St.meld. nr. 50 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

3 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner

Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger fordeles på de ulike embetsmannskomiteene umiddelbart etter at de er vedtatt av sesjonen eller presidiet. Behandlingen av rekommandasjoner rettet til regjeringene vil normalt bli koordinert og håndtert av formannskapet.

Embetsmannskomiteene og formannskapet tar straks etter sesjonen fatt på rekommandasjonsbehandlingen, samtidig som behandlingen av eldre, ikke avskrevne rekommandasjoner gjenopptas. Rekommandasjonene og fremstillingene vil vanligvis kreve nasjonale konsultasjoner og undersøkelser, og noen har også tverrsektorielle sider som gjør det nødvendig å involvere flere av Ministerrådets sektorer. I noen tilfeller er det også aktuelt med utredninger.

Innen 1. juli hvert år avgir Ministerrådet en meddelelse om alle aktuelle rekommandasjoner og fremstillinger. Meddelelsene redegjør for Ministerrådets standpunkt, gjennomførte tiltak eller status for arbeidet med rekommandasjonene.

Det foreligger et betydelig antall rekommandasjoner angående mange og svært sammensatte områder. Ministerrådet har overfor Rådet gitt uttrykk for at dagens rekommandasjonsmengde kan bidra til å gjøre Nordisk Råds prioriteringer mindre tydelige.

Den norske delegasjon til Nordisk Råd har bedt om en tilbakemelding om hva Den norske regjering har gjort for å oppfylle visse rekommandasjoner. Dette følger nedenfor. Det minnes imidlertid om at Norge, sammen med de øvrige nordiske land, selvsagt står tilsluttet de fellesnordiske meddelelser om rekommandasjonene som er oversendt Nordisk Råd.

Rekommandasjon 7/2002/medborger: Bekjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet og fremme av integrasjon innenfor arbeidsmarkeds- og utdannelsesområdet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har som mål å stimulere til økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor. For å bidra til rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor er det utarbeidet en egen handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor 1998-2001.

Bakgrunnen for å iverksette handlingsplanen i 1998 var at staten ikke tok godt nok i bruk den kompetanse og de ressurser som personer med innvandrerbakgrunn representerte. Ved å utarbeide en handlingsplan, ønsket regjeringen å bidra til en aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor og gi dette arbeidet tyngde. Handlingsplanen er utarbeidet av AAD i samarbeid med KRD og i samråd med de departementer og etater som var ansvarlig for hovedtiltak i planen. Etter en revisjon av planen i 1990, omfattet planen 18 tiltak. Alle departementene har vært ansvarlige for en aktiv oppfølging av handlingsplanen innenfor sitt departementsområde. AAD har hatt koordineringsansvar for planen.

Evalueringen av planen i 2002 har dokumentert at planen har bidratt til at det har blitt gjennomført konferanser, seminarer og møter der rekruttering til statlig sektor har stått på dagsorden. Det har også blitt gjennomført mer konkrete prosjekter som bl.a. opprettelse av opplæringsplasser for personer med innvandrerbakgrunn i statlige virksomheter.

Som et resultat av forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene, er det satt av 3 MNOK i henhold til Hovedtariffavtalens pkt. 5.6.b i perioden 2002-2004 for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn i statlig sektor. Tildeling av tariffavsatte midler til ulike virksomheter har blitt gjennomført i fire tariffperioder (1996-1998, 1998-2000, 2000-2002 og 2002-2004). De tariffavsatte midlene har i hovedsak gått til prosjekter i større virksomheter hvor mulighet for spredning og erfaringsoverføring har vært til stede. I disse virksomhetene har det dreid seg om flerleddete prosjekter hvor språkopplæring, informasjonstiltak og holdningspåvirkende tiltak som seminarer, møter og kurs i forbindelse med opplæring av norske samfunnsforhold inngår. Flere av prosjektene har vist seg å være svært vellykket, bl.a. har Kriminalomsorgens utdanningssenter fordoblet antallet med innvandrerbakgrunn til fengselsskolen, og Skattedirektoratet har økt antall personer med innvandrerbakgrunn til skatteetaten.

