Handel og miljø

WTO har bærekraftig utvikling som en av sine målsettinger. Miljøhensyn er også reflektert i de generelle unntaksartiklene til WTO-avtalene. Mange industriland ønsker å integrere miljødimensjonen mer eksplisitt i regelverket for global handel.

Sentrale problemstillinger

WTO har bærekraftig utvikling som en av sine målsettinger. Miljøhensyn er også reflektert i de generelle unntaksartiklene til WTO-avtalene. Mange industriland ønsker å integrere miljødimensjonen mer eksplisitt i regelverket for global handel. Dette møter motstand fra mange utviklingsland av frykt for at miljøregler kan bli brukt for å stenge deres varer ute fra industrilands markeder. Standarder på miljøområdet utgjør, i likhet med andre standarder, økende utfordringer for land som ønsker å eksportere til industrilands markeder.

Fra norsk side har en av de sentrale målsettingene vært at arbeidet i WTO skal gjenspeile hensynet til miljø, og at WTO-avtalens målsetting om bærekraftig utvikling skal reflekteres i regelverket såvel som i forhandlingene.

Mandatet som ble gitt i Doha innebærer forhandlinger om forholdet mellom WTO-regelverket og spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEAs), om samarbeid mellom WTO og MEA-sekretariatene, samt om nedbygging av toll og ikke-tariffære hindringer for miljøprodukter og tjenester.

Mandatet for forhandlingene om handel og miljø i den pågående forhandlingsrunden er gitt i § 31 i Ministererklæringen fra Doha, og kan leses her.

En rekke multilaterale miljøavtaler gjør bruk av ulike handelsrelaterte virkemidler for å oppnå miljømål, hvorav noen er klare forpliktelser, mens andre overlater til partene å avgjøre hvorvidt bruk av handelstiltak er egnede virkemidler. Samtidig har de fleste stater gjennom sitt medlemskap i WTO bundet seg til å følge WTOs handelspolitiske kjøreregler.

Norges holdning er at WTO og multilaterale miljøavtaler er sidestilte internasjonale virkemidler som er utviklet for å ivareta det internasjonale samfunns ulike behov, og at det ikke er noe hierarki mellom avtalene. Norges holdning er at WTO-medlemmer som er parter i miljøavtaler med bestemmelser om bruk av handelstiltak, bør søke å løse en eventuell konflikt seg imellom innen miljøavtalens rammer. Ikke-parter har som WTO-medlemmer rett til å benytte WTOs tvisteløsningssystem for å få vurdert om handelstiltakene har hatt konsekvenser for dem som er i strid med bestemmelsene i WTO-regelverket. Fra norsk side er man positiv til et tettere samarbeid mellom WTO og miljøavtalenes sekretariater, herunder mulighet for deltakelse i relevante møter.

 En rekke miljøfremmende produkter er i dag tollbelagte i mange land. Dette hemmer og fordyrer nasjonal miljøpolitikk. Norge har arbeidet aktivt for at miljøprodukter blir globale frihandelsprodukter, og støtter opp under initiativ for å få til dette i og utenfor WTO.

Klimaspørsmål hører til diskusjoner rundt handel og miljø. Reguleringer på klimaområdet, som avgifter, utslippskrav mv. har en handelsmessig side. Det virker inn på konkurransesituasjonen for bedrifter som får økte utgifter som følge av klimatiltak. Flytting av produksjon til land med mindre strenge lovbestemmelser er en relevant problemstilling i mange land. Mange utviklingsland motsetter seg imidlertid å diskutere klimarelaterte problemstillinger i et handelsperspektiv under henvisning til at klimarelaterte tiltak kan bli misbrukt for proteksjonistiske formål.