Ord og begreper i statsbudsjettet

Forklaringer til noen av ordene og begrepene som brukes i budsjettdokumentene.

Velg bokstav

  • A
  • B
  • C
  • D
  • E
  • F
  • G
  • H
  • I
  • J
  • K
  • L
  • M
  • N
  • O
  • P
  • Q
  • R
  • S
  • T
  • U
  • V
  • W
  • X
  • Y
  • Z
  • Æ
  • Ø
  • Å

A

AKU-ledighet
Tallene blir beregnet ut fra intervjuer som SSB gjør av et representativt utvalg av befolkningen (AKU = Arbeidskraftundersøkelsen). Tall fra AKU er internasjonalt sammenlignbare. AKU fanger opp arbeidsledige som søker arbeid uten nødvendigvis å være registrert ved NAV-kontorene, som for eksempel ungdom som ikke har dagpengerettigheter.
Arbeidsledighet
Hvis du ikke har jobb, men aktivt søker på jobber, er du arbeidsledig. I Norge har vi to mål på arbeidsledighet: AKU-ledighet og registrert arbeidsledighet.
Arbeidsstyrke
Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte (personer som har inntektsgivende arbeid) og antall arbeidsledige.
Automatiske stabilisatorer
Enkelte inntekts- og utgiftsposter i offentlige budsjetter varierer systematisk i takt med konjunktursvingningene i økonomien. Ved økonomiske tilbakeslag vil for eksempel lav produksjon og sysselsetting trekke ned skatte- og avgiftsinntektene sammenlignet med et nivå ved normal kapasitetsutnytting i økonomien. Samtidig vil utbetalingene til arbeidsledighetstrygd være høyere i en lavkonjunktur. Tilsvarende øker skatte- og avgiftsinntektene i en høykonjunktur, mens utbetalingene til arbeidsledighetstrygd blir lavere. Så lenge budsjettet ikke endres gjennom aktive tiltak, vil budsjettbalansen dermed automatisk svekkes i lavkonjunkturer og styrkes i høykonjunkturer. Disse mekanismene bidrar til å stabilisere økonomien og omtales vanligvis som automatiske stabilisatorer. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, fordi vi har omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå. Ved å styre etter den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen, hvor det blant annet sees bort fra de konjunkturelle utslagene i skatter, avgifter og utgifter til for eksempel arbeidsledighetstrygd, lar man de automatiske stabilisatorene virke inn på økonomien. Det oljekorrigerte underskuddet vil derfor være større enn det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur og motsatt i en høykonjunktur.

B

Bruttonasjonalinntekt (BNI)
Bruttonasjonalproduktet (BNP) pluss netto inntekter fra utlandet knyttet til formue og lønn. Hvis inntektene fra plasseringene vi har gjennom Statens pensjonsfond utland øker, slår det direkte ut i BNI, men ikke i BNP.
Bruttonasjonalproduktet (BNP)
BNP er verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, minus verdien av varene og tjenestene som blir brukt til å produsere dem. Bruttonasjonalproduktet omtales gjerne som verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av velstandsnivå ser vi ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft. Ved analyser av konjunkturutviklingen ser vi på BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Årsaken til det er at produksjonen i disse næringene kan variere mye uten at det har stor betydning for sysselsettingen og arbeidsledigheten ellers i økonomien.
Budsjettbalanse
I utformingen av budsjettpolitikken skiller vi mellom forbigående og mer varige endringer i budsjettbalansen. Den faktiske budsjettbalansen er differansen mellom inntektene og utgiftene i statsbudsjettet. I Norge måles denne ved det oljekorrigerte underskuddet, som er budsjettbalansen utenom netto inntekter fra petroleumsvirksomheten. Ifølge rammeverket for budsjettpolitikken skal det oljekorrigerte underskuddet, slik det blir anslått i nysaldert budsjett, dekkes inn gjennom en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Medregnet denne overføringen går statsbudsjettet i balanse. Den strukturelle (aktivitetskorrigerte) budsjettbalansen korrigerer for konjunkturmessige utslag i budsjettbalansen. Ved å knytte budsjettpolitikken til utviklingen i den strukturelle budsjettbalansen, får de automatiske stabilisatorene virke. I Norge måler vi den strukturelle budsjettbalansen med det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Ved beregning av det strukturelle underskuddet korrigerer vi for virkningen av konjunkturer på inntektene og utgiftene i budsjettet. I tillegg korrigerer vi også for enkelte andre forhold, som for eksempel regnskapsomlegginger. Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond viser budsjettbalansen medregnet nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten og inntekter fra finansformuen i pensjonsfondet.
Budsjettimpuls/Budsjettindikator
Endringen i det strukturelle underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien fra det ene året til det neste, kalles «budsjettimpulsen» eller «budsjettindikatoren». Det er en enkel indikator for hvordan finanspolitikken påvirker etterspørselen i økonomien.
Budsjettpolitikk
Budsjettpolitikken (også omtalt som finanspolitikken) bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Over tid vil budsjettpolitikken bestemme størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi. Et viktig mål i budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Fellesskapets midler må brukes effektivt. Samtidig må budsjettet bygge opp under arbeid og verdiskaping, og budsjettpolitikken må være bærekraftig på lang sikt. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i den økonomiske politikken, som handler om å sikre god kapasitetsutnytting og stabil utvikling i norsk økonomi, men også budsjettpolitikken kan bidra til å jevne ut konjunktursvingninger.

