St.meld. nr. 50 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

5 Annet tverrsektorielt samarbeid

5.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsorden står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter. Det første ble holdt den 29. oktober 2002 i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Helsingfors, og det andre i Harpsund (Sverige) 29. - 30. juni 2003. Neste nordiske statsministermøte finner sted i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Oslo 27. - 29. oktober 2003, og statsministrene skal da også møte sine baltiske kolleger. Statsministrene har også møtt Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områdene, og skal gjøre det igjen i forbindelse med Rådets sesjon i Oslo i oktober 2003.

Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker så som utvidelsen av EU og EØS, EUs nordlige dimensjon og nordisk EU-samråd. Statsministrene har også diskutert et utvidet politisk samarbeid, forholdet til Russland og USA og kampen mot terrorisme. De har også tatt opp Barentssamarbeidet hvor Norge i januar 2003 arrangerte toppmøte i Kirkenes, og dessuten skal overta det toårige formannskapet i oktober 2003.

På statsministermøtet i juni 2003 ble det særlig diskutert hvordan det nordiske samarbeidet skal videreføres i forhold til EU og de baltiske land. Bakgrunnen er særlig den stadig sterkere erkjennelse blant de nordiske land av nytten av et nært samråd i europeiske spørsmål og de baltiske lands nært forestående EU-medlemskap. Når det gjelder EU er statsministrene enige om at deres modell for uformelle samråd mellom de nordiske EU-landenes statsministre før EU-toppmøter også bør tas i bruk av nordiske fagministre. Det ble vist spesielt til miljø, forbrukerspørsmål og likestilling siden det der foreligger en sterk nordisk profil. Andre eksisterende samrådsformer for EU-spørsmål som fagministrene selv har tatt initiativ til, videreføres. Statsministrene er dessuten enige om at de nordiske land skal vurdere hvordan det nordiske samarbeidet om oppfølging av EU-regelverk kan forbedres. Når det gjelder de baltiske land er statsministrene enige om at det politiske samarbeidet bør styrkes. Dessuten ble finansministrene gitt i oppdrag å utrede mulighetene for å utvide medlemskretsen i Den nordiske investeringsbanken (NIB) med de baltiske land.

Statsministrene blir fortløpende orientert om arbeidet med de nordiske formannskapsprogrammene og andre aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Den norske regjering legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene, og ser på statsministermøtene som svært viktige for det nordiske samarbeidet.

5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, budsjett og administrasjon

Statsråd Svein Ludvigsen ble nordisk samarbeidsminister den 19. oktober 2001. For øvrig består samarbeidsministrene av Flemming Hansen (Danmark), Jan-Erik Enestam (Finland), Siv Fridleifsdottir (Island) og Berit Andnor (Sverige). Møtene ledes i år av Sverige som formannskapsland, og samarbeidsministrene har hatt fem møter hvor de har behandlet og gjort vedtak i en rekke saker. Samarbeidsministrene gjør også vedtak ved skriftlig prosedyre mellom møtene.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver er Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2003 er vedtatt i dialog med Nordisk Råd, med en uforandret budsjettramme i forhold til 2002. Budsjettdirektivet for 2004 ble vedtatt i samråd med Nordisk Råd, og det endelige budsjettet vedtas under Rådets sesjon i Oslo 27. - 29. oktober 2003. Budsjettforslaget innebærer også denne gang en uforandret ramme.

Oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er samarbeidsministrenes ansvar. Dette er en viktig koordineringsoppgave hvor samarbeidsministrene spiller på den faglige kompetansen hos de mange berørte fagministrene. Det vurderes foreløpig som mest hensiktsmessig at samarbeidsministrene har dette ansvaret siden oppfølgingen er svært tverrsektoriell. På grunn av sin sammensatte karakter krever dette arbeidet løpende oppmerksomhet, og det legges nå opp til en prosess hvor oppfølgingen skal gjøres noe mer fokusert slik at arbeidet blir bedre tilpasset de nordiske lands arbeid med nasjonale strategier for bærekraftig utvikling og liknende flernasjonale strategier i andre multilaterale fora. Selve strategien skal revideres i 2004 i samsvar med den avtalte kontinuerlige oppfølgingen av strategien.

I tråd med politikken om aktive nordiske formannskap gjennomfører Sverige i 2003 et ambisiøst formannskapsprogram i det nordiske regjeringssamarbeidet. Det svenske formannskapsprogrammet «Integration Norden» har til ambisjon å styrke integrasjonen internt i landene i forhold til nye medborgere, mellom de nordiske land og da særlig nedbygging av grensehindringer, med Nærområdene gjennom en styrket politisk dialog, samt med Europa for øvrig. Programmet har fungert som en konstruktiv videreføring av de foregående norske og finske formannskap. Det vises ellers til mer inngående beskrivelser av sentrale deler av det svenske formannskapet andre steder i meldingen, blant annet om grensehindringer, Europasamarbeidet og statsministrenes samarbeid.

Samarbeidsministrene har ved flere anledninger diskutert politiske føringer når det gjelder Ministerrådets internasjonale samarbeid i Nærområdene, Europa og Vest-Nordens nabolands kystområder. I forhold til Nærområdene er Ministerrådets hovedramme den gjeldende nærområdestrategi som blant annet foreskriver et mer regulært myndighetssamarbeid med de baltiske land og en nedtrapping av ressursbruken i de baltiske land til fordel for aktivitetsnivået i Nordvest-Russland. Det er samtidig enighet om at den nordisk-baltiske politiske dialogen skal styrkes, og at den finansielle nedtrappingen skal skje med hensyntagen til de baltiske lands forestående medlemskap i EU. Når det gjelder Nordvest-Russland skal innsatsen fokuseres noe mer tematisk, og det legges vekt på samarbeid i de grensenære områdene. I Europapolitikken er man enige om at den nordiske dimensjonen i dette arbeidet bør styrkes, og at de nordiske politiske samråd om slike spørsmål bør utvides og systematiseres, særlig i forkant av EU-rådsmøter.