AAD har også bidratt i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006 med tiltak på arbeidslivsområdet. Eksempler på tiltak i handlingsplanen, er bl.a. et tiltak som henstiller statlige arbeidsgivere om å ta inn en mangfoldsformulering i statlige stillingsannonser som oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn om å søke stillingen og et pålegg til statlige virksomheter om å innkalle minst én person med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen.

Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en strategiplan for arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet for perioden 2002-2005. Et av tre hovedområder i planen er «Demokrati, verdivalg og medvirkning som omhandler verdier i skolehverdagen og elev- og foreldremedvirkning». Et av tiltakene i planen er det tre-årige prosjekt «Verdier i skolehverdagen» som er iverksatt for å sette et særlig fokus på verdiformidling og verdibevissthet i skolen og lærebedrifter. I tillegg har Kristent Pedagogisk Forbund fått støtte til et verdiprosjekt «Skal - skal ikke», som vil kunne bli et viktig supplement til det helhetlige arbeidet, blant annet fordi prosjektet har en lokal profil der også barnehagene er trukket med. Demokrati og medvirkning, menneskeverd, menneskerettigheter, rasisme og diskriminering er noen stikkord for dette arbeidet.

Regjeringen har bestemt at dagen for avslutningen av Holocaust, 27. januar, skal markeres hvert år i skolen. I den anledning ble den såkalte Benjaminprisen utdelt av Statsministeren og Utdanning- og forskningsministeren for første gang på Holocaustdagen i 2003. Prisen skal deles ut hvert år til en skole som har markert seg i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Prisen er gitt navn etter Benjamin Hermansen, en 15 år gammel gutt fra Oslo som mistet livet i 2001 i et rasistisk og nazistisk motivert drap. Regjeringen har oppfordret alle skoler til å markere dagen, og det er utarbeidet «kjøreregler» mot rasisme som skolene kan bruke i sitt arbeid mot rasisme og diskriminering.

Skoleåret 2002/2003 ble menneskerettigheter opprettet som ett av 13 nasjonale valgfag for videregående opplæring.

Våren 2003 ble det igangsatt en undersøkelse i 300 grunn- og videregående skoler for å kartlegge praksis når det gjelder undervisning om menneskerettigheter. Resultatene vil foreligge høsten 2003. Undersøkelsen forventes å gi informasjon om eventuelle behov for videre utvikling av menneskerettighetsundervisning og styrking av læreres kompetanse.

Det vil i løpet av 2003 bli opprettet et nettsted for menneskerettigheter på nettstedet www.Skolenettet.no.

Undervisning på området rasisme, interkulturell kommunikasjon og etnisk mangfold tilbys ved en rekke høgskoler, bl.a. ved Høgskolen i Oslo som siden høsten 1997 har tilbudt videreutdanning i flerkulturell forståelse. Studiet utgjør en del av det faste studietilbudet ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid. Studietilbudet er utviklet for å møte behovet hos profesjonsutøvere som arbeidere med flerkulturelle spørsmål, og skal bidra til å utvikle handlingsberedskap og handlingskompetanse hos profesjonsutøvere som har sitt virke i et flerkulturelt miljø.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning og utredning, ved undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon. Senteret har vitenskapelig ansatte fra en rekke ulike fagdisipliner. Her jobber blant annet jurister, statsvitere, sosialantropologer, filosofer, kriminologer og religionshistorikere.

Fra 2001 er Norsk senter for menneskerettigheter også etablert som Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter i Norge. Dette ble vedtatt i Kongelig resolusjon 21. september 2001, som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 21 (1999-2000) Handlingsplan for menneskerettigheter.

