Inkluderingsdugnadens innsatsområder

Inkluderingsdugnaden har tre innsatsområder: senke terskelen og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette fra dugnadens målgrupper, videreutvikle satsingen på arbeid og psykisk helse og gi flere muligheter til opplæring som kvalifiserer til arbeid.

1. Senke terskelen og gjøre det lettere å ansette

Regjeringen vil senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. 

Arbeidsgiverne er sentrale for å nå målsettingen om å få flere i arbeid. For å trappe opp rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere som trenger folk er Arbeids- og velferdsetaten styrket med flere stillinger som skal drive med markeds- og rekrutteringsarbeid. Markedskontaktene skal bistå arbeidsgivere og legge til rette for god matching mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere.

Arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. For å legge til rette for at flere som trenger det kan få lønnstilskudd, ble ordningen lagt om i  2019 slik at den blir enklere å bruke.

Andre virkemidler som inkluderingstilskudd, mentor og bruk av oppfølgingstiltak kan være aktuelle. Noen vil ha nytte av hjelpemidler, eller funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Partene i arbeidslivet gjennomfører i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten prosjektet Vi inkluderer. Målet med prosjektet er å utvikle og prøve ut en samlende modell for inkludering i arbeid. Prosjektet pågår i NAV Vestland, NAV Trøndelag og NAV Oslo.

2. Satsing på arbeid og psykisk helse

Innsats med individuell jobbstøtte er basert på at personer med psykiske lidelser kommer seg raskest mulig ut i arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Brukerne får behandling fra helsetjenesten parallelt med oppfølging til arbeid. Metoden legger vekt på arbeid tidlig i utrednings- og behandlingsprosessen. Psykisk behandling skal være en integrert del av oppfølgingen til ordinært arbeid og i oppfølgingen knyttet til jobbfastholdelse.

Individuell jobbstøtte er forankret i den kunnskapsbaserte metoden «Indivdual Placement and Support» (IPS). Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en forskningsbasert effektevaluering av forsøket med Individuell jobbstøtte (IPS) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Evalueringen viser at IPS har positiv effekt på overgang til arbeid.

Regjeringen har økt bevilgningen til individuell jobbstøtte over flere år. I 2021 vil det også iverksettes et forsøk overfor en ung målgruppe, gjennom IPS-ung.

3. Bedre muligheter til opplæring

Regjeringen vil styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres inn i arbeid.

Med hull i CVen risikerer arbeidssøkere å bli stående uten jobb fordi de mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. NAVs opplæringstilbud ble i 2019 endret slik at flere arbeidssøkere skal få et bedre opplæringstilbud, med særlig vekt på fag- og yrkesopplæring. Dette er kompetanse som vil etterspørres i tiden framover.

Adgangen til lengre opplæringsløp opp mot tre år er utvidet til å omfatte brukergrupper som trenger det for å komme i arbeid.

Endringene vil gjøre det lettere å tilby NAVs brukere ulike former for yrkesopplæring.

Det legges til rette for et utvidet samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene. Det skjer blant annet gjennom forsøk med tilpassede opplegg for fagopplæring – også kalt modulbasert opplæring. Gjennom utdanningsløftet har fylkeskommunene fått økte ressurser til opplæring av ledige og permitterte. I forbindelse med koronapandemien er det også midlertidig lagt til rette for at personer som mottar dagpenger kan ta opplæring i ledighetsperioden. Det arbeides med permanente endringer i dagpengeregelverket som skal ivareta dette også når den midlertidige ordningen utgår.

I 2021 vil det bli innført en ordning med utdanningsspesialister som skal følge opp unge arbeidssøkere som gjennomfører opplæringstiltak i NAV. Ordningen vil bidra til at flere kan fullføre utdanningen og få en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet.