Kronikk: Palmeolje-boikott redder ikke regnskogen

Dagsavisen, 26.5.2014

Jeg er i regnskogen i Borneo. Elven er så smal at en liten kano må ta oss fram. Lydene fra fugler er overdøvende. Orangutanger kommer ned til elvebreddene og titter på oss, her i et av verdens mest artsrike områder. Men nå står alt i fare for å forsvinne. Da jeg i april fløy inn over Borneo fra hovedstaden Jakarta, var det veldig tydelig: Først så vi bare tett regnskog. Deretter palmeoljeplantasjer så langt øyet kunne se.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft var i regnskogen for første gang da hun besøkte Borneo i april 2014. (Gunhild O. Santos-Nedrelid /Klima- og miljødepartementet)

Jeg er i regnskogen i Borneo. Elven er så smal at en liten kano må ta oss fram. Lydene fra fugler er overdøvende. Orangutanger kommer ned til elvebreddene og titter på oss, her i et av verdens mest artsrike områder. Men nå står alt i fare for å forsvinne.

Da jeg i april fløy inn over Borneo fra hovedstaden Jakarta, var det veldig tydelig: Først så vi bare tett regnskog. Deretter palmeoljeplantasjer så langt øyet kunne se.

Indonesia var mitt førstevalg da jeg skulle ut i felten for å lære mer om regnskog, Norges største og viktigste internasjonale klimasatsing. Regjeringen ønsker en offensiv klimapolitikk og viderefører derfor klima- og skogsatsingen på minst dagens bevilgningsnivå fram til 2020. Indonesia er et av Norges viktigste samarbeidsland. Avskogingen i landet er så dramatisk at den gjør Indonesia til verdens tredje største utslippsland av klimagasser, bak Kina og USA.

Skog erstattes av plantasjer, hovedsakelig for å produsere palmeolje. Produksjon av palmeolje har alene ført til avskoging av åtte millioner hektar skog i Indonesia og Malaysia. Det tilsvarer et område på størrelse med hele Østlandet.

Spørsmålet er om det er mulig å få til bærekraftig palmeoljeproduksjon. Er ikke palmeolje synonymt med rasering av regnskog? Svaret er at så mye regnskog dessverre allerede er ødelagt at nettopp derfor er palmeoljeplantasjer kanskje det mest fornuftige å bruke disse områdene til. For enten vi liker det eller ei, kan palmeolje være viktig for å dekke verdens raskt økende matbehov.

Avskogingen i området hvor jeg befinner meg, er ikke noe unntak. Heru Prasetyo er ansvarlig minister for arbeidet mot avskoging i Indonesia. Han er med i elvebåten, og forteller meg at hvis nedhoggingen fortsetter i samme tempo, er det nesten ikke regnskog igjen i dette fantastisk vakre området i 2020.

En del av palmeoljen som produseres, forblir i det asiatiske markedet. Men rundt 70 prosent selges videre for eksempel til USA og til Europa. Her ender den opp i såpe, kjeks, sjokolade og potetgullposer, også i norske handlekurver.

Under oppholdet i Jakarta snakket jeg med alle de største aktørene som arbeider med regnskogbevaring i Indonesia. Jeg fortalte om den økende forbrukerbevisstheten i Norge omkring palmeolje. Norske forbrukere vil ikke bidra til at regnskog i Asia raseres. Av samme grunn stanser en rekke næringslivsselskaper og matprodusenter i Norge sin import av palmeolje.

Dette er et strålende eksempel på at folkelig miljøengasjement får gjennomslag også i markedet. Jeg fortalte også om enkelte norske politikere som har tatt til orde for en boikott av palmeolje i Norge. Mitt budskap i Indonesia var krystallklart: Jeg tror ikke dette er veien å gå.

Verdens matbehov vokser i takt med befolkningsveksten og velstandsutviklingen. Palmeolje vil spille en viktig rolle for å dekke behovet for ernæring. Og vi trenger ikke å avskoge for å produsere palmeolje. Det er allerede avskoget mer enn nok arealer til at Asia kan produsere palmeoljen som trengs. Men arealene må utnyttes bedre, jordbruket må effektiviseres, og vi må få bukt med korrupsjonen som tillater mangel på kontroll med avskogingen.

Vi må gå i dialog med produksjonsselskapene. Noen av Asias største jordbruksgiganter har nå forpliktet seg til bærekraftig produksjon av palmeolje. En av dem er Wilmar, som alene står for halvparten av Indonesias palmeoljeproduksjon.

I et møte med Wilmars ledelse gjorde jeg det klart at Norge gir full støtte til den modige omleggingen selskapet går i spissen for og at vi ser fram til å følge opp resultatet av de nye løftene. Dette vil også gi sterke signaler til andre selskaper og andre bransjer som utnytter regnskogen til ulike typer produksjon.

Jeg opplever at Norge gjennom sitt klima- og skogprosjekt kan bidra til å muliggjøre bærekraftig palmeolje. De indonesiske politikerne jeg møtte, ga uttrykk for at det nå endelig skjer ting på bakken. Aldri før har så mye vært utrettet på så kort tid for så lite penger.

Norske forbrukere kan altså være en del av løsningen på utfordringen ved å etterspørre palmeolje som er produsert uten avskoging. Men hvis vi boikotter palmeolje, ødelegger vi denne muligheten. Å boikotte palmeolje vil ikke redde regnskogen i Sørøst-Asia. Det gjør derimot bærekraftig palmeolje.