5 Ny luftkommando- og kontrollstruktur, nedleggelse av CRC Reitan

Regjeringen foreslår å legge ned kontroll- og varslingssentret (Control and Reporting Centre) ved Reitan innen utløpet av 1999.

5.1 Innledning

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94), vedrørende Luftforsvarets struktur og styrkemål i krig, gjorde departementet blant annet rede for at:

«Strukturen innan kontroll- og varslingstenesta som er integrert i luftvarslingskjeda til NATO, er til nærare utgreiing. Utviklinga på dette området må ein sjå i nøye samanheng med utviklinga innan NATOs framtidige kommando- og kontrollsystem. Ei rekkje forhold som mellom anna den framtidige finansieringa, vil måtte verke inn på utviklinga av strukturen. Det ser alt no ut til at talet på operasjonsenter må reduserast.»

Forsvarssjefen har i tråd med dette utarbeidet en strategisk plan for et integrert Luftkommando- og kontrollsystem.

Luftkommando og kontroll (LKK) framstår som en stadig viktigere del av et framtidens stridsmiljø. Hovedårsaken til dette, er mindre tid til rådighet for vurderinger og avgjørelser i krise og krig. For å møte disse utfordringene gjennomføres det nå innen rammen av Air Command and Control System (ACCS) en større omstrukturering av NATOs kontroll- og varslingstjeneste. Dette har for Norges vedkommende ført til behov for modernisering og omstrukturering av dagens stridsanlegg.

Flere av det tidligere Kontroll- og varslingssystemets radarsensorer er gamle og går mot slutten av sin tekniske levetid. Luftforsvaret er derfor i gang med flere prosjekter som tar sikte på å oppgradere sensorsystemet til et teknologisk nivå som vil gi den beste balanse mellom ytelser og levetidskostnader. Dette vil forlenge systemets levetid betydelig. De eldste radarsensorene planlegges skiftet ut og erstattet med moderne materiell, med en teknologi som vil kunne gi betydelige driftsbesparelser.

Ny teknologi gjør at Luftforsvaret i framtiden trenger færre statiske stridsanlegg. Det vil innen kort tid være teknisk mulig å utøve kontroll- og varslingsoppgaver fra én CRC i hver landsdel, mot to i dag.

I den fremtidige luftkommando og kontrollstrukturen vil begepet og navnet CRC (Control and Reporting Centre) bli erstattet med ARS (Air Control Centre-Recognized Air picture Production Centre-Sensor Fusion post), som i en viss utstrekning tilsvarer en nåværende CRC, men med betydelig utvidede oppgaver.

Luftkommando- og kontroll er en integrert del av et balansert forsvar og inngår i konseptet for manøverkrigføring. Det oppgraderte systemet skal ha kapasitet og fleksibilitet til å fungere i et moderne stridsmiljø. Sensorstrukturen er grunnlaget for politimessig overvåkning av norsk luftrom i fred og taktisk ledelse av luftstridskreftene i krig. Videre skal systemet kunne fungere under elektronisk krigføring.

Luftbildeproduksjon, varsling til- og kontroll med luftstridsmidlene, foregår i dag fra fire CRC-stasjoner innen luftkommando- og kontrollstrukturen. To av disse er lokalisert til Nord-Norge (Sørreisa og Reitan) og to er lokalisert til Sør-Norge (Gråkallen og Mågerø). Anleggene ble oppgradert så tidlig som i begynnelsen av 1970-årene, men er senere ikke utviklet i takt med de stridsmidler de skal kontrollere. Våpensystemenes fleksibilitet og kapasiteter har økt, og endringer i en taktisk situasjon foregår langt hurtigere enn tidligere. Utviklingen av presisjonsstyrte våpen har også medført at statiske installasjoner er blitt mer sårbare. Den teknologiske utvikling har ført til at vitalt utstyr er blitt foreldet og uforholdsmessig personellkrevende. Ny teknologi vil gi mulighet til å redusere antall installasjoner og derved oppnå lavere driftskostnader.

