WTO: Forutsigbar og enklere handel

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

WTO har gitt muligheten for stor økning i internasjonal handel og verdiskaping gjennom spilleregler som har gitt forutsigbarhet og enklere og billigere handel over landegrensene. WTO-medlemskapet innebærer at alle må følge samme kjøreregler for handel over landegrensene.

Å være medlem gir rettigheter som beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men også plikter som f.eks. å redusere tollsatser og etterleve regelverket. Brudd på reglene kan medføre mottiltak fra andre medlemmer gjennom en egen mekanisme for tvisteløsning. Siden starten i 1947, har både verdenshandelen og medlemslandene gått gjennom store endringer.

Norge og WTO

Norge har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden organisasjonen ble opprettet i 1995 som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (Gatt). Gatt ble etablert med 23 kontraktspartner i 1947. Norge har alltid vært en aktiv bidragsyter i WTO. Vår utstrakte handel med andre land har vært en sentral forutsetning for vår velstandsutvikling.

Betydelige deler av norsk næringsliv er innrettet mot eksport og det er viktig for Norge å ha anerkjente og forutsigbare kjøreregler for handel over landegrensene. Denne holdning har vært grunnleggende i alle de år Norge har deltatt i WTO og i forgjengeren Gatt.

Norge og Doha-runden

På ministermøtet i 2001 vedtok WTO mandatet for en ny forhandlingsrunde, Doha Development Agenda. Det har ikke vært mulig å avslutte denne forhandlingsrunden, selv om det er foretatt utallige forsøk og også vedtatt tilpasninger i forhandlingsmetoden. Det ble imidlertid gjort viktige vedtak på ministermøtet i desember 2013 som sikret en avtale om handelsfasilitering (handelsforenkling), den første avtalen fremforhandlet i WTO siden WTO ble etablert i 1995, enighet om matsikkerhet og andre tiltak rettet mot de minst utviklede landene (MUL).

Det har i inneværende år vært vanskelig å komme videre med implementeringen av disse vedtakene, men det synes som at de viktigste aktørene som USA og India vil finne en løsning slik at vedtakene fra ministermøtet kan iverksettes.

WTO i dag versus WTO i 2001

I 2001 var antallet medlemmer økt til 144. I dag er antallet 160, og den siste store økonomi i verden, Russland, ble medlem i 2012, noe som betyr at WTO er en global organisasjon. Mandatet fra 2001 heter «Doha Development Round», som peker direkte på at intensjonen med mandatet var å sikre utviklingslands interesser bedre enn før.

Siden 2001 har den økonomiske utviklingen i mange land endret seg til dels dramatisk. Fremvoksende økonomier har hatt høye vekstrater, og det var industriland i særdeleshet som møtte tilbakegang under finanskrisen. Utgangspunktet for medlemmers mulighet til å ta på seg forpliktelser har endret seg mye siden 2001, og prognosene tilsier at endringene vil fortsette i samme retning.

Enkelte utviklingsland har en så stor vekst at de kan gå forbi industriland. Da oppstår det utfordringer med hensyn til hvilken rolle slike land skal ha i forhold til rettigheter og plikter. I WTO-sammenheng er det særlig debatt rundt hvilke forpliktelser det er naturlig at land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika tar på seg. De minst utviklede land, derimot, vil i mange år fremover ha behov for spesiell og begunstiget behandling.  

WTOs organisering

WTOs øverste organ er ministerkonferansen som avholdes hvert annet år. Siste ministermøtet ble avholdt i Bali i desember 2013.

WTO har tre ulike pilarer:

  1. Forhandlingsdelen,
  2. Det ordinære arbeidet i komiteene,
  3. Tvisteløsningsmekanismen

Den daglige virksomhet drives av medlemslandenes representanter i hovedrådet og dets underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet som ledes av en generaldirektør. Denne stillingen innehas av Roberto Azevêdo fra Brasil. Sekretariatet ligger i Genève og har om lag 600 ansatte. De aller fleste medlemmene har egne nasjonale delegasjoner i Genève. En oversikt over medlemslandene finnes på WTOs offisielle hjemmesider.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for handelspolitikken, herunder norsk deltakelse i WTO. Norges faste delegasjon i Genève følger det daglige arbeidet i WTOs organer og rapporterer til Utenriksdepartementet. Andre departementer og etater er engasjert i WTO-arbeidet innen sine fagområder. Det er etablert et omfattende nettverk for løpende dialog med det sivile samfunn, som Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Norges Bondelag, Forum for utvikling og miljø, Virke, Forbrukerrådet m.fl. Det avholdes jevnlige møter i regjeringens rådgivende utvalg for multilaterale handelsspørsmål (WTO-utvalget).