Regnskog-reise som har gitt perspektiver

- Det gir perspektiver å se regnskogen med egne øyne. Møter med myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor gir en helt annen forståelse for kompleksiteten og utfordringene knyttet til regnskogbevaring enn det man kan lese seg til.

Det sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft etter sin første reise til regnskogen som fant sted i slutten av april. I løpet av reisen har statsråden blitt bedre kjent med det norske klima- og skogpartnerskapet med Indonesia, og blant annet besøkt pilotprovinsen Sentral-Kalimantan på Borneo.

Sundtoft var også i møte med Wilmar. Wilmar er Asias største jordbruksselskap, og står historisk for nesten halvparten av verdens handel med palmeolje. Selskapet forpliktet seg før nyttår i fjor å følge følgende hovedprinsipper for seg selv og sine underleverandører; å bidra til å stanse avskogingen og utnyttelse av mennesker og lokalsamfunn i produksjonen.

- Norge gir full støtte til den modige omleggingen selskapet går i spissen for. Nå blir det viktig at de gjennomfører det de faktisk har lovet, sier Sundtoft.

Et svært viktig bidrag.

Budskapet fra de indonesiske myndighetene på reisen var at den norske støtten er et svært viktig bidrag til regnskogbevaring i Indonesia. Ifølge Heru Prasetyo, ansvarlig minister for arbeidet mot avskoging i Indonesia, har det aldri tidligere vært oppnådd så mye, så raskt, for så lite penger i arbeidet med å ta vare på de indonesiske skogene som etter at Norge etablerte et regnskogsamarbeid med Indonesia.

- Bevaring av regnskog har aldri tidligere stått høyere på den politiske agendaen i Indonesia. Det er viktig at vi støtter myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor i arbeidet med å gjøre en tilsvarende snuoperasjon som Brasil har greid i Amazonas, sier Sundtoft.

 

Heru Prasetyo (t.v)  er ansvarlig minister for arbeidet mot avskoging i Indonesia.(Bilde: Gunhild Oland Santos-Nedrelid)

Arbeid mot skogbrann

I løpet av reisen besøkte Sundtoft et prosjekt i en landsby som arbeider med å slukke skogbranner. Skogbrann er et stort problem i Indonesia. Det er også en av de fremste årsakene til avskogingen i Sentral-Kalimantan, provinsen som Sundtoft besøkte. Nesten alltid er det selskaper og privatpersoner som står bak skogbrannene for å etablere plantasjer, blant annet for palmeolje. I tørketiden kommer også mindre branner ut av kontroll og forårsaker enorme klimagassutslipp, i tillegg til det forurenser lufta som gir betydelige helseproblemer for befolkningen.

Sundtoft besøkte også et lokalsamfunn som ved hjelp av måten å drive gummiplantasje på greide  redusere klimagassutslipp, og samtidig øke inntekten til småbøndene. Blant annet fjernet lokalbefolkningen jevnlig buskas mellom gummitrærne slik at eventuelle branner ikke ville spre seg

Verdens tredje utslippsland

Indonesia står for verdens tredje største klimagassutslipp bak Kina og USA. Omtrent 80 prosent av utslippene kommer fra avskoging og konvertering av svært karbonrike torvmyrer til plantasjer, først og fremst til palmeoljeplantasjer.

Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent ved hjelp av egne midler og 41 prosent med internasjonal hjelp. Dette er sammen med Brasils klimaløfter den største forpliktelsen til utslippskutt som noe utviklingsland har inngått.

I Indonesia er årsakene til avskoging i hovedsak tømmerhogst, korrupsjon, gruvedrift og voldsom satsing på hurtigvoksende trær til papirindustri og palmeolje. Her fra ulovlig gruvedrift i Sentral-Kalimantan. Foto: Gunhild Oland Santos-Nedrelid