1 Innledning

1.1 Bakgrunnen for nedsettelse av arbeidsgruppen

I 2023 ble det gjennomført flere endringer i reglene i arbeidsmiljøloven om innleie fra bemanningsforetak, jf. Prop. 131 L (2021–2022). Vilkårene for å kunne leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak ble strammet inn, ved at adgangen til innleie ved «arbeid av midlertidig karakter» ble opphevet. Det ble samtidig gitt et forskriftsfestet unntak for innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 sjette ledd og forskrift 11. januar 2013 nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak § 3. Videre ble det innført en ny bestemmelse i § 14-12 fjerde ledd som angir momenter som taler for at en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie av arbeidstakere.

Den tidligere registreringsordningen for bemanningsforetak ble fra 1. januar 2024 erstattet av en godkjenningsordning for bemanningsforetak, jf. forskrift 4. juni 2008 nr. 541 om offentlig godkjenning av bemanningsforetak. Forskriften innebærer at alle bemanningsforetak som skal drive virksomhet i Norge, må være godkjent av Arbeidstilsynet, og at det er ulovlig å leie inn fra bemanningsforetak som ikke er godkjent, jf. forskriften § 11. Fra samme tidspunkt ble definisjonen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven presisert og det ble innført en presumpsjonsregel for arbeidstakerklassifisering, blant annet for å hindre omgåelser og feilklassifiseringer, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd.

Disse endringene har bidratt til å synliggjøre en praksis, der ulike aktører har lagt til grunn at selvstendige oppdragstakere med eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, kan anses som bemanningsforetak som det kan leies inn fra etter reglene i arbeidsmiljøloven.

I veilederen til innleieregelverket har departementet presisert at reglene om innleie fra bemanningsforetak ikke gjelder ved kjøp av tjenester fra selvstendige oppdragstakere med eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.1 Slike virksomheter kan selge sine tjenester uten å være omfattet av vilkårene for innleie, og behøver heller ikke godkjenning i bemanningsforetaksregisteret.

Flere selvstendige oppdragstakere har opplevd å miste oppdrag fordi de ikke kan leies inn etter innleiereglene og ikke blir godkjent som bemanningsforetak. Dette gjelder særlig selvstendige IKT-konsulenter.

Saken har skapt stort engasjement, blant annet på Stortinget. Flere stortingsrepresentanter har stilt skriftlige spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren i anledning saken. Daværende arbeids- og inkluderingsminister har blant annet vist til at regjeringen ikke har hatt en intensjon om å begrense muligheten for selvstendige til å tilby sine tjenester.2 Den 29. april 2024 fremmet Høyre og Venstre følgende forslag i Representantforslag 154 S (2023–2024):

Stortinget ber regjeringen sikre at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eier som eneste ansatt godkjennes som bemanningsforetak.

Arbeids- og sosialkomiteen ba i brev av 30. april 2024 om statsrådens vurdering av forslaget. I statsrådens svarbrev av 15. mai 2024 ble det vist til at saken reiser spesielle problemstillinger om tilknytningsformer i arbeidslivet, og om reguleringen av forholdet mellom selvstendige som skal utføre et arbeid og den som skal motta arbeidet.

Til stortingsrepresentantenes forslag om at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eier som eneste ansatt skal godkjennes som bemanningsforetak, fremgår det av statsrådens svar at:

Som det fremgår av departementets veileder til innleiereglene, og mine tidligere svar på spørsmål om dette temaet, vil det ved kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person, enten i form av et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap der eieren er eneste person, ikke foreligge et slikt trepartsforhold som inn- og utleiereglene retter seg mot. Dette innebærer at innleiereglene og godkjenningsordningen rettslig sett ikke er relevante for slike virksomheter. De trenger ingen godkjenning for å kunne drive lovlig, og står fritt til å levere sine tjenester uten å se hen til vilkårene for innleie. I forholdet til den som skal motta tjenesten, er derimot spørsmålet om grensen mellom oppdragstakere og arbeidstakere, relevant.

