IKT som forutsetning for pasientens helsetjeneste

Helse- og omsorgsminister Bent Høies innlegg på EHiN 2014

Vanligvis pleier jeg å åpne innlegg på konferanser med å takke for invitasjonen. Denne konferansen arrangerer Helse- og omsorgsdepartementet sammen med IKT-Norge. Jeg er godt fornøyd med at vi fikk til et slik samarbeid, så isteden for å takke for invitasjonen vil jeg benytte anledningen til å takke for samarbeidet og en god konferanse.

IKT i helse- og omsorgssektoren er et tema som opptar både meg og regjeringen, og som jeg har sagt tidligere er en riktig utvikling og rett bruk av IKT en av de kanskje største forutsetningene for å lykkes med å skape en god helse- og omsorgstjeneste.

Målet med EHiN har vært å skape en arena for å samle hele helsesektoren, politikere og IKT-næringen for å diskutere utfordringer, muligheter og innovasjonsstyrken som ligger i IKT for helse- og omsorgssektoren. Det er mange konferanser, men det gleder meg å se at det er så mange her også tidlig på dag 2. Jeg er spesielt fornøyd med at det er mange fra kommunene her. Det viser at slike konferanser har en stor verdi og at vi fortsatt trenger å møtes for å lære av hverandre. Både gjennom det mer formelle dagprogrammet, men også ved å møtes og diskutere i mer uformelle former. Middagen i går var bra, og jeg tror at noen større eller mindre problemstillinger er adressert og kanskje løst.

Vi skal bygge pasientens helsetjeneste. Det vil si en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. Sett med pasientens blikk: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg. Nødvendig informasjon må være tilgjengelig hele veien gjennom hele pasientforløpet.

Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester som gir oversikt og innflytelse på egen helse og behandling. Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

Vi begynner etter hvert å kjenne igjen målene fra stortingsmeldingen Én innbygger - én journal. Men, jeg gjentar de fordi de er viktige, og fordi de er førende for IKT-utviklingen i sektoren. Dette er ambisiøst, men la det ikke være noe tvil om at vi skal jobbe hardt mot måloppnåelse på alle målene.

Jeg har nå sittet som helseminister i rett over ett år. Selv om vi på mange områder fortsatt har mange utfordringer når det gjelder digitaliseringen er jeg imponert over hvor langt sektoren faktisk har kommet. I en internasjonal sammenligning har vi mange gode løsninger både for helsepersonell og innbyggere. Så selv om det er typisk norsk å være ydmyk, synes jeg også vi skal være stolte av det vi har oppnådd innenfor helse-IKT.

Riksrevisjonen kom i år med en rapport om elektronisk meldingsutveksling og jeg var nylig på høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg synes både rapporten og høringen hadde et godt innhold. Det ble pekt på viktige problemstillinger som må løses, men det ble også pekt på viktige resultater av det arbeidet som er lagt ned. Det går altså ca 600 000 elektroniske meldinger i helsenettet hver dag.

E-resept funksjonalitet skal på plass i sykehus og løsningen skal videreutvikles for å støtte bruk av multidose i helse- og omsorgssektoren. Dettes skal kunne tas i bruk i kommunene i 2015. Utprøvingen av kjernejournal skal utvides med nye områder i Nord–Norge og på Østlandet. Det kommer stadig nye selvbetjeningsløsninger på helsenorge-portalen, og det jobbes med løsning for blant annet digital dialog mellom pasient og fastlege.

Dette gir stor verdi både for helsepersonell og pasienter. Jeg mener derfor at det er viktig å fullføre igangsatte tiltak.

Rapporten fra Riksrevisjonen og høringen pekte som sagt på noen viktige problemstillinger. Det er for svak nasjonale styring, sektoren har en for sårbar og komplisert arkitektur og vi trenger et bedre juridisk rammeverk.

En av de første sakene jeg tok tak i som helseminister var å bestille 3 rapporter fra Helsedirektoratet for å beskrive nå-situasjonen innen IKT i helsesektoren. Jeg ønsket en god beskrivelse av et samlet utfordringsbilde, jeg ønsket en analyse av arbeidet med IKT i spesialisthelsetjenesten og jeg ønsket en analyse av det norske leverandørmarkedet innenfor elektroniske pasientjournaler.

Både regjeringen og Stortinget har høye ambisjoner. Og for å vite hvilke grep som skal gjøres må vi vite hvor vi er, hvordan vi kom dit, og i hvilken retning vi kan forvente å gå med dagens situasjon og tekniske løsninger.

Departementet har mottatt rapportene og jeg ser at vi har noen krevende utfordringer. Utfordringer som er krevende hver for seg, men som også forsterkes av hverandre.

Vi må erkjenne at vi har ikke det beslutningssystemet som kreves for å nå målene. Gjennomføringskraften må styrkes med en mer helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling. Utfordringene i dag og fremover krever en langt bedre felles ressursutnyttelse.

Det er tidligere lagt til grunn et virksomhetsansvar hvor alle tar beslutninger etter eget behov. Jeg mener tiden er moden for å gjøre mer sentrale og nasjonale grep på styring og organisering. Rapporten fra Helsedirektoratet viser at det er behov for å gjøre grep for å sikre at spesialisthelsetjenesten i enda større grad trekker i samme retning. Nasjonal IKT HF er etablert i Bergen som en start på å sikre et bedre grep samordning av IKT i speisalisthelsetjenesten.

Jeg har varslet en full gjennomgang av dagens organisering av IKT i helse- og omsorgssektoren. Nye organisatoriske modeller skal vurderes. Det er behov for å etablere strukturer som kan ivareta en mer tydelig myndighetsrolle for en samlet sektor. En slik struktur må i større grad være innrettet for å kunne gi en felles retning.

En eventuell ny organisering må i tillegg etableres med nødvendige virkemidler og mulighet til å bruke dem slik at vi har en større mulighet for å realisere felles mål. Dette arbeidet er i gang.

Jeg fått gjennomslag for nødvendige endringer i den sentrale lovgivningen som berører IKT-feltet. Den gamle helseregisterloven ble delt i to lover i juni, en for sentrale helseregistre og en for pasientjournalsystemer. Disse lovene trer i kraft fra 1. januar 2015. Lovene sikrer en mer hensiktsmessig regulering av helseopplysninger, som ivaretar høye krav til personvern og informasjonssikkerhet og som gjør det mulig å utvikle moderne løsninger for å dele helseopplysninger mellom helsepersonell som har tjenstlig behov for opplysningene samtidig som pasientenes kontroll over opplysningene ivaretas.

Arbeidet med sikkerhet er svært viktig. Vi har derfor foreslått 55 millioner til dette arbeidet i statsbudsjettet for neste år.

Vi hadde forskrift om IKT-standarder på høring i 2013. Forskriften kan nå hjemles i den nye pasientjournalloven, og vil gi et mye bedre utgangspunkt for å tydeliggjøre ovenfor både leverandørene og helse- og omsorgstjenesten hvilke IKT-systemer som skal brukes. Forskriften skal etter planen tre i kraft første halvår 2015.

Rapportene fra Helsedirektoratet viser imidlertid at sektoren sliter med et teknologisk gap som det er krevende lukke og som vil kunne øke over tid. Dette stiller store krav til oss alle. Myndighetene må sikre at IKT-utviklingen er helhetlig og forutsigbar, og at forholdene legges til rette for næringsutvikling og innovasjon. Kundene bør i større grad samordne seg å sikre gode bestillinger med tydelige forventninger til leverandørene.

Innbyggerne, helsepersonell og myndigheter forventer en helsetjeneste som er digitalisert på lik linje med andre sektorer som bank og luftfart. Dette krever at vi også har de beste systemene, også i et internasjonalt perspektiv. Det er ikke viktig for meg hvem som leverer hva. Men, jeg er veldig opptatt av at det som leveres er i tråd med det kunden krever og som kan ivareta den raske teknologiske utviklingen i tiden fremover. Leverandørene må være i forkant.

Utredningen av Én innbygger – én journal som gjøres i Helsedirektoratet skal i 2015 levere et underlag for beslutning av veien videre. Arbeidet med det neste teknologiske steget er svært viktig og involverer helsesektoren. Regjeringen har derfor foreslått å styrke dette arbeidet med 20 millioner neste år.

Men, det skjer allerede mye i sektoren nå som vil berede grunnen for å møte fremtiden.

For eksempel har landets største helseforetak Oslo Universitetssykehus nå konsolidert på ett felles system for pasientjournaler og ett felles pasientadministrativt system. En stor oppgave som er blitt løst godt. Det er viktig at Helse Sør-Øst nå forsetter det gode arbeidet slik at systemene også snakker sammen innenfor regionen slik de er eller er på vei til å realisere i de andre regionene. Dette er viktige skritt fremover.

Helse Midt-Norge er inne i en meget spennende prosess med anskaffelse av et nytt system. Jeg følger dette arbeidet med stor interesse og jeg synes det er svært positivt at kommunene inviteres inn i arbeidet. Jeg håper at det blir en god konkurranse mellom aktuelle tilbydere, hvor leverandørene er villige til å strekke seg langt for å imøtekomme Midt-Norges krav og behov.

Spesialisthelsetjenesten er dermed godt i gang med å ta nødvendige steg fremover. Men, det er viktig at også kommunene kommer tydelig på banen når det gjelder IKT og IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren.

Det er bra at kommunene og KS er fremoverlente. Jeg synes signalene fra KS om at fremdrift og gevinster i digitaliseringsarbeidet forutsetter at etablerte modeller utfordres er viktige. Jeg vil derfor ta initiativ til et arbeid med KS og andre relevante aktører for å se på hvordan vi i fellesskap kan styrke kommunenes gjennomføringsevne på IKT-området. Jeg mener som KS at dette vil kreve nytenkning og nye modeller.

Tilslutt vil jeg si at vi skal anerkjenne de resultatene vi har oppnådd til nå. Vi har en stadig bedre teknologisk hverdag i helse- og omsorgssektoren. Digitaliseringen gir bedre pasientsikkerhet og bedre personvern. Den gjør jobben for helsepersonell enklere og mer effektiv.

Men, målsetningene er høyere. Mye høyere. Med de erfaringene vi alle har gjort oss så langt, og med den kompetansen som er bygd opp i sektoren og hos leverandørene har jeg stor tro på fremtiden.

Takk for meg.