Radioaktivitet i beitedyr

Tsjernobylulykken i 1986 førte med seg radioaktivt nedfall over noen sentrale beiteområder i den sørlige delen av Norge. Norske beitedyr har derfor siden ulykken vært gjenstand for overvåkning i beiteperioden.

En av de forurensende isotopene av Cesium har lang halveringstid (30 år), slik at vi fortsatt må forvente at dyrene får noe i seg, særlig via spiselig sopp.

Gradvis redusert
Erfaringene fra overvåkningen er at radioaktiviteten gradvis har blitt redusert. Sopp tar lett opp Cesium137 og avhengig av soppår vil dyrene vise et varierende innhold av radioaktivitet. Målinger gjort i august viser derfor at det i noen områder (vesentlig Valdres) er funnet høyere verdier av radioaktivitet enn de siste årene, selv om innholdet ikke har overskredet de grenseverdier som er satt for at kjøtt og melk skal kunne anvendes som næringsmidler(en besetning i overvåkingsprogrammet har registrert høyeste nivå siden målingene begynte i 1991).

For å redusere mengden radioaktivt stoff i dyrene, må de gå en periode på hjemmebeite og fôres med fôr uten radioaktivive isotoper før slakting. Derved får de tid til å skille ut de uønskede stoffene. I tillegg settes det ut saltslikkesteiener eller fôres med kraftfôr inneholdende Giesesalt (”Berlinerblått”) som hemmer opptak av radioaktivt cesium.

Dette er tiltak som har pågått siden ulykken i 1986 og som har vært vellykket både for å ivareta ressursene og sikre mattryggheten. Sommerovervåkningen er ennå ikke avsluttet. 

Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal
Tsjernobylulykken i 1986 førte med seg radioaktivt nedfall over noen sentrale beiteområder i den sørlige delen av Norge. Norske beitedyr har derfor siden ulykken vært gjenstand for overvåkning i beiteperioden. (Foto: Matmerk)