Bruk av oljepenger

Handlingsregelen er en plan for gradvis å fase petroleumsinntektene inn i norsk økonomi, og ligger til grunn for budsjettpolitikken.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten settes i sin helhet til side i Statens pensjonsfond utland sammen med avkastningen fra fondets eiendeler, mens det gjøres et uttak fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Retningslinjene er fleksible. Over tid skal uttaket følge den forventede realavkastningen av fondet, mens bruken av fondsinntekter det enkelte år skal tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien. I St.meld. nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 varslet regjeringen at det fra nå av legges til grunn en forventet realavkastning på 3 pst. i SPU, mot tidligere 4 pst.

Det finanspolitiske rammeverket er tilpasset de særlige utfordringene Norge står overfor i håndteringen av en stor petroleumsformue. Handlingsregelen har likevel klare paralleller til finanspolitiske regler i andre europeiske land. Handlingsregelen stiller krav til utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og er slik sett en balanseregel: Utgiftene på statsbudsjettet skal over tid skal følge summen av statens inntekter fra fastlands­økonomien og den forventede realavkastningen av fondet. Flere land, herunder alle landene i EU, har regler som setter krav til utviklingen i budsjettbalansen.

 

  • Retningslinjer for bruk av oljepenger (handlingsregelen)
    Med handlingsregelen legges det til rette for en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode.

  • Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
    Den underliggende bruken av oljeinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Denne indikatoren må beregnes, og anslagene er gjenstand for revisjoner.

  • Hvor stor er oljeformuen?
    Petroleumsvirksomheten har spilt en viktig rolle i norsk økonomi de siste tiårene, og vil fortsette å være viktig i flere tiår fremover. I et langsiktig perspektiv har likevel petroleumsformuen begrenset betydning for velferden i Norge. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge.

  • Hvor mye oljepenger bruker vi?
    Etter handlingsregelen kom til anvendelse i 2002 er oljeinntektene satt til side i Statens pensjonsfond utland (populært kalt oljefondet), mens det er realavkastningen av fondet som er brukt over tid. Vi bruker altså ikke oljepengene direkte, slik tilfellet var frem til og med 2001.

  • Bruk av oljeinntekter i årene framover
    Handlingsregelen sikter mot at bruken av olje- og fondsinntekter over tid skal følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). I St.meld. nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 varslet regjeringen at det fra nå av legges til grunn en forventet realavkastning på 3 pst. i SPU, mot tidligere 4 pst. Retningslinjene er fleksible. Det skal legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

  • Hvorfor ikke bruke mer oljepenger?
    I et bærekraftperspektiv er det rimelig å se petroleumsformuen som en arv fra naturen som tilhører alle generasjoner. Avkastningen på denne formuen gir grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge. Det mest sentrale spørsmålet er derfor ikke hvor mye av petroleumsformuen vi skal bruke, men hvor raskt vi skal ta avkastningen inn i norsk økonomi.

  • Langsiktige utfordringer som følge av en aldrende befolkning
    Vi blir stadig eldre. Det tyder på bedre helse og på mange måter bedre liv. Samtidig gir det utfordringer for bærekraften i våre velferdsordninger.

  • Oljepenger til nytte eller besvær?
    Internasjonale erfaringer viser at store inntekter fra utvinning av olje og gass eller andre ikke-fornybare naturressurser ikke er noen garanti for høy velstand på varig basis.

  • Anbefalt lesing
    Dokumenter og publikasjoner vedrørende bruk av oljeinntekter.