Bedre skoleresultater med gratis kjernetid i barnehage

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Tilbudet om gratis kjernetid i barnehage gir bedre resultater på skolen for barn med innvandrerbakgrunn, viser en ny rapport.

Barn og voksen leker ved Karlstua barnehage i Oslo, en av barnehagene som har vært med på forsøket med gratis kjernetid (foto: BLD).

Tilbudet om gratis kjernetid i barnehage gir bedre resultater på skolen for barn med innvandrerbakgrunn, viser en ny rapport.  

I dag offentliggjør Fafo og Statistisk sentralbyrå (SSB) sluttrapporten fra en evaluering av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Evalueringen har pågått i over tre år. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er forsøket i bydelene i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand i Oslo som er evaluert.

Her kan du lese rapporten.

Økt barnehagebruk og bedre resultater

Evalueringen viser at forsøket med gratis kjernetid har lyktes med å rekruttere flere barn med innvandrerbakgrunn til barnehagen. Barnehagebruken blant 4- og 5-åringer med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har økt med om lag 15 prosent og i dag går de aller fleste av disse i barnehage.

Tilbudet om kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn, målt på kartleggingsprøver i lesing og regning på 1.- og 2. trinn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Skoleresultatene til barn uten innvandrerbakgrunn påvirkes ikke av tilbudet om gratis kjernetid. Det ser heller ikke ut til at barn uten innvandrerbakgrunn rekrutteres til barnehage som følge av tilbudet. De ville ha gått i barnehage uansett.

Mer målrettet tilbud

Regjeringen har allerede rettet deler av forsøket med gratis kjernetid i barnehage mot barn i familier med lav inntekt i Drammen, i områder i Bergen og i bydel Gamle Oslo. Dette gjelder alle aldersgrupper i Drammen, to- til femåringene i Bergen og tre- til femåringene i Bydel Gamle Oslo.

- I disse forsøkene er det krav om at foreldre til barn i forsøket deltar i aktivitet, som i norskopplæring, utdanning eller arbeidsliv. Med en slik ny innretning på forsøket legger vi til rette for at foreldre i større grad deltar i samfunns- og arbeidsliv, sier Solveig Horne.

Evalueringen viser at innholdet i barnehagen er viktig for å gi et best mulig språklig utgangspunkt. Det kommer fram at to år i barnehage ikke er tilstrekkelig for å lære godt nok norsk til skolestart.

Språk nøkkel til integrering

- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at barn snakker norsk så godt som mulig før de begynner på skolen. Rapporten gir oss et godt kunnskapsgrunnlag som vi skal ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at barn som vokser opp i Norge lærer norsk før skolestart. I forslag til budsjett for 2015 har vi blant annet foreslått å styrke gratis kjernetid i barnehage med 20 millioner kroner. Samlet innsats i 2015 blir da på 89,9 millioner kroner, sier statsråden.

- Det er også positivt at foreldrene ser at barnehage er bra for barna, med hensyn til språk og sosial utvikling. Nøkkelen til integrering er å kunne norsk, sier Horne.