arenaer som for eksempel Østersjørådet og Barentsrådet.

6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø

Full sysselsetting og det gode arbeid er to viktige hovedmål for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet for 2001-2004.

Norge hadde «Et inkluderende arbeidsliv» som gjennomgående tema for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøsektoren under sitt formannskap i 2002. Vi fokuserte på innsatsen for å sikre høy sysselsetting gjennom å mobilisere innenlandske arbeidskraftressurser og motvirke utstøting og avgang fra arbeidslivet.

En forskningsrapport kartla hvordan de nordiske land har organisert arbeidet på feltet og hvilke strategier og virkemidler som brukes eller vurderes. Rapporten «Inkluderende arbeidsliv i Norden» dannet utgangspunkt for nyttige diskusjoner i flere fora på nordisk plan.

Drøftingene bekreftet at vi står overfor samme langsiktige hovedutfordringer i de nordiske land: mangel på arbeidskraft. Landene synes også enige om de grunnleggende prioriteringer. Alle legger til grunn arbeidslinjen og er opptatt av å utforme rammebetingelser og virkemidler slik at de stimulerer til arbeid. Når det gjelder virkemidler, har drøftingene vist at landene velger noe forskjellig. Det gir den nordiske erfaringsutveksling ekstra nytteverdi, ettersom det enkelte land kan bygge på en bredere erfaringsbase.

I den norske formannskapsperioden ble det også gjennomført et prosjekt om omstillinger i den offentlige arbeidsformidling i Norden, og det har vært foretatt en utredning av spørsmål knyttet til medarbeiderrepresentasjon i styrene i nordiske virksomheter.

Arbeidsministrene besluttet på sitt årlige møte høsten 2002 å foreta en gjennomgang av de nordiske avtaler på arbeidsmarkedsområdet med sikte på å gjøre arbeidsmarkedet mer velfungerende. I forbindelse med gjennomgangen av overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked skal det vurderes om nordboere med permanent oppholds- og arbeidstillatelse i et nordisk land skal inkluderes. Det er også satt ned en nordisk arbeidsgruppe som skal finne måter å styrke den nordiske arbeidsformidling innenfor rammen av EURES-samarbeidet. De to siste tiltakene er ledd i oppfølgingen av rapporten om nordboernes rettigheter.

Det svenske formannskapet har i sitt program for 2003 fortsatt fokuset for å bryte ned grensehindringer, jf. gjennomgangen av de nordiske avtaler som nevnt over. Videre legger de vekt på en fortsatt dialog om hvordan en kan øke tilbudet av arbeidskraft blant innvandrere, eldre, funksjonshemmede og delvis arbeidsledige. Det gjennomføres en sammenlignende analyse av innvandrernes integrasjon på de nordiske arbeidsmarkeder samt en vurdering av effekten av EUs utvidelse på arbeidskrafttilbudet i Norden. Sverige har også satt seg som mål å få til en erfaringsutveksling om arbeidsmiljøspørsmål knyttet til organisatoriske og sosiale faktorer samt samarbeid for å finne fram til indikatorer som kan vurdere utviklingen i arbeidsmiljø («Quality of Work»).

Organisering av samarbeidet og arbeid i enkelte utvalg

Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) har det overordnede ansvar for iverksetting av de vedtak som treffes av arbeidsministrene (MR-A). Videre kan EK-A innenfor rammen av samarbeidsordningen på selvstendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med virksomheten i underlagte utvalg, grupper, prosjekter m.v.

En egen EU-koordineringsgruppe behandler spørsmål knyttet både til arbeidsmarked og arbeidsmiljøfeltet. Gruppen holder møter i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å bidra til å koordinere landenes holdninger til temaer som tas opp på rådsmøtene, og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tar den opp problemstillinger som kan være felles for de nordiske landene, som regelverksutforming og «den nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets parter. Gruppen gir norske myndigheter nyttig informasjon om aktuelle saker som behandles i EU, herunder saker som er EØS-relevante.

En informasjonsgruppe for arbeidslivsspørsmål under EK-A er redaksjonsråd for tidsskriftet Arbeidsliv i Norden/Tidsskrift for arbeidsmarked og arbeidsmiljø.

På arbeidsmarkedsfeltet er det to utvalg under EK-A. Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001-2004 og de årlige formannskapsprogram danner grunnlaget for utvalgenes arbeid. Nordisk Arbeidsmarkedsutvalg har ansvaret for det operative samarbeidet og skal videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske land. Det skjer blant annet gjennom prosjekter og konferanser på området. Nordisk Migrasjonsutvalg er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål knyttet til migrasjonsområdet. Utvalget skal også diskutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger, spesielt i relasjon til arbeidsmarkedet

På arbeidsmiljøfeltet er det tre utvalg.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg skal styrke og utvikle det nordiske samarbeidet for bedre arbeidsmiljø i landene. Det skjer gjennom informasjons- og erfaringsutveksling om mål og metoder samt initiering og oppfølging av felles prosjekter. Utvalget har medlemmer fra berørte departementer og tilsynsmyndigheter i landene. Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, herunder regelverksutvikling og tilsynsmetoder.

Samarbeidsprogrammet på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001-2004 danner grunnlaget også for dette utvalgets arbeid. Viktige delmål er:

  • Utvikling av en dypere forståelse for nye arbeidstidsordninger, økt omstilling og nye organisasjonsformer i arbeidslivet

  • Forebygging av slitasjelidelser, tidlig utstøting og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet, herunder tverrsektorielle strategier som bygger på samarbeid mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene

  • Samarbeid om arbeidsmiljøforskning og kurs på områder som bl.a. arbeidsliv, sikkerhet, psykososiale spørsmål og arbeidsorganisering.

Utvalget prioriterer i 2003 å påvirke virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid i en positiv retning ved blant annet å videreutvikle tilsynsmetoder, gjennomføre FOU-prosjekter og konferanser om forebyggende arbeid. Utvalget vil også sikre løpende informasjon og meningsutveksling om EU-aktiviteter, påvirke det europeiske standardiseringsarbeidet på arbeidsmiljøområdet og videreutvikle samarbeidet med Nordens nærområder.

Nordisk Arbeidsmiljøforskningsutvalg har som oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område. Målet er å få frem bedre forskning gjennom å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til samarbeidsprosjekter. Forskningsutvalget bidrar til å koordinere de nasjonale institutters forskning og til å iverksette prosjekter med nordisk nytte gjennom utredninger, felles metodeutvikling, felles databaseanvendelse og felles utarbeidelse av verktøy (spørreskjemaer mm).

Arbeidsmiljøutvalget og Arbeidsmiljøforskningsutvalget har felles prosjektmidler og skal i fellesskap utveksle informasjon og gjennomføre prosjekter.

Forskningsutvalget og NIVAs styre holder sine møter i umiddelbar forlengelse av hverandre for best mulig å sikre at ny viten overføres effektivt til praksis via nordiske forskningspublikasjoner og via NIVAs kursvirksomhet.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU) skal ivareta samarbeidet om arbeidsliv og arbeidsrett. Utvalget er særlig opptatt av den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomhetene, arbeidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i forhold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional tilhørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å utveksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet i relasjon til den nordiske modell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeid om implementeringen av EU-direktiver. NAU initierer møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av felles nordisk interesse. Dette gjelder for eksempel nye ansettelsesformer, arbeidstidsordninger og organisasjonsformer i arbeidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte utvalgte temaer med utvalget.

NIVA - nordisk arbeidsmiljøutdannelse er en separat institusjon under EK-A. NIVA organiserer videreutdannelse av eksperter på arbeidsmiljø i Norden. Gjennom kurs og seminarer bidrar NIVA også til å forsterke det nordiske nettverket og til å knytte kontakter til eksperter utenfor Norden. NIVA har egne «Baltikum-kurs» og gir stipend til deltakere fra de baltiske landene.

På attføringsfeltet er det egne samarbeidsorgan i tillegg til samarbeidet som skjer innenfor Embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøspørsmål ( EK-A). Nordisk handikappolitisk råd, som er et rådgivende og policy-skapende organ for Nordisk Ministerråd, har som hovedoppgave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor finnes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene. Sektornettverket for arbeidsmarkedsspørsmål tar opp temaer knyttet til funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet og dermed attføring.

På brann-, eksplosjons- og elektrisitetssikkerhetsområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) står sentralt i samarbeidet.

På det brannforebyggende området samarbeider direktoratet med de andre sentrale nordiske brannvernmyndigheter, og deltar på nordisk forebyggende møte. Direktoratet deltar også på felles nordiske samarbeidsmøter om utdanning for personell i brannvesen og sivilforsvar.

De øvrige nordiske land har for øvrig i stor grad en samordnet nasjonal fredstids- og krigstidsberedskap, og har felles nordiske møter på brann- og sivilforsvarsområdet, hvor også DBE deltar. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er også et nordisk samarbeid i forbindelse med EU-program på Civil Protection-området.

Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres annet hvert år.

Direktoratet deltar i NORDEX, som er et samarbeidsorgan for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer. Arbeidet her er konsentrert rundt standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II), flere produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.

Med det formål å bekjempe kjemikalieulykker deltar direktoratet i Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker, som ble opprettet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker.

Direktoratet deltar også i arbeidet i SAMGAS, som er et nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet, og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods.

På trykkbeholder-området er det en egen nordisk gruppe, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som pågår på dette området, samt om nasjonal gjennomføring av EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr.

På el-siden deltar DBE i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS), hvor Norge også har hatt sekretariatet siden 1990.

Formålet med samarbeidet er:

  • Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land

  • Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet

  • Harmonisere tekniske krav og sikkerhetsforskrifter i Norden

  • Samarbeid om forberedende arbeid til EUs direktivkomitéer

  • Utvikling av informasjon om sikkerhetskampanjer og farlige elektriske produkter. NSS har bl.a. særlig konsentrert seg om spørsmål knyttet til de nordiske lands autorisasjonsordninger, landenes internkontrollsystemer, analyser av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning av markedskontrollen og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

På produktsiden har tidligere «Nordisk samarbeidsforum for produktsikkerhet» og «Konsumenten i standardisering» blitt slått sammen til ett fora, hvor direktoratet deltar. Møter avholdes etter behov.

Oljedirektoratets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet

Oljedirektoratet har årlige samarbeidsmøter med den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler og praktisering av disse på de to lands kontinentalsokler.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Oljedirektoratet deltar også i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs er representert. De nordiske landene er representert ved Danmark og Norge i to arbeidsgrupper som er nedsatt under dette forumet. Den ene arbeidsgruppen arbeider for å oppnå størst mulig grad av gjensidig anerkjennelse av sikkerhetsopplæringen i de forskjellige landene. Den andre arbeidsgruppen arbeider for å komme fram til ordninger som kan gjøre det enklere å forflytte flyttbare innretninger over sokkelgrensene i Nordsjøen. Man har kommet fram til en ordning som gjør at kontrollarbeid utført av et lands myndighet innenfor gitte begrensninger kan inngå som dokumentasjon av samsvar med regelverkskrav i de andre landene. Arbeidsgruppen har samarbeidet med IADC (International Association of Drilling Contractors) om utarbeidelse av et søknadsgrunnlag (retningslinje) som kan brukes i forhold til alle nordvesteuropeiske land. Dette representerer en betydelig rasjonaliseringsmulighet, både for industri og myndigheter. Det er opp til industrien å ta retningslinjen i bruk. Dette vil bidra til kostnadseffektivitet både for myndighetene og for eierne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatørstatus for Norge innenfor EUs arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon «Safety and Health Commission for the Mining and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Arbeidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe «Committee on Borehole Operations» - borehullskomitéen.

6.15 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004».

Status

Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske områder. Overordnede linjer for det nordiske arbeidet trekkes opp av embetsmannskomitéen, og følges opp under de tilknyttede styringsgruppene, i form av utredninger, seminarer og nettverk. Resultatene utnyttes på nasjonalt plan i forbrukermyndighetenes- og organisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet være rettet mot å:

  • Delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet

  • Utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet

  • Innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen og -politikken

  • Innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken

  • Arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter i Nordens nærområder

  • Utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt.

Forbrukerøkonomi og - informasjon

Det ble i 2002 startet et arbeid for å kartlegge forhold i kredittmarkedet som begrenser priskonkurranse og «mobilitet» på kundesiden. En annen undersøkelse fokuserte på forbrukernes oppfatning om etiske aspekter knyttet til produksjonsforhold, og deres holdning til temaet «bedriftenes samfunnsansvar». Videre ble det foretatt en kartlegging av hva som foreligger på Internett av forbrukerrettet informasjon om miljøaspekter ved varer og tjenester. I prosjektet ble også muligheten utredet for et nærmere samarbeid mellom organisasjoner og myndigheter i Norden når det gjelder forbrukerinformasjon på nettet om miljø, produkter og testresultater. Det mangeårige nordiske samarbeidet for å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen ble videreført i 2002.

Forbrukerrett

Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Det har bl.a. vært et nordisk diskusjonsmøte i forbindelse med EUs grønnbok om markedsføringsretten. En rapport som analyserer hvordan en best kan harmonisere markedsføringsretten i EU er også utarbeidet og vil fra nordisk side bli benyttet i debatten om grønnboken. Samarbeidet om gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinformasjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaksprosessen. Videre gir samarbeid om gjennomføring av direktiver mulighet for felles regler med høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktivene legger opp til hvis landene ønsker dette. I inneværende år har det for eksempel vært et nordisk møte om implementeringen av e-handelsdirektivet.

