Samarbeidet i Nato

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge har vært medlem av Nato siden alliansen ble etablert i 1949. Nato skal garantere medlemmenes sikkerhet, frihet og uavhengighet, samt fremme deres demokratiske verdier og institusjoner. Etter den kalde krigen har Nato blitt utvidet med en rekke land fra det tidligere Sentral- og Øst-Europa og utgjør i dag 28 medlemmer.

I april 2009 ble Nato utvidet med to land – Albania og Kroatia. Dette er tredje gang Nato utvides med land som tidligere tilhørte Øst-blokken. I april 2004 ble Nato utvidet med syv land – Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia. Første utvidelse østover var i 1999 da Polen, Tsjekkia og Ungarn ble medlemmer. Norge bidro aktivt til at de nye landene var best mulig forberedt da de ble medlemmer.

Under toppmøtet i Lisboa i november 2010 ble Nato-landene enige om et nytt strategisk konsept for alliansen. Ved siden av Washington-traktaten fra 1949 er det strategiske konseptet det viktigste grunnlagsdokumentet for alliansen. Det nye konseptet fastslår at hovedpilarene i Nato-samarbeidet står fast. Solidariteten allierte imellom, slik den er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5, er selve kjernen i samarbeidet. Natos verdigrunnlag og forankringen i FN-charteret ligger fast. Alliansens hovedoppgaver i det nye konseptet er definert som:

  • Kollektivt forsvar
  • Krisehåndtering
  • Sikkerhet gjennom samarbeid

Krisehåndtering

En krisehåndteringsoperasjon er i Nato-sammenheng en militær operasjon som ikke er avledet av artikkel 5, dvs. operasjoner som ikke er definert som kollektivt forsvar etter angrep eller aggresjon mot ett eller flere av alliansens medlemmer. Krisehåndteringsoperasjoner inkluderer fredsbevarende og –håndhevende operasjoner, men også konfliktforebyggende, forsonings- og fredsbyggende operasjoner, så vel som humanitære operasjoner (f.eks. etter naturkatastrofer).  

Hærens jegerkommando i Afghanistan. Foto: Forsvarets mediearkiv

Siden midt på 1990-tallet, og Natos første, store krisehåndteringsoperasjon i Bosnia-Hercegovina, har alliansen engasjert seg stadig sterkere i krisehåndtering og fredsbevaring. Nato har vært involvert i hele spekteret av krisehåndteringsoperasjoner, fra stridsoperasjoner og fredsbevaring, trening, opplæring og logistikkstøtte, til overvåking og humanitær bistand. I dag er om lag 140.000 militært personell engasjert i Natooperasjoner i Afghanistan (Isaf), Kosovo (Kfor), Middelhavet (Active Endeavour), utenfor kysten av Afrikas Horn (Ocean Shield) og i Somalia (støtte til AU-operasjonen Amisom).  

Samarbeid med partnerland

Det nye strategiske konseptet etablerer partnersamarbeidet som en sentral del av den tredje av Natos kjerneoppgaver – sikkerhet gjennom samarbeid. Alliansens partnerland er viktige bidragsytere til Nato-operasjoner, bl.a. til Isaf i Afghanistan. Alliansen vedtok en ny og mer fleksibel partnerskapspolitikk i 2011 for å styrke og utvikle samarbeidet med partnerland og organisasjoner.  Blant målsetningene for samarbeidet er å fremme euroatlantisk og internasjonal fred, sikkerhet og stabilitet, å fremme regional sikkerhet og samarbeid og å fremme demokratiske verdier og reform. 

Nato har et omfattende samarbeid med partnerland i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia gjennom Det euroatlantiske partnerskapsrådet og samarbeidsprogrammet Partnerskap for Fred (PfP). Nato har også etablert egne strukturer for samarbeider med Russland, Ukraina og Georgia. Samarbeidet med landene rundt Middelhavet er organisert i Middelhavsdialogen og samarbeidet med land i Golf-regionen er organisert i Istanbul Cooperation Initiative (ICI). I tillegg samarbeider Nato med såkalte globale partnere, som Australia og Sør-Korea, og med internasjonale og regionale organisasjoner, som FN og EU.

Natos generalsekretær er Jens Stoltenberg (fra oktober 2014).