Svar på spm. 17 og 28-36 til Prop. 118 S (2013-2014)

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak)

Jeg viser til brev av 13. juni 2014 fra Senterpartiets stortingsgruppe med spørsmål til Prop. 118 S (2013-2014) om endringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak. Anslagene baserer seg på grunnlagsdata fra Skatteetaten, som har bistått i utarbeidelsen av disse svarene. I grunnlagsdata er det ikke informasjon om konserntilknytning. Beregningene er derfor gjennomført på foretaksnivå, noe som har betydning for anslagene på antall arbeidsgivere som får full kompensasjon gjennom fribeløpsordningen. Nedenfor følger svar på spørsmålene 17 og 28-36. 

Spørsmål 17
Regjeringen skriver at de nye sektorunntakene vil berøre mange arbeidsgivere, noe som innebærer økte kostnader for de arbeidsgivere som ikke kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Hvor mange arbeidsgivere vil bli berørt av de nye sektorunntakene og hvor store vil de økte kostnadene for de arbeidsgivere som ikke kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen bli?

Finansdepartementets svar
Det er totalt 2866 arbeidsgivere som driver næring innenfor de nye unntatte sektorene (energi, transport og finans/forsikring). Av disse er det 384 arbeidsgivere som går utover fribeløpet og derfor får en høyere avgift enn i dag. Anslått økning i arbeidsgiveravgiften anslås samlet for disse arbeidsgiverne til om lag er 750 mill. kroner årlig.

Spørsmål 28
Hvor mange transportbedrifter vil med regjeringens opplegg være fullt ut innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, hvor mange vil være fullt ut utenfor, og hvor mange vil drive såkalt blandet virksomhet?

Finansdepartementets svar
Dersom transportbedrifter i stort defineres som arbeidsgivere som driver næring innen for næringshovedområde H – Transport og lagring (Standard for næringsgruppering, se ssb.no), vil 1349 arbeidsgivere være innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, men 1444 arbeidsgivere vil være utenfor ordningen. Vi har ikke grunnlag til å anslå hvor mange av disse arbeidsgiverne som driver blandet virksomhet. Arbeidsgiverne må selv vurdere hvorvidt de aktiviteter som utføres omfattes av et sektorunntak. Det har ikke tidligere vært nødvendig for arbeidsgiver å gjøre denne vurderingen, ettersom sektorene tidligere har vært innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Spørsmål 29
Hvor mange transportbedrifter vil fortsatt kunne få full effekt av differensiert arbeidsgiveravgift som følge av fribeløpet?

Finansdepartementets svar
Av de totalt 1444 arbeidsgiverne som omfattes av sektorunntaket for transport, vil 1243 arbeidsgivere likevel kunne benytte differensierte satser fullt ut som følge av fribeløpsordningen.

Spørsmål 30
I følge proposisjonen fra regjeringen vil transportbedrifter over en viss størrelse (7-8 ansatte i sonen som i dag har null-sats) kun få delvis effekt av fribeløpet.

a)    Hvor mange transportbedrifter vil få delvis effekt av fribeløpet, totalt sett og fordelt på de ulike avgiftssonene?
b)    Hvor store er disse selskapenes gjennomsnittlige lønnskostnader før arbeidsgiveravgift?
c)    Hva blir gjennomsnittlig økt avgift for disse bedriftene?
d)    Hvordan fordeler disse bedriftene seg på ulike fylker?