Av forbrukerrettslige spørsmål har det videre vært prosjekter om reklamens bindende virkning, flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kansellering, pasientrettigheter, utenomrettslig tvisteløsning og om finansielle tjenester. Det har i tillegg vært avholdt et klagesaksseminar, som bl.a. har satt fokus på ny teknologi og internasjonalisering.

Bærekraftig forbruk

En produktorientert miljøstrategi ble vedtatt av de nordiske miljø-, nærings- og konsumentministrene i 2001. Strategien beskriver et sett av virkemidler som skal bidra til å minimalisere produktenes samlede miljøbelastning i et livssyklusperspektiv, og inngår som ledd i den overordnede strategi for et bærekraftig Norden. For å følge opp strategien ble en tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert produktpolitikk (NMRIPP) etablert i 2002. Gruppen har sitt utspring i POMS-gruppen (produktorientert miljøstrategi) fra 1998 og den tverrsektorielle gruppen mellom EK-miljø og EK-konsument. NMRIPP-gruppen legger stor vekt på å følge og påvirke arbeidet med IPP (Integrated Product Policy) i EU.

Ved utgangen av 2002 hadde NMRIPP-gruppen etablert fire undergrupper som skal fokusere på spesifikke temaer innen gruppens ansvarsområde. Undergruppene styrer prosjekter og fremmer informasjonsutveksling mellom nordiske eksperter og myndigheter. En av undergruppene arbeider med miljøinformasjon til konsumenter. Denne gruppen følger blant annet opp forstudien «Miljöinformation som drivkraft för att skapa beteendeförändringar» fra 2002. Med forstudien som grunnlag planlegges en nordisk og europeisk konferanse om informasjon som verktøy for å påvirke forbrukeratferd. Konferansen forventes gjennomført sent i 2003 eller tidlig i 2004. Undergruppen har i 2003 dessuten satt i gang et forprosjekt om miljøinformasjon i bruksanvisninger for produkter.

Nordisk miljømerking

Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde ved utgangen av 2002, gyldige kriterier for 54 produktgrupper. Nordisk Miljømerking arbeider kontinuerlig med å effektivisere kriterieutviklingen og beslutningssystemet. Det ble i løpet av 2002 utstedt 132 nye lisenser. 277 lisenser utløp eller ble sagt opp. I all hovedsak var dette lisenser som utløp som følge av reviderte kriterier for produktgrupper. Ved utgangen av året var det 839 gyldige lisenser for Svanemerket. Nordisk Miljømerking har som mål å tildele 200 nye lisenser for Svanemerket i 2003. Stiftelsen Miljømerking i Norge har ambisjoner om at 85 pst. av befolkningen i Norge skal ha kjennskap til Svanemerket. I 2003 er store deler av markedsføringsinnsatsen gått med til å øke oppmerksomheten rundt småbarnsfamilier og miljø, med fokus på både Svanemerket, EUs miljøblomst og Debio-merket.

Forbrukersikkerhet

Arbeidet i den nordiske styringsgruppen for produktspørsmål ble videreført i 2002. Produktsikkerhetsforumet under styringsgruppen utarbeidet i 2002 en rapport om leketøy til salgs på Internett. Rapporten dokumenterer den fellesnordiske markedskontrollen som ble gjennomført i 2001, og gir forslag til retningslinjer på området.

En felles nordisk strategi for forbrukerinnflytelse i internasjonalt standardiseringsarbeid ble vedtatt av konsumentministrene i 2002. Standardiseringsforumet under styringsgruppen for produktspørsmål utarbeidet etter dette en arbeidsplan for oppfølgingspunkter i strategien som kan utføres av forumet.

Våren 2003 besluttet styringsgruppen for produktspørsmål å slå sammen forumet for produktsikkerhet og forumet for standardisering. Det nye «Nordisk Samarbeidsforum for Produktsikkerhet og Konsumentinnflytelse på Standardisering» arrangerte i 2003 et seminar om forslaget til revidert EU-direktiv om sikkerhet ved leketøy.

En prosjektgruppe har utarbeidet en nordisk handlingsplan for økt mattrygghet i Norden, Styrking av forbrukerinnflytelsen på matområdet. Prosjektet er ledd i prioriteringene under det norske formannskapsprogrammet for 2002. Det nordiske samarbeidet på dette området er en oppfølging av FAOs toppmøte om mattrygghet i Roma i 1996. Forslaget til en nordisk handlingsplan ble til på bakgrunn av de nordiske lands felles vilje til å analysere industrilandenes ansvar for sitt eget jordbruk, og uttrykker en felles holdning til arbeidet for global mattrygghet.

De nordiske ministrene som er ansvarlige for matpolitikken i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt politisk ansvarlige for matpolitikken på Færøyene, Grønland og Åland godkjente forslaget til handlingsplan under sitt møte på Grønland i august 2002 (Grønlandsdeklarasjonen) og vedtok at de nordiske land skal arbeide videre med sikte på realisering av forslagene i handlingsplanen.

Nærområdene

I tråd med den reviderte strategien for det nordiske nærområdesamarbeidet forutses en fortsatt omlegging med en økt innsats i Russland, mens den rene bistandsaktiviteten overfor Baltikum trappes ned. Særlig med de baltiske statenes tilslutning til EU vil samarbeidet med disse etter hvert få karakter av ordinært myndighetssamarbeid. EK-Konsument hadde et første møte med sine baltiske kolleger i mai 2003 for å legge grunnlaget for den fremtidige kontakten på embetsmannsnivå og diskutere øvrige former for erfaringsutveksling og samarbeid, særlig med EU/EØS-orienterte aktiviteter. I Russland vil samarbeidet bli utvidet til regionene Pskov og Novgorod også på forbrukersektoren. Det er i 2003 holdt seminar for de russiske regionene om produktsikkerhet. Det er også avholdt et pilotprosjekt for én region (Kaliningrad) om forbrukerpolitikk og forbrukerinnflytelse på det regionale planet.

6.16 Ernæring og mattrygghet

Det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet ledes av Embedsmannskomitéen for næringsmidler (EK-Livs). EK-Livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. EK-Livs' aktiviteter er fastsatt i næringsmiddelområdets samarbeidsprogram fra 1993 og i de tverrsektorielle handlingsplaner.

De siste årene har det vært en økende politisk prioritering av næringsmiddelspørsmål i de nordiske landene, og samarbeidet på området er blitt vesentlig styrket. For det første gjennom ministermøtet om mat i København i juni 2000. Dernest gjennom etableringen av et nytt Ministerråd for jord- og skogbruks-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren høsten 2001. Videre ved at mattrygghet har fått en sentral plass i den nordiske bærekraftstrategien. Det nordiske samarbeidet om mattrygghet bygger på verdikjede-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et helhetsperspektiv som forutsetter samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser.

Også Nordisk Råd har de siste årene flere ganger pekt på behovet for å prioritere mattrygghet, og viktigheten av at Nordisk Ministerråd (NMR) bevilger tilstrekkelige midler til dette formålet - både i forbindelse med forskning (rek. 19/2000) og Ministerrådsforslaget om økt mattrygghet (rek. 11/2002).

Mattrygghet var ett av tre hovedsatsingsområder for det norske formannskapet i 2002. Som ledd i oppfølgingen av dette ble det høsten 2001 igangsatt et tverrsektorielt prosjekt for utarbeiding av et nordisk handlingsprogram for mattrygghet («Økt mattrygghet i Norden»), med deltakelse fra NEF, EK-Livs, NEJS, EK-Konsument og EK-Miljø. Resultatet av prosjektet ble framlagt på ministermøtet for fiskeri-, jord- og skogbruks- og næringsmiddelministrene på Grønland i august 2002. Med basis i resultatene av prosjektet vedtok ministrene en deklarasjon for økt mattrygghet i Norden («Grønlands-deklarasjonen») som for det første viser at de nordiske land er enige om å arbeide sammen for å øke sin innflytelse i internasjonale organisasjoner og prosesser. For det andre er landene enige om å sikre en effektiv forbrukerinnflytelse i beslutningsprosesser ved utvikling av regler og kontroll av matvarer. Med dette er det gitt sterke politiske føringer for det fremtidige nordiske næringsmiddelsamarbeidet.

De internasjonale prosesser det her er snakk om, omfatter blant annet EU/EØS, FAO, WHO, Codex Alimentarus og FN-systemet. Ministrene ble også enige om samarbeidsmåter for å oppnå den ønskede nordiske samordningen, og ga embetsmannskomitéene på matområdet ansvaret for løpende å vurdere og velge ut tema hvor Norden bør øke sin innflytelse. I første omgang vil dette være innenfor områdene sporbarhet, zoonoser, modernisering av den offentlige kjøttkontrollen og akrylamid. På EK-Livs-møte 3. - 4. april 2003 identifiserte man flere nye satsingsområder, bl.a. EU-regulering av pesticider, merking og Codex-samarbeid.

Arbeidet med å øke forbrukernes innflytelse er utformet som et forbrukerpolitisk handlingsprogram som ministrene vedtok iverksatt. Handlingsprogrammet har følgende delmål:

  • Øke kompetansen hos nordiske forbrukere innen matområdet

  • Bidra til tilstrekkelig med ressurser til forbrukerinvolvering

  • Skape møteplasser for dialog og reell medvirkning mellom forbrukerinteresser og myndigheter

  • Legge til rette for gjensidig åpenhet mellom myndigheter og forbrukere.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) ivaretar det nordiske samarbeidet om ernæring, kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener kan ha betydning for helsen i de nordiske land. Arbeidet med revisjon av «Nordiska näringsrekommendationer» utgitt i 1996 startet i 2000, og man vurderer også å ta inn anbefalinger for mosjon i disse. Neste utgave forventes å være ferdig sommeren 2004.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper. Opplysning er et viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt som gjelder evaluering og utvikling av opplysningsmetoder. Det skal arbeides for forandringer i befolkningens kosthold, som å minske inntaket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimulere til amming. Det anses viktig å styrke innsatsen på områdene:

  • Matvarenes sammensetning

  • Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon i befolkningen generelt og i ulike grupper

  • Kostholdsmessige konsekvenser av innføring av nye produkter i kostholdet

  • Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring.

Det tverrsektorielle samarbeidet

Samarbeidet mellom fiskeri-, jord- og skogbruks- og næringsmiddelsektoren er blitt vesentlig utviklet i løpet av 2002, både ved samling og styrking av sekretariatet i NMR og gjennom en rekke felles prosjekter og andre aktiviteter. Samarbeidet vil bli ytterligere utviklet i 2003 med fokus på å skape synergier og å sikre effektive samarbeidsformer.

En rekke tverrsektorielle prosjekter er gjennomført:

  • Prosjektet om «Økt mattrygghet» resulterte i Ministerdeklarasjonen for økt mattrygghet i Norden (Grønlandsdeklarasjonen) og Handlingsplanen for økt forbrukerinnflytelse. Begge er publisert.

  • Som oppfølging av Grønlandsdeklarasjonen ble det i siste halvår 2002 igangsatt prosjekter innen følgende temaer: Sporbarhet, modernisering av kjøttkontrollen, akrylamid og et forprosjekt om dioksin.

  • «TværMærk»-prosjektet ferdigstilte i 2002 en rapport om felles nordisk politikk ved merking av fødevarer. Rapporten vil bli brukt i internasjonale forhandlinger om merking.

  • Prosjektet «Etisk merking av fødevarer» er avsluttet og endelig rapport foreligger. Prosjektet ble fulgt opp med en ministerrådsdeklarasjon under ministrenes sommermøte i juni 2003. Her ble også en rapport med anbefalinger om en felles nordisk politikk vedrørende adgang og rettigheter til genetiske ressurser drøftet. Rapporten er utarbeidet av en nordisk prosjektgruppe oppnevnt av Nordisk Genressursråd.

  • Prosjektet om indikatorer for bærekraftig utvikling ble startet i februar 2003 og har som mål å identifisere et omfattende sett av relevante, gode og målbare indikatorer som kan brukes som instrument for rapportering av fremskritt og varsling av farer vedrørende næringsmidler. Prosjektgruppen arrangerer en nordisk workshop i juni 2003 hvor tema blir nye mål- og innsatsområder for bærekraftig utvikling i perioden 2005-2008 og indikatorer for disse målene.

  • Forprosjektet «Kunnskap om mat i skolen», som ble avsluttet i 2002, har ført til et større hovedprosjekt.

  • Prosjektet om «Risikokommunikasjon» har til formål å etablere et nordisk samarbeid for å utvikle og gjennomføre et nordisk kurs.

  • Prosjektet «Utvikling av en risikoanalysemodell for infeksjoner med resistente salmonellabakterier i Norden» ble fortsatt i 2002 og avsluttes i 2003.

I relasjon til Nærområdene samarbeides det innen særlige prosjektgrupper, Nordic Baltic Project Group on Food Control og Nordic Baltic Project Group on Food Nutrition. NordBalt-samarbeidet vurderes som meget betydningsfullt for alle parter, og arbeidet bidrar til å fremme forbrukersikkerheten for næringsmidler i forbindelse med handelen mellom de nordiske og baltiske landene. De baltiske land samarbeidet i 2000-2002 med EK-Livs og WHOs Europakontor for å utvikle nasjonal ernæringspolitikk i de baltiske land. I 2002 er samarbeidet formalisert ved at «Nordic-Baltic Network on Public Health Nutrition» er etablert. Dessuten er det gjennomført et prosjekt for å kartlegge forbruket av frukt og grønnsaker i Norden, Baltikum og Vest-Norden.

