Litteratur

Hovedformålet med litteraturpolitikken er å legge til rette for kvalitet og mangfold innen fag- og skjønnlitteratur. Et bredt utvalg av litteratur og god tilgjengelighet er viktig for demokratiet og ytringsfriheten.

Sentrale virkemidler for å nå målene i litteraturpolitikken er Kulturrådets innkjøpsordninger, fritak for merverdiavgift og kompensasjon for bruk av verk gjennom bibliotekvederlaget. I tillegg gis det statlig støtte til en rekke formidlingstiltak og stipender til forfattere.

Kulturrådet kjøper inn titler hvert år og gjør dem tilgjengelige via de offentlige bibliotekene. Innkjøpsordninger, stimuleringsmidler, samt bibliotekenes egne innkjøp, utgjør en betydelig andel av omsetningen av norsk skjønnlitteratur og allmenn sakprosa. Dette har stor betydning for spredning av bøker til stadig nye lesere, men er også et kunstnerpolitisk virkemiddel.

Dette litterære systemet har vokst fram gjennom samarbeid mellom de ulike partene, og har vist seg å produsere en sterk og mangfoldig litteratur. Litteraturens sterke posisjon i Norge henger sammen med dette litterære systemet.

Bokloven

31. mars 2023 la regjeringen fram forslag til ny boklov for Stortinget. 12. juni 2023 ble bokloven behandlet for andre gang i Stortinget, og er dermed endelig vedtatt.

Loven tar opp i seg de store endringene i teknologi og lesevaner som har preget litteraturbransjen de siste årene. Den vil gjelde for samtlige aktører i bransjen og lovfester store deler av innholdet i den gjeldende bokavtalen mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, i tillegg til å tilføre nye plikter. I tillegg balanserer loven interessene til de ulike aktørene og vil gi forutsigbare og stabile rammevilkår for forfattere, forlag og bokhandler. Videre bidrar bokloven til et mangfold av aktører ved at forlag og bokhandler av ulik størrelse og kjedetilhørighet får likere konkurransevilkår.

Kjernen i bokloven er fastpris for hvert publiseringsformat av nye bøker, for eksempel den innbundne boka, pocketboka, e-boka og lydboka. Fastprisen settes av forlagene og vil gjelde i 12 måneder fra første gang formatet av boka utgis. Fastpris sikrer også bokhandler på små steder hvor det ellers ikke ville vært lønnsomt å selge bøker. Bokhandelens rolle som utstillingsvindu og kulturaktør, med forfattermøter og aktiv rekruttering av lesere, kan ikke erstattes av netthandel.

Bokloven skal også gjøre det enklere å få tilgang til de nyeste lydbøkene i fastprisperioden, ved at strømmetjenester også skal tilby lydbøker i eksemplarsalg. Omsetningen av lydbøker har økt mye de siste årene, men hittil har ikke alle lydbøker vært tilgjengelige i de forskjellige strømmetjenestene. Utvalget har variert fra tjeneste til tjeneste. Den nye loven vil føre til at det blir enklere tilgang på alle bøker, også de som er i fastpris.

Leselyststrategi

Befolkningen i Norge, og spesielt barn og unge, leser mindre enn før. Regjeringen ønsker å bidra til å snu denne trenden ved å rette oppmerksomheten mot leselyst og leseglede. Gjennom arbeidet med en ny leselyststrategi vil regjeringen bidra til å skape en kultur for lesing slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet.

Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om leselyststrategien.