I denne forbindelse er EUs arbeid med en ny handlingsplan for Den nordlige dimensjon svært viktig, og samarbeidsministrene har i den forbindelse oversendt Ministerrådets prioriteringer og aktiviteter i Nærområdene til EU-kommisjonen. Ministerrådet har på denne måten fått presentert sin kompetanse og rolle overfor EU, men de nordiske land bør fortsette sitt arbeid for å bidra til at EU fullt ut anerkjenner betydningen av et konkret og operativt partnerskap med Russland og gjør de nødvendige innsatser.

Ministrene har fått en politisk redegjørelse om aktuelle EU-spørsmål fra den svenske statsministerens kontor, og ventes neste år å besøke Brussel for å diskutere aktuelle EU-spørsmål. Ministrene har ellers deltatt i Nordisk Råds sesjon og i en rekke andre nordiske konferanser og møter.

Både i forhold til Nordvest-Russland og de baltiske land er et samarbeid med de andre nordlige regionale rådene (Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd) svært viktig, og samarbeidsministrene har gjort vedtak om at dette samarbeidet skal styrkes gjennom utvidet og systematisk dialog og samarbeid med disse rådene.

Samarbeidsministrene har vedtatt at det i løpet av 2004 skal gjennomføres en evaluering av nærområdeprogrammet og av Det nordiske utviklingsfondet (NDF).

Ministrene tillegger utarbeidelsen av Ministerrådets svar til Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger stor vekt, samtidig som de er av den oppfatning at de politiske signalene fra Nordisk Råd til Ministerrådet ville bli tydeliggjort ved en gjennomgang i Rådet av antall og fokus på disse.

Samarbeidsministrene tok initiativ til at det i første halvår 2003 ble gjennomført en fellesnordisk utredning om Nordens vest-nordiske samarbeid. Dette er omtalt i et eget kapittel i meldingen.

De nordiske samarbeidsministrene har fordelt midler fra budsjettposten for strategiske initiativ for 2003 i tråd med kriteriene for dette, og har holdt Rådet løpende orientert. I fordelingen blir det lagt særlig vekt på støtte opp under det aktuelle formannskapsprogrammet.

Samarbeidsministrene har ansatt Per Unckel som ny generalsekretær med virkning fra den 1. januar 2003. Søren Christensen gikk da av som planlagt etter 6 år i stillingen.

Samarbeidsministrene har vedtatt at det arktiske samarbeidsprogrammet fra 2003 utgjør et eget samarbeidsprogram adskilt fra nærområdeprogrammet, slik at det arktiske samarbeidet blir mer synliggjort.

Ministrene har vedtatt at det i løpet av 2003 skal gjennomføres en fellesnordisk utredning vedrørende de fremtidige muligheter for å se de nordiske lands TV.

5.3 Europeiske spørsmål

Den europeiske og internasjonale utvikling stiller store krav til Norden og det nordiske samarbeidet. På tross av dystre spådommer har de nordiske land konsekvent vist vilje til samarbeid selv om de har valgt forskjellig når det gjelder sentrale organisasjoner som EU og NATO. Med det svenske og finske EU-medlemskapet fra 1995 er den nordiske dimensjonen i EU blitt styrket. Det har dermed blitt lettere å få gjennomslag for nordiske verdier og holdninger i Europa. Dette gjelder for eksempel med hensyn til sosiale spørsmål, likestilling, krav til arbeidsmiljø, miljøvern og åpenhet og innsyn. Det er i felles nordisk interesse å styrke denne utviklingen ytterligere. Det nordiske samarbeidet er derfor et viktig instrument i Regjeringens europapolitikk. Det er en prioritert oppgave å styrke de kontakter og den informasjonsutveksling som skjer gjennom det nordiske samarbeidet på et bredt spekter av saksområder i forhold til EU. Regjeringen vil, som det bl.a. fremgår i oppfølgingen av europapolitisk plattform:

  • bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig nordisk samarbeid om aktuelle europeiske spørsmål;

  • medvirke konstruktivt i arbeidet med å utvikle felles nordiske standpunkter på områder av særlig nordisk interesse - prioriterte områder som barn og unge, mattrygghet og bærekraftig utvikling, samt for eksempel energi, sysselsetting, regionalt samarbeid og justispolitisk samarbeid;

  • at bilaterale forbindelser og nettverk mellom de nordiske land også skal anvendes aktivt i regjeringens europapolitikk og i forhold til globale utfordringer og multilateralt samarbeid der nordisk samarbeid kan bidra til økt gjennomslag for norske holdninger og synspunkter.

De nordiske EU-land har en rekke felles interesser og synspunkter i forhold til debatten om Europas fremtid. Dette gjelder særlig ønsket om å styrke de nasjonale parlamenters rolle i EU-samarbeidet, øke åpenheten i Rådets lovgivende arbeid og styrke borgerenes rettigheter. Det er derfor positivt at det nordiske samarbeidet utvikles innenfor EU. Det er etter regjeringens syn viktig at de nordiske EU-medlemmene står sammen om det nordiske verdifellesskapet. En styrket nordisk profil vil tilføre EU-samarbeidet viktige impulser. Norge bidrar til dette samarbeidet innenfor en nordisk ramme. I lys av EU-utvidelsen og det stadig tettere og mer omfattende samarbeidet i EU, er det naturlig at Europa-spørsmål nå utgjør en stor del av den nordiske dagsordenen. EU-saker er et fast og meget viktig agendapunkt på nordiske ministermøter.

Ministerrådets arbeid med Europaspørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser. Det bygger også bro mellom de nordiske EU- og EØS-medlemmer, og de nordiske land samarbeider aktivt om EU/EØS-saker for å ivareta fellesnordiske interesser i europapolitikken. Samarbeidet har i stor grad karakter av samråd og informasjonsutveksling. Forholdet til Europa/EU/EØS inngår som en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets mange fagsektorer, og aktuelle EU/EØS-spørsmål står på dagsordenen i alle møter i Nordisk Ministerråd. Det samme gjelder for embetsmannskomitéer og arbeidsgrupper. Slike spørsmål inngår også som en del av dagsordenen for de nordiske statsminister- og utenriksministermøtene.

