Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske

Ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske er en samlebetegnelse på delvis overlappende fiskepraksis som skjer i strid med fiskerilovgivning og rapporteringsplikt, samt fiske hvor slike bestemmelser mangler.

UUU-fiske har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt de senere årene, fordi omfanget av UUU-aktiviteter på global basis er en stor trussel mot:

  • fiskebestandene
  • marine økosystemer
  • forsvarlig fiskeriforvaltning
  • kystsamfunn hvor fiske er et viktig grunnlag for levevei og bosetning
  • konsumentenes tiltro til fisk som et etisk produkt

Det stilles spørsmål om produktene i fiskedisken kommer fra bærekraftig virksomhet. Det er verdt å merke seg at fattigere land med fiskeritradisjoner og interesser blir hardt rammet av UUU-fiske. Man ser også at UUU-fiske kan være tilknyttet annen type kriminalitet, inkludert organisert, transnasjonal kriminalitet.

Bruk av bekvemmelighetsflagg, stråselskap i skatteparadis og navneendringer av fartøy er med på å kamuflere UUU-fiske, og gjør mottiltak ressurskrevende. Aktørene bak UUU-fiske er rasjonelle aktører som hurtig tilpasser seg mottiltak. Utkast og såkalt high-grading (utsortering) innebærer også en form for urapportert fiske.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er derfor viktig. Norge deler 90% av de bestander vi fisker på, med andre stater. Et godt samarbeid om felles forvaltning er derfor grunnleggende for at vi skal lykkes i Norge. Samtidig må norske myndigheter vise engasjement for UUU i andre havområder enn de vi selv utøver fiske i, for å framstå som en troverdig og konstruktiv bidragsyter til arbeidet mot et grenseoverskridende problemområde.

Bilateralt er det inngått avtaler om kontrollsamarbeid med Storbritannia, Irland, Færøyene, Grønland, Island, Sverige, Danmark, Nederland, Litauen, Frankrike, Tyskland, Canada, Polen, Russland, Portugal, Marokko, Spania og EU-kommisjonen. Det er Fiskeridirektoratet som forvalter avtalene. Avtalene er generelle i den forstand at de omfatter alt fiske. Avtalepartene forplikter seg til utveksling av:

  • landingsopplysninger
  • fangstopplysninger
  • data om overtredelser
  • personell (kontrollører)
  • annet fagpersonell (fra administrasjon)

Det største problemet Norge har hatt når det gjelder UUU-fiske er det urapporterte fisket på norsk-arktisk torsk i Barentshavet. I årene 2002–2005 viste beregninger fra Fiskeridirektoratet at det i snitt ble tatt opp 100 000 tonn torsk urapportert hvert år. Hvert år siden 2009 har UUU fisket i Barentshavet vært anslått til å være null. For å få dette til har bilateralt samarbeid med Russland vært svært viktig. Men regionalt og globalt arbeid var og er også svært viktig for å løse et slikt problem.

I 2009 ble Den internasjonale avtalen om havnestatskontroll (Havnestatsavtalen) vedtatt. Dette er den første globalt bindende avtalen som retter seg direkte mot ulovlig fiske, og legger opp til at fisk ikke kan landes i et lands havn uten at fartøyets flaggstat kan garantere at fisken er lovlig fanget. Norge ratifiserte avtalen i 2011, og den trådde i kraft i juni 2016 da antall ratifiseringer nådde 25. Per i dag har 50 stater og EU, på vegne av medlemslandene, ratifisert avtalen. Norge var vertskap for det første statspartsmøtet under avtalen i Oslo 29.-31. mai 2017, og vil fortsette å være en pådriver for at ytterligere stater slutter seg til avtalen.

Til toppen