2030-agendaen med bærekraftsmålene

I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

Erklæringen Transforming our world: The 2030 Agenda for Sustainable Development utgjør sammen med Addis Abeba Action Agenda og Paris-avtalen et rammeverk for internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling. 

Norges bidrag til bærekraftsmålene

Bærekraftsmålene utgjør det politiske hovedsporet for at verden skal kunne ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer.

I Norge har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ansvaret for koordineringen av arbeidet nasjonalt, mens Utenriksdepartementet koordinerer den internasjonale innsatsen. Gjennom Norges frivillige gjennomgang til FN har Norge i 2021 rapportert på sin måloppnåelse. Norske utfordringer er eksempelvis lav men vedvarende økonomisk ulikhet mellom grupper, økende forekomst av kjønnsbasert vold under koronapandemien, at for mange dropper ut av høyere utdanning og at høyt forbruk genererer utslipp og forsøpling i andre land.

Norge spiller en aktiv rolle i oppfølgingen av målene også internasjonalt. Norsk utviklingspolitikk har som mål å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom, og å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Den offisielle utviklingsbistanden (ODA) fra Norge i 2024 var 55,7 mrd. kroner. Dette utgjorde 1,02 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Bistand er bare en liten del av innsatsfaktorene som skal til for å lykkes med bærekraftsmålene. Landenes egen offentlige finansering og nasjonale ressursmobilisering er sentral. 2030-agendaen er også å regne som et veikart for at ulike partnere, fra nasjonale myndigheter til kommuner, sivilt samfunn, fagforeninger, forskning, privat sektor, internasjonale partnere og enkeltindivider skal ha en rettesnor for bærekraftig utvikling.

2030-agendaen er altså i sin natur en desentralisert agenda der mange bidrar.

Bærekraftsmålene

• Se utvidet oversikt over bærekraftsmålene
• Dokumenter, statistikk og andre nettsider om bærekraftsmålene