Handelen med fisk i EU

Norge er verdens nest største sjømateksportør, og EU er vårt viktigste marked. Målt etter verdi går om lag 60 prosent av den norske sjømateksporten til EU. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og bilaterale avtaler. Som medlem av EUs indre marked har norsk sjømat fri adgang når det gjelder veterinære og tekniske krav, og handelen med sjømat foregår dermed uten grensekontroll internt i EØS-området.

Handel med fisk og fiskeprodukter

Norge har som en følge av EØS-avtalens protokoll 9 og andre bilaterale avtaler tollfri handel med EU for de fleste hvitfiskprodukter og tollreduksjoner på mange andre produkter av sjømat. Protokoll 9 gir ikke tollnedsettelser for reker, makrell, sild, laks, kamskjell og sjøkreps. Her opprettholder EU importtoll, som typisk øker med bearbeidingsgraden på produktet. For eksempel ilegges hel, fersk laks 2 prosent toll, mens røkt laks møter 13 prosent toll i EU. EU har opprettet et sett tollfrie importkvoter som gir norske aktører mulighet til å eksportere fastsatte kvanta av ulike produkter tollfritt. Kvotene er etablert i forbindelse med forhandlinger om EØS-midler og som kompensasjon for at land som Norge har hatt frihandelsavtaler med har blitt medlem av EU. Enkelte av disse tollfrie kvotene er gjenstand for reforhandling hvert syvende år. Neste avtaleperiode vil dekke perioden 2021-2028.

Regelverket på det veterinære området

På det veterinære området er Norge harmonisert med EU gjennom EØS-avtalen, og er dermed en del av EUs indre marked også for fisk og fiskeprodukter. Veterinærbestemmelsene gjelder regelverk for hele spekteret av sjømatprodukter og produksjon, dvs. fôr/innsatsvarer, fiskehelse og -velferd, biprodukter og sjømattrygghet. Dette innebærer blant annet fri bevegelse for alle fiskeprodukter og levende fisk innenfor EØS-området, altså uten veterinær grensekontroll mellom Norge og EU. Norge utgjør også EUs ytre grense mot tredjeland.

Norge deltar i regelverksutviklingen på veterinærområdet i det indre marked og tar inn nytt regelverk fortløpende. Denne kontinuerlige og koordinerte regelverksutviklingen er viktig for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Norge deltar i EUs faste komité for matvarekjeden og dyrehelse (PAFF) og arbeidsgruppene under denne. Norge har observatørstatus i arbeidsgruppene og deltar aktivt med innspill, men har ikke stemmerett.