På statsministermøtet i Harpsund i juni 2003 ble det blant annet diskutert hvordan det nordiske samarbeidet skal videreføres i forhold til EU. Bakgrunnen er den stadig sterkere erkjennelse blant de nordiske land av nytten av et nært samråd i EU-spørsmål. Statsministrene er enig om at deres modell for uformelle samråd mellom de nordiske EU-lands statsministre før EU-toppmøter også bør tas i bruk av nordiske fagministre. Det ble spesielt vist til miljø, forbrukerspørsmål og likestilling siden det der foreligger en sterk nordisk profil. Andre samrådsformer for EU-spørsmål som fagministrene selv har tatt initiativ til, videreføres. Statsministrene er dessuten enige om at de nordiske land skal vurdere hvordan det nordiske samarbeidet om oppfølging av EU-regelverk kan forbedres.

Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære området er videreført. De nordiske land etterstrever et nært nordisk samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen Verdensbanken og FN-systemet. Nordisk samråd omfatter også nordiske kandidater til internasjonale verv og oppdrag.

Vismannsgruppen gikk i sin rapport inn for at det skulle etableres formelle ministerråd for hhv. utenriks-, forsvars- og utviklingsministrene, men de nordiske land er samstemte i sin oppfatning om at dette samarbeidets karakter egner seg best for en uformell struktur. Vismannsgruppen foreslo også at de baltiske land blir fullverdige medlemmer av det nordiske samarbeidet i saker der hvor det er relevant, men hverken de baltiske eller nordiske land ser dette som formålstjenlig, blant annet tatt i betraktning forventningen om en østlig utvidelse av EU.

For Norge er kontakten med EUs formannskap av stor betydning. Samarbeidet med det finske formannskapet høsten 1999, det svenske formannskapet våren 2001 og det danske formannskapet høsten 2002 var meget godt med en rekke konsultasjoner og møter. Disse formannskapene har gitt de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer. Etter den nåværende plan blir den neste nordiske formannskapsperioden høsten 2006 da Finland skal ha formannskapet. I Konventets utkast til konstitusjonell traktat for EU overlevert 18. juli er det foreslått endringer av formannskapsordningen. Dette skal diskuteres i den kommende traktatkonferansen høsten 2003.

Dialogen mellom de nordiske hovedstedene, EU og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene er god. Initiativ følges særlig opp på områder hvor de felles nordiske interesser i forhold til EU er viktige, slik som miljø, energi, utdanning, sysselsetting, regionalt samarbeid, forbrukerbeskyttelse og kultur. Nordisk Ministerråds Europa-aktivitet innebærer også samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, EU-representasjonene/delegasjonene, Europarådet, EFTA-sekretariatet og en rekke frivillige interesseorganisasjoner. For å styrke kunnskapene om EU og Brussel-miljøet er det opprettet en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd ved EU-representasjonene og delegasjonene i Brussel.

De nordiske samarbeidsministrene avholder vanligvis et årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadørene. I år ble det i stedet gitt en europapolitisk redegjørelse av det svenske statsministeriet på et samarbeidsministermøte. Generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd deltar på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. På disse møtene er samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske hovedstedene, Nordisk Ministerråd i København og de nordiske EU-representasjonene/delegasjonene et fast punkt på dagsordenen. Informasjonsutvekslingen skjer både i forberedelsesfasen, blant annet gjennom uformelle formøter i tilknytning til møter i EUs ministerråd, og i gjennomføringsfasen etter at de formelle vedtak er truffet. I dette samarbeidet veier ikke minst hensynet til nordisk rettslikhet tungt.

Det såkalte tidlig varslingssystemet for konkrete EU/EØS-spørsmål er av stor betydning for Norge. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. I tillegg til å identifisere fellesinteresser er det viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Viktige medspillere i denne prosessen er bl.a. fagrådene i Brussel, som har systematisk kontakt også med de andre nordiske EU-delegasjonene. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre denne ordningen.

Alle nordiske land har støttet fullt opp om utvidelsen av EU og søkerlandenes forberedelser til medlemskap. Det er særlig Estland, Latvia og Litauen som har hatt nytte av politisk og økonomisk støtte fra sine nordiske naboland. Utvidelsen vil bidra til økt stabilitet og velferd i hele Europa, men EU-medlemskap vil ikke løse alle de problemer de nye medlemslandene står overfor. Det er derfor av stor betydning at de nordiske land viderefører det tette samarbeidet og støtter tiltredelseslandene, og særlig de baltiske land, også etter deres inntreden i EU. I forbindelse med utvidelsen er det naturlig at EU/EØS-saker blir en sentral del av dagsordenen også for det nordisk-baltiske samarbeidet. De nordiske land har også støttet utvidelsen av NATO som vil bringe ytterligere stabilitet og sikkerhet til Nordens nærområde.

EU-utvidelsen vil rendyrke EUs nordlige dimensjon (ND) som et instrument for samarbeid mellom EU og Russland der Norge og Island blir eneste ytterligere partnerland. Norge har bidratt med substansielle innspill til neste handlingsplan for ND (2004-06), og vil delta aktivt i implementeringen.

Kommisjonen har hovedansvaret for oppfølging av ND. Samtidig er Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd viktige bidragsytere. De to førstnevnte vil ha en sentral rolle i bestrebelsene på å gi nordområdene en større oppmerksomhet under ND. Regjeringen legger vekt på at EU engasjerer seg mer i nordområdene, bl.a. innen klimaforskning, bærekraftig utnyttelse av naturressurser, miljø og atomsikkerhet samt urfolkenes situasjon. Det er også viktig at den norsk - russiske grense inkluderes i et utvidet grense- og grenseregionalt samarbeid med Russland. Norge overtar formannskapet i Barentsrådet etter Sverige i oktober 2003 (for to år).

Norge støtter etableringen av et ND partnerskapsprogram for helse og livskvalitet, som vil bli lansert på en ministerkonferanse i Oslo 27. - 28. oktober 2003.