Rent generelt har høgre utdanningsinstitusjoner stor grad av frihet til å fastsette sine egne undervisningsplaner. Dette gjelder også for journalistutdanningen som tilbys ved Høgskolen i Oslo. I høgskolens studietilbud inngår også en valgfri modul/tredje studieår til bachelorgrad for journalistutdanningen innen journalistikk i et flerkulturelt samfunn.

Rekommandasjon 19/2002/medborger: Menneskehandel

«Nordiska rådet rekommanderar Nordiska Ministerrådet att utbildnings/fortbildningsinsatser till polis och rättsinstanser genomförs och samordnas i samtliga nordiska länder för de yrkesgruupper som kommer i kontakt med kvinnor som utsatts för trafficking.»

Nordisk Ministerråd har svart Nordisk Råd at de fora som er opprettet for å ivareta nordisk politisamarbeid - det nordiske rikspolitisjefsamarbeidet og det nordiske rektorsamarbeidet - er egnet til å følge opp denne rekommandasjonen. Norge bidrar aktivt i dette samarbeidet, og finner det naturlig at rekommandasjonen om å koordinere de nasjonale utdanningene på dette området behandles innenfor disse rammene.

For øvrig understreker Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn som ble lansert i februar 2003, betydningen av internasjonalt samarbeid når det gjelder alle aspekter ved forebygging og bekjempelse av menneskehandel, og beskyttelse av dem som utsettes for denne formen for kriminalitet. Samarbeidet vil også omfatte kunnskapsformidling og utdanning til bestemte yrkesgrupper.

Grunn- og videreutdanning ved Politihøgskolen omfatter i dag flere tema som berører problemstillinger knyttet til handel med kvinner, uten at det er egne kurs eller undervisningsopplegg om menneskehandel. Blant annet undervises det om menneskerettigheter, utlendingsrett, kulturell forståelse, seksuelle overgrep, datakriminalitet og narkotikakriminalitet. Alle disse tema vil ha relevans for praktisk arbeid for å bekjempe handel med kvinner og barn og i møter med dem som utsettes for dette.

Det kan også nevnes at det i 1994 ble etablert et Nordic Baltic Police Academy, som i 2003 tilbyr kursing av polititjenestemenn og -kvinner i de baltiske landene knyttet til etterforskning av menneskehandel og andre relevante tema som kriminalitetsforebygging, menneskerettigheter, narkotikakriminalitet med mer.

For øvrig deltar Norge i en rekke internasjonale fora som har satt handel med mennesker, særlig kvinner og barn, høyt på dagsorden. Foruten pågående samarbeid innenfor Baltic Sea Task Force on Organised Crime, og innenfor rammen av samarbeidsavtalen med Europol, kan vi særlig fremheve Interpols arbeidsgruppe: Interpol Working Group on Trafficking in Women for Sexual Exploitation, som for tiden ledes av Norge.

Arbeidsgruppen har utarbeidet en håndbok for etterforskning av saker vedrørende handel med kvinner og barn. Politidirektoratet utarbeider undervisningsmateriell om håndboken på norsk, og vil arrangere seminarer om temaet fra høsten 2003. Norge finansierer også oversettelse av Interpols håndbok til russisk, noe som kan få stor nytte, blant annet i det nordiske nærområdesamarbeidet. Politidirektoratet har også utarbeidet veiledning for personell i førstelinjen som står overfor mulige tilfeller av menneskehandel.

Høsten 2003 etableres en Nordisk-baltisk innsatsgruppe mot menneskehandel og en Task Force against Trafficking in Human Beings in the Barents Euro-Arctic Region. Innenfor begge disse fora vil ulike tiltak for å styrke koordinert innsats og samarbeid for å bekjempe menneskehandel bli tatt opp, herunder trolig også rammer for utvikling av praktisk kompetanse for yrkesgrupper som kommer i kontakt med dem som utsettes for menneskehandel.