Den tverrsektorielle arbeidsgruppen med EK-Livs og EK-Konsument fortsatte i 2002 implementeringen av «Tverrsektoriell handlingsplan for forbrukeraspekter i næringsmiddelspørsmål», og hadde fokus på to hovedprosjekter: «Genteknologi og matvarer - forbrukerinnflytelse og forbrukerpolitikk i en nordisk sammenheng» og «Oppfølging og avprøving av modeller for næringsdeklarasjon». Gruppen arrangerte et nordisk seminar våren 2002, der man presenterte resultatene av de gjennomførte prosjekter. I tillegg evaluerte eksterne konsulenter gruppens arbeid i forbindelse med seminaret. På bakgrunn av evalueringen er gruppens mandat forlenget til utgangen av 2003. I forbindelse med EK-Livs prosjekt om optimering av arbeidsgruppene vil det fremtidige samarbeidet med forbrukersektoren vurderes nærmere.

Det norske formannskapet arrangerte våren 2002 en temadiskusjon i EK-Livs om fremtidens matvarekontroll. Dette førte til den første nordiske tilsynskonferansen «Fremtidens næringsmiddeltilsyn» i januar 2003. Den overordnede målsetningen for konferansen var å skape et nordisk forum for faglig diskusjon om utviklingen av næringsmiddeltilsynet og et nettverk blant det utøvende tilsynspersonellet. Konferansen kan bli starten på en rekke av årlige konferanser.

Det er også avholdt et FoU-seminar 24. - 25. mars 2003 i EK-Livs regi. Målet var å finne felles tema for det nordiske samarbeidet vedrørende forvaltningsrettet forskning og utdanning, hvilke muligheter og barrierer som finnes og hvordan samarbeidet kan utvikles. Anbefalinger fra denne samlingen følges opp videre i 2003.

6.17 Likestilling

Det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet ledes av embetsmannskomiteen for likestilling. Det er redegjort for utfordringer og utviklingstrekk i heftet «Nordisk likestillingssamarbeid for 2001-2005», ANP 2001:753 - ISBN 92-893-0745-5.

Grunnbevilgning gis av komiteen til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og komiteen er ansvarlig for oppnevning av styremedlemmer til instituttet. NIKK er lokalisert i Norge ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samarbeidsorgan for feministisk-, kvinne-, manns-, kjønns- og likestillingsforskning i Norden, og koordinerer og informerer om kvinne- og kjønnsforskning samt driver, fremmer og initierer forskning, primært innen Norden.

Det nordisk-baltiske samarbeidsprogrammet for likestilling 2001-2003

Hensikten med programmet som ble avsluttet i 2002 var å støtte integrasjon av likestilling i politiske beslutningsprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og bidra til å utvikle likestillingslovgivning og opprettelse av nasjonale institusjoner og organisasjoner som kan fremme likestilling i samfunnet. Programmet bygget på gjensidig dialog, og aktivitetene ble finansiert gjennom Nordisk Ministerråds årlige budsjett for nærområdesamarbeid.

For 2002 ble det besluttet å satse på integrering av likestilling i samtlige nordisk-baltiske samarbeidsprogram og i finanspolitikken generelt. Dessuten er kvinner og entreprenørskap, vold mot kvinner, handel med kvinner, menn og likestilling, og ungdom og likestilling satt på dagsorden.

Det ble holdt et seminar om strategier for likestilling i Latvia våren 2002 som tok opp både teoretiske og praktiske aspekter ved strategier for integrering av likestilling i de baltiske landene.

Det ble gjennomført to seminarer om vold mot kvinner som bygget på erfaringer og anbefalinger fra EU-konferansen om vold mot kvinner i Spania i februar 2002. Seminarene har blant annet lagt grunnlag for utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner.

Når det gjelder forskning ble det gjennomført et studiebesøksprogram for forskere og forskningsforvaltere i september 2002. Et oppfølgingsseminar vil bli gjennomført i Latvia neste år.

Ungdom og likestilling er et tema hvor programmet ønsker å styrke kompetansen blant dem som arbeider med barn og unge, og at det skal gis støtte til nettverksbygging og erfaringsdeling mellom ungdomsorganisasjoner som har likestiling på dagsorden.

For øvrig kan det vises til Nordisk Ministerråds tverrsektorielle handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005, som også omfatter samarbeid med Nærområdene og Arktis. De overordnede målsettingene er å fremme sikkerhet og bidra til en trygg og stabil utvikling, samt økt felles verdigrunnlag og økonomisk samarbeid. I planen heter det at:

«relativt høy grad av likestilling mellom kjønnene kan forstås som en viktig felles identitet for Nordens barn og unge, ikke minst i det internasjonale samarbeidet. Særlig viktig er det å fremheve likestilling som en positiv identitet som kan bidra til å fremme likestilling mellom kjønnene i oppfølgingen av Handlingsplanen om barn og unge i Nærområdene, der selve likestillingsbegrepet har kommet i miskreditt etter de gamle kommunistregimenes fall».

Nordisk-baltisk samarbeid mot handel med kvinner

En kampanje som tok sikte på å bevisstgjøre allmennheten om denne formen for kriminalitet og den vanskelige situasjonen ofrene er i, ble lansert i 2002.

Det ble lansert egne kampanjer i alle landene med utgangspunkt i den lokale situasjonen. Det ble i 2002 foretatt et skifte i den norske koordineringen ved at Justisdepartementet tok over etter Barne- og Familiedepartementet. En nordisk/baltisk planleggingskomité med representanter fra justis- og likestillingsdepartementene i de deltagende landene utarbeidet en plan for kampanjen. Det ble ansatt en svensk koordinator for den felles kampanjen som også fungerte som sekretær for arbeidsgruppen. Anbefalinger i protokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, til FN konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, lå til grunn for utforming av aktiviteter i kampanjeperioden.

De avsatte kampanjeressursene på NMRs budsjett ble nyttet i de baltiske landene og til fellestiltak, blant annet opplysningsmateriell rettet mot ulike målgrupper. En felles web-side for kampanjen ble utformet og vedlikeholdt av Estland.

Den nordisk-baltiske kampanjen ble lansert i Tallin, Estland med et seminar i mai 2002. Et seminar om bistand og støtte til ofre for handel med kvinner ble arrangert i Vilnius medio oktober. Planlegging og gjennomføring av seminaret skjedde i samarbeid med myndigheter og frivillige organisasjoner i de nordiske og baltiske landene.

Kampanjen ble formelt avsluttet med et seminar i Riga i slutten av november 2002.

Her ble det satt fokus på hvordan landene kan oppfylle kravene om at statspartene skal vedta eller styrke lovgivningsmessige eller andre tiltak, for eksempel utdanningstiltak, sosiale tiltak eller kulturelle tiltak, blant annet gjennom bilateralt eller multilateralt samarbeid, for å motvirke etterspørselen som fremmer alle former for utnytting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen fører til handel med mennesker.

Med midler fra Barne- og familiedepartementet arrangerte Likestillingssenteret en norsk konferanse om menn og prostitusjon høsten 2002 som et oppspill til å utvikle det faglige innholdet i avslutningskonferansen i Riga.

Man tok sikte på at kampanjeperioden skulle munne ut i en felles tverrpolitisk nordisk-baltisk plattform for samarbeid i årene som kommer, der man også tok sikte på at samarbeidet etterhvert skulle inkludere Nordvest-Russland. Dette ble gjort i februar 2003 der ministre fra de åtte nordiske og baltiske landene møttes.

Kampanjen i Norge ble utformet som et opplysnings- og mobiliseringsarbeid rettet til allmennheten, men også til fagfolk som er berørt av problemstillingene i sitt arbeid. Dessuten ble det satt fokus på etterspørselsiden for prostitusjon og seksuell utnyttelse som bidrar til å skape og opprettholde markedet for handel med kvinner og unge jenter. Kampanjen ble sett i sammenheng med og knyttet an til Regjeringens arbeid mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn («Children at Risk»).

Høsten 2002 la Justisdepartementet, etter forarbeid av et statssekretærutvalg sammensatt av statssekretærene i BFD, KRD, SOS, UD og JD, fram Regjeringens toårige handlingsplan mot handel med kvinner og barn med ikrafttreden fra 2003.

Tiltak mot vold

Barne- og familiedepartementet inviterte i november 2002 de øvrige nordiske landene til et dagsmøte der arbeidet mot vold sto på dagsorden. Målet med møtet var gjensidig informasjon om voldsarbeidet i de nordiske landene og utveksling av erfaringer med gjennomføringen av de nasjonale handlingsplanene mot vold. Møtet konkluderte med at tilsvarende møter ble holdt årlig, i regi av Nordisk Ministerråd, med formannskapslandet som initiativtaker.

Nordisk Råds rekommandasjoner til Nordisk Ministerråd. Utvalgsforslaget om kvinne og barnehandel (A1258/NORD)

Det foregår både på justis- og likestillingsområdet et aktivt og kontinuerlig samarbeid mellom de nordiske landene og mellom de nordiske landene og Nærområdene for å forebygge og bekjempe kvinne- og barnehandel.

Nordisk Råd har disse anbefalinger til de nordiske regjeringene som angår likestilling:

1. Om å i fellesskap å følge opp nåværende lovstiftning mot kvinne- og barnehandel, og i den sammenhengen vurdere behovet for eventuelle lovendringer eller tiltak.

Arbeidet med å innarbeide FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) i norsk rett ble startet. I artikkel 6 heter det at konvensjonspartene skal treffe alle tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form for å gjøre ende på enhver form for handel med kvinner og utnyttelse av kvinneprostitusjon.

FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (CATOC), med protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, er et viktig grunnlag for det nasjonale og det internasjonale samarbeidet på området. Konvensjonen med protokoller ble signert i Palermo i desember 2000 av Norge og de øvrige nordiske landene. Arbeidet med å forberede ratifikasjon startet opp i løpet av 2002 og skal ferdigstilles 2003. I denne forbindelse vil lovendringer bli vurdert.

2. Om å i europeisk og i internasjonalt samarbeid intensivere arbeidet mot handel med kvinner.

Norge deltar i et bredt europeisk samarbeid mot handel med kvinner gjennom Europarådet (Likestillingskomiteen). Europarådet utarbeidet i 1999 en rekommandasjon mot «Trafficking». Det er også utarbeidet en lovoversikt (1998) på området for Europarådets medlemsland. Temaet står fortsatt høyt på dagsorden.

Likestillingsministeren tok i 2001 initiativet til å få utarbeidet etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Regjeringen støttet saken, og i november 2002 ble rundskriv om retningslinjene sendt statsforvaltningen fra AAD som forvalter av Tjenestemannsloven der retningslinjene er tillagt som et supplement.

Likestillingsminister Dåvøy sendte i desember 2002 brev til samarbeidsministeren der hun ba om at de nordiske samarbeidsministrene vurderte å innføre tilsvarende regler for alle tjenestemenn i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd.

Samarbeidsministrene behandlet saken i sitt møte samme måned, og støttet det norske initiativet. Slike retningslinjer er nå utarbeidet, og vil tre i kraft i løpet av 2003.

Norge har fra sommeren 2001 inngått en avtale med politienheten i EU, Europol. Europols mandat er å styrke og effektivisere den samlede bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet, hvor handel med mennesker inngår. Det betyr at norsk politi kan drive informasjonsutveksling med kolleger i EU-land.

Innenfor Østersjøsamarbeidet er en ekspertgruppe om handel med kvinner nedsatt under «Baltic Sea Task Force on Organized Crime» og har fått permanent status. Gruppen består av eksperter innenfor justis- og politisektoren, samt Interpol og Europol.

3. Om å medvirke til informasjon og kunnskapsspredning angående kvinne- og barnehandel.

I 2002 ble det som tidligere omtalt gjennomført en nordisk-baltisk kampanje mot handel med kvinner i de nordiske og baltiske landene.

Planer for nordisk likelønnsprosjekt

I alle de nordiske land pågår det nasjonalt arbeid med å minske og endelig fjerne lønnsforskjellen mellom menn og kvinner. De nordiske arbeids- og likestillingsministrene besluttet i 2001 å innlede et samarbeid for å utrede og finne felles løsninger for hvordan oppnå lik lønn for kvinner og menn i Norden. Det ble opprettet en nordisk arbeidsgruppe representert med representanter fra likestillings- og arbeidsmarkedsfeltet.

Gruppen fikk i mandat å gi en oversikt over utviklingen innen likelønn mellom kvinner og menn og utarbeide et prosjektforslag til et felles nordisk prosjekt. Prosjektforslaget ble ferdigstilt i 2003 og fokuserer på bedre nordisk likelønnsstatistikk og kunnskapsanalyser som skal identifisere hva som påvirker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Prosjektet er todelt:

  • Bedre likelønnsstatistikk. Det er behov for sammenlignbar og oversiktlig nordisk statistikk på området likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet som kan publiseres i Yearbook of Nordic statistics.

  • Kunnskapsprosjektsom utvikler ny kunnskap, informerer og utvikler aktiviteter i arbeidslivet. Prosjektet vil ta utgangspunkt i utviklingen på 90-tallet og gi en analyse av krefter som virker for og imot likelønn.

Aktuelle tema i prosjektet er kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, privatisering, individualisering og internasjonalisering, og hvilken betydning disse faktorene har for lønnsgapet mellom kvinner og menn. De nordiske landene er kjent for meget liten lønnsspredning og hittil med en begrenset individuell lønnsfastsettelse. Spørsmålet er om disse faktorene påvirker lønnsforskjellene positivt eller negativt.

Interaksjonen mellom det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og sammenhengen mellom arbeidsliv og familieliv er en annen viktig faktor for fastsettelsen av menns og kvinners lønn. Kollektivavtaler i et kjønnssegregert arbeidsmarked avspeiler kvinners og menns preferanser og det får betydning for lønnsforskjellene.

På grunnlag av analysen - og dagens situasjon - skal verktøy og politikkutforming vurderes.

Arbeidsseminar

Arbeidsgruppen arrangerte et arbeidsseminar for partene i arbeidslivet og representanter for landenes statistiske byrå, i Oslo i oktober 2002 der en diskuterte valg av tema for prosjektet, etablerte kontakter og forankret fremtidig samarbeid.

Fristen for gruppens arbeid var satt til 30. juni 2002, men på grunn av forsinkelser i startfasen og behovet for å drøfte gruppens forslag med arbeidslivets parter, ble gruppens arbeid forlenget. Prosjektforslaget vil bli drøftet i embetsmannskomiteene for arbeidsliv og likestilling våren 2003. På det grunnlag er det utarbeidet en prosjektsøknad for et treårig prosjekt med total ramme på 3 MDKK. Prosjektsøknaden vil bli behandlet i embetsmannskomiteene for arbeidsliv og likestilling høsten 2003.

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i nordisk økonomisk politikk

Integrering av kjønnsperspektiv i økonomisk politikk og budsjettarbeid er en hovedsatsing for det nordiske likestillingssamarbeidet. De nordiske økonomi- og finansministrene besluttet 1. juni 2001 å innlede et tverrsektorielt samarbeid med likestillingssektoren. En nordisk arbeidsgruppe startet i januar 2002 arbeidet med å utarbeide et forslag til samarbeidsprosjekt om integrering av likestilling i nordisk økonomisk politikk og budsjettarbeid. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra de nordiske landenes finansdepartementer og likestillingsapparat. Arbeidsgruppen la i september 2002 fram for embetsmannskomiteene på de to sektorene sitt forslag til samarbeidsprosjekt. Målet er at nordisk økonomisk politikk, herunder statsbudsjettene, skal bidra til det overordnete målet om et samfunn basert på full likestilling mellom kjønnene. Innenfor rammen av handlingsprogramperioden 2001-2005 er målet å utvikle metoder og modeller for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i nordisk økonomisk politikk, herunder statsbudsjettene. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. at de nordiske landene har gitt sin tilsutning til Handlingsplanen fra den 4. verdenskvinnekonferansen i Beijing i 1995 og derigjennom forpliktet seg til å innarbeide et kjønnsperspektiv i alle vesentlige politiske beslutninger («Gender Mainstreaming»). Dette omfatter de nasjonale statsbudsjettene, som spiller en nøkkelrolle i landenes politiske prioriteringer. Ifølge mandatet skal prosjektforslaget inneholde konkrete forslag med anvisning av metoder og tiltak på de ulike budsjettområdene.

MR-likestilling godkjente prosjektforslaget på sitt møte i oktober 2002. Statsråd Dåvøy la under de nordiske finansministrenes møte i Helsingfors senere i oktober 2002 fram forslaget til drøfting. Også Finansministrene vedtok samarbeid om prosjektet. Prosjektet starter 2003 og skal gå i to år, og består av to deler - et felles nordisk og nasjonale delprosjekter. En startkonferanse vil finne sted i 2003.

Handlingsplanen for menn og likestilling 1997-2000, forlenget til 2002

For arbeidet med oppfølging av handlingsplanen ble det i 1998 oppnevnt en arbeidsgruppe som har bestått av en deltaker fra hvert av de nordiske landene. Gruppen ble videreført med funksjonstid til 30. juni 2002. Høsten 2002 ble det framlagt og vedtatt at arbeidsgruppen skal fortsette også i 2003, ut fra at Nordisk Ministerråd har vedtatt at det ene av i alt tre prioriterte innsatsområder i arbeidsperioden 2001-2005 skal være menn og likestilling.

Gruppen har gjennomført eller tatt initiativ til å få gjennomført samtlige tiltakspunkter i handlingsplanen, med ett unntak, punkt 15 - Prosjekter knyttet til menn i militæret. Det er utarbeidet statusrapport for handlingsplanen som kan hentes på nettstedsadressen http://www.nikk.uio.no/mansforskning/status.html Det er imidlertid noen av punktene som er foreslått tatt med i forbindelse med det nordiske forskningsprogrammet om menn - se nedenfor.

Det ble søkt om og bevilget penger fra Samarbeidsministrenes strategiske satsinger til en nordisk konferanse om kjønnssosialisering i det offentlige rom som ble holdt i Norge i desember 2002. Konferansen samlet 180 deltakere fra Norden og ble et viktig bidrag til arbeidet med et idéhefte om samme emne, begrenset til barnehage og skole - jf. Handlingsplanens pkt. 14. Boken vil bli utgitt i samarbeid med forlaget Cappelen høsten 2003.

Som oppfølging til det norske formannskapet, lanserte Barne- og familieminister Laila Dåvøy på et møte med de nordiske likestillingsministrene i Helsingfors i november 2001 idéen om å utvikle et nordisk forskningsprogram om den nordiske mannen. Forarbeidet med programmet startet opp våren 2002, og ble finansiert av norske midler. Saken ble vedtatt av de nordiske likestillingsministrene etter sitt møte i Oslo i oktober 2002. Målet er å få fram ny kunnskap om menn og maskulinitet i et nordisk perspektiv, for bedre å kunne løse konkrete utfordringer de nordiske landene står overfor i forhold til utvikling av likestilling og demokrati.

Innsatsområder vil være:

  • Kulturelle og historiske likheter og forskjeller mellom menn i Norden

  • Menn og maskulinitet i familie, arbeidsliv og økonomi, herunder menns bruk av vold i familien

  • Farskap, vennskap, kjærlighet - menns nære relasjoner

  • Oppvekst og maskulinitetsutforming

  • Motstanden mot likestilling.

Kjønnsperspektiv på minoritetspolitikk

I forbindelse med likestillingsministermøtet i Oslo i oktober 2002 ble det holdt en konferanse om kjønnsperspektiv på minoritetspolitikk, der representanter for ulike organisasjoner for innvandrerkvinner i samarbeid med likestillingsmyndighetene i de nordiske landene møttes til drøfting av felles utfordringer og problemer. En viktig utfordring også her vil være å trekke med innvandrermenn i arbeidet i årene framover.

Sverige fulgte dette opp i sin formannskapsperiode med et større arrangement for samme målgrupper i Malmø i mai 2003.

Pornofisering av det offentlige rom og oppfatninger om kjønnsroller

Under det nordiske likestillingsministermøtet i Oslo i oktober 2002 ble den danske likestillingsministerens forslag om å se nærmere på hvordan pornografiske uttrykk i det offentlige rom påvirker oppfatningen av kjønnsroller vedtatt. På grunnlag av en dansk undersøkelse viser det seg at kunnskapene om dette er svært mangelfulle. Ministrene ga NIKK i oppdrag å presentere en prosjektbeskrivelse i 2003, der en vil forsøke å kartlegge hvordan utbredelsen av pornografiske uttrykk påvirker oppfatninger om kvinner og menn. NMR og landene oppfordres til å støtte undersøkelsen økonomisk.

Som en oppfølging av vedtaket ledet statsråd Dåvøy i februar 2003 på en konferanse i Estland om «Women and Democracy» en work-shop om «pornofisering» av det offentlige rom - hvordan pornografiens estetikk og uttrykk stadig blir vanligere i det offentlige rom gjennom ulike bildemedier, motebransjen og reklame.

Informasjonstiltak

Informasjonsmedarbeidere i de nordiske land har i samarbeid med en norsk prosjektleder drøftet en felles informasjonsstrategi for likestillingsarbeidet i Norden, og herunder utviklet en hjemmeside for likestillingssektoren. Denne ble lansert av likestillingsministrene i Norge, Danmark og Finland under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors ultimo oktober - jf. http://gender.norden.org

6.18 Justissektoren

Justissektoren spenner over forskjellige livsforhold og virksomheter. Den alminnelige lovgivning, særlig av privatrettslig art, har den tilknytning til justissektoren at tvister løses og håndheving av regelverket skjer ved domstolene. Det tradisjonelle nordiske lovsamarbeidet knytter seg til slik lovgivning. Andre sider av samarbeidet i justissektoren er knyttet sterkere opp mot de enkelte institusjoner i justissektoren og skjer dels på institusjonsnivå, dels på departements- og regjeringsnivå.

Lovsamarbeid

Det nordiske lovsamarbeidet har på grunnlag av Helsingforsavtalen av 1962 som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning for de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid med å tilpasse og revidere lovgivning med dette for øye. Regjeringen har i 2003 gitt direktiv om at man i alt regelverksarbeid skal ha konsekvensene for nordisk rettsenhet for øye. Innenfor justissektoren skjer arbeidet i stor grad i direkte kontakt mellom departementene i de nordiske land, og det blir fortløpende utvekslet informasjon mellom landene om planlagte lovgivningsprosjekter.

Lovgivningen i de nordiske land er i stigende grad en refleks av EUs regelverk og internasjonale konvensjoner. Arbeidet med ny konstitusjon for EU, som vil danne grunnlaget for utviklingen av fremtidig regelverk i EU, blir derfor fulgt av en nordisk departemental arbeidsgruppe for gjensidig informasjon og konsultasjon.

Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk samarbeid ved forberedelsen av nytt EU-regelverk. Det legges vekt på å utforme nye bestemmelser i samsvar med nordiske lovgivningstradisjoner, bl.a. med sikte på et mest mulig oversiktlig lovverk.

Lovgivningspolitikk i de nordiske land var emnet for et nordisk seminar i Borgå høsten 2002. Det tas sikte på å følge opp seminaret med en evaluering av erfaringene med OECDs landrapporter om regelreform, som har vært gjennomført i Danmark, Finland og Norge.

De nordiske justisministrene fikk på sitt årlige møte i juni 2003 overlevert de to første bind av en større sammenlignende analyse av familie- og arvelovgivning i Norden. Arbeidet har pågått i flere år under ledelse av professorene Anders Agell (Uppsala) og Peter Lødrup (Oslo). Den avsluttende del om barn og foreldre vil foreligge i 2004. Analysen tar sikte på å avdekke forskjeller i lovgivningen som kan skape vansker eller overraskelser i nordisk samkvem og å gi grunnlag for å utvikle en nordisk modell i familie- og arvelovgivning i møtet med Europa. Det vil nå bli tatt stilling til hvordan dette arbeidet bør følges opp med lovendringsprosjekter i nordisk samarbeid.

Under det norske formannskapet har det vært avholdt et nordisk seminar om ytringsfriheten, særlig i konstitusjonelt perspektiv, i Oslo. Ansattes ytringsfrihet, ytringsfriheten på internett og politisk reklame var blant de temaer som ble tatt opp. Det arbeides på fellesnordisk basis med å utvikle et nytt regelverk for offentlighet i Nordisk Ministerråd.

En egen strafferettsgruppe som består av embetsmenn fra de nordiske justisdepartementene, har et særlig ansvar for nordisk samarbeid innenfor områdene strafferett og straffeprosess. Det er holdt et nordisk seminar i Oslo om fornærmedes (kriminalitetsofres) straffeprosessuelle stilling. En egen arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere innføringen av regler mot terrorisme også i lys av rettssikkerhetshensyn og menneskerettighetene. En annen ekspertgruppe har avgitt en rapport om det nordiske samarbeid mot kriminalitet med nazistiske eller rasistiske motiver. Gruppen konstaterer at det i hovedsak fungerer meget bra, men har også enkelte forslag til forbedring av det praktiske samarbeidet. Det er satt i gang arbeid med å revidere de nordiske utleveringslover i lys av EUs rammebeslutning. Det er videre i gang et prosjekt for å kartlegge likheter og forskjeller i straffutmålingsnivå for utvalgte forbrytelser i de nordiske land. Også arbeidet mot menneskehandel og seksuelle overgrep mot barn er prioriterte områder for det nordiske strafferettslige samarbeidet.

Politisamarbeidet generelt

Samarbeidet mellom de nordiske lands politimyndigheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (blant annet nordisk lov om utlevering). Sentralt i denne forbindelse står den nordiske politisamarbeidsavtalen fra 2002 som nå har avløst den tidligere politisamarbeidsavtalen fra 1972. Det nordiske politisamarbeidet karakteriseres ved at lokal politimyndighet stort sett kan forholde seg direkte til lokal politimyndighet i annet nordisk land uten å måtte gå via sentrale myndigheter. Et annet karakteristisk trekk er den mange steder nære regionale kontakten mellom politidistriktene på begge sider av grensene og regelmessige møter der strategier for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet avtales.

De nordiske rikspolitisjefer møtes en gang i året. Dette møtet er både av orienterende art og initierer en felles nordisk kamp mot kriminalitet. Det avholdes også en rekke møter på forskjellig nivå, blant annet på kriminalteknisk nivå, på det utdannelsesmessige området og på operativt og strategisk plan mellom de nordiske land.

Den nye politisamarbeidsavtalen av 2002 bygger på 1972-avtalen. Avtalen omfatter ved siden av å regulere samarbeidet på de kriminalitetsbekjempende og kriminalitetsforebyggende områder, også informasjonsutveksling i politiets forvaltningssaker. Den nye avtalen muliggjør også til en viss grad en fordypning av samarbeidet. Avtalen oppfordrer blant annet til at det avholdes regionale møter over grensene for å fordype samarbeidet.