I arbeids- og sosialkomiteens innstilling avviste et flertall av medlemmene representantforslaget med henvisning til at forslaget knyttet seg til godkjenning som bemanningsforetak, og fremmet i stedet følgende forslag:3

Stortinget ber regjeringen vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.

I bakgrunnen for forslaget ble det vist til statsrådens svar og at selvstendige IKT-konsulenter eller eneste ansatt i eget selskap frem til 1. januar 2024 kunne leie seg ut til virksomheter (privat og offentlig), selv om virksomheten i stor grad sto for arbeidsledelsen. Virksomheten hadde imidlertid ikke kompetanse til å styre arbeidet til IT-konsulenten i detalj.

Flertallet viste videre til at det ved innføringen av godkjenningsordningen fra 1. januar 2024, ble tydelig for oppdragsgiverne at de ikke lenger kunne leie inn arbeidskraft fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap med bare én ansatt, siden disse virksomhetene ikke kunne få godkjenning. Videre at konsekvensen av dette har blitt at slike virksomheter ekskluderes fra mange IT-oppdrag fordi mange av oppdragene innrettes som innleiekontrakter allerede i utlysningsprosessen.

Flertallet fremhevet i innstillingen at selvstendige som yter tjenester til en oppdragsgiver, er og skal være en naturlig del av det norske arbeidslivet, og at hvilken tilknytningsform det skal være mellom den som yter en tjeneste og den som mottar tjenesten, kan reise ulike problemstillinger.

På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet 18. desember 2024 på høring et forslag om å nedsette en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet. I høringen ble det skissert at formålet med en slik arbeidsgruppe blant annet skulle være å innhente mer kunnskap om tilknytningsformer i rådgivnings- og konsulentnæringen, identifisere og kartlegge de ulike aktørenes behov, samt belyse eventuelle utfordringer og foreslå mulige løsninger. Arbeidsgruppen ble satt ned 1. april 2025, med frist for å levere sin rapport 1. april 2026.

I høringen ble det også foreslått et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak som kun leier ut arbeidstakere som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT. På bakgrunn av at flere av høringssvarene ga uttrykk for at forslaget ikke ville løse problemet for selvstendige konsulenter og rådgivere, valgte departementet å ikke gå videre med forslaget. Det ble også lyst ut et forskningsprosjekt om kartlegging av organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet. Menon Economics ble tildelt oppdraget, og leverte sin rapport til arbeidsgruppen 1. oktober 2025.

1.2 Arbeidsgruppens sammensetning

Arbeidsgruppen ble nedsatt 1. april 2025 og har hatt følgende sammensetning:

• Dekan og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Marianne Jenum Hotvedt (leder)
• Advokat i juridisk avdeling i LO, Lars Christian Fjeldstad
• Advokat og fagsjef arbeidsliv i Unio, Henrik Dahle
• Advokat i YS, Ørnulf Kastet
• Advokat og seniorrådgiver arbeidsliv- og velferdspolitikk i Akademikerne, Astrid Merethe Svele
• Advokat i NITO, Rannveig Arthur
• Advokat i juridisk avdeling i seksjon for arbeidsliv og juss i Tekna, Anna Elisabeth Nordbø
• Advokat i NHO, Lasse Gommerud Våg
• Advokat i Virke, Jørgen Hiim Stålhane
• Analyse- og utredningsdirektør i Spekter, Kristin Juliussen (1. april 2025 – 7. november 2025)
• Spesialrådgiver i Spekter, Torstein Eidsmo Ulserød (7. november 2025 – 27. mars 2026)
• Spesialrådgiver arbeidsliv forhandling i KS, Cathrine Gundersen Walding
• Advokat i Abelia, Hanne Lyngstad Solberg

Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med følgende personer i sekretariatet:

• Seniorrådgiver Ulrike Graf Rugtveit
• Seniorrådgiver Karoline Kilvik Sæhl
• Seniorrådgiver Sofia Sanner
• Seniorrådgiver Maria Bjørdal Roald

1.3 Arbeidsgruppens mandat

Arbeidsgruppen er gitt følgende mandat:

I desember 2022 vedtok Stortinget endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak, jf. Prop. 131 L (2021–2022). Endringene trådte i kraft 1. april 2023, og innebar blant annet at adgangen til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak ved «arbeid av midlertidig karakter» ble opphevet. Det ble likevel gitt et forskriftsfestet unntak for innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 sjette ledd og forskrift 11. januar 2013 nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak § 3.

