– Den økonomiske krisen har påvirket EUs miljøpolitikk

Knut Kroepelien har som miljøråd ved EU-delegasjonen i over fire år jobbet med hele spekteret av europeiske og globale miljøsaker. Han har tydelig sett hvordan den økonomiske krisen i EU har påvirket miljø- og klimapolitikken.

Etter over fire år som miljøråd ved EU-delegasjonen gjør Knut Kroepelien seg i sommer klar til å forlate Brussel og flytte tilbake til Norge. Han forteller at den endrede økonomiske situasjonen i Europa har gjort at oppholdet i Brussel har blitt annerledes enn hva han så for seg da han ble ansatt.

– Da jeg kom til Brussel i november 2008 hadde akkurat Lehman Brothers gått over ende i USA, og finanskrisen startet. Det var en helt annen økonomisk tilstand i EU, og den negative utviklingen siden har betydd mye også for klima- og miljøpolitikken. Å se på nært hold hvordan de økonomiske rammebetingelsene har påvirket miljø- og klimaagendaen har vært interessant, sier Kroepelien.

Han fremhever at EUs medlemsland står overfor så store økonomiske utfordringer at det er vanskelig å ta beslutninger som gir gevinst først i et langsiktig generasjonsperspektiv. Dette fører til at bedriftsøkonomiske kostnader i et kortsiktig perspektiv blir svært viktige, ettersom arbeidsledigheten stiger og skatteinntektene reduseres.

– Miljø- og klimapolitikken handler jo på mange måter om å redusere regningen som ligger igjen for neste generasjon. Selv om de fleste beslutningstakerne, med bakgrunn i Stern-rapporten fra 2006, vet at det er bedre å bruke én prosent av BNP på klimatiltak nå enn at våre barn må bruke ti prosent av BNP om 30 år, blir det for abstrakt når det er så mange andre regninger som må betales i morgen og i overmorgen, sier Kroepelien.

Trekker frem EUs klima- og energipakke
Som miljøråd har Kroepelien blant annet hatt ansvar for å rapportere om politikkutviklingen i EU til norske myndigheter, og han har fått bryne seg på mange ulike temaer i løpet av tiden ved EU-delegasjonen.

– De første årene jobbet jeg mest med de «tradisjonelle» miljøsakene, som havmiljø, vannforvaltning, naturmangfold, industriutslipp og avfall. De siste to, tre årene har jeg jobbet mest med klimasakene. Det har vært en interessant tid, for jeg har dekket nesten alle saksfeltene til Miljøverndepartementet i løpet av de fire årene jeg har jobbet ved EU-delegasjonen, sier Kroepelien.

Kroepelien har også fulgt gjennomføringen av EUs miljøregelverk i EØS-avtalen. Han trekker særlig fram arbeidet med å få EUs klima- og energipakke fra 2008, med det tilhørende, reviderte kvotehandelssystemet, inn i EØS-avtalen. Dette kom på plass i slutten av 2012.

– Det var en viktig milepæl å få Norge fullt integrert i den kvotehandelsperioden vi er inne i nå. Dette er et veldig viktig regelverk for Norge, fordi det dekker over femti prosent av våre utslipp og berører store deler av norsk næringsliv, sier han.

Norge ønsker sletting av klimakvoter
Kroepelien trekker også fram påvirkningsarbeidet Norge har gjort overfor EU om den videre utviklingen av kvotesystemet. Siden han kom til Brussel i 2008 har kvoteprisene sunket fra 15 til 4 euro for et tonn CO2-ekvivalenter. Grunnen til at prisen har sunket er at det finnes for mange kvoter på markedet i en periode med lav etterspørsel. Den lave prisen skyldes altså ikke miljøteknologiske fremskritt, noe som ville vært i tråd med systemets formål om lavest mulig tiltakskostnad. Norge støtter derfor en ekstraordinær sletting av 1,2 milliarder klimakvoter, noe som vil bidra til å bedre balansen i markedet og øke kvoteprisen.

– Vi har vært veldig tydelige fra norsk side når gjelder viktigheten av å opprettholde incentivene i kvotesystemet, sier Kroepelien.

Europaparlamentet har nå sagt ja til å holde igjen et antall kvoter, men ønsker foreløpig ikke å slette dem, slik Norge foreslår.

– Å utsette salget av kvotene er et kortsiktig tiltak som ikke betyr så mye i substans, men det kan være viktig symbolsk. Det betyr kanskje at du får bedre balanse på kort sikt, og at prisen går litt opp, men det EU trenger å gjøre, slik Norge ser det, er å slette kvotene permanent og/eller å skjerpe den årlige nedtrappingsfaktoren – systemet som gjør at det blir færre og færre kvoter tilgjengelig hvert år, sier Kroepelien.

Han minner om at den store mengden overskuddskvoter som nå finnes på markedet både skyldes den økonomiske situasjonen i Europa, stor tilgang på fleksible kreditter (CDM og JI) og at systemet ble etablert med generøs tildeling av kvoter.

Jobber også med globale spørsmål
I tillegg til å arbeide med saker som angår Norge gjennom EØS-avtalen, har Kroepelien også arbeidet med globale miljøsaker.

– Det som skiller miljø- og klima fra de fleste andre politiske fagfelt vi følger ved EU-delegasjonen er at jeg som miljøråd også jobber med globale spørsmål. Norge og EU samarbeider i globale forhandlinger som klimaforhandlingene, naturmangfoldsforhandlinger og kjemikaliepolitikken, sier Kroepelien.

Blant de globale klimasakene EU og Norge samarbeider om trekker han fram arbeidet med å sette CO2-priser på flygninger til EU-land.

– Da jeg kom til Brussel i 2008 hadde EU nettopp bestemt å sette en CO2-pris på alle flygninger inn til og ut av EU, om de tar av i Los Angeles eller i Zürich. Nå har gjennomføringen blitt satt på vent i påvente av arbeidet i den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO, og det er en veldig spent situasjon mellom EU og USA, sier Kroepelien.

Han mener saken er et viktig prestisjeprosjekt for EU.

– Denne saken har vist at EU mener alvor ved å behandle internasjonal luftfart som en viktig og raskt voksende utslippskilde som kan skaffe inntekter til klimafinansiering. Saken er også viktig fordi den gjelder troverdigheten av EUs globale posisjon. Når de først har vedtatt et regelverk som har gått gjennom Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet, og som domstolen har sagt er folkerettslig holdbar, da blir det veldig sensitivt å gå tilbake på det etterpå, sier Kroepelien.

Norge har støttet EU i arbeidet med å innføre CO2-kvoteplikt på flygninger.

– Norge har stått last og brast med EU på luftfart. Denne saken har kanskje vært den mest interessante globale saken å følge de årene jeg har vært her i Brussel, sier Kroepelien.

Av andre saker som vil bli viktige for EU-delegasjonens miljøråder å følge etter at han selv forlater Brussel, trekker Kroepelien særlig fram oppfølgingen av EUs arbeid med å sette nye klimamål for 2030 og den tilhørende klima- og energipakken.

Skal jobbe med havforvaltning
Når Kroepelien nå flytter tilbake til Oslo blir det for å jobbe i en nyopprettet avdeling med vekt på havmiljø i Miljøverndepartementet.

– Jeg skal tilbake til Miljøverndepartementet for å jobbe med helhetlig havforvaltning og marint miljø. Ettersom departementet har blitt omorganisert blir dette organisert i en ny avdeling, sier han.