Rekommandasjon 20/2002/medborger: Oppholdstilstand for trafficking-offer

Anbefalningen lyder:

«Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar att en person, som utsätts för trafficking med fara för sitt liv och hälsa, skall ha möjlighet att få individuell prövning om eventuellt uppehållstillstånd på grund av detta. Om denna prövning ges stöd, skall även detta tillstånd grundas på humanitära skäl eller skyddsskäl, i enlighet med FN:s konventioner.»

I følge dagens lovgivning har allerede en utlending som er utsatt for menneskehandel anledning til å søke om oppholdstillatelse. Anførsler om menneskehandel vil i så fall bli tatt i betraktning ved behandlingen av søknaden. Forutsatt at de øvrige vilkårene for å bli ansett som flyktning er oppfylt, kan offeret gis opphold på dette grunnlaget, jf. utlendingsloven § 16. Dersom vilkårene for asyl ikke er oppfylt, vil det bli vurdert hvorvidt utlendingen som følge av flyktninglignende grunner kan gis beskyttelse, jf. utlendingsloven § 15. Dersom det heller ikke foreligger slike grunner, vil utlendingsmyndighetene vurdere hvorvidt utlendingen skal gis en tillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 8 annet ledd.

FNs konvensjon om flyktninger vil legges til grunn i vurderingen av om offeret for menneskehandel kan anses som flyktning. For øvrig blir også de forskjellige menneskerettighetskonvensjonene tatt i betraktning i vurderingen.

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003-2005) tar sikte på å klargjøre og bedre forholdene for dem som er utsatt for menneskehandel. Det fremgår av handlingsplanens tiltak 1 at vilkårene for at ofre for menneskehandel kan anerkjennes som flyktning skal avklares nærmere. Tiltak 3 i handlingsplanen foreslår å legge til rette for at bortvisningsvedtak vedrørende ofre for menneskehandel kan stilles i bero i inntil 45 dager (en refleksjonsperiode), med sikte på praktisk oppfølging og hjelpetiltak overfor den enkelte. Det er nedsatt et lovutvalg som skal utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov. Utlendingslovutvalget er bedt om å vurdere tiltak 1 og 3 i handlingsplanen. Utlendingslovutvalget skal levere sin innstilling til ny lov innen utløpet av 2003. I tillegg pågår det et interdepartementalt arbeid med oppfølging av handlingsplanens tiltak.

Rekommandasjon 24/2002/velferd: Telemedisin mellom de nordiske land

Nordisk Råd rekommanderte Nordisk Ministerråd:

«att utreda och föreslå løsninger på juridiska hinder för telemedicin mellan de nordiska länderna».

Nordisk Ministerråd meddeler:

«Støtte til udvikling af sevice inden for telemedicin er en vigtig del av den udfordring som de nordiske lande står over for ikke mindst i de mere tynt befolkede områder. Her vil et øget fokus og arbejdet med integrering af de teknologiske fremskridt inden for helseområdet samt i grænseoverskridende telemedisinservice være sentrale temaer at forholde seg til. Nordisk Ministerråd har i tidligere år støttet et prosjekt til opbygning af et nordisk telemedicinsk selskab. Dessutden vil det senere i 2003 blive overvejet, om man yderligere skal støtte prosjekter inden for telemedicinområdet. Nordisk Ministerråd anser for sin del at rekommendationen kan avskrives.»

Juridiske problemstillinger står sentralt i utviklingen av telemedisin i Norge. Det vil derfor være oppmerksomhet rettet mot dette felt i den videre utvikling av IKT i norsk helsetjeneste som også vil ha betydning for hvordan dette skal utvikles videre på internasjonal basis.

Rekommandasjon 27/2002/kultur: Nordisk kulturpolitikk og kulturstatistikk:

Ad forslag 1 vedrørende prinsippdiskusjon om fremtidig nordisk kulturpolitikk og nasjonal og nordisk støtte til kunsten, vil vi vise til at det føres prinsipielle diskusjoner på bakgrunn av prosjektet «Nordisk kulturpolitikk i endring» blant annet i Nordisk kontaktgruppe for kulturpolitisk forskning og den nordiske konferanseserien som tar utgangspunkt i forskningsprosjektet. Den første konferansen i serien fant sted i Oslo, Voksenåsen 29. november - 1. desember 2002. Kulturministeren åpnet konferansen.