Integreringen av Schengen-samarbeidet i EU har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet har muliggjort opprettholdelsen av den nordiske passunion og innebærer at samtlige nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. I Fellesorganet, som er opprettet i henhold til avtalen, møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Alle EU-rettsakter som er relevante for Schengen-samarbeidet skal behandles i Fellesorganet.

I tillegg til samarbeidet mellom de nordiske stater er det grensekryssende og interregionale samarbeidet mellom nordiske regioner også meget tett. Dette kan ta form av tradisjonelle vennskapsavtaler, konkret prosjektsamarbeid i INTERREG-regi eller som deltakelse i multilaterale samarbeidsorganisasjoner som Østersjørådet og Barentssamarbeidet. Ofte finner samarbeidet sted innenfor en EU-ramme, for eksempel ved at det er knyttet opp til EU-programmer. Slik deltakelse er en kilde for informasjons- og erfaringsutveksling for norske fylkeskommuner og kommuner og er samtidig en mulighet til å knytte kontakter med regioner og institusjoner i EU og EUs medlemsland. Grensekryssende samarbeid er også en prioritering i EUs nye nabolandsinitiativ, som skal bidra til å styrke båndene til EUs nye nabostater etter utvidelsen.

EUs interne utvikling og kommende utvidelse påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for det nordiske samarbeid. At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsordenen.

Som et eksempel på betydningen av et videre internasjonalt samarbeid i nordiske sakskompleks kan nevnes at Ministerrådets strategi for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid 2000-2004 fremhever internasjonalisering som ett av flere fokusområder. Det gjelder både i forhold til Nærområdene, EU og annet internasjonalt samarbeid. I tråd med dette inngår regelmessig drøfting av relevante EU-spørsmål som et fast punkt på dagsordenen for møtene i Ministerrådet og underliggende organer. Disse drøftingene finner sted i erkjennelsen av at de nordiske land i utgangspunktet har forskjellige posisjoner i forhold til samarbeidet i EU og for å kunne påvirke det europeiske samarbeidet med synspunkter av nordisk enighet. Dette gjelder også i forhold til OECD der de nordiske land har sammenfallende synspunkter. Ulempen med denne mer hektiske internasjonale dagsordenen er et stadig sterkere press på ministrenes timeplaner som bidrar til at det til tider er vanskelig å samle utdannings- og forskningsministrene til nordiske møter.

5.4 Barn og ungdom

Barne- og ungdomspolitiske spørsmål var et av de prioriterte områdene i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2002. Det ble tatt initiativ til en rekke aktiviteter og prosjekter som ble gjennomført i det norske formannskapet. I stortingsmeldingen om det nordiske samarbeidet i 2001/02 er de enkelte aktivitetene omtalt.

For å styrke det tverrsektorielle samarbeidet, arrangerte Norge en konferanse i august 2002 for statsråder fra departementer som har ansvaret for ulike saker som angår barn og ungdom. Statsrådene diskuterte EUs arbeid på ungdomsområdet, barns og ungdoms deltakelse, innflytelse og medvirkning i samfunnet, vold, mobbing, rasisme og intoleranse, skole og barnehage som arena for tverrsektorielt samarbeid og samarbeidet med Nordens nærområder. I oppsummeringen konkluderte formannskapet blant annet med at

  • Nordisk Ministerråds sekretariat har et spesielt ansvar for oppfølgingen av handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen» og forslag og idéer som ble fremmet på konferansen.

  • Barne- og ungdomspolitisk samarbeid må bygge på en tverrsektoriell innfallsvinkel og en bør vurdere om det er hensiktsmessig å etablere et eget ministerråd eller andre mekanismer for å styrke det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet mellom myndighetene i de nordiske land.

  • Nordisk Ministerråd må involvere barn og ungdom som aktive deltakere i beslutningsprosessene og sikre at barns og ungdoms synspunkter blir tatt hensyn til i alle spørsmål som angår dem.

  • Nordisk Ministerråd bør i større utstrekning benytte de nasjonale ungdomsrådene som høringsinstanser i barne- og ungdomspolitiske spørsmål.

Nordisk Ungdomskomité (NUK)

Implementering av handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005» er for tiden hovedutgangspunkt for arbeidet i Nordisk Ungdomskomité. Det overordnede målet er å styrke det tverrsektorielle barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i årene framover. Nordisk Ungdomskomité (NUK) er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål og er underlagt kulturministrene og Embetsmannskomiteen-kultur. Barnepolitiske spørsmål er underlagt sosialministrene og Embetsmannskomiteen-sosial (EK-S).

Den tverrsektorielle handlingsplanen er bygget opp omkring seks felles overgripende mål: barn og ungdoms deltakelse og innflytelse, barn og ungdoms egne kulturuttrykk og styrking av nordisk identitet, ungdoms rett til kvalifisering, likestilling mellom generasjoner, kjønn og regioner i Norden, toleranse og etnisk mangfold og sikring av en bærekraftig utvikling samt fokus på særlig utsatte barn og ungdommer.

Et viktig grunnlag for utvikling av barne- og ungdomspolitikken og satsing på enkelte områder, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen har siden 1992 stimulert samarbeidet om ungdomsforskning i Norden. En forskningskoordinator har, med bistand fra en referansegruppe, hatt som oppgave å bidra til å stimulere nordisk ungdomsforskning og å bidra til utvikling av ungdomspolitikken i Norden. I løpet av 2003 vil NUK vurdere om koordinering av barne- og ungdomsforskning og innhenting av kunnskap på aktuelle barne- og ungdomspolitiske områder fortsatt skal skje gjennom ordningen med en forskningskoordinator.

Styrking av ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen og fremming av barne- og ungdomskulturarbeidet med vekt på flerkulturelle aspekter er prioriterte innsatsområder i 2002 og 2003. Kulturmønstringen i Oslo høsten 2002 følges opp av en konferanse under det svenske formannskapet hvor ulike temaer knyttet til integrering og innflytelse skal diskuteres.

