Museum og kulturvern

Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap. Museumsinstitusjonar er demokratiske berebjelkar, ein del av den avgjerande infrastrukturen for demokratiutøving og frie ytringar. Museumspolitikken legg difor grunnlaget for ein del av vår felles danning. Slik musea spela ei viktig rolle i nasjonsbygginga av den unge nasjonen Noreg, spelar dei ei like viktig rolle i vår eiga tids forståing av oss sjølve – både kven me har vore, kven me er og kven me vil vera.

Eit grunnleggjande prinsipp i norsk kulturpolitikk er at kulturinstitusjonane skal ha ei sjølvstendig stilling i relasjon til politiske styresmakter. Musea er fagleg autonome institusjonar. Museumspolitikken skal leggja til rette for at sektoren kan utvikla seg på ein god måte, men ikkje leggja føringar som grip inn i fagleg sjølvstende og innhaldsmessige prioriteringar.

Ei ny museumsmelding "Musea i samfunnet: Tillit, ting og tid" vart fremma i mars 2021 og behandla av Stortinget juni 2021, jf. Innst. 573 S (2020-2021) - stortinget.no.

Stortingsmeldinga tek føre seg heile museumssektoren og har fokus på musea som samfunnsinstitusjonar som skal trygge infrastrukturen for demokrati og frie ytringar. Meldinga legg vekt på at musea må vere oppdaterte og aktuelle i kva kunnskap dei utviklar, kva dei samlar på, korleis dei formidlar og korleis dei samhandlar med omverda. Meldinga framhevar musea si rolle som kunnskapsinstitusjonar med høg tillit og integritet som arenaer for offentleg debatt og refleksjon. 

Gåveforsterkingsordninga for kunst- og kulturføremål

Gåveforsterkingsordninga er ei insentivordning hvor føremålet er å stimulere til auka privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegåver. Sjå meir om Gåveforsterkingsordninga 

Museumsnettverket

Musea er spreidde over heile landet og utgjer samla eit nettverk som tek vare på, forvaltar og formidlar breidda av norsk kulturarv. I dag er det 61 konsoliderte museumseiningar i det nasjonale museumsnettverket. Musea under Kulturdepartementet har eit årleg besøkstal på godt over 6 millionar besøkande (med unntak frå 2020) og er såleis viktige møteplassar for kunnskapsopplevingar. Basis for formidlingsarbeidet er store gjenstandssamlingar, og om lag 5000 kulturhistoriske bygningar.

Museumsstatistikk på nettsida til Kulturrådet

Museumsreforma

Dei siste åra har det vore ei museumsreform, som inneber at fleire enn 300 museer har gått saman til å bli om lag 60 konsoliderte museum. Målet med reforma var å styrkje dei museumsfaglege miljøa rundt om i landet. Konsolideringsprosessane har gripe inni eigarstrukturar, eigedomsforhold og organisering. Trass i store utfordringar ser det ut til at omorganiseringane gir museum som er blitt sterkare både driftsmessig og fagleg, ikkje minst når det gjeld forvalting og forsking.

Meir informasjon om museumssektoren på nettsida til Kulturrådet

Tilskot til museums- og andre kulturvernføremål

Over Kulturdepartementet sitt budsjett blir det årleg løyvd om lag to milliardar kroner til museums- og andre kulturvernføremål. Hovudmålet for desse løyvingane er at musea skal skape grunnlag for kunnskap om, forståing for og oppleving av kultur og samfunn på ein måte som viser både kontinuitet og endring, samanheng og ulikskap. Største delen av midlane går til driftstilskot til musea i det nasjonale museumsnettverket. I tillegg blir det gitt tilskot til nokre andre kulturverntiltak.

Fylkeskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester frå musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea.