St.meld. nr. 50 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

2 Statsminister Kjell Magne Bondeviks tale ved åpningen av Nordisk Råds 54. sesjon 29. oktober 2002

Deres majesteter, ærede presidenter, kjære nordiske kolleger og venner,

Diktet «Nordens svaner» ble skrevet til Nordens dag i 1936. Hans Hartvig Seedorf gir en treffende beskrivelse av det nordiske fellesskapet, det fellesskapet som siden ga grunnlaget for opprettelsen av Nordisk Råd:

Fem hvide svaner følgende hver sin bane, men i fuldendt indbyrdes balance, symbolet på de fem nordiske lande, brødrefolk af samme stamme.

Felles historie, felles kulturarv, felles demokratiske tradisjoner og en langt på vei likeartet samfunnsstruktur er fundamentet for at de fem nordiske land - og de selvstyrte områdene - har etablert et formalisert samarbeid. At de nordiske land fra tid til annen har fulgt hver sin bane, har ikke vært til hinder for en fuldendt indbyrdes balance som har vist at vi er brødrefolk af samme stamme, for å holde oss til den danske dikterens ord. Det er ingen tilfeldighet at det er de nordiske svaner som preger Nordisk Råds logo.

Våre land har sine særtrekk i språk, tradisjon, økonomi og væremåte. Men dette nordiske mangfoldet har vært en berikelse for det 50-årige samarbeidet. Dette mangfoldet har vært en gjensidig inspirasjonskilde, en spore og oppmuntring til nytenkning og økt innsats. Det har vært en veiviser til større forståelse for de andre nordiske lands sjarmerende egenart.

Vi er venner i Norden, men samtidig konkurrenter. I økonomi, kunst og kultur, og på ulike idrettsarenaer, kommer konkurranseinstinktet til overflaten - for en stund. Å være «best i Norden» er et kvalitetsstempel. Når Norge spiller fotballkamp mot Danmark, er den nordiske samhørigheten og det nære vennskapet ikke spesielt påtrengende.

Men når kampen er over, samler vi oss på ny.

Det nordiske samarbeidet har folkelig forankring i hele Norden. Da Nordisk Råd ble opprettet, var det i realiteten allerede etablert forlengst. Selv om det i første rekke er markeringen av det formaliserte samarbeidet vi markerer her i Helsingfors, favner det nordiske samarbeidet langt videre enn det politiske og parlamentariske. Husk at 700 frivillige organisasjoner i våre land har nordisk samarbeid som en viktig del av sin virksomhet. Over 1000 kommuner i Norden har vennskapskommuner i andre nordiske land, vennskapskommuner som møtes årlig for å knytte kontakt og utveksle erfaringer til gjensidig glede. Under siste krig ble det knyttet sterke bånd mellom de nordiske land.

Stor betydning har Foreningene Norden hatt. I sin bok Nordisk Råd 1952-1978 sier Franz Wendt at Norden-foreningenes virke «har en meget stor del av æren for at det nordiske samarbeidet møter så bred tilslutning i befolkningen».

Frivillighetssektoren ble trukket med i det formaliserte samarbeidet i siste halvdel av 1990-årene. Intet er mer naturlig. I demokrati- og nettverksbygging i de baltiske land spiller de frivillige organisasjonene førstefiolin.

Den store jubileumsboken om Nordisk Råds første 50 år kan fortelle om epokegjørende resultater, men også om skuffelser. Gjennomføringen av passfriheten mellom de nordiske land, felles arbeidsmarked og felles sosiale rettigheter var banebrytende reformer som ble gjennomført i Rådets startfase, reformer som ga nordiske borgere målbare bevis på at Nordisk Råd var liv laga.

Disse fyrtårnene vil stå som milepæler i nordisk samarbeid. Men de står ikke alene. Det er en rekke store og mindre saker som har funnet sin praktiske og fornuftige løsning gjennom nordisk samarbeid. Som i enhver organisasjon har Nordisk Råd måttet tåle tilbakeslag, som planene for Nordøk og Nordsat. Men slik er det der politiske og nasjonale meninger skal brytes mot hverandre.

Og nå har mye av intensjonene bak disse planene senere blitt realisert gjennom den bredere EU- og EØS-løsningen, og ved moderne medieteknologi.

Nordisk Investeringsbank er en institusjon for den nye tid, også for å befeste nærområdenes plass i vårt økonomiske fellesskap. Nordisk Råds litteratur- og musikkpriser og øvrige priser følges med den største interesse. Rettsfellesskapet er trygt fundert. Det nordiske samarbeidets struktur er et forbilde for andre regionale samarbeid. Norden alene er ikke en tilstrekkelig ambisjon for nordisk samkvem. For de baltiske republikkene er nordiske kontakter en port til det europeiske fellesskapet.

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i jubileumsåret 2002.

Vi må innse at folk i Norden har forventninger til praktiske resultater.

Dette er vi oss bevisst, slik Sverige vil være det når Ministerrådets formannskap overtas av Göran Persson ved nyttår.

En kjerne er at nordboernes rettigheter i Norden blir ivaretatt.

Derfor ble Finlands ambassadør i Norge, Ole Norrback, en god nordist, bedt om å klargjøre hva som stadig står i veien for et grenseløst samarbeid i Norden, et samarbeid som skal være tettere og mer grenseløst enn mellom noen land i EU.

Hans rapport har identifisert et titalls eksempler på rettslige og forvaltningsmessige skranker, i utdanning, sosiale rettigheter og arbeidsliv. Rapporten Nordbornas rättigheter er tankevekkende. Den bekrefter kravene til oss, bekrefter hva vi skal vie vår oppmerksomhet, bekrefter våre borgeres forventninger.

I en annen rapport, Öppet för världens vindar, illustrerte et vismannspanel, ja, de er vise, hvor sterkt de nordiske land påvirkes av internasjonale trender, og at det nordiske samarbeidet må evne å gå inn i sin tid.

Det gjelder fremfor noe åpningen for et nærmere samarbeid med de baltiske land og nærområdene for øvrig. Og det gjelder tilpasningen til de nordiske lands økte engasjement, men ulike tilknytningsform, i forholdet til EU.

Under rådssesjonen i fjor ble struktur og arbeidsform endret i vismannspanelets ånd. Men vi tok vare på positive elementer fra tidligere reformer, slik som det partipolitiske arbeidet i Nordisk Råd.

På vegne av regjeringene i de nordiske land gratulerer jeg 50-årsjubilanten med dagen. Også vi forventer at Nordisk Råd fortsatt skal være møtestedet for nordiske parlamentarikere og regjeringsrepresentanter. For, som den islandske litteraturprisvinneren Einar Már Guðmundsson sa da han fikk prisen i 1995, Norden er i orden.

Til forsiden