Fra 1. januar 2024 ble det innført en godkjenningsordning for bemanningsforetak, jf. forskrift 4. juni 2008 nr. 541 om offentlig godkjenning av bemanningsforetak. Forskriften innebærer at alle bemanningsforetak som skal drive virksomhet i Norge, må være godkjent av Arbeidstilsynet, og at det er ulovlig å leie inn fra bemanningsforetak som ikke er godkjent, jf. forskriften § 11. Fra samme tidspunkt ble definisjonen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven presisert og det ble innført en presumpsjonsregel for arbeidstakerklassifisering, blant annet for å hindre omgåelser og feilklassifiseringer, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd.

Disse endringene har bidratt til å synliggjøre en praksis, der både oppdragsgivere og selvstendige oppdragstakere, har lagt til grunn at selvstendige oppdragstakere med eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, kan anses som bemanningsforetak som det kan leies inn fra etter reglene i arbeidsmiljøloven. I departementets veileder fremgår det imidlertid at innleiereglene i arbeidsmiljøloven i utgangspunktet ikke gjelder ved kjøp av tjenester fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, og slike virksomheter er derfor heller ikke omfattet av godkjenningsordningen for bemanningsforetak.

Problemstillingen har skapt stort engasjement, blant annet fordi flere selvstendige IKT-konsulenter, som driver eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, har opplevd å miste oppdrag som følge av at de ikke er omfattet av innleiereglene i arbeidsmiljøloven og ikke blir godkjent i bemanningsforetaksregisteret. Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 842 bedt regjeringen «vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IKT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag», jf. Innst. 449 S (2023–2024).

Saken reiser prinsipielle spørsmål om tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder om grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Departementet oppfatter at både oppdragsgiverne og IKT-konsulentene i realiteten ønsker at konsulenten, i ulik grad, skal arbeide under oppdragsgivers ledelse og kontroll, og uten resultatansvar, men likevel ikke anses som arbeidstaker ansatt direkte hos oppdragsgiver.

Videre har saken vist at det er behov for mer kunnskap om hvilke tilknytningsformer som benyttes innen konsulent- og rådgivernæringen. Departementet har derfor igangsatt et forskningsprosjekt om kartlegging av organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet, med frist 1. oktober 2025. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om organiseringen av arbeid og oppdrag innen utvalgte bransjer innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet.

For å følge opp Stortingets vedtak, har departementet besluttet å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge hvordan konsulent- og rådgivningsvirksomhet organiseres, identifisere oppdragsgivernes og oppdragstakernes behov, samt belyse eventuelle utfordringer og foreslå mulige løsninger. Dette er i tråd med forslaget som ble sendt på høring 18. desember 2024. Forslaget fikk bred støtte, både av arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Høringsinnspill har pekt på at problemstillingen knyttet til bruk av innleie for selvstendige oppdragstakere gjør seg gjeldende også i andre bransjer enn IKT-bransjen. Arbeidsgruppens arbeid skal derfor ikke avgrenses til IKT-bransjen, men kan også omfatte andre bransjer hvor selvstendige rådgivere og konsulenter leverer tjenester.

Arbeidsgruppen skal:

• Beskrive gjeldende rett hva gjelder mulige tilknytningsformer for kjøp av konsulent- og rådgivertjenester, herunder fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap hvor eier er eneste arbeidende person i virksomheten.
• Gjennomgå eksisterende kunnskapsgrunnlag og funn fra pågående forskningsprosjekt om kartlegging av organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet som sluttføres 1. oktober 2025.
• Involvere relevante aktører og interessentgrupper på egnet måte, for eksempel ved å invitere nettverk for selvstendige rådgivere og konsulenter for å motta informasjon, innspill og drøfte relevante tema.
• På bakgrunn av gjeldende rett og kunnskapsgrunnlaget identifisere utfordringer og foreslå mulige tiltak slik at selvstendige konsulenter og rådgivere skal kunne levere tjenester, og oppdragsgivere skal kunne motta disse, på en hensiktsmessig måte. Tiltakene kan omfatte forslag til endringer i regelverk.
• Vurdere hvorvidt foreslåtte tiltak er i tråd med EØS-rettslige forpliktelser, eventuelt om og hvordan de kan innrettes for å være i tråd med forpliktelsene.
• Drøfte eventuelle prinsipielle sider ved foreslåtte tiltak, og vurdere forventede virkninger av slike tiltak.
• Foreslå mekanismer som hindrer at tiltakene undergraver presiseringene og endringene i arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep, for eksempel ved at personer som i realiteten skulle hatt arbeidstakervern blir presset til å være selvstendige, og vurdere hensiktsmessige avgrensninger.

Det faller utenfor arbeidsgruppens mandat å på generelt grunnlag drøfte innstrammingene i innleiereglene, herunder når det skal være adgang til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak og produksjonsbedrifter, samt grensen mellom innleie fra produksjonsbedrift og bemanningsforetak. Arbeidet skal også avgrenses mot eventuelle skatterettslige og trygderettslige spørsmål.

Arbeidsgruppen skal legge frem sine vurderinger og forslag i en rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet innen 1. april 2026.

1.4 Arbeidsgruppens arbeid

Arbeidsgruppen hadde oppstartsmøte 3. april 2025 og har i perioden frem til 27. mars 2026 hatt 11 møter, hvorav to har vært heldagsmøter. Arbeidsgruppen har hatt ett innspillsmøte hvor representanter fra Statsbygg, Telenor, Brainbase, Digital frivillighet og Bistaa AS har delt sine innspill og erfaringer. Arbeidsgruppen har også mottatt skriftlige innspill. I tillegg har Menon Economics holdt tre foredrag om status i forskningsprosjektet Oppdragsorganisering i rådgivernæringen – Kartlegging av organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet for arbeidsgruppen, før endelig rapport ble levert til arbeidsgruppen 1. oktober 2025.

1.5 Oversikt og sammendrag av rapporten

Kapittel 1 gir en oversikt over bakgrunnen for nedsettelse av arbeidsgruppen, arbeidsgruppens sammensetning, mandat, arbeid og sammendrag av rapportens innhold.

Kapittel 2 omhandler gjeldende rett, herunder arbeidsgruppens ulike vurderinger og syn på gjeldende rett. I punkt 2.2 og 2.3 beskrives sentrale arbeidsrettslige grunnbegreper slik som virksomhetsbegrepet, arbeidstakerbegrepet, arbeidsgiverbegrepet og de organisasjonsformene som er mest relevante for selvstendige rådgivere og konsulenter. I punkt 2.4 gis en fremstilling av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder for kjøp av konsulent- og rådgivertjenester.

Et sentralt spørsmål for arbeidsgruppen har vært hvorvidt innleie er en mulig tilknytningsform for kjøp av konsulent- og rådgivertjenester fra virksomhet hvor eier er eneste arbeidende person. En inngang til dette spørsmålet har vært å se nærmere på hvorvidt selvstendige rådgivere og konsulenter kan regnes som arbeidstaker i egen virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Punkt 2.5 inneholder derfor en gjennomgang av rettskilder som belyser anvendelsen av arbeidstakerbegrepet på relasjonen mellom slike konsulenter/rådgivere og den virksomheten de selv eier og driver, avhengig av om virksomheten er organisert som et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap.

I punkt 2.6 fremgår arbeidsgruppens vurderinger av aktuelle tilknytningsformer for selvstendig næringsdrivende med eget enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

En samlet arbeidsgruppe mener at rettskildene tilsier at eier ikke kan anses som arbeidstaker i eget enkeltpersonforetak i arbeidsmiljølovens forstand, og derfor heller ikke vil kunne leies inn etter innleiereglene i arbeidsmiljøloven, se punkt 2.6.4.

Arbeidsgruppen har delt seg når det gjelder synet på hvorvidt eier av eget aksjeselskap kan anses som arbeidstaker i egen virksomhet etter arbeidsmiljøloven, og om det er adgang til innleie fra slike virksomheter.