Samarbeid i Norden

Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomites virksomhet kommer tydelig fram i retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og støtte til organisasjoner. Komiteen har arbeidet for å få større bredde blant søkerne til prosjekter og for at nye grupper av ungdom skal bli kjent med tilskuddsordningene. Deltakelse fra ungdomsgrupper i Vest-Norden er økende. Det er også en positiv utvikling å se med hensyn til deltakelse fra grupper med ulik etnisk bakgrunn.

Barn og ungdom er en viktig målgruppe for det nordiske utdanningssamarbeidet. Dette samarbeidet omfatter barn og ungdom i vid forstand, i praksis hele årsspennet fra 5 til 25. Det samlede antall elever og studenter i Norden utgjør grovt regnet mellom 5 og 6 millioner barn og unge. En viktig målsetting for det nordiske samarbeidet består i å legge til rette for at flest mulig av alle disse barn og unge gjennom dialog, felles opplevelser, samarbeid og utveksling av erfaringer kan bli seg bevisst at de lever og bor i Norden, med andre ord å bidra til utviklingen av en nordisk identitet.

De nordiske mobilitets- og støtteprogrammene i NORDPLUS-familien er viktige instrumenter i dette arbeidet. Som ledd i oppfølgingen av et ministerrådsforslag fremmet på Nordisk Råds sesjon høsten 2002 vil disse mobilitetsprogrammene fra og med 2004 bli organisert i 5 programmer, bl.a. NORDPLUS junior med skoleelever som målgruppe og NORDPLUS med studenter som målgruppe. NORDPLUS-programmene bidrar til å etablere nordiske møtesteder for barn og unge, møtesteder der de kan knytte kontakt og vennskap på tvers av landegrensene, og få praktisk og jordnær hjelp til nabospråkforståelse.

Gjennom særskilte nordiske avtaler er det lagt til rette for at elever og studenter i Norden kan ta hele eller deler av sin utdanning i et annet nordisk land. Norrback-rapporten Nordbornas rättigheter har bidratt til å avdekke at det i praksis fortsatt kan forekomme hindringer for nordisk mobilitet bl.a. på utdanningsområdet. Innenfor rammen av utdanningssamarbeidet er det tatt initiativ til en juridisk utredning om de nordiske avtalene på utdanningsområdet, bl.a. i lys av EØS-avtalen.

I anledning Nordisk Råds 50. årsjubileum ble det i 2002 gjennomført en serie konferanser om «demokrati og verdier i skolens hverdag». Norge var vertskap for én av disse konferansene høsten 2002. I tilknytning til disse konferansene ble det også tatt initiativ til en rapport om tiltak mot mobbing og vold i skolen. Dette er fulgt opp under det svenske formannskapet i 2003, med særskilt fokus på hvordan man i våre skoler best kan møte behovene hos elever med innvandrerbakgrunn. Skolens rolle i arbeidet for økt integrasjon kommer til å bli behandlet på en tverrkulturell konferanse om «Unges innflytelse i et flerkulturelt Norden - integrasjon og deltaking i samfunnslivet».

Barnekultur

Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge under Nordisk Ministerråd koordineres av Styringsgruppen for barne- og ungdomskultur (BUK). Gruppen har medlemmer fra alle de nordiske landene og selvstyreområdene. Den ble opprettet i 1996 i forbindelse med handlingsplanen for nordisk barne- og ungdomssamarbeid 1996-2000: «Et kommende Norden».

Nordisk Ministerråd ønsker å gi barn og unge i Norden kjennskap til og interesse for nordiske kulturer, basert på demokrati og andre felles verdier, og dermed også styrke de unges mulighet for å delta aktivt i utviklingen av samfunnet. Dette mål understrekes i den tverrsektorielle handlingsplanen for samarbeidet om barn og unge 2001-2005, «Norden inn i et nytt årtusen», som Nordisk Ministerråd vedtok sommeren 2001. Den tverrsektorielle handlingsplanen danner en overordnet ramme for diverse sektorspesifikke handlingsplaner. BUKs handlingsplan for perioden 2002-2006, «Det unge Norden - fellesskap og mangfoldighet», ble godkjent av Nordisk Ministerråd i 2002. BUK har i 2002 bidratt i arbeidet med en tverrsektoriell ministerkonferanse om barn og unge i Oslo i august, og sammen med Nordisk ungdomskomité arrangert en nordisk flerkulturell mønstring i Oslo i september 2002.

BUKs nye handlingsplan konkretiserer gruppens fokuspunkter. Det blir skissert fire hovedsatsingsområder; det flerkulturelle samfunn i Norden, lek og leketradisjoner, nye medier og nye uttrykksformer blant barn og unge samt viten og erfaringer. Fra medio 2003 blir også styringsgruppens arbeidsform endret fra behandling av søknader om støtte til egeninitiering av større prosjekter i samarbeid med organisasjoner i de nordiske landene og selvstyreområdene. Prosjektene skal utvikles med basis i handlingsplanens satsingsområder. Det ble arrangert et seminar i august 2003 hvor BUK, representanter fra sentrale institusjoner i alle landene og selvstyreområdene samt nordiske organisasjoner deltok. Målet var å informere om endringene i BUK, og se hvordan samarbeidet best kan foregå.

Som et ledd i arbeidet med integrasjon og mangfold vil det i 2003 bli arrangert en konferanse om unges innflytelse i et flerkulturelt Norden. Målsettingen er å stimulere og fremme barns og unges kunnskap og interesse for andre kulturer i Norden og at barn og unge med ulik kulturbakgrunn møtes.

Utvikling og drift av internettsiden Valhalla, hvor også de baltiske landene er trukket inn, har stått sentralt i BUKs arbeid. Dette ble også reflektert av arbeidet under det norske formannskapet i 2002, i tillegg til tverrsektorielle spørsmål. Det arbeides nå med å utvikle et annen generasjons Valhalla, bl.a. i et teknisk samarbeid med det nordiske skolenettverket Odin.

5.5 Miljø

Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk

I de siste årene har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom en felles styringsgruppe mellom de to sektorene med et eget budsjett finansiert av de to sektorene.

