Nato fyller 75 år

Forsvarsalliansen Nato fyller 75 år i år. Jubileet blir markert med feiring i alle Nato-land torsdag 4. april.

Bilde av fem personer som studerer dokument som ligger i et glassmonter foran dem.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, USA sin utanriksminister Antony Blinken og Espen Barth Eide var blant dei som studerte Atlanterhavspakta frå 1949, under 75 års markeringa i Brussel torsdag. Foto: Nato

4. april 1949 blei Atlanterhavspakten underskrive i Washington, D.C. Pakten dannar grunnlaget for skipinga av «North Atlantic Treaty Organization».

Noreg var eitt av dei 12 landa som stod bak skipinga. Formålet var å verne og skremme mot sovjetisk ekspansjonisme og sikre eit sterkt nordamerikansk nærvær på kontinentet.

Opp gjennom åra har Nato tilpassa og utvikla tryggleiks- og forsvarsinnretninga si i tråd med den internasjonale utviklinga og endringar i trusselbiletet. Alliansen har vist seg både robust og fleksibel.

– Nato står sterkare og er meir relevant enn nokosinne. 75 år med Nato er òg 75 år med tryggleik i Noreg. Med Nato i ryggen kunne vi byggje opp landet igjen i fred og utvikle ein robust velferdsstat, seier utanriksminister Espen Barth Eide.

Noreg har vore medlem sidan starten i 1949. Som eit lite land med grense mot Russland, med mykje å verne og avgrensa makt, er Noreg heilt avhengig av ein allianse i ryggen for å sikre landet. 

– Skulle vi bli angripne, avheng freden og fridomen vår av Nato og nære allierte. På same tid er forpliktinga vår som alliert, at vi er førebudde til politisk og militært å støtte våre allierte når det krevst, seier Eide.

Russland sin krig mot Ukraina har styrkt og utvida alliansen, og ført heile Norden saman som allierte. 

– Russland har gjort verda farlegare, men Noreg er trygt fordi vi er medlem av ein sterk politisk og militær allianse. Noreg er sjølv verna og vi bidreg til å verne forbundsfellane våre. Men tryggingssituasjonen er alvorleg, og tryggleiken vår kjem ikkje av seg sjølv, seier Eide. 

– Vi må ta inn over oss at dersom Russland vinn krigen mot Ukraina, vil det vise både dei og andre antidemokratiske aktørar at grenser kan endrast med makt. På lang sikt vil det gjere verda meir ustabil og ringast alle sin tryggleik, seier han.

Det geopolitiske landskapet har endra seg raskt, men støtta til Ukraina er framleis sterk. Russland sin angrepskrig har ført til nye og sterkare partnarskap blant Ukraina sine støttespelarar – òg med land utanfor Europa. 

– Dette må vi bevare. Det er viktig for alles framtid. Finland og Sverige som forbundsfellane våre i Nato er historisk. No kan vi koordinere og planleggje forsvar med dei nordiske naboane våre på ein heilt annan måte enn før. Øvinga «Nordic Response» våren 2024 er eit godt døme på det fellesarbeidet som no blir gjort på forsvarssida. Til dømes utgjer den samla nordiske kampflyflåten ein formidabel regional forsvarskapasitet, seier Eide.

Statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde våren 2024 at Noreg vil bruke 2 prosent av BNP på forsvarsutgifter i år. Regjeringa meiner alvor med å satse på tryggleik, forsvar og beredskap og det hastar. Det hastar for Noreg, for Europa og for heile den transatlantiske fellesskapen. 

– Nato sin relevans og styrke avheng av at alle bidreg. Dei nordiske allierte må i åra framover òg demonstrere at vi kan ta større ansvar for eigen tryggleik og at dei nordiske landa samla, og kvar for seg, bidreg meir til europeisk tryggleik, seier utanriksministeren.

Fakta om Nato

  • 1949: «North Atlantic Treaty Organization» oppretta av desse 12 landa: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Noreg, Portugal, Storbritannia og USA.
  • Traktaten er heimla i artikkel 51 i FN-pakta, som stadfestar uavhengige statars rett til individuelt eller kollektivt forsvar.
  • Kollektivt forsvar er kjernen i traktaten og er nedfelt i artikkel 5. Den forpliktar medlemmene til å verne kvarandre dersom dei blir angripne.
  • Nato består i dag av 32 medlemsland, etter at Finland og Sverige blei medlemmer i 2023 og 2024.