Medlemmene Hotvedt, Fjeldstad, Dahle, Kastet, Nordbø og Arthur anerkjenner at det er en viss usikkerhet, men mener det er mest nærliggende å konkludere med at de aktuelle konsulentene eller rådgiverne ikke kan anses som arbeidstaker i eget selskap i arbeidsmiljølovens forstand. Rettspraksis, forarbeidsuttalelser og juridisk litteratur som gjennomgås i punkt 2.5.3 trekker i retning av at disse ikke anses som arbeidstaker i eget selskap etter arbeidsrettslige regler på grunn av fraværet av et reelt underordningsforhold. Konsekvensen vil være at det ikke er adgang til innleie av disse etter arbeidsmiljøloven.

Medlemmene Våg, Stålhane, Ulserød , Walding , Svele og Solberg viser til at det verken i rettspraksis fra EU-domstolen eller norsk rettspraksis finnes saker som fastslår at rådgivere og konsulenter i eget foretak ikke kan leies inn. Det er ikke klare holdepunkter i rettskildene for å gjøre unntak fra utgangspunktet om at et aksjeselskap er et eget rettssubjekt, selv om eieren også er den eneste arbeidstakeren. Det er i tidligere forvaltningspraksis fra Arbeidstilsynet lagt til grunn at man er å anse som arbeidstaker i eget foretak, og dermed kan leie seg ut etter arbeidsmiljølovens regler. Selv om det anerkjennes at det foreligger en usikkerhet, mener disse medlemmene at det ut fra kilder som omhandler spørsmålet er mest nærliggende å konkludere med at de aktuelle konsulentene eller rådgiverne anses som arbeidstaker i eget foretak i arbeidsmiljølovens forstand.

Kapittel 3 er en kunnskapsbeskrivelse som i hovedsak baserer seg på funnene iMenon Economics sin rapport «Oppdragsorganisering i rådgivernæringen – Kartlegging av organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet» som ble overlevert departementet 1. oktober 2025.4 Her gis det en beskrivelse av hvilke bransjer innen rådgivernæringen som har blitt berørt av regelverksendringene, omfang av personer og virksomheter som har blitt berørt og hvordan denne næringen organiserer sitt arbeid. Kapittelet gjengir også enkelte innspill arbeidsgruppen har mottatt fra eksterne aktører på oppdragsgiver- og oppdragstakersiden i offentlig og privat sektor. Kapittelet inneholder også en kort beskrivelse av hvilke tilknytningsformer som benyttes ved kjøp av konsulent- og rådgivertjenester i de andre nordiske landene, samt Tyskland.

I kapittel 4 fremgår arbeidsgruppens vurderinger av kunnskapsgrunnlaget og behovet for tiltak slik at selvstendige konsulenter og rådgivere skal kunne levere tjenester, og oppdragsgivere skal kunne motta disse, på en hensiktsmessig måte. Arbeidsgruppen mener at det er behov for å se nærmere på hvilken adgang selvstendige konsulenter og rådgivere har til å inngå oppdrag, og har i punkt 4.2 presentert momenter som anses særlig relevante i helhetsvurderingen av om det foreligger et arbeidsforhold eller et selvstendig oppdrag etter arbeidsmiljøloven § 1-8, når den som leverer tjenesten besitter en spesialistkompetanse. Basert på denne gjennomgangen er arbeidsgruppens oppfatning at flere momenter og særtrekk ved konsulenter og rådgivere som leverer en spesialistkompetanse vil kunne tale for et større handlingsrom til å inngå avtaler om selvstendig oppdrag enn det som virker å være oppfatningen blant aktørene i markedet.

I punkt 4.3 presenterer arbeidsgruppen to ulike tiltak. En samlet arbeidsgruppe foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeider en veileder, i samråd med berørte organisasjoner i arbeidslivet, som nærmere angir når det kan være grunnlag for å inngå selvstendige oppdrag i konsulent- og rådgivernæringen.

Arbeidsgruppen har delt seg når det gjelder spørsmålet om det i tillegg er behov for en særregel om innleie av selvstendige konsulenter- og rådgivere.