Det er utarbeidet en miljøstrategi for gruppens arbeid for perioden 2001-2004 som har ligget til grunn for gruppens arbeid og prioriteringer i 2002-2003. Strategien tar sikte på å følge opp anbefalingene i den nordiske bærekraftsstrategien, handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren og det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet. Strategien har følgende prioriterte innsatsområder: Forbedret ressursutnyttelse, biologisk mangfold, jorderosjon, reindrift, alternative produksjonsmetoder, kulturmiljø og kulturlandskap og internasjonalt samarbeid.

Det er i alt 10 løpende og nye prosjekter som finansieres over gruppens budsjett innen 5 av innsatsområdene. Som eksempel kan nevnes at en under innsatsområdet biologisk mangfold finansierer det nordiske Genressursrådets sekretariat med tilhørende prosjekter, videre støtter en et prosjekt om truede og sårbare arter i jord og skogbrukslandskapet, samt et prosjekt som ser på nye metoder og innfallsvinkler for bevaring av skog. Med utgangspunkt i den nordiske bærekraftstrategien ble det på norsk initiativ bevilget midler til et prosjekt om de nordiske lands handlingsplaner for redusert bruk av pesticider. På norsk initiativ er det også kommet i gang et prosjekt som omhandler jordbrukets kulturlandskap. Prosjektet arrangerte en nordisk kulturlandskapskonferanse i Bergen i juni 2003 der det fra norsk side ble signalisert behov for en felles nordisk kulturlandskapsstrategi.

Nordisk Genressursråd

Nordisk Genressursråd ble etablert våren 2001. Den overordnede målsettingen er å utgjøre et forum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser. Genressursrådet består av representanter fra landbruks- og miljøsiden. Rådet har en tverrsektoriell tilnærming hvilket i utgangspunktet betyr at alle genressurser skal dekkes. Av arbeidsoppgavene kan nevnes oppfølging av Strategien for et bærekraftig Norden, spørsmål knyttet til tilgang og rettigheter til genressurser, indikatorer for bærekraftig bruk og vern av genetiske ressurser, kommunikasjon og informasjon.

I det norske formannskapsprogrammet ble implementeringen av relevante bestemmelser i FNs Konvensjon om biologisk mangfold nevnt som en prioritert oppgave. Dette er et høyst relevant spørsmål sett i lyset av at partsmøtet nå har vedtatt internasjonale retningslinjer under konvensjonen («Bonn Guidelines») som regulerer tilgang til genressurser og en rettferdig fordeling av verdiene som følger fra bruken av genressurser.

Det er nedsatt en prosjektgruppe under Rådet som skal foreslå løsninger for å regulere tilgang til genmaterialet i de Nordiske genbankene og ville genressurser i naturen. Utfordringen for fremtiden er å bevare de nordiske genressursene og gjøre dem fortsatt tilgjengelige på rimelige vilkår bl.a. til foredlingsvirksomhet. Det er også viktig at Norden implementerer Konvensjonens retningslinjer. Dette er et felles startpunkt hvor man kunne bli enige om nordiske løsninger slik at utviklingen i Norden støtter opp om Konvensjonen om biologisk mangfold og viser gode eksempler til omverdenen. Prosjektgruppen har nå ferdigstilt en rapport med forslag til tiltak i de nordiske land.

For Norges del er det satt igang et lovutvalgsarbeid (Biomangfoldlovutvalget) som skal lede fram til lovforslag om tilgang til genressurser. Det er viktig at prosessene i de nordiske land så langt det er mulig støtter opp om hverandre - vi har tildels ganske lik natur. Regulering av tilgang til genressurser er et godt eksempel på et spørsmål der nordisk samarbeid er velkomment. De nordiske land kan på denne måten også bidra med innspill til EU.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet foregår i regi av en egen tverrsektoriell styringsgruppe og innenfor rammene av den nordiske miljø- og fiskeristrategien. Strategiens intensjon er at miljø- og fiskerisamarbeidet skal bidra til utvikling i politiske prosesser og gi øvrige resultater i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren og å bidra til å sikre grunnlag for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.

Hovedfokus i prosjektene finansiert under den nordiske miljø- og fiskeristrategi for perioden 1999-2002 har vært miljøintegrering i EUs felles fiskeripolitikk, integrert kystsoneforvaltning, spredning av fremmede organismer via ballastvann, livsløpsanalyser av fiskeprodukter og problemstillinger knyttet opp til forvaltning av sjøpattedyr.

Styringsgruppen fikk i 2002 gjennomført en ekstern evaluering av aktiviteten i perioden 1999-2001. Generelt ble det konkludert at prosjektaktiviteten under miljø- og fiskeristrategien i stor grad har hatt relevans i forhold til strategiens målsetninger, bidratt med politikkskapende virksomhet og vært effektiv i forhold til de begrensede midlene som har vært til rådighet (2 MDKK pr. år).

På bakgrunn av evalueringen og oppdrag fra Nordisk Ministerråds embetsmannskomitéer for henholdsvis miljø og fiskeri, utarbeidet styringsgruppen under det norske formannskapet i 2002 et forslag til videreført miljø- og fiskerisamarbeid for perioden 2003-2004. Styringsgruppen har på bakgrunn av forslaget fått i oppdrag fra embetsmannskomitéene å utarbeide et endelig arbeidsprogram for 2003-2004. Miljø- og fiskerisamarbeidet vil med dette bli mer fokusert og resultatrettet. Hovedsatsingsområdene vil være bærekraftig fiskeri og akvakultur, forvaltning av vannområder og akvatisk biologisk mangfold. Under dette er det identifisert konkrete innsatsområder, herunder:

  • Identifisering og koordinering av nordiske miljøinteresser i regional og internasjonal fiskeri- og akvakulturpolitikk

  • Tiltak for mer bærekraftig fiskeri og akvakultur

  • EUs rammedirektiv for vann - med hovedvekt på kystsonen og problemstillinger av relevans for fiskeri og akvakultur

  • Bruk og vern av vannområder (kyst og hav)

  • Restaurering av bentiske habitater

  • Fremmede arter

Miljø- og økonomigruppen

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen iverksetter på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd utredninger i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler og kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer. Gruppens prosjekter skal forankres i sentrale styringsdokumenter i Nordisk Ministerråd, herunder det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004, økonomi- og finanssektorens årlige arbeidsprogram, den nordiske strategien for en bærekraftig utvikling 2001-2004, samt gjeldende formannskapsprogram. Gruppen har to prosjekter som pågår, et om økonomiske virkemidler for å frakoble miljøbelastning og økonomisk vekst, og et om virkemidler for å forvalte det biologiske mangfoldet i skog og våtmark i Norden. Den utgir også med to-tre års mellomrom en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske landene.

