Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

WTO: Forutsigbar og enklere handel

WTO har gitt muligheten for stor økning i internasjonal handel og verdiskaping gjennom felles spilleregler som har gitt forutsigbarhet og enklere og billigere handel over landegrensene. WTO-medlemskapet innebærer at alle må følge samme kjøreregler for handel over landegrensene.

Å være medlem gir rettigheter som beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men også plikter som f.eks. å redusere tollsatser og etterleve regelverket. Brudd på reglene kan medføre mottiltak fra andre medlemmer gjennom en egen mekanisme for tvisteløsning. Siden starten i 1947 har både verdenshandelen og medlemslandene gått gjennom store endringer.

Norge og WTO

Norge har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden organisasjonen ble opprettet i 1995 som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (Gatt). Gatt ble etablert med 23 kontraktspartner i 1947. Norge har alltid vært en aktiv bidragsyter i WTO. Vår utstrakte handel med andre land har vært en sentral forutsetning for vår velstandsutvikling.

Betydelige deler av norsk næringsliv er innrettet mot eksport og det er viktig for Norge å ha anerkjente og forutsigbare kjøreregler for handel over landegrensene. Denne holdning har vært grunnleggende i alle de år Norge har deltatt i WTO og i forgjengeren Gatt.

På ministermøtet i 2001 vedtok WTO mandatet for en forhandlingsrunde, Doha Development Agenda. Mandatet peker direkte på at intensjonen var å sikre utviklingslands interesser bedre enn før.

Det har ikke vært mulig å avslutte denne forhandlingsrunden, selv om det er foretatt utallige forsøk og også vedtatt tilpasninger i forhandlingsmetoden. Det er likevel oppnådd enkelte, viktige resultater. Et eksempel er avtalen om handelsfasilitering (handelsforenkling), den første avtalen fremforhandlet i WTO siden etableringen  i 1995. Det er også oppnådd enighet om matsikkerhet og andre tiltak rettet mot de minst utviklede landene (MUL). Ministermøtet i Nairobi i 2015 vedtok å fase ut eksportsubsidier i landbrukssektoren.

Et annet eksempel er utvidelse av Informasjonsteknologiavtalen (ITA-avtalen) som ble vedtatt på ministermøtet i Nairobi. Avtalen omfatter 201 teknologivarer til en verdi av USD 1300 milliarder per år som 50 medlemmer forpliktet seg til å gi full tollfrihet.  Nylig ble det besluttet å starte forhandlinger om elektronisk handel, som planlegges å starte før sommeren 2019.

Det pågår viktige forhandlinger om å redusere subsidier til fiskerinæringen for bl.a. å redusere overfiske. FNs bærekraftsmål har spesifikk referanse til målsettingen om at WTO enes om en reduksjon i nivået på fiskerisubsidier.

 WTO i dag versus WTO i 2001

I 2001 var antallet medlemmer 144. Med Russlands medlemskap i 2012 var de største økonomiene medlemmer.  WTO kan nå sies å være en global organisasjon med sine 164 medlemmer.

Siden 2001 har den økonomiske utviklingen i mange land endret seg til dels dramatisk. Fremvoksende økonomier har hatt høye vekstrater, og det var industriland i særdeleshet som møtte tilbakegang under finanskrisen. Utgangspunktet for medlemmers mulighet til å ta på seg forpliktelser har endret seg mye siden 2001, og prognosene tilsier at endringene vil fortsette i samme retning.

En sentral utfordring er om ulike land skal ha ulike rettigheter og plikter.

Enkelte utviklingsland har en så stor vekst at de kan gå forbi industriland. Da oppstår det utfordringer med hensyn til hvilken rolle slike land skal ha i forhold til rettigheter og plikter. I WTO debatteres det for tiden om hvilke utviklingsland som kan få ulike typer av særbehandling - og i tilfelle hvor mye. Det er en forventning at store økonomier som Kina, India og Brasil tar på seg større grad av forpliktelser.  De minst utviklede landene, derimot, vil i mange år fremover ha behov for spesiell og begunstiget behandling.  

WTOs organisering

WTOs øverste organ er ministerkonferansen som avholdes hvert annet år. Siste ministermøte ble avholdt i Buenos Aires i desember 2017.

WTO har tre ulike pilarer:

  1. Forhandlingsdelen,
  2. Det ordinære arbeidet i komiteene,
  3. Tvisteløsningsmekanismen

Den daglige virksomheten drives av medlemslandenes representanter i Hovedrådet og dets underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet som ledes av en generaldirektør. Denne stillingen innehas av Roberto Azevêdo fra Brasil. Sekretariatet ligger i Genève og har om lag 600 ansatte. De aller fleste medlemmene har egne nasjonale delegasjoner i Genève. En oversikt over medlemslandene finnes på WTOs offisielle hjemmesider.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for handelspolitikken, herunder norsk deltakelse i WTO. Norges faste delegasjon i Genève følger det daglige arbeidet i WTOs organer og rapporterer til Utenriksdepartementet. Andre departementer og etater er engasjert i WTO-arbeidet innen sine fagområder. Det er etablert et omfattende nettverk for løpende dialog med det sivile samfunn, som Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Norges Bondelag, Forum for utvikling og miljø, Virke, Forbrukerrådet m.fl. Det avholdes jevnlige møter i regjeringens rådgivende utvalg for multilaterale handelsspørsmål (WTO-utvalget).

Til toppen