11 Saker til orientering
11.1 Banak flystasjon underlegges Bodø hovedflystasjon
Banak flystasjon er vertsstasjon med ansvar for understøttelse av en avdeling med redningshelikoptre tilhørende 330 skvadronen, og er ansvarlig for driften av Forsvarets terminal Lakselv.
Øverstkommanderende i Nord-Norge har i sitt operative konsept beskrevet behovet for en operativ kapasitet i dette området i krisehåndteringssammenheng. Ut fra sin beliggenhet utgjør Banak flystasjon en viktig ressurs for Forsvarskommando Nord-Norge i fred og i krise, og er den eneste egnede flyplasskapasitet i den østre del av Nord-Norge. Stasjonens operative oppgaver er i dag å produsere en begrenset kapasitet for teknisk kontroll/ettersyn av jagerfly før avgang og etter landing, støtte for maritime patruljefly (P-3 Orion) og understøttelse av 330 skvadron avdeling Banak. Forsvarssjefen har ut fra et helhetssyn anbefalt at Banak flystasjon opprettholder en viss kapasitet på disse feltene. Således vil de operative krav være styrende og dimensjonerende for framtidig fredsbemanning ved Banak flystasjon.
Fastleggelse av framtidens freds- og kriseoppgaver for Banak flystasjon er for øvrig avhengig av utfallet av:
Pågående reforhandling av rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet vedrørende fordeling av ansvar og utgifter ved statens flyplasser.
Plassering av det framtidige ansvar for driften av Forsvarets terminal Lakselv.
Eventuell framtidig relokalisering av 330 skvadron avdeling Banak.
Støtteelementene vakthold og sikring, forlegning/forpleining, administrasjon, materiell og forsyningstjeneste, skal reduseres og tilpasses øverstkommanderendes operative krav. I egenskap av den største operative bruker vil øvelser og eventuelle kriseoppdrag bli ledet og administrert av Bodø hovedflystasjon. Derved synliggjøres Banaks oppdrag som en del av helhetsoppdraget til Bodø hovedflystasjon.
Det skal legges opp til at Bodø hovedflystasjon får det formelle ansvaret for at Banak flystasjon oppfyller de operative krav som til enhver tid er gitt av øverstkommanderende. Bodø hovedflystasjon må dessuten stå for den framtidige øvelses- og kriseplanlegging for Banak, herunder å ivareta Luftforsvarets behov for fortsatt bruk av Halkkavarre skytefelt.
På bakgrunn av blant annet utredninger utført av to partssammensatte arbeidsgrupper har departementet, etter anbefaling fra Forsvarets overkommando, gitt sin tilslutning til at Banak flystasjon omorganiseres og underlegges Bodø hovedflystasjon. Det vil i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, bli utarbeidet detaljerte funksjons- og behovsanalyser for å fastsette endelig størrelse og sammensetning av ny organisasjon.
Banak flystasjon skal ikke inngå i Luftforsvarets framtidige krigsstruktur. Som en følge av dette er det ikke behov for at flystasjonen skal utøve styrkeproduksjon i fred.
Flystasjonen skal i fred inntil videre understøtte 330 skvadron avdeling Banak og ivareta driften av Forsvarets terminal Lakselv. Stasjonen skal ha kapasitet som alternativ landingsplass for militære fly.
11.2 Forsvarets verkstedorganisasjon i Østfold
Ved behandlingen av Innst S nr 141 (1993-94), jfr St prp nr 27 (1993-94) og Innst S nr 193 (1994-95), jfr St prp nr 34 (1994-95), behandlet Stortinget Hærens krigsstruktur og dens regionale og lokale fredsorganisasjon, herunder verksted- og lagerorganisasjonen. Ved behandlingen av Innst S nr 193 (1994-95) fattet Stortinget et særskilt vedtak der departementet ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg for dekning av Hærens verkstedbehov i det indre Østlands-området. Et forslag om å legge ned Rakkestad tekniske verksted fikk ikke Stortingets tilslutning. I St prp nr 34 (1994-95) orienterte departementet om at det ville bli foretatt en samordnet vurdering av vedlikeholdsbehovet i Østfold-området. Stortinget vedtok i denne forbindelse at:
«Rakkestad tekniske verksted opprettholdes som kjøretøyverksted inntil Forsvarets totale behov for verkstedtjenester i Østfoldområdet er klarlagt og det er dokumentert hvilke økonomiske konsekvenser en samordning av disse tjenestene vil få for blant annet dimensjoneringen av Fredrikstad tekniske verksted.»
Hærens verkstedorganisasjon i det indre østlandsområdet ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Innst S nr 141 (1995-96), jfr St prp nr 30 (1995-96). Gjennom behandlingen av Innst S nr 193 (1994-95), jfr St prp nr 34 og Innst S nr 141 (1995-96), jfr St prp nr 30 (1995-96) sluttet Stortinget seg til de prinsipper og hovedretningslinjer som er lagt til grunn for etableringen av Forsvarets verkstedorganisasjon. Med unntak av Østfold er Hærens nye verksted- og lagerorganisasjon under etablering. Verkstedorganisasjonen blir tilpasset virksomheten i det enkelte område. Verksteder som befinner seg der hvor materiellet er eller hvor virksomheten foregår, blir styrket og etablert som tekniske verksteder med kompetanse og kapasitet tilpasset behovet. En rekke samordningstiltak er allerede iverksatt for å oppnå en mest mulig rasjonell og effektiv drift og unngå at samme type kompetanse bygges opp flere steder enn nødvendig. Det vil bli lagt økt vekt på samordning både innenfor og mellom forsvarsgrenene, og dagens virksomhet vil bli vurdert nærmere.
Virksomheten ved Hærens kompetansesenter for luftvern ved Østfold regiment i Fredrikstad og Luftforsvarets virksomhet ved Rygge hovedflystasjon utgjør hoveddelen av Forsvarets aktivitet i Østfold. Øvrige avdelinger i Østfold har materiell i så små mengder at det ikke har nevneverdig virkning på behovet for dimensjoneringen av verkstedorganisasjonen i regionen. Østfold regiment i Fredrikstad er et av Hærens territorielle regimenter og samtidig kompetansesenter for Hærens luftvern. Virksomheten er i stor grad preget av utvikling og utdanning innenfor luftverntjenesten i Hæren. I tillegg kommer oppgaver som følge av at Hæren er tillagt ansvaret for utdanning og trening av enheter oppsatt med kortholds luftvernrakettsystemet Robot 70 (RB-70) for hele Forsvaret, samt den tekniske understøttelsen av denne virksomheten.
Rygge hovedflystasjon driver i hovedsak en virksomhet knyttet til Luftforsvarets oppgaver og materiell samt hovedflystasjonens rolle som luftoperativt kompetansesenter. Ved behandlingen av Innst S nr 133 (1992-93), jfr St prp nr 38 (1992-93) vedtok Stortinget å etablere Luftforsvarets kompetansesenter for luftvern på Rygge. Dette skulle blant annet gi muligheter for et nærmere samarbeid med Hærens kompetansesenter i Fredrikstad. På samme måte som Hæren har et fellesansvar for utdanning av RB-70-enheter har Luftforsvaret et fellesansvar for utdanning og trening av enheter oppsatt med luftvernsystemet NASAMS ( Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System).
I St prp nr 1 (1997-98) opplyste departementet at det ville bli framlagt forslag om å iverksette ny verkstedorganisasjon i Østfold. Det er gjennomført en vurdering av verkstedorganisasjonen i regionen. Hærstaben i Forsvarets overkommando er imidlertid i ferd med å foreta en omfattende gjennomgang av Hærens fredsorganisasjon. Arbeidet er i en tidlig fase og eventuelle konkrete planer om endringer for blant annet Hærens garnisoner, vil være del i oppfølgingen av hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. Sentralisering av styrkeproduksjonen for luftvern i Forsvaret vil også bli vurdert som del i oppfølgingen av den nye langtidsmeldingen for Forsvaret. Forsvarets verkstedvirksomhet i Østfold-regionen skal kostnadseffektivt dekke Forsvarets samlede behov i området. For å sikre en samordnet og framtidsrettet løsning vil organiseringen av verkstedorganisasjonen i Østfold-området bli sammenholdt med de utredninger som kan ha betydning for behovet for vedlikehold av materiell i regionen.