Gruppen fungerer som et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Gruppen er et forum for faglige diskusjoner, og gir i noen grad mulighet for de nordiske landene til å koordinere forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO).

Energi og miljø

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. I den tverrsektorielle klimagruppen under embedsmannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK-M) har samarbeidet blitt utviklet mellom energi- og miljøsektoren for å utnytte synergiene som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer. Den nordiske klimagruppen skal arbeide med policyrelevante klimaspørsmål, særskilt fleksible mekanismer. Fokus i 2002 har spesielt vært på etablering av et forsøksområde (Testing Ground) i Østersjøregionen for de fleksible mekanismene, som en tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen. En rammeavtale om Testing Ground forutsettes å komme på plass i løpet av 2003 og OED har for 2003 bevilget 8,3 MNOK til et felles nordisk investeringsfond for klimatiltak i Østersjøregionen. Ved siden av Østersjøen som forsøksområde for de fleksible mekanismene har klimagruppen i 2002 bl.a. arbeidet med hva forslaget til et handelssystem for utslippsrettigheter innenfor EU kan bety for de nordiske landene og med grønne sertifikater. Innenfor rammen av miljøhandlingsprogrammet er det også et mål for det nordiske samarbeidet at man i de internasjonale klimaforhandlingene i god tid utarbeider langsiktige mål for perioden etter 2012. I kapittel 6.4 gis det en bredere omtale av arbeidet i klimagruppen.

Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren om integrert produktpolitikk, IPP

En tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert produktpolitikk, NMR IPP ble etablert i 2002 og består av medlemmer fra de tre sektorene miljø, forbruker og næringsliv. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøstrategi. Dette innebærer å vurdere produktenes samlete miljøbelastning gjennom hele produktets livssyklus fra råvare, design, produksjon, distribusjon, forbruk og til det ender som avfall. Samtidig skal gruppen fokusere på hvordan dette kan bidra til næringsutvikling i de nordiske landene og til at forbrukerne får økt valgmulighet til å velge mer miljøvennlige varer. I den forbindelse gjennomføres en rekke prosjekter. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i tilknytning til IPP-arbeidet i EU, samt tilgrensende spørsmål i OECD og WTO. Gruppen koordinerer fire temagrupper innen områdene miljøinformasjon til forbrukere, miljøinformasjon til profesjonelle, offentlige grønne innkjøp og standardisering.

Kulturminneforvaltningen

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for miljø

Fagfeltet er innarbeidet i Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004 og i Strategien for bærekraftig utvikling - En ny kurs for norden. Det er en utfordring for kulturminneforvaltningen å få kulturminner og kulturmiljø innarbeidet som tema på linje med de øvrige miljøtemaene ved revisjon av strategier og handlingsprogram.

Den største satsingen hittil er initiering og utarbeiding av Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet. Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennomføringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder og der fire områder er blitt prioritert og fulgt opp med prosjekter: Den nordiske kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandskapets kulturverdier, som gjennomføres sammen med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopplegg ble gjennomført i 1998-99.

Det ble høsten 2001 gjennomført et seminar om «Jordbrukslandskapets kulturverdier - utfordringer i et tverrsektorielt samarbeid». Seminaret ble støttet økonomisk av Miljøstrategigruppen for jord og skog og NFK-gruppen. Seminaret munnet ut i en rekke anbefalinger til et videre nordisk tverrsektorielt samarbeid.

I anledning det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2002 ble det fra norsk side tatt initiativ til en nordisk konferanse om bærekraftig havmiljøforvaltning og kystkultur. Konferansen ble avholdt i Tromsø i september 2002 og samlet deltakere fra alle de nordiske land. Disse kom fra fiskeri- og kulturminnesektoren, forskningsmiljøer, fiskerinæringen og fra frivillige lag og organisasjoner. Konferansen var et vellykket startskudd for et videre nordisk samarbeid om kystkultur.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for kultur

Under EK-kultur har Museumskomitéen ansvar for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er senere blitt forlenget.

Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat», dvs. en oppfølging av det samarbeid som er omtalt under kulturminneforvaltning.

Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Norden

Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling omhandler ikke planleggingsdimensjonen og tar derfor ikke opp planleggingens muligheter til å fremme en bærekraftig utvikling på tvers av sektorgrensene. Særlig den fysisk-funksjonelle planleggingen er et viktig samordnende verktøy for integrering av miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn i sektorpolitikken, og dermed for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

På grunnlag av vedtak på det nordiske møtet for planministere høsten 2000 er det utarbeidet et notat om planleggingens betydning for en bærekraftig utvikling, og et nordisk handlingsprogram for utvikling av planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling. Utredningen og handlingsprogrammet fungerer som selvstendige tilleggsdokument til den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.

Handlingsprogrammet ble godkjent av planministrene høsten 2001 og har tittelen «Planläggning som instrument för hållbar utveckling i Norden - handlingsprogram 2001-2004.» Handlingsprogrammet beskriver betydningen av fysisk-funksjonell planlegging i arbeidet for en mer bærekraftig utvikling. Viktige områder er regional planlegging og næringsutvikling, bærekraftig byutvikling, transport og miljø, turisme, biologisk mangfold og interregional planlegging. Medbestemmelse og demokrati i beslutningsprosessene er sentrale temaer for planlegging i et bærekraftperspektiv, med mange fellesnordiske utfordringer. I alle nordiske land arbeides det fortløpende med utvikling og anvendelse av planleggingsinstrumentene. Det er behov for at en i dette arbeidet også fokuserer på løsninger for felles nordiske utviklingsområder.

