Slik sikrer norske universiteter seg gjennomslag i Brussel

For å få mer ut av EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, etablerte både NTNU og UiB egne Brusselkontor i 2015.Fra Rue de Trône arbeider de daglig med å styrke sine respektive institusjoners deltakelse, medvirkning og gjennomslag i Brussel. Det blir lagt spesielt vekt på å øke gjennomslaget innenfor EUs åttende forskningsprogram Horisont2020. 

–  Vi ønsket å gå fra å ha en passiv rolle til en mer aktiv rolle, forteller Kristof Vlaeminch, leder av Universitetet i Bergens Brusselkontor.

Norge har siden EØS-avtalen trådde i kraft i 1994 vært en fullverdig deltaker i alle EUs forskningsprogram. Når Horisont 2020 utløper om to år vil over 75 milliarder euro ha blitt delt ut til ulike forskningsformål. Dette gjør det til verdens største program av sitt slag.

Synlighet, støtte og strategi

Brusselkontorene bidrar på mange ulike måter for å støtte opp om sine institusjoners europasatsing. Massimo Busuoli, leder for NTNUs Brusselkontor, vektlegger synlighet.

–  Først av alt så må du være synlig. Dersom du er synlig blir du også innflytelsesrik og mer ettertraktet. Gjennom dette åpner det seg muligheter.

Han fortsetter:

–  Brussel er på mange måter et lite Europa. Noen ganger kommer du i kontakt med andre som ser etter partnere eller har en ide der NTNU kan bidra med sin kompetanse. I Brussel finnes det et enormt antall muligheter for en så bred institusjon som NTNU.

Brusselkontorene ønsker å operere som et slags servicesenter for faglige ansatte ved deres respektive institusjoner. Denne innebærer alt fra å gi råd og informasjon om søknadsprosesser og mulige prosjekter, til mer praktisk støtte i forbindelse med besøk og møter.

–  Bergen er en veldig vakker by, men også ganske langt vekk. Ved at UiB-ansatte kan benytte våre møtelokaler er sjansen større for at viktige personer tar seg tid til et møte, enn dersom vedkommende måtte ha reist til Bergen, sier Vlaeminck.

Ved begge kontorene har aktiviteten steget jevnt og trutt i løpet de siste to årene. Begge kontorene har derfor sett behovet for å utvide, og i dag arbeider fire personer ved NTNU-kontoret og to personer på kontoret til UiB.

Europasatsingen gir resultater

 NTNU og UiBs økte europasatsing har allerede gitt betydelige resultater.

–  NTNU sitt hovedmål for Horisont 2020 er å doble summen av tildelte midler. Det vil si 1 milliard norske kroner. Vi har til nå fått tildelt 53-55 millioner euro, som betyr at vi ligger foran skjema, sier Busuoli.

Ikke bare er NTNU på vei mot å nå målet om totalt tilskudd, 23. januar kunne institusjonen også feire sitt hundrede EU-støttede forskningsprosjekt.

UiB har på sin side opplevd en økning i EU-midler på 47,9% siden 2015. Dette bidro til at universitetet oppnådde sitt beste resultat for eksternfinansiering av forskning noensinne i 2017.

For Norge som helhet ligger returandelen for Horisont 2020 så langt på 1,91%. Dette er et stykke unna Regjeringens mål på 2%, men en stor nok økning fra EUs syvende rammeprogram til at norsk forskning får økte bevilgninger i milliardklassen.

Ikke bare penger

Norske gjennomslag innenfor Horisont 2020 rapporteres ofte i form av kroner og øre i mottatt bevilgning. Både Vlaeminck og Busuoli mener dette bare dekker deler av gevinsten norske forskere kan få ut av programmet.

Busuoli drar på sin side en sammenlikning med fotballens verden:

–  Å være en del av noe så stort og prestisjefylt som Horisont 2020 har en rekke sideeffekter. Du får lettere bevilgninger fra Norges forskningsråd, du øker din status i forskningsverdenen og du får et bedre nettverk, sier Vlaeminck.

Busuoli drar på sin side en sammenlikning med fotballens verden:

–  Jeg snakker egentlig aldri om penger. I samtaler med mine norske kollegaer sier jeg som en slags spøk: Så du er blant de beste norske forskerne? Flott, da er du kvalifisert for Champions League. Kommer du til å delta?

–  Gjennom europeisk samarbeid lærer du hva andre forventer av deg, og du tilpasser din arbeidsmetode.  Du får nye tilnærminger og du utvikler skrivingen din. 

Veien fremover

Selv om det fremdeles er over to år til Horisont2020 avsluttes ser Vlaeminck og Busuoli allerede lenger frem i tid. Det niende forskningsprogrammet, Framework Program 9 (FP9), preger dagsordenen, og det er nå det er essensielt å komme med innspill om man ønsker å påvirke.

–  Fra øyeblikket ting er satt på papiret er det veldig vanskelig å endre noe. Når diskusjonene fremdeles pågår kan man fremdeles forsøke å påvirke ting i en gunstig retning.

Vlaeminck eksemplifiserer viktigheten av denne form for strategisk påvirkning med arbeidet som nå gjøres for å sørge for marin forskning blir inkludert i FP9.

–  Norge har mye hav, og er veldig dyktige på marin forskning. Uheldigvis er ikke dette bare en fordel. Havet blir tidvis glemt av andre medlemsland. For eksempel må gjerne land som Tsjekkia, som ikke har kystlinje, overbevises om viktigheten av denne type forskning. 

I det strategiske arbeidet med FP9 er NTNU og UiB samarbeidspartnere. Sammen med seks andre norske universiteter har de levert to felles innspill, såkalte «position papers», til Europakommisjonen vedrørende innholdet i det kommende rammeprogrammet.