7 Samlokalisering av grunnleggende befalsutdanning

Regjeringen foreslår å legge ned Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik. Forsvarsgrenens grunnleggende befalsutdanning samles ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik, under avdelingsbenevnelsen Luftforsvarets befalskole innen utløpet av 2000.

7.1 Innledning

Luftforsvaret gjennomfører all grunnleggende befalsutdanning (GBU) ved sine to skolesentere på Kjevik og i Stavern, inkludert utdanning av utskrevet befal (UB).

Befalsskolen på Kjevik utdanner befal til teknisk bransje i forsvarsgrenen, mens befalsskolen i Stavern utdanner befal til forsvarsgrenens øvrige bransjer og tjenestefelt. Utdanningen ved de to skolene består av en periode på ca fire måneder med grunnleggende utdanning i generelle militære disipliner, foruten en fagperiode hvor elevene får spesialistutdanning innenfor forsvarsgrenens bransjer og tjenestefelt.

Luftforsvarets tekniske befalsskole (LTBSK) er en integrert del av Luftforsvarets skolesenter Kjevik, som også driver utstrakt kursvirksomhet i form av teknisk tilleggs- og etterutdanning for befal og sivilt tilsatt personell, samt vernepliktige.

Luftforsvarets befalsskole (LBSK) er en integrert del av Luftforsvarets skolesenter Stavern, som ved Luftforsvarets forvaltningsskole også har ansvaret for all forvaltningsutdanning i forsvarsgrenen. Skolen driver dessuten utstrakt kursutdanning i form av tilleggs- og etterutdanning for militært og sivilt tilsatt personell fra alle forsvarsgrener. Luftforsvarets kompetansesenter for forvaltningsfag ble opprettet i Stavern i 1996. I 1997 ble Forsvarets felles kompetansesenter for det såkalte FIS/P, som er Forsvarets databaserte informasjonssystem for personell også opprettet her. Skolesenteret fremstår derfor i dag med et moderne og framtidsrettet forvaltningsfaglig miljø. Skolesenteret driver dessuten utdanning av vernepliktige mannskaper innenfor sanitets-, biltransport- og militærpolititjeneste.

Luftforsvaret satte høsten 1994 ned en arbeidsgruppe, med mandat å utrede og fremme forslag til en mest mulig enhetlig og kostnadseffektiv organisering av Luftforsvarets skoler. Gruppen skulle dessuten analysere konsekvensene ved en eventuell sammenslåing av LBSK og LTBSK. Til tross for manglende økonomiske beregninger av konsekvenser ved å slå GBU sammen for LBSK og LTBSK, anbefalte arbeidsgruppen at arbeidet med en sammenslåing burde videreføres. Det ble blant annet anført at de kvalitative forbedringene som kunne oppnås, syntes å være såvidt åpenbare at «Luftforsvaret ikke har råd til å forkaste tanken om en sammenslåing.»

En ny og partssammensatt arbeidsgruppe fikk med utgangspunkt i den første arbeidsgruppens innstilling mandat til å sluttføre vurderingene av konsekvenser ved å slå sammen grunnleggende befalsutdanning, og foreslå utdanningssted. I sine vurderinger vedrørende valg av felles utdanningssted har arbeidsgruppen pekt på at den mest kristiske faktor for en sammenslått GBU vil være forlegningskapasiteten.

Eksisterende kapasiteter i Stavern vil ikke kunne tilfredsstille behovet for en samlet GBU. Det vil i så fall være behov for å investere i økt forlegningskapasitet.

Ved Kjevik er imidlertid situasjonen at eksisterende forlegningskapasitet fullt ut vil dekke behovet. Luftforsvarets skolesenter Kjevik ble opprinnelig dimensjonert for å ivareta tre-årig teknisk grunnutdanning for Luftforsvaret. Utdanningens lengde ble etterhvert redusert til to år, og er nylig redusert ytterligere, slik at utdanningen fra 1 januar 1998 er redusert til 15 måneder. Dette har medført økt kapasitet på både forlegnings- og forpleiningssiden ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik.

7.2 Vurdering

For å oppnå en rasjonell og forsvarlig styrkeproduksjon til Luftforsvarets krigsstruktur, og en kostnadseffektiv løsning av fredsoppgavene tilpasset de økonomiske rammene, er det et mål å få til en hensiktsmessig konsentrasjon av Luftforsvarets fredsvirksomhet.

