Hvor mye oljepenger bruker vi?

Etter handlingsregelen kom til anvendelse i 2002 er oljeinntektene satt til side i Statens pensjonsfond utland (populært kalt oljefondet), mens det er realavkastningen av fondet som er brukt over tid. Vi bruker altså ikke oljepengene direkte, slik tilfellet var frem til og med 2001.

Før handlingsregelen
Oljeinntektene begynte å komme inn i statskassen i første halvdel av 1970-tallet. De første tiårene ble disse inntektene i hovedsak brukt løpende til å finansiere de årlige statsbudsjettene. Oljefondet ble etablert i 1990, men dårlige tider i norsk økonomi og underskudd på statsbudsjettene gjorde at det først ble avsatt penger til fondet i 1996. I de påfølgende årene gjorde store overskudd på statsbudsjettet at fondet økte, og utgjorde over 600 mrd. kroner ved inngangen til 2002. 

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet brukes som et mål på bruk av oljepenger. I gjennomsnitt utgjorde bruken av oljepenger 3,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i perioden 1973-2001, se figur 1. Statens gjennomsnittlige netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var i samme periode 5,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Rundt 65 pst. av oljepengene ble altså anvendt over statsbudsjettene i denne perioden. De resterende oljeinntektene ble spart på statens hånd, og fra 1996 plassert i oljefondet.

Diagram over statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, strukturelt, oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet og finansieringsbidrag fra fondet

Figur 1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, strukturelt, oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet og finansieringsbidrag fra fondet. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2017).

 

Etter handlingsregelen
Et viktig siktemål med handlingsregelen er å ta vare på oljeformuen, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode. Dette oppnås ved at bruken over tid følger fondets realavkastning. I perioden 2002-2016 har den gjennomsnittlige realavkastningen i fondet vært 3,8 pst. Hvis vi antar at uttaket fra fondet i hvert enkelt år i perioden hadde tilsvart den gjennomsnittlige realavkastningen, ville fondet ved utgangen av 2016 vært i underkant av 7 240 mrd. kroner. Den faktiske verdien var 7 510 mrd. kroner. Det tyder på at vi har brukt noe mindre enn den samlede realavkastningen i fondet i denne perioden, se figur 2A. Det er særlig de siste årene at uttaket har vært lavt sett i forhold til veksten i fondet, se figur 2B, noe som må ses i sammenheng med rask vekst i fondets verdi målt i norske kroner.

Diagram over den gjennomsnittlige realavkastningen i fondet i perioden 2002-2016

Figur 2 Faktisk fondsverdi og beregnet fond med uttak lik gjennomsnittlig historisk realavkastning

Kilde: Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2017).