Med utgangspunkt i hva som anses å gi størst nordisk nytte utpeker handlingsprogrammet følgende fire innsatsområder:

  • Ny kurs for Norden - planlegging og bærekraftig utvikling

  • Bypolitikk - bærekraftig utvikling av byer

  • Grenseområder - utvikling av planleggingssamarbeidet i Nordens grenseområder

  • Metodeutvikling og forskning - planlegging for bærekraftig utvikling.

For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen, forslag til aktiviteter og forventet resultat. Hvert innsatsområde har hånd om finansieringen individuelt. Det er utpekt et land med ansvaret for gjennomføringen av aktivitetene innenfor hvert av de fire innsatsområdene. Norge har ansvaret for bypolitikk.

Gjennomføringen av handlingsprogrammet følges opp av embetsmannsforumet «Nordisk planmyndighetsmøte» som rapporterer til planministermøtet. Det stimuleres til samarbeid med Nordregio og for noen prosjekt kan det søkes om finansiering fra Nordisk Ministerråd og EUs Interreg III-program.

Handlingsprogrammet har en tidshorisont på 4 år og skal avsluttes i 2004.

5.6 Frivillig sektor

Samarbeid for å trekke inn den frivillige sektor er en klar prioritet i det nordiske samarbeidet, og kommer blant annet til uttrykk i samarbeidsministrenes beslutning om «Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger». Her fremheves det at samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner er viktig for å fremme de nordiske lands sosiale integrasjon og stabilitet. Den demokratiske samfunnsdialogen skal omfatte alle berørte parter, f.eks. regjeringer, politiske partier, frivillige organisasjoner, næringsliv, faglige sammenslutninger osv.

Man samarbeider fellesnordisk med de frivillige organisasjonene i forbindelse med både sektorarbeidet og formannskapsprogrammene. Dessuten trekkes organisasjonene aktivt med nasjonalt i en rekke sektorer. Organisasjonene deltar også i Ministerrådets organisasjoner, institusjoner og frittstående rådgivende organ.

På sekretariatsnivå trekkes den frivillige sektor særlig inn i forbindelse med utarbeidelsen av strategier og handlingsprogrammer, og i noen grad i forbindelse med prosjektvirksomhet. De deltar ofte i arbeidsgrupper eller organer under Ministerrådet, eller ved å bli hørt ved oppnevning av medlemmer til styringsgrupper eller arbeidsgrupper. Dette gjelder særlig innen barne- og ungdomsområdet, idrett og kultur.

Innen det ungdomspolitiske området er Nordisk Ungdomskomite sammensatt av representanter fra nasjonale myndigheter og fra de medlemsbaserte frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Norden. Dette samstyre-prinsippet - hvor frivillig sektor og myndighetene har delt ansvar i beslutningsprosessen - er en modell for andre regioner og institusjoner i Europa. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar sterkt til demokratibyggingen og styrkingen av frivillig sektor i Nordens nærområder.

Som et ledd i det norske formannskapet i nordisk samarbeid i 2002 ble det arrangert en tverrsektoriell ministerkonferanse for ungdomspolitiske spørsmål i Oslo i august samme år. På konferansen ble det blant annet konkludert med at Nordisk Ministerråd i sterkere grad må involvere barn og ungdom aktivt i beslutningsprosessene og sikre at deres synspunkter blir tatt hensyn til i alle spørsmål som angår dem. Ministerrådet ble oppfordret til i større grad å benytte de nasjonale ungdomsrådene som høringsinstanser i barne- og ungdomspolitiske spørsmål.

Utdannelses- og forskningssektoren har et godt samarbeide med brukermiljøene, blant annet studieforbund og folkehøyskoleforeninger. Dessuten arbeider flere av denne sektorens institusjoner med kompetanseutvikling i den frivillige sektor.

I november 2002 ble det i samsvar med det norske formannskapsprogrammet arrangert en konferanse om erfaringsoppsamling og -spredning i den frivillige sektoren og integrasjon av innvandrere og flyktninger i Norden. Konferansen viste en utstrakt interesse i denne delen av den frivillige sektor for større nordisk samarbeid i form av uformelle nettverk.

Ministerrådet legger vekt på informasjon i forbindelse med de forskjellige samnordiske støtteordningene overfor de frivillige organisasjonene i Norden og Nærområdene. I den forbindelse er særlig Foreningen Norden, Norden i Fokus, de nordiske husene og informasjonskontorene i Baltikum og i Nordvest-Russland viktige.

For å fremme samarbeidet med de frivillige organisasjonene i Norden ble det i 1999 opprettet en særskilt budsjettpost for å gjøre det lettere å møtes gjennom en reisestøtteordning. Det ble også opprettet en tolkestøtteordning, og det har vært avsatt midler til prosjektsamarbeid for den frivillige sektor.

Ministerrådets samarbeid med den frivillige sektor er basert på at det ikke foreligger entydige formelle krav eller kriterier for å omfattes av begrepet frivillig sektor. Dette gjelder spesielt i forhold til hva som er en frivillig organisasjon, som da kan omfatte enkeltpersoner, ikke-formaliserte grupper og formelle frivillige organisasjoner. Det sentrale er om mottakerne er offentlige eller private virksomheter.

Også årets økonomiske redegjørelse over Ministerrådets samarbeid med frivillige organisasjoner er delt opp i tre undergrupper med utgangspunkt i samarbeidets innhold:

  • Budsjettmidler til direkte drift av frivillige organisasjoners virksomhet

  • Budsjettmidler hvor frivillige organisasjoner utfører oppdrag for Ministerrådet

  • Støtteordninger/stipendieordninger åpne for frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og ikke-formaliserte grupper.

Basert på en skjønnsmessig vurdering kan man forvente at totalt ca. 84,5 MDKK vil bli brukt til samarbeid med den frivillige sektor i 2004, noe som er tilnærmelsesvis det samme som i 2002 og 2003. Av dette forventes ca. 16,9 MDKK disponert til direkte drift, 15 MDKK til oppdrag for Ministerrådet og 52,8 MDKK til støtteordninger/stipendordninger.

Til dokumentets forside