Basert på operative behov, behovet for innføring av ny teknologi og hensynet til personellets arbeidsmiljø, har Stortinget tidligere godkjent en nødvendig utvidelse og oppgradering av CRC Sørreisa. Stasjonen vil om kort tid ha et stridsanlegg som tilfredsstiller NATOs krav til installasjoner i en framtidig luftkommando- og kontrollstruktur. Det tilsvarende stridsanlegg for CRC Reitan ved Forsvarskommando Nord-Norge, tilfredsstiller ikke de samme kravene. Det vil være svært kostbart å oppgradere og utvide anlegget, i tillegg til CRC Sørreisa. En slik investering vil dessuten bety en unødig dublering av kapasiteter innen landsdelen, så lenge CRC Sørreisa i dag kan motta og behandle radardata fra sensorer i hele Nord-Norge.

Operativ ledelse av luftstyrkene utøves i dag fra operasjonssentre ved Reitan og Jåtta. I henhold til NATOs program for utviklingen av «Air Command and Control System» (ACCS), og Forsvarssjefens strategiske plan for det integrerte luftkommando- og kontrollsystem for planperioden 1996-2008, vil luftoperasjonssentret ved Forsvarskommando Nord-Norge opprustes til et «Combined Air Operation Centre» (CAOC), jfr Budsj-innst S nr 7 (1997-98), St prp nr 1 (1997-98). Luftbildeproduksjon og taktisk ledelse av luftoperasjonene, som i dag utøves fra CRC'ene Sørreisa, Reitan, Gråkallen og Mågerø, planlegges i det samme programmet i framtiden bare å bli utført fra Sørreisa og Mågerø. Nytt stridsanlegg ved Sørreisa er allerede under bygging. Anlegget vil være operativt medio 1999, og fullt utbygd i henhold til ACCS standard i 2004.

Utbyggingen av Mågerø vil komme på et senere tidspunkt. Men ny teknologi som senere kan innføres i samsvar med NATOs ACCS program, vil bli tilført Mågerø gjennom et eget materiellprosjekt. Anleggene ved Sørreisa og Mågerø vil etter moderniseringen erstatte henholdsvis CRC Reitan og CRC Gråkallen og ha like stor kapasitet som dagens fire CRC'er. Det er derfor ingen planer for modernisering av anleggene ved CRC Reitan og CRC Gråkallen.

Nødvendig mobilitet og seighet i den nye strukturen vil oppnås ved innføring av et mobilt varslingssenter, og inntil tre mobile kontrollenheter. Det mobile varslingsenteret planlegges fredstidsdisponert ved CRC Gråkallen og vil erstatte nåværende stridsanlegg. Tilsvarende er det trinnvis planlagt utgangsdisponert tre mobile kontrollenheter ved hovedflystasjonene Bodø, Ørland og Rygge.

Etter en modernisering av radarkjeden vil det være mulig å redusere personelloppsetningene ved enkelte av radarhodene. Nøyaktige besparelser kan i dag ikke tallfestes, da driftsmønsteret er under utredning både nasjonalt og i NATO.

Etter oppgradering av de gamle radarsensorene og innføring av ny teknologi, vil radardekningen i den nordligste landsdelen i utgangspunktet være tilstrekkelig. For å oppnå nødvendig seighet i radarstrukturen, vurderes det innført et passivt varslingssystem i landsdelen. I Sør-Norge vil det etter en modernisering av radarkjeden fremdeles være en utilstrekkelig dekning av luftrommet i viktige deler av landsdelen. For å oppnå mobilitet og seighet i radarstrukturen, vil det bli vurdert å innføre et mindre antall transportable radarenheter. Forsvaret er i dialog med NATO med tanke på en fellesfinansiering av slike enheter.

5.2 Vurdering

CRC Sørreisa vil om kort tid ha et stridsanlegg som tilfredsstiller alle krav til faste installasjoner i en framtidig luftkommando- og kontrollstruktur. Stasjonen vil dessuten kunne behandle radardata fra sensorer i hele Nord-Norge. CRC Reitan vil derfor kunne nedlegges og Luftforsvaret vil derved raskt kunne ta ut driftsbesparelser ved at forsvarsgrenen oppnår større konsentrasjon av sin virksomhet til færre enheter.

5.3 Konklusjon

Departementet foreslår at CRC Reitan legges ned innen utløpet av 1999. Nedleggelsen vil bli koordinert med NATO og innebærer en innsparing på 42 stillinger, hvorav 22 er militære og 20 sivile stillinger. Beregnet etter nåverdimodellen vil forslaget gi en økonomisk innsparing over en 10-års periode på totalt ca 76 millioner kroner.