I tillegg til de ovenfor nevnte møter, pågår det et arbeid i regi av en nordisk arbeidsgruppe som skal komme med forslag til ytterligere utbygging og fordypning av det nordiske politisamarbeidet. Arbeidsgruppen ledes av en representant for Politidirektoratet.

Samarbeidet mellom de nordiske land skjer også gjennom det internasjonale politisamarbeidet innen Schengen-, Europol- og Interpolsamarbeidet.

Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN)

Samarbeidet som nå er av generell kriminalitetsbekjempende karakter, er av vesentlig betydning for det arbeid som drives fra Norden for å bekjempe grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Samarbeidet er av dynamisk karakter, og samarbeidet justeres etter hvert som utviklingen i det internasjonale kriminalitetsbildet gjør det nødvendig, for eksempel evalueres hver enkelt utplassering av sambandsmenn hvert år.

Politisambandsmenn

I samarbeid med de andre nordiske land er det utplassert politisambandsmenn i en rekke land. Hovedoppgaven med ordningen er å skape et kontaktledd med landenes myndigheter. Hovedoppgaven er å lette samarbeidet mellom landene og formidle informasjon innen kriminalitetsbekjempelse. Det er også utplassert politisambandsmenn med særskilte oppgaver innen utlendingsfeltet.

Nordisk materiellsamarbeid

Utveksling av informasjon om politimateriell og spesifisering av dette sammen med andre nordiske politimyndigheter har vært et satsingsområde i flere år. Dette er de senere år ytterligere forsterket ved at samarbeidet er utvidet til også å omfatte felles utlysning av materiellanskaffelser og felles kontraktsforhandlinger.

Felles nordiske kontrakter gir større volum av materiell og derved muligheter for gunstige priser. Samarbeidet medfører også at de nordiske politimyndighetene kan utnytte hverandres kapasitet og kompetanse mht. testing og evaluering av produkter.

Østersjøsamarbeidet

Østersjøregionen er i dag et prioritert samarbeidsområde for Norge og de øvrige nordiske land. Østersjøen fungerer som en felles grense for en rekke land med forskjellige samfunnssystemer og historie. Som et ledd i samarbeidet med de baltiske landene har Norge sammen med de øvrige nordiske land, tatt del i forskjellige tiltak innenfor justisområdet. Norsk justissamarbeid med de baltiske land omfatter politisamarbeid og kriminalitetsbekjempelse, utlendingsspørsmål, fengselssamarbeid, rettslige spørsmål og grensekontroll. Politisamarbeidet foregår særlig gjennom Baltic Sea Task Force on Organized Crime (BSTF).

I tillegg til BSTF hvor statsministrenes personlige representanter møter med rådgivere, er det opprettet en operativ komite, OPC. Her deltar tjenestemenn på operativt nivå fra politi, påtalemyndighet, toll og i noen tilfeller kystvakt og grensestyrker. OPC følger opp og iverksetter samarbeidstiltak etter signaler fra BSTF. EU ved formannskapet og rådssekretariatet deltar som observatør i BSTF. I tillegg deltar Interpol og Europol samt i spesielle sammenhenger også andre lovhåndhevende, internasjonale fora.

Et sentralt siktemål for BSTF er at samarbeidet skal utvikle konkrete, operative tiltak. Det vektlegges at samarbeidet skal være så uformelt og fleksibelt som mulig og at eksisterende strukturer og samarbeid skal nyttes så langt som mulig. Videre er økt deltakelse fra EUs side gjennom bistandsprogrammene ønskelig.

Arbeidet i BSTF er organisert slik at de ulike deltakerlandene har hovedansvaret for å utvikle samarbeidet innenfor de åtte, prioriterte områdene:

  • Narkotika (Polen)

  • Stjålne kjøretøy (Norge og Russland)

  • Illegal immigrasjon (Tyskland)

  • Hvitvasking (Finland)

  • Avgiftspliktige varer (Litauen)

  • Kvinnehandel (Sverige)

  • Utenlandske gjenger (Danmark)

  • Miljøkriminalitet (Norge).

En rekke felles aksjoner er gjennomført og det har blitt en vesentlig utvidelse av det praktiske samarbeidet i området. Når det gjelder stjålne kjøretøy, har man fra norsk side arrangert flere ekspertmøter med sikte på å kartlegge problemer ved samarbeidet om stjålne biler og søke å forbedre de generelle betingelser for samarbeid på dette området. Det er gjennomført en rekke kontrollaksjoner, dels i fellesskap mellom alle deltakerlandene og dels bilateralt/nasjonalt.

Samarbeidet mellom de nordiske riksadvokater

Det er en nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, metodespørsmål, innsats mot særskilte kriminalitetsformer mv. Det foregår også et nært samarbeid mellom riksadvokatene både på det generelle plan og i forbindelse med enkeltsaker.

Som ledd i den strategiske bekjempelsen av organisert kriminalitet i Østersjø-området er det etablert et samarbeid mellom riksadvokatene i regionen, blant annet gjennom det årlige Baltic-Sea-møtet. Dette holdes høsten 2003 i Norge med Riksadvokaten som arrangør og programansvarlig. I tillegg til å rette søkelyset på aktuelle kriminalpolitiske felt arbeides det også for å finne praktiske løsninger på felles problemer og å forbedre og effektivisere kommunikasjonen mellom påtalemyndighetene i landene.

Forholdet til EU

Norges posisjon som ikke-medlem i EU gjør det påkrevet med blant annet nære bilaterale forbindelser til EU-landene. Det er en viktig strategi for Norge først og fremst å samarbeide med de øvrige nordiske land som er medlemmer av EU for å kunne få anledning til å fremme våre interesser overfor EU og for å innhente ønsket informasjon om de pågående justispolitiske prosesser i unionen. Kontaktene med de andre nordiske land skjer som oftest uformelt utenfor de etablerte strukturer, og må sies å være generelt sett meget godt og av stor verdi for oss.

Miljøkriminalitet

I april 1999 besluttet riksadvokatene i Østersjølandene å nedsette en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal miljøkriminalitet i Østersjølandene. Gruppen avholdt møter i København i april 2000, 2001 og 2002. Gruppen har utarbeidet to rapporter om bekjempelse av forurensing fra skip i Østersjøområdet. I tillegg har det foregått et uformelt samarbeid mellom påtalemyndighetene i de nordiske land. Det er blant annet avholdt to konferanser i Malmø om miljøkriminalitet. I 2002 ble ekspertgruppen slått sammen med en gruppe representanter fra påtalemyndigheten og politiet under Baltic Task Force. Den nye gruppen skal i særlig grad ha fokus på oljeforurensning og grensekryssende transport av farlig avfall, og arbeider med å utarbeide felles etterforskingsmanualer. Norge har pt. formannsvervet i gruppen som har avholdt en konferanse og vil avholde en ny konferanse høsten 2003.

Etterutdanning av nordiske dommere

Gjennom SEND (Samarbetsorganet för Efterutbilding av Nordens Domare) er det etablert et verdifullt, forpliktende samarbeid med finske, svenske og danske dommerkollegaer om etterutdanningsspørsmål. Årlig avholdes dommerseminarer for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer.

Samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner. Årlig avholdes det møte for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som budsjettspørsmål, IKT, dommerrekruttering osv.

Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

Nordisk samarbeidsråd for kriminologi arbeider for felles forskning på det kriminalpolitiske området. Det arrangeres forskerseminarer, utdeles stipender til forskning, og kriminologiske og kriminalpolitiske nyheter distribueres i de nordiske landene.

Nordisk samarbeid om kriminalomsorg

De nordiske land har et tett samarbeid på kriminalomsorgens område. Det er på mange viktige områder etablert faste samarbeidsfora. For å diskutere felles utfordringer når det gjelder organisering av straffegjennomføringen og faglige spørsmål på et overordnet plan, møtes ledelsen for de nordiske lands kriminalomsorger til et årlig møte (Generaldirektørmøtet). Generaldirektørmøtet er en viktig arena for diskusjon av felles nordiske utfordringer og en overordnet strategi for kriminalomsorgen.

Det er etablert faste samarbeidsfora på sentrale områder som sikkerhetsspørsmål, utvikling av fengselsbygg og når det gjelder innholdet i straffegjennomføringen. De ansvarlige på sikkerhetsområdet i de nordiske land har jevnlige kontaktmøter for å utveksle erfaringer. Når det gjelder innholdet i straffegjennomføringen avholdes det årlige møter om arbeidsdriften og fengselsundervisningen. Arbeidsdrift og undervisning har stor betydning for innholdet i fengselsstraffen, og representerer fortsatt de viktigste tiltak på innholdssiden i fengsel. Programvirksomhet og liknende tiltak blir en stadig viktigere del av innholdet både når det gjelder gjennomføring av fengselsstraff og samfunnsstraffer. Det er tatt initiativ til et felles nordisk programforum for å kunne utveksle kunnskap og erfaringer om denne virksomheten. Det tas sikte på at programforumet skal være formelt etablert i løpet av høsten 2003. For å kunne dra nytte av nordiske erfaringer når det gjelder utviklingen av friomsorgen, er det etablert en årlig møtearena for friomsorgsledere. Denne møtearenaen har vært særdeles viktig de senere år i forbindelse med utviklingen av samfunnsstraffen. Likeledes er det et nært samarbeid mellom Kriminalomsorgens Utdanningssenter og de tilsvarende institusjoner i de andre nordiske land.

Fengselsprosjektenes forankring i Norden

Åtte norske fengsler er med i en fadderordning med fem latviske fengsler (Nord-Balt Prison Project) og syv russiske fengsler (Twin Prison Project). Fengselssamarbeidet med Latvia forvaltes i tett samarbeid med de andre nordiske land. Finland, Danmark og Sverige har liknende samarbeidsavtaler med enkelte fengsler og utdanningsinstitusjoner i hele Baltikum. Under Europarådets ledelse møtes de nordiske prosjektansvarlige til et styremøte hvert år.

Fengselssamarbeidet med Russland skaper ulike berøringspunkter med nordiske og russiske samarbeidspartnere. Fem av fengslene ligger i Murmansk fylke. Disse faller inn i det geografiske området som dekkes av Barentssamarbeidet, hvor det nylig er etablert nærmere kontakt.

I 2002 ble det startet et arbeid med å kartlegge varetektspraksis i Østersjøområdet i samarbeid med Østersjørådet. Samarbeidet har foreløpig ledet frem til en undersøkelse om varetektspraksis i hele regionen som ble diskutert på et møte i St.Petersburg i februar 2003. Eksperter og praktikere fra Norden, Baltikum, Polen og Nordvest-Russland møttes på seminaret som munnet ut i et sett med anbefalinger, den såkalte «Pushkin Recommendation on Pre-Trial Detention in the Baltic Sea Area.»

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Malmø 9.-11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april 2001. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen.

Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.

Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

I Barentssamarbeidet (Barents Euro-Arctic Council) mellom Norge, Sverige, Finland og Russland er det opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere felles avtaler, øvelser og utdanning innen rednings- og beredskapsarbeid i regionen, herunder skal det høsten 2005 avholdes en felles øvelse med Norge i lederstolen (Øvelse Barents Rescue).

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjøredningsavtale med Sverige i løpet av inneværende år.

Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssentralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har årlige faste møter med nord-europeiske land for å bedre kommunikasjonen til sjøs over det internasjonale satelittsystemet Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS).

Samarbeid om samfunnssikkerhet

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske landene om samfunnssikkerhetsarbeid. Justisdepartementet har jevnlig kontakt med svenske og danske kolleger. Det avholdes jevnlige informasjonsmøter mellom Generaldirektørene og på mellomledernivå. Direktoratet for sivilt beredskap har en aktiv dialog med ulike svenske myndigheter knyttet til utveksling av kunnskap og erfaringer innen blant annet temaene informasjonsberedskap, geografiske informasjonssystemer (GIS), og ivaretakelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS), risiko- og sårbarhetsanalyser og generell forskning innen temaet samfunnssikkerhet.

For å støtte opp om FNs rolle i humanitære hjelpeoperasjoner har OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) avtaler med alle de nordiske landene, samt med Storbritannia og Nederland om deltakelse i UNDAC-systemet (United Nations Disaster Assessment and Coordination). Disse landene samarbeider innenfor nettverket International Humanitarian Partnership (IHP) om å gi ressurser til FN i praktisk nødhjelpsarbeid. I dette nettverket arrangeres det fellesøvelser for internasjonale innsatsstyrker. Direktoratet for sivilt beredskap deltar i planlegging og gjennomføring av Triplex-øvelsene og Norge har påtatt seg å avholde neste Triplex-øvelse høsten 2004.

Alle de nordiske landene deltar i EUs handlingsprogram for sivil beredskap. Formålet med handlingsprogrammet et å støtte opp om og utfylle virksomheten til lokale, regionale og sentrale styresmakter innen det sivile beredskapsområdet. Fra norsk side er det innledet samarbeid med de andre nordiske landenes myndigheter ut fra konkrete prosjekter. Som en videreføring av Handlingsprogrammet har EU opprettet en felles Samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Mekanismen gjør EU mer operativ og legger til rette for mobilisering av intervensjonsteam, eksperter og andre ressurser til et kriseområde i eller utenfor EU. Norge og Island har deltatt i mekanismen fra 1. januar 2003 og har utviklet et godt samarbeid med de andre nordiske land når det gjelder sivile beredskapssaker i EU.

Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av Partnerskap for Fred (PfP). Her er Sverige et av de mest aktive partnerlandene. Fra norsk side er det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i NATO.

Et godt eksempel på konkret samarbeid innen NATO er det felles nordiske prosjektet om utviklingen av generelle retningslinjer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot CBRN-angrep. Som en følge av et økt fokus på beredskap mot hendelser med bruk av kjemiske, biologiske, radiologiske (CBRN) våpen i NATO ble det fra norsk side tatt initiativ for å utarbeide et grunnlagsdokument med generelle retningslinjer innen utstyr, opplæring og prosedyrer. Prosjektet har vært utført i samarbeid med svenske og finske myndigheter, og har blitt koordinert av Direktoratet for sivilt beredskap. Prosjektet har som siktemål å øke landenes evne til beskyttelse av sivilbefolkningen gjennom økt evne til samhandling innen NATO. Gruppens arbeid ble presentert for NATOs komité for sivilt beredskap i april 2003. Det tas sikte på sluttbehandling av dokumentet i løpet av våren.

6.19 Informasjonsteknologi

Målsettingen med det nordiske samarbeidet på området er å videreutvikle de muligheter som ligger i den sterke utbredelsen og bruk av informasjonsteknologi som er i regionen. Siktemålet med et eget ministerråd er å styrke det nordiske IT-samarbeidet, både gjennom egne initiativ og gjennom samarbeid med andre fagsektorer.

Dokumentet «Strategi og handlingsplan på IT-området for 2002-2004» bygger bl a videre på Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds strategidokument Ny Nordisk Dagsorden samt en rekke rekommendasjoner fra Nordisk Råd. Strategien ble behandlet av Nordisk Råd høsten 2002, og har følgende fokusområder: Bredbånd og digitalt innhold, Digital forvaltning, IT-sikkerhet og tillit, Et kunnskapssamfunn for alle samt Indikatorer for og benchmarking av kunnskapssamfunnet.

Norge valgte i sin formannskapsperiode å fokusere på bredbånd og digitalt innhold. Det ble avholdt IT-ministermøte i Oslo 10. oktober 2002. Temaet for møtet var «Bredbånd og digitalt innhold i et nordisk perspektiv». Fire ministre, samt en representant for et av de selvstyrte områdene møtte. I tilknytning til møtet ble det avholdt et lukket seminar med til sammen 35 representanter for offentlig og privat sektor fra de andre nordiske landene.

Bredbåndsutbyggingen i de nordiske landene har kommet langt, men det er betydelige individuelle forskjeller i tempoet i utbyggingen. Danmark og Island hadde i desember 2002 begge en dekning på anslagsvis 95 pst., mens Finland, Sverige og Norge hadde en dekning på henholdsvis 75, 72 og 60 pst. Dekning er her målt som andel private hjem som har et tilbud. Penetrasjonen var i samme periode 19,5 pst. for Danmark, 29 pst. for Island, 12,5 pst. for Finland, 17,8 pst. for Sverige og 10,4 pst. for Norge. Utviklingen går raskt, og forventet dekning og penetrasjon i desember for Norge er hhv 65 pst. og 19,8 pst.

Det er i samarbeid med regionalsektoren i Nordisk Ministerråd iverksatt en IT infrastruktur-studie som skal fokusere på de nordiske landenes bredbåndspolitikk, digitalt innhold og sammenheng med regionalpolitikken. Utredningen gjennomføres eksternt og var ferdig 1. august 2003.

Ministerrådet for IT har sett på mulighetene for å følge opp Nordisk Råds rekommandasjon om å stimulere utvikling av IT basert oversettelsesteknikk til bruk mellom de nordiske språk og utvalgte verdensspråk. Det er i samarbeid med utdanningssektoren i Nordisk Ministerråd utarbeidet en rapport som konkluderer med en anbefaling om å samle det begrensede materialet som er tilgjengelig som ordbøker. Utvikling av andre tjenester vil kunne ta utgangspunkt i dette.

Under det finske formannskapet i 2001 besluttet MR-IT å iverksette prosjektet «Nordic cooperation concerning Society statistics». Prosjektet er gjennomført av de fem nordiske statistikkbyråer. Publikasjonen har en generell del som fokuserer på IT samfunnet generelt, samt en spesifikk del som fokuserer på den digitale todelingen. Publikasjonen ble lagt frem i desember 2002.

Sverige fokuserer i sin formannskapsperiode i 2003, på IT-sikkerhet og tillit. Arbeidet startet i 2002, bl.a. med utformingen av samarbeidsprosjekt mellom de nordiske land, Østersjørådet (Northern eDimension Action Plan) og EU med tittelen «Digital Signature Interoperability».

6.20 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål

Det nordiske samarbeidet på asyl- og migrasjonsområdet, finner i stor grad sted innenfor rammene av Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF). Gruppen drøfter aktuelle flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål, og målet er å legge et grunnlag for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet roterer mellom landene og utøves for ett år av gangen. Danmark innehar for tiden formannskapet, og Norge overtok formannskapet fra juli 2003.

Det avholdes to møter i året på embetsnivå. I tilknytning til det ene embetsmannsmøtet, avholdes det et årlig ministermøte. Dersom det er behov for å gå mer i dybden med utvalgte emner, kan det innkalles til ad-hoc møter.

NSHF kan etter behov nedsette arbeidsgrupper for mer inngående drøfting av enkelte temaer. For tiden eksisterer følgende arbeidsgrupper: EU/Schengen, Baltikum, Gjenbosetting, Tilbakevending og Arbeidsinnvandring.

Nordisk utlendingsutvalg

Dette er et utvalg som har som mandat å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land, og for øvrig drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. De nordiske land gikk inn i det praktiske Schengen-samarbeidet 25. mars 2001, og det er stort behov for et forum hvor man kan drøfte praktiske Schengen-relaterte spørsmål, og samordne nordiske synspunkter. Også spørsmål knyttet til anvendelsen av Dublinkonvensjonen om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl, drøftes i dette forum. Arbeidet i utvalget vil bli tillagt vekt de kommende år

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammensatt med representanter fra de berørte departement i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Formannskapet er fra 2002 ettårig og ambulerende, mens utvalgets sekretær fungerer i perioder på 2-3 år for å sikre kontinuitet.

Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, herunder informasjon om lovgivende og administrative tiltak, samt statistikk på utlendingsområdet. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embetsmannskomiteens møter innenfor utvalgets faglige arbeidsområde, herunder årsrapporter, virksomhetsplaner og øvrig materiale til bruk for EK-As arbeid. Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler innen aktuelle politiske områder. Prosjektene forankres i de ulike land avhengig av tilgjengelig kompetanse, og blir fulgt opp underveis og vurdert før trykking i TemaNords rapportserie. Migrasjonsutvalget skal også bidra til formidling av forskningsresultater og informasjon om migrasjonen i nordisk sammenheng. Den løpende koordineringen under EK-As fellesnordiske aktiviteter er også en oppgave for Migrasjonsutvalget.

Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirksomhet har vært i tråd med hva som ble skissert i St.meld. nr. 30 (1999-2000). Det er besluttet at virksomheten fremover skal dreies mer over på formidling i form av konferanser. Det vil fortsatt bli igangsatt prosjekter, om enn i mindre omfang enn tidligere. Norge hadde formannskapet i 2002. Utvalget innførte i 2002 en mer standardisert landrapportering, slik at det skal bli lettere å sammenligne opplysninger om de forskjellige nordiske landene. I oktober 2002 ble det arrangert en nordisk konferanse i Sverige om «Den kulturella och etniska mångfalden i arbetslivet i Norden», og i november ble det arrangert en konferanse i Danmark med tittelen «Overgangen fra skole til erhverv - hvordan sikrer vi, at unge med anden etnisk baggrund får en erhvervskompetencegivende uddannelse?» Den planlagte konferansen i Norge om innvandrerkvinners tilpassing til arbeidsmarkedet, ble avholdt i februar 2003.

6.21 Administrasjon og forvaltning

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år. Høsten 2002 ble konferansen arrangert i Norge. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres en nordisk pensjonskonferanse der representanter for de statlige tjenestepensjonsordninger møtes. Det er enighet om at konferansen i 2003 utsettes til 2004, med Finland som vertskap.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statsansatte i de nordiske land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de 25 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statsansatte som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldinger fra norske stipendiater etter endt utvekslingsopphold, gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver. Oppholdet har også gitt et faglig kontaktnett for stipendiatene og deres virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling er stadig stor i alle de nordiske land. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle gode søkere, og de stipendier som tildeles blir ofte nedkortet i tid i forhold til søknaden.

Det Globale Norden er et nettverk som består av representanter for arbeidsgivere i den statlige forvaltningen i Sverige, Danmark og Norge. Nettverket har eksistert siden 1997. Formålet er å finne felles arenaer for erfaringsutveksling når det gjelder mangfoldsproblematikk. Det er spesielt integrering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet som er hovedfokus i nettverkssamarbeidet.

Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har et nært samarbeid i form av regelmessige møter, gjennom daglig arbeid både med nasjonale saker og utvikling av konkurranseregler i EU og EØS, samt gjennom nordiske prosjekter.

Det er to typer regelmessige møter: Nordisk plenumsmøte og ledelsesmøte (generaldirektørmøte). Nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Grønland. I 2002 ble møtet arrangert av islandske konkurransemyndigheter. Emnet for møtet på Island var blant annet det nordiske kraftmarkedet, byggemarkedet i Norden, regler om offentlighet og innsyn, og den nye prosessuelle reformen av konkurransereglene i EU. Plenumsmøtet i september 2003 skal holdes i Stockholm.

Ledelsesmøtene finner sted hver vår. Fra Konkurransetilsynet deltar regelmessig konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. På ledelsesmøtene blir linjene for nordisk samarbeid trukket opp. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelsesspørsmål og andre temaer av felles interesse.

6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross av ulik forankring i forhold til EU og NATO, fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette interessefellesskap, sammen med vårt felles kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til felles initiativ og tiltak.

Imidlertid har samarbeidet i de internasjonale organisasjonene endret karakter etter at Danmark, Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Tidligere var det nordiske samarbeidet tettere og mer formelt. Dette manifesterte seg bl.a. i et betydelig antall felles nordiske innlegg, kommunikeer og presseuttalelser. Enkelte slike innlegg og uttalelser holdes fortsatt, men det er likevel en utfordring å opprettholde den nordiske profilen i samarbeidet samtidig som de nordiske EU-land må avstemme sin politikk med de øvrige EU-land. Fra norsk side er man derfor opptatt av å bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig samarbeid om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål.

Det utenrikspolitiske samarbeidet er de siste årene i økende grad utvidet til å inkludere også de baltiske land i det såkalte NB 8- samarbeidet. De nordiske og baltiske utenriksministre møtes nå årlig i tilknytning til det nordiske utenriksministermøtet i august. I tillegg avholdes halvårlige nordiske statssekretærmøter og regelmessige nordisk-baltiske polsjefmøter. Til polsjefmøtene inviterer man tidvis også representanter fra andre naboland i regionen, og også USA, som har uttrykt ønske om et tettere kontakt med det nordisk-baltiske samarbeidet. De baltiske land oppfatter seg langt på vei som «nordiske», og deres kommende medlemskap i både NATO og EU vil trolig medføre økt interesse for det nordisk-balitiske utenrikspolitiske samarbeidet i tiden som kommer.

Norge har særlig stor nytte av samrådet med de øvrige nordiske land om spørsmål som gjelder utviklingen innenfor EU, EØS og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med våre nærområder og i de regionale samarbeidsfora, og knyttet til samarbeidet om de konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver som de nordiske land er involvert i.

Nordisk samarbeid i EU-relaterte saker gir anledning til å gjøre norske synspunkter og interesser kjent blant EU-landene. Danmarks, Finlands og Sveriges EU-medlemskap har satt et sterkere nordisk preg på EU. Dette har bidratt til at åpenhet og innsyn, miljøpolitikk, arbeidsmiljø og sysselsetting, sosiale spørsmål og likestilling, forbrukervern og mattrygghet nå står mer sentralt på EUs dagsorden enn før EU-utvidelsen i 1995. Det er i felles nordisk interesse å styrke denne utviklingen ytterligere. I lys av EUs fortsatt dynamiske utvikling er det naturlig at Europaspørsmål nå utgjør en stor del av den nordiske dagsordenen og at EU-saker er et fast og viktig innslag på nordiske ministermøter. Ordningen med tidlig varsling av relevante EU-saker innenfor kretsen av nordiske land er av stor betydning for Norge.

Alle de nordiske land har støttet fullt opp om utvidelsen av EU og tiltredelseslandenes forberedelser til medlemskap. Det har vært lagt særlig vekt på å støtte de baltiske lands integrasjonsprosess i EU, også gjennom Ministerrådets nærområdeprogram (se for øvrig kapittel 4.1). Det er viktig at de nordiske land viderefører dette samarbeidet og støtter særlig de baltiske land, også etter deres inntreden i EU. Landene er enige om betydningen av styrket satsing og behovet for økt samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i forhold til de nordiske nærområdene.

Selv om rommet for nordiske samarbeid i FN er blitt mindre som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU-medlemskap, er det like fullt løpende kontakt og tett samarbeid med utveksling av synspunkter og informasjon innen den nordiske krets. Ved FN-delegasjonene i New York møtes bl.a. de nordiske ambassadørene ukentlig og det er jevnlige FN-konsultasjoner på embetsnivå i de nordiske hovedsteder. For Norge er det viktig å få informasjon om EUs arbeid på aktuelle områder, samtidig som vi fra norsk side kan bidra med informasjon fra kontakter med likesinnede land som ikke er medlemmer av EU. Dette gjelder bl.a. informasjon fra samarbeidet i JUSCANNZ (en forkortelse for landene som deltar, dvs Japan, USA, Canada, Australia, Norge, New Zealand og Sveits).

De nordiske land samarbeider også nært i kandidaturspørsmål. Det er etablert en intern nordisk rotasjonsordning for kandidatur til FNs Sikkerhetsråd. Norge fikk god og aktiv støtte fra de øvrige nordiske land for plassen i FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-2002. Danmarks forventede kandidatur til Sikkerhetsrådet i perioden 2005-2006 vil få tilsvarende nordisk støtte. Innen gruppen av vestlige land (WEOG) har det over tid vært en forståelse for at de nordiske land i en rekke valgsammenhenger i realiteten utgjør en egen «undergruppe». Dette gjelder i stor grad på det økonomiske og sosiale området, hvor de nordiske land samlet er blant de største bidragsytere. Men også når det gjelder kampen for demokrati og menneskerettigheter er det tradisjon for at de nordiske land står sammen. MR-spørsmål er blitt et viktig tema for drøftelser og samordning på nordisk nivå. Internasjonal strafferettspleie er også et tema for nordisk samarbeid, hvor det fremmes kandidater fra den nordiske krets til stillinger i den internasjonale straffedomstol (ICC) og til straffedomstolene for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Rwanda (ICTR).

OSSE er den internasjonale organisasjon hvor EU-landene har etablert det tetteste utenrikspolitiske samarbeidet. Felles nordiske innspill er her i praksis blitt en umulighet etter at Finland og Sverige ble EU-medlemmer. Imidlertid fortsetter det ukentlige nordiske samråd mellom OSSE-delegasjonene, og de halvårlige nordiske og årlige nordisk-baltiske OSSE-konsultasjonene på hovedstadsnivå.

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon i det nordiske samarbeidet. Landenes ulike sikkerhetspolitiske orientering er ikke til hinder for jevnlige konsultasjoner, et nært praktisk samarbeid og felles innsats.

De nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring begrenser det formelle samarbeidet. Samtidig er det uformelle samarbeidet verdifullt. Gjennom åpne informasjonskanaler på politisk såvel som embetsnivå, har de nordiske land en gjensidig interesse i et nært samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det samarbeides også tett på arbeidsnivå.

De nordiske land har etablert et godt uformelt samarbeid om sivil krisehåndtering. (Se for øvrig også kapittel 6.24)

Gjennom det norsk-initierte NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) samarbeider de nordiske land i forhold til fredsoperasjoner i FN-regi, bl.a. gjennom opplæring av såvel nordisk som internasjonalt personell. De nordiske land samarbeider også innen den såkalte SHIRBRIG-rammen, som til sammen teller 12 fulle medlemmer, hovedsakelig europeiske land. SHIRBRIG (Multinational Stand-by High Readiness Brigade) er etablert for å styrke FNs evne til rask utplassering av hovedkvarter og styrker, og kan også bidra i planleggingsfasen av nye operasjoner.

De nordiske land og Tyskland har siden høsten 2000 hatt et uformelt samarbeid om sivil krisehåndtering, et samarbeid som senere er utvidet til å gjelde også Polen og de baltiske land. Innenfor denne rammen drøftes samarbeid om sivilt politi i internasjonale fredsoperasjoner og sivile innsatsstyrker i fredsoperasjoner. Det eksisterer for øvrig et godt nordisk samarbeid innen utdanning og kursing av politiinstruktører.

Det nordiske militære samarbeidet på Balkan har vist at Norden samlet effektivt kan bidra til krisehåndtering. Regjeringens mål er at de praktiske erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (ESDP). Regjeringen arbeider også aktivt for å trekke Sverige og Finland så tett som mulig inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og krisehåndtering, de såkalte ikke-Artikkel 5 operasjonene. Dette omfatter jevnlige konsultasjoner om NATO-ledede fredsoperasjoner der disse landene deltar.

Norge tok i 2002 på seg ledelsen av observatøroppgaver i forbindelse med fredsprosesser i Sri Lanka og Sudan. På bakgrunn av felles erfaring og tilnærming er det lagt stor vekt på å få med de nordiske landene.

I fredsforhandlingene for Sudan i regi av den regionale organisasjonen Intergovernmental Authority on Development (IGAD) har særlig Norge samarbeidet nært med andre land og organisasjoner som følger forhandlingene. Det nordiske engasjementet har vært sterkt i den humanitære innsatsen og i deltakelsen i Joint Military Commission (JMC) som har ansvaret for overvåking av våpenhvileavtalen for Nuba-fjellene i Sudan. De nordiske land har vært aktivt med i drøftelser om organisering av humanitær bistand og i forberedelsene av bistand ved en fredsavtale i Sudan.

Overvåkningen av våpenhvilen i Sri Lanka er utelukkende et nordisk prosjekt foreløpig, med deltakelse fra alle de fem nordiske landene. Partene i fredsprosessen ønsker å bruke nordiske monitorer så langt som mulig av politiske grunner og etter god erfaring med observatørgruppen.

De nordiske land deltar fremdeles aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme, blant annet gjennom bidrag til de militære operasjonene i Afghanistan. Kampen mot terrorisme fordrer nødvendigvis fokus på de grunnleggende årsaker til terrorisme. Av denne grunn har de nordiske land med sitt sterke engasjement for bekjempelse av fattigdom og fremme av demokrati og menneskerettigheter, også bidratt til den langsiktige forebyggingen av terrorisme.

Det har i de senere år vært tett nordisk samråd i EAPC (Det euro-atlantiske partnerskapsråd). Det militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP) gir også god mulighet til å videreutvikle det regionale samarbeidet om fredsbevaring i Norden.

Norge, sammen med Sverige og Finland, har tatt ansvaret for å utvikle retningslinjer for minstestandarder i EAPC-land for å beskytte sivilbefolkningen mot masseødeleggelsesvåpen. Dette arbeidet finner sted innen rammen av NATOs høynivågruppe for sivil beredskapsplanlegging (SCEPC) og omfatter standarder for opplæring, utstyr og prosedyrer. En prosjektgruppe under ledelse av Direktoratet for Sivilt Beredskap har utarbeidet et forslag som nå er til behandling i NATOs organer. Det er første gang i NATO-sammenheng at det er utarbeidet forslag til felles standarder for sivile nasjonale kapasiteter.

Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet omfatter for øvrig også administrative spørsmål knyttet til de nordiske lands utenrikstjenester. I kjølvannet av etableringen av ambassadefellesskapet i Berlin blir nå ytterligere nordiske samlokaliseringsprosjekter vurdert, om enn mindre omfattende enn i Berlin. I forlengelsen av diskusjonene om samlokalisering drøfter man også en mulig videreutvikling av det nordiske konsulære samarbeidet på utenriksstasjonene.

6.23 Utenrikshandel

Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom Norge og de nordiske naboland er i all hovedsak konstruktivt og nært. De nordiske utenrikshandelsministre møtes årlig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. Erfaringene fra de siste åtte årene, med tre av de nordiske landene innenfor EU og to utenfor, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Likeledes har samarbeidet med Nordens nærområder på det økonomiske og handelspolitiske området blitt viktigere.

De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene er styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene/representasjonene i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene og mellom EU-delegasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om aktuelle EU/EØS-spørsmål. Et «tidlig varslingssystem» er etablert, slik at vi i den nordiske krets på et tidlig stadium kan identifisere og drøfte EU/EØS-saker med sikte på å identifisere felles interesser mellom de nordiske land. Fra norsk side legger vi stor vekt på at dette samarbeidet gir anledning til å gjøre norske synspunkter kjent i saker på den europeiske dagsorden og der Norge har viktige interesser. Dette er blant annet et av de prioriterte satsningsområdene i Regjeringens Europapolitiske plattform.

Norge deltar for øvrig i en uformell nordisk samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. Hensikten med samrådsgruppen er å utveksle informasjon om aktuelle saker knyttet til utviklingen av det indre marked, og om mulig koordinere nasjonale posisjoner. Gruppen arbeider med å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder fjerne gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land. Samrådsgruppen rapporterer til utenrikshandelsministrene. Gruppen har bl.a. arbeidet med gjensidig anerkjennelse av kompetansebevis og sakkyndig kontroll for mobile bygg- og anleggsmaskiner. Tilsynsmyndigheter i hvert land har drøftet mulige løsninger. Regelverk og praksis er svært ulik i de nordiske landene. Arbeidet er derfor tidkrevende, og landene har ennå ikke kommet til enighet.

I forbindelse med den forestående utvidelse av EU og EØS, har Sverige som formannskapsland i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2003 tatt initiativ til et samarbeid med de baltiske landene og Polen om indre markedssaker. Samarbeidet vil konkret bli knyttet til administrative rutiner.

Det tidligere formelle samarbeidet mellom nordiske land om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU- medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. De nordiske land har imidlertid god uformell kontakt om WTO-spørsmål via møter mellom de nordiske delegasjonene i Genève og med nordiske deltakere på møter i OECDs handelskomite. På hovedstadsnivå avholdes det nordiske handelssjefsmøter der man bl.a. tar opp spørsmål knyttet til den pågående forhandlingsrunden i WTO. Videre holdes det nordiske møter om handel og miljø.

Den uformelle nordiske kontakten gir Norge innblikk i EUs drøftelser, samtidig som de øvrige nordiske land kan dra nytte av at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen.

6.24 Forsvar

Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er omfattende, og prioriteres høyt på alle nivå, både politisk, administrativt og fagmilitært. De nordiske forsvarsministermøtene, som avholdes hver vår og høst, er et viktig forum der ministrene diskuterer substansielle politiske spørsmål av felles interesse, herunder forsvarsreformer og internasjonal krisehåndtering.

Det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet, Nordic Defence Armament Co-operation, (NORDAC) arbeider for å fremme utvikling av kostnadseffektivt samarbeid for innkjøp og vedlikehold, og samarbeidet har siden etableringen i 1994 gitt betydelige besparelser. Det pågår i dag mer enn 30 ulike prosjekt- og samarbeidsgrupper.

Etableringen av Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS) i 1998 representerte en ytterligere forsterkning av dette samarbeidet. NORDCAPS skal i første rekke kunne stille en fellesnordisk styrke opp til brigade- størrelse i operasjoner ledet av FN, OSSE, EU eller NATO. En ikke-permanent nukleus brigadestab ble opprettet i 2002. Vertskapet for brigadestaben roterer mellom de nordiske land på toårs basis hvor nå Finland har ansvaret frem til 2004. Island vil fra og med høsten 2003 delta i NORDCAPS-samarbeidet. NORDCAPS-samarbeidet har fra 1. juli 2003 gjort det mulig å generere en styrke opp til brigadestørrelse for innsettelse i fredsstøttende operasjoner. NORDCAPS illustrerer godt hvorledes NATO og partnerland, EU og ikke-EU land, kan operere sammen i fredsstøttende operasjoner.

De nordiske land har lenge samarbeidet om fellesnordiske avdelinger i internasjonale operasjoner. Fra 1. mai 2003 overtok Finland, med norsk og svensk støtte, ledelsen av en av fire brigader i den NATO-ledete fredstøttende operasjonen Kosovo Force (KFOR). Det arbeides for et styrket nordisk samarbeid i KFOR. På sikt kan dette bli den første avdelingen i en større internasjonal fredsoperasjon som er organisert under NORDCAPS-samarbeidet.

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet med de baltiske land, og Norge tok i 2002 initiativ til å inkludere de baltiske land tettere i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Som første steg i et tettere samarbeid vil de baltiske forsvarsministrene fra høsten 2003 delta på de årlige nordiske høstmøtene.

6.25 Utviklingssamarbeid

De nordiske land har på svært mange områder sammenfallende syn knyttet til utviklingssaker. Dette fører til samarbeid på mange plan; gjennom policy-dialog både på politisk og embetsnivå, koordinering av synspunkter og posisjoner i forhold til FN, Verdensbanken og internasjonale organisasjoner samt praktisk samarbeid på landnivå. I dette kapitlet vil det bli gitt eksempler på alle disse.

Når det gjelder den politiske dialogen er det vanlig at de nordiske ministre med ansvar for utviklingssamarbeidet møtes en gang i året for å diskutere aktuelle saker av felles interesse, og hvordan disse best kan følges opp. Årets møte vil finne sted i Stockholm i løpet av høsten 2003. Den samme rutinen gjelder for de respektive statssekretærer. I april møttes statssekretærene i København, hvor de blant annet diskuterte aktuelle landsituasjoner som Irak, Sri Lanka og Zimbabwe. I tillegg ble det diskutert hvordan etablerte givere bør forholde seg til at utvidelsen av EU fører til at det vil komme ti nye givere uten særlig bistandserfaring.

I tillegg til de politiske møtene har man regelmessige konsultasjoner på embetsnivå knyttet til forskjellige bistandsområdene. De nordisk utviklingsdirektorater konsulterer om bilaterale bistandssaker, mens det i tilknytning til humanitære spørsmål gjennomføres konsultasjoner to ganger årlig. I tillegg kommer kontinuerlig dialog mellom de nordiske lands ambassader, samt løpende uformell dialog knyttet til enkeltsaker av felles interesse.

Nordisk samarbeid vedrørende bilateral bistand

I mars 2003 ble det inngått en avtale mellom de nordiske landene Finland, Sverige, Danmark og Norge, samt Nederland og Storbritannia på den ene siden og zambiske myndigheter på den andre. Avtalen knyttes an til harmonisering av bistanden - det såkalte Harmonisering i Praksis-initiativet (HIP). Partene forplikter seg til å støtte opp om viktige reformer i den zambiske forvaltningen, samt å kanalisere bistanden gjennom sektorprogram og muligens også budsjettstøtte. Støtten skal baseres på Zambias strategi for fattigdomsreduksjon (PRSP). Giverene forplikter seg ikke bare til å koordinere sine krav og rutiner for oppfølging av bistanden (harmonisering), men også å basere denne oppfølgingen på Zambias nasjonale system og prioriteringer (innordning). Dette innebærer en betydelig administrativ lettelse for Zambias forvaltningsapparat.

Arbeidet med harmonisering og innordning av bistanden har høy prioritet innenfor OECD/DAC (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling/Utviklingskomiteen). Allerede i 1999 tok de nordiske land et viktig initiativ gjennom den såkalte «the Stockholm Workshop», et høynivå-møte for de nordiske land, EU, FN-organisasjoner, utviklingsbankene og et utvalg samarbeidsland. Høynivå-møtet utarbeidet sentrale anbefalinger for styrket samarbeid på landnivå. De nordiske landene fortsetter å være en drivkraft for dette arbeidet i OECD/DAC-sammenheng. I mai 2003 var jurister fra HIP-gruppen samlet i Oslo for å bli enige om et felles avtaleverk til bruk i giversamarbeid.

I Afrika er det foreløpig samarbeidet mellom Norge og Sverige som har gitt flest konkrete resultater. Norske og svenske ambassadører i det sørlige Afrika møtes nå hver 18. måned for å diskutere hvordan samarbeidet dem imellom kan styrkes. I det østlige/vestlige Afrika har det foreløpig vært ett slikt møte. Møtene bekrefter at det er et betydelig samarbeid på landnivå, ikke minst omkring informasjonsinnhenting som forskningsrapporter, gjennomganger og evalueringer. I to av landene har man også klart å etablere konkrete samarbeidsprosjekt:

I 2001 inngikk Sverige og Norge en samarbeidsavtale om delegert samarbeid omkring bistanden til Malawi. Sverige har ikke representasjon i landet, og den norske ambassaden i Lilongwe forvalter svensk støtte til godt styresett, helse og hiv/aids. Disse områdene er også de sentrale områdene for Norges utviklingssamarbeid med Malawi. Sverige og Norge skyter hver inn 50 prosent av dette programmet, som i 2002 var på 90 MNOK. I 2003 er dette planlagt økt til 100 MNOK. Tilsvarende har Norge delegert forvaltningsansvaret for støtten til helsesektoren i Uganda til Sverige. Norges bidrag til dette programmet var 30 MNOK i 2001, 20 MNOK i 2002 og er planlagt økt igjen til 30 MNOK i 2003.

I tillegg til at det norsk/svenske samarbeidet har en verdi og en effektiviseringsgevinst i seg selv, vil det også gi konkret erfaring som vil ha stor verdi i det videre arbeidet med å utvikle modeller for harmonisering og innordning mellom flere givere og i flere land.

Andre former for samarbeid på landnivå kan eksemplifiseres ved at den norske ambassaden i Nicaragua har vært koordinator for en rapport vedrørende implementeringen av Nicaraguas PRSP-prosess, og vurderingen av Verdensbankens og IMFs (Det internasjonale Valutafond) rolle i dette (se nedenfor).

Nordisk felles opptreden vedrørende multilateral bistand

Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer, både gjennom formelle og uformelle kontakter. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond UNPFA, FNs miljøprogram UNEP, Verdens matvareprogram WFP, m.v.) holder regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det samordnes også nært under styremøtene. Det er god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon WHO, Den internasjonale arbeidsorganisasjon ILO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur UNESCO og FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO. Samarbeidet med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I det internasjonale fond for jordbruksutvikling IFAD har man nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. De nordiske land er i ferd med å gjennomføre et pilotprosjekt for i fellesskap å se nærmere på Verdensbankens og IMFs rolle i PRSP-prosessen i en rekke land (Bolivia, Mosambik, Nicaragua, Tanzania, Uganda, Vietnam og Zambia). Blant annet vil man vurdere om prosessen skjer i henhold til hva man er blitt enige om i politiske fora, og om banken klarer å ta et skritt tilbake og la landene selv bygge opp eierskap. Gjennom dette ønsker man å kunne føre en informert dialog med banken om videreutviklingen og gjennomføringen av strategiene for fattigdomsbekjempelse. Rapporten fra pilotprosjektet skal foreligge til Verdensbankens og IMFs årsmøter høsten 2003.

De nordiske land har engasjert seg sterkt i utformingen og iverksettelsen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafondets (IMF) gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene, den såkalte HIPC-ordningen. Etter vedvarende politisk press fra de nordiske landene ble det i juni 2000 besluttet at det skulle iverksettes periodiske drøftelser av finansieringsbehovet i HIPC Trust Fund. Dette skal skje i tilknytning til, men separat i forhold til påfyllingsforhandlingene i IDA. Slike drøftelser ble avholdt i.f.m. IDA 13-forhandlingene i 2001 og skal videreføres under IDA 14-forhandlingene som starter i 2004. Fra nordisk side arbeider man aktivt for å få på plass et formelt forhandlingsopplegg for å sørge for at denne prosessen videreføres med jevnlige møter gjennom HIPC-ordningens levetid, også i årene mellom IDA-forhandlinger. Dette er særlig viktig for å sikre at det blir mobilisert midler til å dekke Verdensbankens store gjeldslettekostnader slik at dens evne til å bistå de fattigste landene ikke blir svekket.

Til sammen 26 land drar nå nytte av gjeldslette etter å ha nådd «Decision Point» under HIPC-ordningen og ha utarbeidet helhetlige utviklingsstrategier. I tråd med nordiske synspunkter er nå fokus dreid fra hurtighet til kvalitet, med det for øye at strategiene skal utgjøre et best mulig grunnlag for langsiktig, fattigdomsbekjempende politikk. Det er bred enighet vedrørende de nordiske lands holdning om at PRSP må danne grunnlaget for samtlige giveres engasjement i de aktuelle land. PRSP innebærer et styrket fokus på fattigdom i Verdensbanken og IMF. Spørsmålet om hvordan man skal bistå land som ikke når en håndterbar gjeldssituasjon etter å ha fått HIPC-behandling, er en stor utfordring som nå er satt på dagsorden i det nordiske samarbeidet.

I september 2000 ble den syvende påfyllingen av Det asiatiske utviklingsfondet (Asiafondet) avsluttet, med samlet påfylling av nye konsesjonelle utlånsmidler på USD 5,6 milliarder. De nordiske land hadde tett koordinering i hele forhandlingsprosessen. Midtveisgjennomgangen av den syvende Asiafondspåfyllingen (ADF VIII) (2001-2004) fant sted i april 2003 og viste at bankens arbeid med fattigdomsorientering, integrering av tverrsektorielle hensyn slik som miljø og likestilling og godt styresett er styrket sammenlignet med tidligere perioder. De nordiske har koordinert sine innspill i denne prosessen og lagt særlig vekt på ovennevnte forhold i tillegg til økt samarbeid og harmonisering på landnivå. Forhandlinger om nytt påfyll (ADF IX) forventes å komme i gang høsten 2003 og også her vil de nordiske samarbeide tett.

Den niende påfylling av Det afrikanske utviklingsfondet ble ferdigforhandlet i Oslo i 2002 med en økning i andelen av midlene som skal gis på gavevilkår. Den nordiske koordinering gjennom forhandlingene har vært tett. Det ble i 2002 ellers undertegnet en avtale mellom de nordiske land og Afrikabanken om opprettelse av et Trust Fund som banken kan benytte i sitt arbeid med godt styresett. Øvrige tverrsektorielle prioriteringer er fortsatt høyt prioritert av de nordiske land.

Grunnet urolighetene som brøt ut i Elfenbenskysten høsten 2002 flyttet Afrikabankgruppen i februar 2003 hovedkvarteret til Tunis. Flyttingen har forstyrret bankens virksomhet, men også satt i gang en prosess for forsterket desentralisering, noe de nordiske land har argumentert for i lengre tid.

Nordisk samarbeid om FN-reform

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling its Economic and Social Mandate», har vært et viktig innspill i reformprosessen i FN. Mange av forslagene ble reflektert i Generalsekretærens reformprogram som ble lagt fram i 1997, og flere av de administrative endringer som er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske FN-prosjektet.

Generalsekretær Kofi Annan la i 2002 fram en ny reformpakke med vekt på administrative effektiviseringer. De nordiske land samarbeider nært for å opprettholde fremdriften i prosessen, både når det gjelder å sikre gjennomføring av allerede vedtatte reformer og for å vinne tilslutning til de nye reformtiltakene.

Nordisk Utviklingsfond

Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på 0,75% pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Den største del av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).

De nordiske utviklingsmyndigheter avsluttet i 2000 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvidelse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlingene ble lagt fram i St.prp. nr. 83 (1999-2000). De nordiske utviklingsmyndighetene har i sluttrapporten fra forhandlingene slått fast at NDF fortsatt skal legge en fattigdomsrettet utlånsstrategi til grunn som det overordnede mål for virksomheten. I tillegg bør NDF bidra til å:

  • Fremme hensyntagen til miljø og en bærekraftig utvikling

  • Fremme likestilling mellom menn og kvinner

  • Fremme en utviklingspolitikk som involverer det sivile samfunn i samarbeidslandene og som tar hensyn til menneskerettighetene

  • Forebygge korrupsjon og fremme godt styresett på sine virksomhetsområder.

Utvidelsen av NDFs grunnkapital ble fastsatt til EURO 330 mill. Kapitalutvidelsen dekker NDFs utlån for perioden 2001-2005. Norges andel av påfyllingen utgjør 22,5%.

6.26 Samiske spørsmål

Samene er urfolk og lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av samarbeid på tvers av landegrensene.

Nordisk samarbeid om samiske spørsmål

Det er i 2000 etablert et fast samarbeid mellom ministrene ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær, tilknytning til Nordisk Ministerråd.

Ministrene og presidentene har i perioden drøftet igangsetting av arbeidet med en samekonvensjon, planene om bygging av skoltesamisk museum i Neiden i Sør-Varanger og kulturhus i Sevettijärvi i Finland, initiering av arbeidet med en nordisk fellesløsning for støtte av samiske tegn i datasystemer, høyere samisk utdanning, herunder kunstutdanning og økonomiske forutsetninger for arbeidet til FNs permanente forum for urfolksspørsmål og sametingenes fellsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Det arbeides også med spørsmål som informasjonssatsning om samer og samiske forhold, samisk forskning, bruken av det samiske flagget og Samefolkets dag som offisiell flaggdag.

Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Embetsmannsorganet for samiske spørsmål. Dette organet erstatter Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål som ble opprettet ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av Nordisk Råds Rek. Nr. 13/1962 for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. For å sikre og ivareta samarbeidsformene med fellesmøter mellom ministrene og sametingspresidentene, ble embetsmannsorganet utvidet med representasjon fra sametingene i Finland, Sverige og Norge. Nordisk Ministerråds sekretariat blir orientert om saker som drøftes og behandles. Sverige overtar ansvaret for formannskapsfunksjonen i 2004 fra Norge som har hatt denne i 2003.

Nordisk samekonvensjon

Ministrene og sametingspresidentene besluttet i 2001 å opprette en ekspertgruppe med representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon. Ekspertgruppen består av to medlemmer fra hvert land, hvorav statene og sametingene har utnevnt hvert sitt medlem. Arbeidet startet i januar 2003 og ventes avsluttet om 3 år.

Ekspertgruppen skal avklare hvorvidt det er en rammekonvensjon, eller en konvensjon som mer detaljert angir rettigheter og plikter for staten og samene, som skal utarbeides. Det skal ses nærmere på om bestemte temaer og/eller saksområder bør og kan reguleres i en konvensjon. Temaer som kan være aktuelt å vurdere, er samenes status, definisjon av samebegrepet, selvbestemmelse, samarbeid mellom statene og sametingene, språk, kultur, utdanning, miljø, kulturminnevern, helse, forskning, samarbeid med tiltak for barn og unge, og samiske næringer. Konvensjonsteksten skal utarbeides på bakgrunn av de internasjonale instrumenter som de respektive land er bundet av, samt sedvanerett. Ekspertgruppen skal også ta stilling til, og eventuelt fremme forslag om, klagemulighetene på etterlevelsen av konvensjonen og behovet for overvåkingsorgan.

Samisk parlamentarisk råd

Sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, ble vedtatt opprettet av sametingene i Finland, Sverige og Norge i 1996. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Hvert sameting velger 7 sametingsrepresentanter med personlige vararepresentanter til rådet. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet.

Sametingenes formål med samarbeidet er å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat, samt at samene som ett folk i flere stater skal kunne bevare og utvikle disse forholdene uten hinder av statsgrensene. Rådet er et sentralt organ i det nye nordiske samarbeidet om samiske spørsmål, og sametingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet, i bl.a. FN-erklæring om urfolks rettigheter, urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet, FNs permanente forum for urfolksspørsmål og i arbeidet overfor Arktisk råd.

Regjeringen anser opprettelsen av Samisk parlamentarisk råd som et positivt tiltak. Rådet vil være et viktig organ for det nordiske samarbeidet framover, og vil også kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Regjeringen legger vekt på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

Til dokumentets forside