Reduserer salt i maten

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk i dag overlevert matvarebransjens mål for reduksjon av saltinnhold i ulike matvaregrupper innen 2018.

– Jeg er glad for at mitt initiativ til et tettere samarbeid med matvarebransjen på dette området nå gir resultater. Jeg vil berømme bransjen for det arbeidet som er gjort med å komme frem til konkrete mål for reduksjon av salt i ulike matvaregrupper, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie i møte med Næringslivsgruppen på matområdet
Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk i dag overlevert matvarebransjens mål for reduksjon av saltinnhold i ulike matvaregrupper innen 2018. (Helse- og omsorgsdepartementet)

Målet er at saltinnhold i pølser, kjøttpålegg og farseprodukter reduseres med 15%, brød med 18 %, smør, smørblandende margariner og stekemargariner hhv. 25,15 og 45 %, ferdigpizza 28% og snack 15%.

– Tallene jeg har fått på bordet i dag, gjelder bedriftene som er representert i næringslivsgruppen. De er store aktører i bransjen. Jeg håper at dette er til inspirasjon for andre i bransjen, slik at en samlet industri vil følge opp arbeidet med reduksjon av salt i saltpartnerskapet som Helsedirektoratet skal starte opp, sier Høie.

Høie hadde mandag 27. oktober sitt andre møte i næringslivsgruppen på matområdet. Statsråden ønsker et tettere samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen om folkehelse, og at bransjen forplikter seg til å utvikle og tilby sunnere produkter.

Næringslivsgruppen består av representanter fra de store aktørene innen matvarebransjen. Gruppen skal jobbe frem konkrete tiltak som kan bidra til å bedre kostholdet i befolkningen i tråd med kostanbefalingene og målene fra Verdens helseorganisasjon om reduksjon i salt, sukker og mettet fett.

– Når de store aktørene i norsk matindustri går sammen om å utvikle sunnere matvarer med lavere innhold av salt vil det gi resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss. Både hos dem som synes det er lett å leve sunt og hos dem som synes det er vanskelig. Det vil bedre kostholdet til hele befolkningen og ha stor gevinst for folkehelsen, sier Høie.

– Helsemyndighetene skal ta sin del av ansvaret med informasjonsarbeid om salt. Vi vil også overvåke utviklingen av saltinnholdet i produktene og saltinntaket i befolkningen, sier Høie.

På møtet mandag ble også merking av mat diskutert. Det var enighet om at nøkkelhullordningen er en god merkeordning som bør videreutvikles og det ble uttrykt bred støtte til EUs nye matinformasjonsordning som får virkning fra 13. desember 2014.

På neste møte skal næringslivsgruppen diskutere reduksjon av mettet fett i matvarer, samt hvordan en skal fremme sunne produkter som folk bør spise mer av.

WHO-mål som Norge har sluttet seg til:

Norge har sluttet seg til WHOs målsetting om å redusere for tidlig død av ikke smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjertekarsykdommer med 25 % innen 2025. For å nå dette målet, må risikoen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme reduseres.

En reduksjon i befolkningens saltinntak vil kunne gi betydelige helsegevinster. WHO anser reduksjon av saltinntak i befolkninger som et av de mest kostnads-effektive folkehelsetiltakene. WHOs NCD-strategi (Non-Communicable Diseases) har et mål om 30 prosent reduksjon i saltinntaket innen 2025. Norge har stilt seg bak denne globale målsettingen. 

FAKTABOKS:

Dette er næringslivsgruppens mål for reduksjon av salt i ulike matvaregrupper innen 2018

Kjøttprodukter: Mål om 15 % saltreduksjon av volumproduktene pølser, pålegg og farseprodukter.

Brød og kornvarer: Industribakeriene har lenge jobbet med saltreduksjon i sine brød og bakervarer, og det har vært en gjennomsnittlig reduksjon på 15%. Mesterbakeren, Bakers, Goman og Norgesbakeriene har sammen satt et felles mål om gjennomsnittlig 0,9 gram salt per 100 gram på hverdagsbrødene innen 2017. Det tilsvarer en saltreduksjon på rundt 18%.

Spisefett: For smørvariantene som utgjør den største andelen av markedet er målet saltreduksjon på 25%. For smørblandende margariner en reduksjon på 15% og for stekemargariner 45%.

Pizza: For noen produkter er saltnivået i frossenpizza betydelig redusert. For de andre er målet en saltreduksjon på 28%.

Snack (chips, saltede og/eller røstede nøtter/extruderte/pelleterte snacks): Potensialet for reduksjon er ulikt for de ulike produktene, men det er realistisk med en gjennomsnittelig reduksjon på 15%.

Ferdigretter: Her er det mange ulike produkter med ulikheter i sammensetning. Utfordringer til reduksjon i salt er derfor sammensatte. Et realistisk, men ambisiøst mål for gjennomsnittlig saltinnhold i ferdigretter er 0,8 gram salt per 100 gram. Saltinnholdet i ferdigretter strekker seg i dag fra 0,2-2,1 gram salt per 100 gram, med gjennomsnitt på rundt 1 gram salt per 100 gram. Et mål for gjennomsnittlig saltinnhold på 0,8 gram salt per 100 gram vil innebære en betydelig reduksjon for mange retter.

For ost og fiskeprodukter er ikke potensialet for reduksjon av salt så stort. I for eksempel Jarlsberg og Norvegia som står for hovedandelen av nordmenns ostinntak, har det i lengre tid vært fokus på saltreduksjon.

Les hele notatet fra Næringslivsgruppen (pdf)