Medlemmene Våg, Stålhane, Ulserød , Walding , Svele og Solberg er enige i at en veileder som presiserer hvilket handlingsrom det er for rådgivere og konsulenter til å inngå oppdragsavtaler vil kunne være nyttig, ettersom regelverket for mange oppleves som uklart. Disse medlemmene mener imidlertid at en slik veileder ikke vil løse de tilfellene der oppdraget kun kan løses ved innleie. En veileder vil heller ikke løse de tilfellene der oppdragsgiver ønsker å organisere oppdraget som innleie, for eksempel for å være på «den trygge siden» av innleieregelverket, selv om arbeidsoppgavene strengt tatt kunne vært gjennomført som tjenestekjøp. Disse medlemmene foreslår derfor at det fastsettes en snever særregel som gir adgang til å leie inn selvstendige konsulenter og rådgivere som er ansatt i eget aksjeselskap, og som har spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt. Medlemmene anbefaler også at slike virksomheter følger godkjenningsordningen for bemanningsforetak.

Medlemmene Hotvedt, Fjeldstad, Dahle, Kastet, Nordbø og Arthur stiller seg ikke bak forslaget om en slik særregel. Disse medlemmene mener at det ikke er behov for en slik regulering, og at en særregel vil utfordre arbeidstakerbegrepet, stillingsvernet og lovens system, samt innebære en fare for omgåelse av regelverket til skade for arbeidstakere. Disse medlemmene peker også på de EU/EØS-rettslige utfordringene ved å innføre en slik regel. Arbeidsgruppens vurdering av behovet for en særregel fremgår av punkt 4.3.3.

I kapittel 5 er det redegjort for arbeidsgruppens vurderinger av om den foreslåtte særregelen vil være i tråd med EØS-rettslige forpliktelser. I denne vurderingen har arbeidsgruppen særlig vurdert hvorvidt eier og eneste ansatte i eget aksjeselskap etter EU/EØS-retten vil kunne anses som et bemanningsforetak, eller om vedkommende vil bli ansett som en arbeidstaker i relasjon til kunden, og derfor ha krav på rettigheter som de ulike arbeidsrettslige direktivene gir. Arbeidsgruppen er delt i sitt syn på om den foreslåtte særregelen vil være EU/EØS-rettslig problematisk.

Medlemmene Hotvedt, Fjeldstad, Dahle, Kastet, Nordbø og Arthur mener at det eren risiko for at enkelte direktivrettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt ved innleie basert på den foreslåtte særregelen, og viser til at det fremstår tvilsomt at aksjeselskap der eier er eneste ansatte er et bemanningsforetak i direktivets forstand, og dermed at innleie etter særregelen er dekket av direktivet. Disse medlemmene viser til at flere arbeidsrettslige direktiver bygger på et EU/EØS-rettslig arbeidstakerbegrep, noe som kan innebære at arbeid under kundens styring og ledelse utløser direktivrettigheter som arbeidstaker hos kunden. Disse medlemmene mener derfor at det er en risiko for at den foreslåtte regelen er problematisk etter EU/EØS-retten.

Medlemmene Våg, Stålhane, Ulserød , Walding , Svele og Solberg kan vanskelig se at den foreslåtte særregelen vil være i strid med EØS-direktivene om arbeidstakerrettigheter, og viser til at det ikke foreligger EU-rettslige kilder som tilsier at bemanningsforetak i EU-retten må ha et visst minimum antall arbeidstakere for å anses som et bemanningsforetak. Også i EU-retten er et selskap og aksjeeier to selvstendige rettssubjekter, og det foreligger så vidt disse medlemmer kjenner til, ingen rettspraksis fra EU-domstolen om at arbeidstaker i eget selskap skal identifiseres med eierne.

Arbeidsgruppens anbefalinger er oppsummert i kapittel 6 basert på arbeidsgruppens vurderinger i punkt 4.3. I kapittel 7 gis det en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser ved å utarbeide en veileder og innføre en snever særregel som skissert i punkt 4.3.4, som gir adgang til å leie inn selvstendige konsulenter og rådgivere med eget aksjeselskap.