Ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske

Fenomenet ulovlig, urapportert og uregulert (UUU-) fiske oppstår når flaggstater mangler evne eller vilje til å påse at fjernfiskeflåten utøver et forskriftmessig fiske på det åpne hav og i andre lands økonomiske soner. UUU-fiske undergraver den mellomstatlige forvaltningen av de globale fiskebestandene og utgjør en alvorlig trussel mot verdensmålet om bærekraftig bruk av marine ressurser (SDG 14). FNs generalforsamling har utnevnt 5. juni til verdensdagen mot UUU-fiske.

Norsk fiskeriforvaltning har en viktig internasjonal dimensjon. Norge deler 90 prosent av bestandene vi fisker på med andre stater. Et godt samarbeid om felles forsvarlig fiskeriforvaltning er derfor grunnleggende for verdiskapningen og konkurransekraften i norsk fiskerinæring. For å lykkes, er man avhengig av at både norske og utenlandske næringsaktører etterlever de krav som stilles til fiske av bestander på det åpne hav og i andre lands økonomiske soner.

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er en særlig utfordring i havområder der myndighetene utøver lite overvåkning og kontroll. Fenomenet er derfor ofte å finne i fjerne områder av det åpne hav, i havområder der fiskerinasjonene har samarbeidsutfordringer eller der kyststaten mangler økonomiske ressurser til å gjennomføre effektiv overvåkning og kontroll i den økonomiske sonen.

Flaggstatens hovedansvar

En sentral grunnsetning i havretten er prinsippet om flaggstatens eksklusive myndighet over fartøy som står oppført i dets fartøyregister («fører dets flagg») på det åpne hav. FN-avtalen om fiske på det åpne hav av 1995 bekrefter flaggstatens hovedansvar for å sikre et forskriftsmessig fiske på vandrende og langtmigrerende fiskebestander.

Ikke alle flaggstater er sitt folkerettslige ansvar bevisst. Enkelte flaggstater, også kjent som «bekvemmelighetsflagg», tillater fjernfiske selv om de mangler evne eller vilje til å avsette ressurser og ekspertise til å regulere fisket og sikre at fjernfiskeflåten etterlever gjeldende regelverk. Noen bekvemmelighetsflagg tilrettelegger for at utenlandske næringsaktører kan føre fartøy i registeret, og dermed unngå hjemlandets regulering av fjernfiskeflåten. Disse bekvemmelighetsflaggene tilbyr ofte også de utenlandske fartøyrederne anonymitet. Enkelte næringsaktører «flagghopper», det vil si at de velger å flagge ut fiskefartøy til bekvemmelighetsflagg for å unngå hjemlandets regulering og håndhevelse av fjernfisket. I 1993 ble det fremforhandlet en avtale i FAO som tok sikte på å motvirke denne type utflagging av fiskefartøy ved å fastsette flaggstatenes ansvar med hensyn til fjernfiskeflåten som opererer på det åpne hav (FAOs flaggavtale). I tillegg er det i FAO vedtatt globale ikke-bindende retningslinjer for flaggstatsansvar i fiskerisektoren.

I 2001 ble det utarbeidet en global handlingsplan mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske i FAO. Foruten å bekrefte flaggstatsansvaret, løfter handlingsplanen frem komplementære tiltak alle stater kan iverksette for å støtte opp om flaggstatsansvaret og motvirke uønsket fiske, både hver for seg og i samarbeid med andre fiskerinasjoner i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.

Ett av tiltakene i handlingsplanen mot UUU-fiske er havnestatskontroll. Dette tiltaket er gjenstand for en bindende avtale om havnestatskontroll av 2009 (havnestatsavtalen). Avtalen skal sikre at flaggstaten kan garantere at fangsten er fanget lovlig før fartøy som fører dets flagg får lande fisk i utenlandsk havn.   

Hvordan ivaretas norske flaggstatsforpliktelser?

Norge har ratifisert FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs flaggavtale. Videre har norske myndigheter gjennomført en selvevaluering av norsk opptreden som flaggstat i henhold til de globale flaggstatsretningslinjene.

Fiskeridirektoratet påser at den norske fjernfiskeflåtens fangstaktivitet er regulert, rapportert og lovlig, herunder at

  • fjernfisket reguleres i tråd med krav til en forsvarlig ressursutnyttelse der fisket finner sted;
  • fjernfiskeflåten rapporterer fangst til ansvarlig forvaltningsmyndighet; og
  • det utøves tilstrekkelig kontroll med og håndhevelsesmyndighet over fjernfiskeflåtens fiskeriaktivitet.

Norge har et kontrollsamarbeid med andre land gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner i de havområdene der Norge har interesser som kyst- eller fiskerinasjon. Bilateralt er det inngått avtaler om kontrollsamarbeid med blant annet Storbritannia, Irland, Island, Danmark, Nederland, Polen, Russland, Portugal, Marokko, Spania og EU-kommisjonen. Avtalepartene forplikter seg til utveksling av personell (kontrollører og annet fagpersonell), landings- og fangstopplysninger, samt data om overtredelser.

 

Hva gjør Norge for å motvirke UUU-fiske under fremmed flagg?

Norge er avhengig av at også andre flaggstater påser at deres fjernfiskeflåte etterlever forvaltningsreguleringene i de berørte havområdene. Norske myndigheter jobber for å styrke samarbeidet med flaggstater både bilateralt og gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.

Tidlig på 2000-tallet forekom det et betydelig urapportert fiske på norsk-arktisk torsk i Barentshavet. Etter 2009 har det ikke blitt avdekket urapportert fiske i Barentshavet som et resultat av et tett bilateralt samarbeid med Russland og landene i den regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen NEAFC om kontroll ved landing.

Erfaringene fra kontrollsamarbeidet i NEAFC var medvirkende til etableringen av havnestatsavtalen av 2009. Norge ratifiserte avtalen i 2011. Fiskeridirektoratet påser at flaggstaten kan bekrefte at landinger av fisk fra utenlandske fartøy i norsk havn er fangstet lovlig.


I tillegg har regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner Norge er medlem av innført svartelisting av fjernfiskefartøy under fremmed flagg (ikke-medlemsstater) som fisker i avtaleområdet, dersom flaggstaten ikke kan bekrefte at fisket er lovlig, rapportert og regulert.