Ad forslag 2 om en komparativ nordisk kulturstatistikk er det foreløpig ikke blitt gjort noen konkret anmodning til Statistisk Sentralbyrå om å utvikle dette.

Når det gjelder spørsmålet om anvendelse av avtalelisensmodellen tar Kultur- og kirkedepartementet dette opp i de relevante fora i sitt internasjonale arbeid.

Rekommandasjon 34/2002/kultur: Kjennskap til nordisk språkfellesskap

Nordisk Råd anbefaler i denne rekommendasjonen de nordiske lands regjeringer om

  1. å sikre kjennskapet til så vel de skandinaviske språk som de vest-nordiske språk og finsk gjennom skolenes læreplaner, for eksempel som en del av morsmålsundervisningen, men også gjennom undervisning i kultur, historie m.m.

  2. å stille krav til et visst kjennskap til nordiske språk og kultur i lærerutdanningen

Landene i Norden har en felles historie og en felles verdi- og kulturbakgrunn. De offisielle språkene i de nordiske land har, med unntak av finsk, også en felles opprinnelse. Formidling av kjennskap til de øvrige nordiske lands historie, kultur og litteratur har derfor tradisjonelt inngått som en naturlig del av undervisningen i norsk skole, i første rekke innenfor rammen av læreplanene for historie, samfunnskunnskap og norskfaget. Læreplanverket fra 1997 for den 10-årige grunnskolen har for eksempel følgende føringer når det gjelder kjennskap til nordisk språk, under hovedmomenter for norskfaget i 8.klasse: «I opplæringa skal elevane få noko røynsle i å lytte til svensk og dansk språk.» Også læreplanen for norsk som felles allment fag i videregående opplæring fastslår at elevene i allmennfaglig studieretning skal få noe kjennskap til andre nordiske språk, og ha lest dansk og svensk og noe islandsk litteratur på originalspråket.

Rammeplanen for allmennlærerutdanningen gir en del generelle føringer om hvilke momenter og emner som skal prioriteres i lærerutdanningen, herunder bl.a. et generelt pålegg om at høgskolene ved utarbeiding av fagplaner for de enkelte fag skal ta utgangspunkt i målformuleringene i læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Fagplanene vil derved måtte stille krav om at et visst kjennskap til nordisk språk og litteratur skal inngå i lærerutdanningen.

Rekommandasjon 35/2002/velferd: Elektroniske fagbøker for synshemmede

Produksjon og utlån av bøker for synshemmede, inklusive elektroniske bøker, ligger innenfor mandatet til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

Kultur- og kirkedepartementet har gjennomført et evalueringsarbeid om NLB i år og det foreligger en rapport pr. mars 2003. Formålet med arbeidet var bl.a. å «... gi departementet råd om hvordan det ved NLB kan legges til rette finansielle, administrative og produksjonstekniske ordninger som kan gi mer effektiv drift enn i dag, samt øke og forbedre tjenestetilbudet til de primære målgruppene betydelig.»

I denne sammenhengen er spørsmålet om produksjon og tilgjengelighet av elektroniske fagbøker for synshemmede studenter sentralt.

Departementet legger opp til en rask oppfølging av rapporten og høringsuttalelsene til den. En eventuell omorganisering av institusjonen vil ha som mål å øke litteraturproduksjonen og bredden i tilbudet til synshemmede, inkludert elektroniske fagbøker.

Utdannings- og forskningsdepartementet har for sin del tatt initiativ til utarbeiding av en handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Ansvaret for oppfølging av handlingsplanen er lagt til Læringssenteret som for tiden også arbeider med en egen utredning om offentlig lydbokproduksjon.

Læremidler til synshemmede inngår som ett av de høyest prioriterte områdene i handlingsplanen for særskilte tilrettelagte læremidler. Ifølge Læringssenteret er tilgangen på læremidler for synshemmede stort sett tilfredsstillende i grunnskolen og videregående opplæring. Ansvaret for utarbeiding av studielitteratur for blinde og sterkt svaksynte innenfor høgre utdanning er lagt til NLB. Ifølge en utredning fra NLB er det avdekket en del mangler på området. Utredningen tilrår at ansvaret for produksjon av studielitteratur for blinde og synshemmede overføres til UFD.

Rekommandasjon 37/2002/kultur: Utdannelse for unge i Norden

Rekommendasjonen er primært stilet til Nordisk Ministerråd, men inneholder et punkt om at Ministerrådet i samarbeid med de nordiske regjeringer skal «informere alle videregående skoler om den nordiske «gymnasavtalen», herunder om muligheten for å ta et nordisk utdanningsår. Informasjon om denne avtalen ble i utgangspunkt gitt gjennom et særskilt rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet til samtlige av landets skoler. Dette er også fulgt opp ved nettbasert informasjon på UFDs hjemmeside på ODIN som senest er ajourført våren 2003. I regi av det nordiske skolesamarbeidet ble det i 2002, som ledd i Nordisk Råds 50-årsjubileum i 2002, tatt initiativ til utarbeiding av en informasjonsbrosjyre til elever i grunnskolen. Publikasjonen vil høsten 2003 komme i ny og ajourført utgave, med elever i videregående opplæring som særskilt målgruppe. Her vil det også bli gitt informasjon om muligheter for unge i Norden til skolegang og studier i et annet nordisk land.

Utdannings- og forskningsministrene godkjente på sitt møte i juni 2003 en handlingsplan for oppfølging av Norrback-rapporten som for gymnasavtalens vedkommende innebærer at styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid skal

  • Foreta en kartlegging av antall elever som benytter seg av avtalen

  • Gjennomføre en undersøkelse av utdanningsmyndighetenes kunnskap om avtalen og implementeringen av denne

  • Utarbeide en informasjonsstrategi der avtalen synliggjøres slik at mobiliteten av elever øker og eventuelle «grensehindre» kan ryddes av veien.

Rekommandasjon 38/2002/kultur: Nordisk tentamensgyldighet for høyere utdannelse

Avtalen om nordisk tentamensgyldighet for høyere utdanning - også kjent som «Sigtuna-avtalen» - går i korthet ut på at høyere utdanning fra de nordiske land skal godkjennes i de andre land etter tid-for-tid-prinsippet.

Utdannings- og forskningsministrene nedsatte i 2000 en utredningsgruppe for å komme med forslag til revisjon og modernisering av avtalen. Utredningsgruppens rapport om «Nordisk tentamensgyldighet i ny belysning» ble drøftet av utdanningsministrene på deres møte i juni 2002, og de besluttet da å utrede nærmere visse juridiske aspekter ved Sigtuna-avtalen - sammen med øvrige nordiske avtaler på utdanningsområdet - i forhold til EØS-retten. Ministerrådet så det som ønskelig at de nordiske land forholdt seg til Sigtuna-avtalen inntil alle de nordiske land har ratifisert Lisboa-konvensjonen om gjensidig godkjenning av eksamener og grader innenfor høgre utdanning. Pr. mai 2003 har alle landene gjort dette.

De nordiske land er kjent for å ha et godt og smidig system for gjensidig godkjenning av deleksamener innenfor høyere utdanning. Ingen nordiske land har noensinne meldt om «juridiske problemer» mellom Sigtuna-avtalen og nasjonal lovgivning på utdanningsområdet. Dette gjelder også Norge. Det er således på det rene at norske universiteter og høgskoler forholder seg til denne avtalen.

Til dokumentets forside