Inkluderingsdugnadens innsatsområder

Inkluderingsdugnaden har tre innsatsområder: redusert risiko ved å ansette, arbeid og psykisk helse og bedre muligheter til opplæring.

Regjeringen vil senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. 

Arbeidsgiverne er sentrale for å nå målsettingen om å få flere i arbeid. For å trappe opp rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere er Arbeids- og velferdsetaten styrket med flere stillinger som skal drive med markeds- og rekrutteringsarbeid.

Regjeringen foreslår også å utvikle Arbeids- og velferdsetatens bistand til arbeidsgivere gjennom et toårig samarbeidsprosjekt med arbeidsgiverorganisasjonene. Prosjektet har fått navnet Ringer i vannet 2 og bygger på et tidligere NHO-prosjekt, hvor arbeidsgivere tilbys tett oppfølging med utgangspunkt i bedriftenes behov for arbeidskraft.

Arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. For å legge til rette for at flere kan innvilges lønnstilskudd, vil ordningen i løpet av 2019 bli lagt om slik at den blir enklere å bruke.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, slik at flere kan delta i arbeidslivet.

Innsats med individuell jobbstøtte er basert på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg raskest mulig ut i arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Brukerne får psykisk behandling parallelt med bistanden knyttet til arbeid. Metoden legger vekt på arbeid tidlig i utrednings- og behandlingsprosessen. Psykisk behandling skal være en integrert del av oppfølgingen til ordinært arbeid og i oppfølgingen knyttet til jobbfastholdelse.

Individuell jobbstøtte er forankret i den kunnskapsbaserte metoden «Indivdual Placement and Support» (IPS). Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en forskningsbasert effektevaluering av forsøket med Individuell jobbstøtte (IPS) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Forskerne har fulgt etableringen av IPS i seks fylker fra 2013. Evalueringen er gjennomført som en randomisert og kontrollert senterstudie (RCT). Evalueringen viser at IPS har positiv effekt på overgang til arbeid.

Regjeringen vil styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres inn i arbeid.

Med hull i CVen risikerer arbeidssøkere å bli stående uten jobb fordi de mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. NAVs opplæringstilbud vil i løpet av 2019 bli endret slik at flere arbeidssøkere skal få et bedre opplæringstilbud.

Adgangen til lengre opplæringsløp opp mot tre år vil bli utvidet til å omfatte ulike prioriterte brukergrupper. I dag er denne adgangen sterkt begrenset.

For arbeidssøkere med svake kvalifikasjoner kan kortere kurs bli erstattet med tilbud om formell, grunnleggende kompetanse opp til nivået for videregående opplæring. Endringene vil gjøre det lettere å tilby NAVs brukere ulike former for yrkesopplæring.

Med et nytt opplæringsopplegg legges det også til rette for et utvidet samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene. Det vil blant annet skje gjennom forsøk med tilpassede opplegg for fagopplæring – også kalt modulbasert opplæring.

Monica Mæland til høyre og Anniken Hauglie til venstre, på scenen med publikum i bakgrunnen
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (t.v.) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland under oppstartskonferansen for inkluderingsdugnaden. Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD
Til toppen