Fortsatt behov for større og sterkere kommuner

I kommuneproposisjonen for 2019 presenteres det videre arbeidet for fortsatt endringer i kommunestrukturen. Det er særlig to forhold som etter departementets vurdering gjør det nødvendig med flere kommunesammenslåinger: Kapasitet og kompetanse i små kommuner, og behovet for en mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder.

Figur: Kommuner med under 3000 innbyggere i 2020.
Figur: Kommuner med under 3000 innbyggere i 2020.

Kapasitet og kompetanse i små kommuner

I kommunereformen skal 119 kommuner slå seg sammen til 47 nye kommuner. Om knappe to år vil nesten én av tre bo i en ny kommune. Men fortsatt vil mer enn 120 kommuner ha under 3 000 innbyggere og nesten halvparten av kommunene mindre enn 5 000 innbyggere.

Kommuner med under 5 000 innbyggere har gjennomgående utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor de ulike ansvarsrområdene. For eksempel har 80 prosent av kommunene med færre enn 5 000 innbyggere ett eller færre årsverk til samfunnsplanlegging, og bare 13 prosent har jurist i sin organisasjon. I kommuneproposisjonen redegjøres det nærmere for utfordringene med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i de minste kommunene, og hvordan en fortsatt økning i interkommunalt samarbeid vil svekke det norske generalistkommunesystemet.

Mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder

Samfunnsplanleggingen blir mer helhetlig og bærekraftig når man kan se større arealer og flere innbyggere i sammenheng. I vekstkommuner rundt byene går tettstedsgrenser og pendling i økende grad på tvers av kommunegrenser. Dette gjør det utfordrende å planlegge og gjennomføre tiltak for bedre kommunikasjon, infrastruktur, næringsområder og tjenestetilbud. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil en bedre kommunestruktur i byområder gi de største gevinstene, ettersom det er her de fleste innbyggerne bor og her de fleste ressursene brukes.

Videre innretning og økonomiske virkemidler

Stortinget har vedtatt at alle sammenslåinger i perioden 2017-2021 utelukkende skal bygge på lokale ønsker. Departementet vil derfor fortløpende følge opp vedtak fra kommuner om sammenslåing, og sørge for at disse vedtas av Kongen i statsråd.

Kommuner som slår seg sammen vil motta engangstilskudd etter en standardisert modell basert på antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minstesatsen for to kommuner under 15 000 innbyggere er 25 mill kroner. Innretningen på modellen skal særlig stimulere de mindre kommunene til å slå seg sammen. Det nye engangstilskuddet blir utbetalt når sammenslåingen er vedtatt nasjonalt, og kommer til erstatning for tidligere ordning med tilskudd til dekking av engangskostnader og reformstøtte. Inndelingstilskuddet, som gir kompensasjon for tap av basistilskudd og nedgang i distriktstilskudd, videreføres med kompensasjon i 15 år etter sammenslåingen og deretter nedtrapping over 5 år.

Hver kommune vil også kunne få 100 000 kroner per kommunestyreperiode til informasjon og folkehøring i forbindelse med sammenslåing.

Fylkesmennene vil få en sentral rolle i kommunestrukturarbeidet også framover. Fylkesmennnene skal stimulere til gode diskusjoner om behovet for strukturendringer og bidra til kommunesammenslåinger lokalt.