Departementet mener at dagens to skoler for grunnleggende befalsutdanning i Luftforsvaret er ressurskrevende i forhold til forlegnings- og forpleiningskapasitet og øvrig støtteapparat. Skolene representerer således en dublering av ressurser, noe som ikke er kostnadseffektivt. Det faktum at den grunnleggende befalsutdanningen ved de to skolene er identisk, foruten at det er beskjedne 20 mil i geografisk avstand mellom dem, er med på å underbygge og forsterke dette.

En vesentlig forutsetning som ligger til grunn for departementets vurderinger, er at eksisterende bygningsmasse i størst mulig utstrekning skal utnyttes. Behov for nyinvesteringer skal bare unntaksvis vurderes. Når det er vist til at Kjevik har stor nok kapasitet både på forpleinings- og forlegningssiden, har departementet derfor anbefalt å slå den grunnleggende befalsutdanningen ved Luftforsvarets to befalsskoler sammen, og samle disse ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik, i én befalsskole, felles for alle bransjer og tjenestefelt.

Departementet vil dessuten tillegge vekt at Stortinget, ved behandlingen av Innst S nr 133 (1992-93), jfr St prp nr 38 (1992-93), sluttet seg til etableringen av et kompetansesenter for luftvern ved Rygge hovedflystasjon. Senteret består nå av Luftverninspektoratet, som flyttet fra Forsvarets overkommando, og Luftvernskyteskolen, som flyttet fra Luftforsvarets skolesenter Stavern. Skolen skiftet samtidig navn til Luftverntaktisk skole. Foruten at Stortinget vedtok etableringen av et eget kompetansesenter, som representerte en styrking av det luftvernfaglige miljø, sluttet Stortinget seg til at:

«Et element i dagens Luftvernskyteskole vil likevel bli opprettholdt i Stavern så lenge luftvernsystemet NOAH er i drift. Av praktiske årsaker vil grunnleggende luftvernfaglig utdanning av assistenter og befalselever fortsatt bli gjennomført ved Luftforsvarets skoler Stavern, men faglig underlagt kompetansesenteret på Rygge. All videregående luftvernutdanning vil bli gjennomført ved kompetansesentret på Rygge.»

Luftvernskyteskolens element er nå overført til Rygge i samsvar med forutsetningene som lå til grunn for etableringen av kompetansesenteret. Luftvernsystemet NOAH er dessuten nå utfaset, og er erstattet med NASAMS («Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System»).

Når departementet foreslår å samle forsvarsgrenens grunnleggende befalsutdanning ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik, er det samtidig naturlig å fullføre samlingen av all luftvernfaglig utdanning ved kompetansesenteret ved Rygge hovedflystasjon.

Investeringskostnader for dette tiltaket er anslått til ca 7 millioner kroner og inkluderer andeler i planlagte befals- og elevforlegninger, samt boliger.

Det vil i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, bli utarbeidet funksjons- og behovsanalyser for å fastsette den endelige størrelsen på ny organisasjon ved Luftforsvarets skolesenter Stavern.

7.3 Konklusjon

Departementet foreslår at Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole ved Kjevik legges ned. Det foreslås videre at all grunnleggende befalsutdanning i Luftforsvaret blir samlet ved Kjevik, i en ny befalsskole under navnet Luftforsvarets befalsskole. Tiltaket vil ikke utløse byggebehov ved Kjevik, da det er god kapasitet hva angår boliger, forpleining, forlegning og undervisningsrom. Omorganiseringen forutsettes gjennomført innen utløpet av 2000.

Forslaget innebærer at ca 32 stillinger ved Luftforsvarets skolesenter Stavern kan legges ned, mens totalt 12 stillinger opprettes ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Dette gir en netto innsparing på 20 stillinger. Beregnet etter nåverdimodellen vil forslaget gi en økonomisk innsparing over en 10-års periode på totalt ca 40 millioner kroner. I nåverdiberegningen inngår kostnader på 7 millioner kroner for investeringer i forbindelse med flyttingen av den grunnleggende luftvernfaglige utdanningen til Rygge hovedflystasjon.