H

Handelspartnere
Handelspartnere er samlebetegnelsen på land som Norge handler med. Blant Norges viktigste handelspartnere finner vi Sverige, Euroområdet og Storbritannia.
Handlingsregelen
Handlingsregelen er en langsiktig rettesnor for bruk av oljepenger i norsk økonomi. Regelen innebærer at vi sparer alle inntektene fra olje og gass i Statens pensjonsfond utland (ofte kalt Oljefondet), og over tid bare bruker realavkastningen av fondet, anslått til 3 prosent årlig. Handlingsregelen er fleksibel. Oljepengebruken i et enkeltår skal være tilpasset konjunktursituasjonen i økonomien. Det betyr at vi bør bruke mindre enn 3 prosent av fondskapitalen når det går godt i økonomien, og at vi kan bruke mer enn tre prosent ved økonomiske tilbakeslag. Ved store svingninger i fondet skal bruken tilpasses gradvis over flere år. Fleksibiliteten i regelen innebærer at bruken av oljepenger kan avvike fra 3 prosent av fondet over lengre perioder. Hensikten med handlingsregelen er å bevare realverdien av fondet, slik at pengene kommer til nytte også for fremtidige generasjoner. I tillegg legger regelen til rette for en gradvis innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi.

K

Kommuneøkonomien
Kommuner og fylkeskommuner leverer noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Sektoren er ansvarlige for blant annet barnehager, grunnskole, videregående skole, helse- og omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, vann, avløp og renovasjon. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Den økonomiske virksomheten i kommunene styres i første rekke av de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må prioritere mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgavene som kommunene pålegges og de ressursene de får. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester.
Konkurranseevne
Konkurranseevne er et mål på hvor godt et lands næringsliv kan hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter. Det er flere forhold som påvirker konkurranseevnen. I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Å sammenligne lønnskostnadene i Norge med nivået hos handelspartnerne våre er derfor en viktig del av analysen av konkurranseevnen til norsk næringsliv. Høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom det kan forklares med høy produktivitet.
Konsumprisindeksen
Konsumprisindeksen (KPI) er et mål på utviklingen i prisene på varer og tjenester som blir etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Noen priser som inngår i KPI har en tendens til å variere mye fra en periode til en annen og gjør indeksen lite egnet til å si noe om den underliggende prisutviklingen. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.
Kronekursen
Kronekursen sier noe om hvor mange kroner du må ut med for å kjøpe én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta. En styrking (svekkelse) av kronen betyr at du må gi færre (flere) norske kroner for å kjøpe utenlands valuta. Når kronen styrker seg (svekker seg), blir det billigere (dyrere) å kjøpe noe i utlandet, alt annet likt. Noen ganger er vi interessert i å måle kroneverdien mot flere valutaer samtidig. Norges Bank publiserer to slike indekser; Den importveide kursindeksen (I-44) og konkurransekursindeksen (KKI). Mens valutaene som inngår i I-44 er fra de 44 landene Norge importerer mest fra, er valutaene som inngår i KKI fra Norges 25 viktigste handelspartnere.

O

Oljekorrigert budsjettbalanse
Oljekorrigert budsjettbalanse er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter når statens inntekter og utgifter fra oljevirksomheten holdes utenfor.

P

Pengepolitikken
Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken, mens Stortinget og regjeringen gir retningslinjene for målene til pengepolitikken. Pengepolitikken skal sikre lav og stabil prisvekst, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,0 prosent. Lav og stabil prisvekst gjør det lettere å planlegge fremtidige kjøp og investeringer, og hjelper bedrifter og husholdninger til å ta bedre avgjørelser. Stabil prisvekst bidrar også til en mer stabil kroneverdi. Pengepolitikken skal i tillegg bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, og motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Alle virkemidlene Norges Bank benytter seg av for å oppnå disse målene omtales som pengepolitikken. Det viktigste virkemiddelet er styringsrenten.

R

Registrerte arbeidssøkere
Tallene er basert på hvor mange som er registrert som arbeidssøkere ved NAV-kontorene. NAV skiller mellom helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak.

S

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd
Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljepenger i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd er et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.
Sysselsetting
Alle personer som har en arbeidsinntekt regnes som sysselsatte, enten de er ansatt et sted eller er selvstendig næringsdrivende. Det er flere kilder til sysselsettingstall. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer og omfatter både bosatte personer og personer på korttidsopphold som er sysselsatt i virksomheter som driver produksjon av varer eller tjenester i Norge. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) omfatter kun bosatte, mens deres statistikk over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn omfatter både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere og baserer seg på innrapporterte tall fra a-ordningen. Personer er definert som sysselsatte selv om de er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie eller lønnet permisjon.
Sysselsettingsandel
Sysselsettingsandelen er antall sysselsatte regnet i prosent av befolkningen i en gitt aldersgruppe.

U

Underliggende utgiftsvekst
Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst er en indikator på utgiftsveksten i statsbudsjettet fra ett år til det neste, korrigert for prisendringer. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holder vi statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene fra ett år til det neste sammenlignbare, justeres det i tillegg for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige forhold.

Y

Yrkesandel
Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i en gitt aldersgruppe.