Historisk arkiv

Afghanistan — veien videre

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(15.02.05) Afghanistan kommer i 2005 til å være det viktigste området for norsk militær innsats i utlandet. Ut over det styrkebidraget vi nå har i landet, vil Norge tilby seg å ta et ledelsesansvar for et regionalt stabiliseringslag, og å bidra med spesialstyrker.

Afghanistan – veien videre

Afghanistan kommer i 2005 til å være det viktigste området for norsk militær innsats i utlandet. Ut over det styrkebidraget vi nå har i landet, vilNorge tilby seg å ta et ledelsesansvar for et regionalt stabiliseringslag, og å bidra med spesialstyrker.

Under NATOs uformelle forsvarsministermøte i Nice sist uke var alliansens engasjement i Afghanistan et sentralt tema. Det er ett og et halvt år siden NATO overtok ledelsen av ISAF-operasjonen, og mye er oppnådd i denne perioden. Ved å ta et hovedansvar for å ivareta sikkerheten i forbindelse med gjennomføringen av grunnlovsforsamlingen Loya Jirga i desember 2003 og presidentvalget høsten 2004 har NATO spilt en nøkkelrolle for å understøtte afghanske myndigheter i den viktige politiske prosessen Afghanistan nå gjennomgår.

Siden begynnelsen av 2004 har ISAF-styrken gradvis blitt forsterket og operasjonsområdet utvidet. Dette skal bidra til å styrke afghanske myndigheters innflytelse i provinsene. Sentralt i denne strategien står etableringen av regionale stabiliseringslag, såkalte Provincial Reconstruction Teams (PRT). NATO leder nå 5 slike team Nord-Afghanistan og på møtet i Nice ble det avklart at Alliansen har tilstrekkelig styrker for å opprette 4 nye team i Herat-provinsen i vest. Deretter tar NATO sikte på å bevege seg sørover mot Kandahar-regionen. På denne måten bidrar NATO gradvis til sikkerheten i en stadig større del av Afghanistan.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er i bedring, men president Karzais regjering står fremdeles overfor store utfordringer i forhold til regionale krigsherrer og andre væpnede grupperinger. Narkotikaproblemet er en av de største utfordringene i Afghanistan i dag. Den store veksten det siste året i produksjon og smugling av narkotika er med på å understøtte grupperinger som bidrar til å undergrave Karzai-regjeringens målsetninger.

Samspillet mellom koalisjonsoperasjonen Operation Enduring Freedom (OEF) og ISAF (International Security Assistance Force) er helt grunnleggende for å kunne håndtere utfordringene i Afghanistan. Det pågår en diskusjon i NATO om hvordan en kan etablere et tettere samarbeid mellom de to operasjonene for å få en best mulig utnyttelse av kapasitetene, i tråd med at NATO utvider sitt operasjonsområde. ISAF og OEF bidrar hver på sin måte til den overordede målsetting om fred, stabilitet og utvikling i Afghanistan. OEF har fortsatt en viktig oppgave i å bekjempe gjenværende terroristelementer. Støtten fra OEF er i realiteten avgjørende for at ISAF skal kunne møte de utfordringer man står overfor.

ISAFs PRT-konsept er basert på et relativt lett militært nærvær som viser tilstedeværelse i provinsene ved hjelp av mobile observasjonslag og ulike typer støtte til regionale myndigheter. I dag har vi ca 25 personell stasjonert i Meymaneh i det nordlige Afghanistan. Dette personellet inngår sammen med et finsk bidrag i et PRT som ledes av Storbritannia. Vi er i samtaler med britene med sikte på at Norge senere i år vil kunne overta ledelsen av dette stabiliseringslaget.

En forutsetning for å lykkes med denne typen stabiliseringsoperasjoner er relativ stabilitet og utstrakt bruk av tillitskapende tiltak. OEF vil blant annet gi ISAF luftstøtte og bistand til evakuering av personell dersom sikkerhetssituasjonen skulle bli drastisk forverret. Dette er en kosteffektiv utnyttelse av ressursene i operasjonsområdet. OEFs operasjoner gjør det mulig for ISAF å gradvis utvide sitt mandatområde gjennom etablering av nye PRTer og støtte til gjennomføringen av det planlagte parlamentsvalget. Likeledes bidrar ISAF til å skape rammevilkår som hindrer terrorister og andre fiendtlige grupperinger igjen å få fotfeste i provinsene der PRTer er etablert.

Norge har mottatt en anmodning om å bidra med spesialstyrker for en periode på inntil 6 måneder til OEF, og Regjeringen tar sikte på å besvare denne positivt. Norge hadde meget gode erfaringer med to lignende styrkebidrag i 2002 og 2003. Et nytt norsk spesialstyrkebidrag til OEF vil være et viktig bidrag til stabilisering og til bekjempelse av terrorisme, og samtidig en indirekte støtte til at NATO og ISAF-styrken lykkes med sitt oppdrag i Afghanistan.