Finansdepartementets svar

a) 201 arbeidsgivere som omfattes av sektorunntaket for transport vil i følge grunnlagsmaterialet få delvis effekt av fribeløpet. Disse fordeler seg på følgende måte mellom de ulike avgiftssonene:

Sone I

-24

Sone Ia

-6

Sone II

-25

Sone III

-25

Sone IV

-76

Sone IVa

-18

Sone 5

-27

Fordelingen er basert på hvilken sone den juridiske enheten er hjemmehørende i, eventuelle underenheter i andre soner er tatt med under den juridiske enheten, dette er forklaringen på at oversikten også omfatter sone I og Ia. 

b)     Disse arbeidsgivernes gjennomsnittlige lønnskostnader er om lag 36 mill. kroner.
c)     Gjennomsnittlig økt avgift anslås til 2,5 mill. kroner.
d)     Fordeling av arbeidsgivere på fylker:

Finnmark

-20

Troms

-34

Nordland

-51

Nord-Trøndelag

-14

Sør-Trøndelag

-17

Møre og Romsdal

-11

Sogn- og Fjordane

-16

Hordaland

-1

Rogaland

-6

Aust-Agder

-1

Telemark

-4

Buskerud

-2

Oppland

-12

Hedmark

-2

Oslo

-6

Akershus

-4


Spørsmål 31
Hvor stor andel av transportbedriftene omfattes av taket på 100 000 euro (for godstransport på vei), hva er deres gjennomsnittlige årlige lønnskostnad før arbeidsgiveravgift og hva blir gjennomsnittlig økt avgift for disse bedriftene?

Finansdepartementets svar
I grunnlagsmaterialet er det totalt 1038 arbeidsgivere som oppgir å drive med godstransport på vei. Av disse anslås 111 å gå utover fribeløpet på 225 000 kroner årlig (100 000 euro over 3 år). Den gjennomsnittlige lønnskostnaden for arbeidsgiverne som går ut over fribeløpet anslås til knapt 11 mill. kroner. Gjennomsnittlig økt avgift for disse arbeidsgiverne anslås til om lag 500 000 kroner årlig.

Spørsmål 32 
Hvor mange energibedrifter vil med regjeringens opplegg være fullt ut innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, hvor mange vil være fullt ut utenfor og hvor mange vil drive såkalt blandet virksomhet?

Finansdepartementets svar
Energibedrifter defineres som arbeidsgivere som driver næring innenfor hoved­næringsområde D – Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning. Hele dette næringsområdet omfattet av sektorunntaket for energi. Det er etter dette ingen energibedrifter som vil være innenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. 321 arbeidsgivere som omfattes av sektorunntaket og derfor er utenfor ordningen. Vi har ikke grunnlag til å anslå hvor mange av disse arbeidsgiverne som driver blandet virksomhet.

Spørsmål 33
Hvor mange energibedrifter vil fortsatt kunne få full effekt av differensiert arbeidsgiveravgift som følge av fribeløpet?

Finansdepartementets svar
Av de totalt 321 arbeidsgiverne som omfattes av sektorunntaket for energi, er det i følge grunnlagsdata 230 arbeidsgivere som likevel vil kunne benytte differensierte satser fullt ut som følge av fribeløpsordningen.

Spørsmål 34
Hvor mange energibedrifter vil få delvis effekt av fribeløp? Hvor store er disse selskapenes gjennomsnittlige lønnskostnader før arbeidsgiveravgift? Hva blir gjennomsnittlig økt avgift for disse bedriftene?

Finansdepartementets svar
91 arbeidsgivere innenfor energisektoren vil i følge grunnlagsmaterialet få delvis effekt av fribeløpet. Gjennomsnittlige lønnskostnader for disse arbeidsgiverne anslås til om lag 40 mill. kroner. Gjennomsnittlig økt arbeidsgiveravgift anslås til om lag 2,5 mill. kroner årlig.

Spørsmål 35
Hvor mange bedrifter innen finans og forsikring vil fortsatt kunne få full effekt av differensiert arbeidsgiveravgift som følge av fribeløpet?

Finansdepartementets svar
Av de totalt 1101 arbeidsgiverne som omfattes av sektorunntaket for finans og forsikring, vil 1009 arbeidsgivere i følge grunnlagsmaterialet likevel kunne benytte differensierte satser fullt ut som følge av fribeløpsordningen.

Spørsmål 36
Hvor mange bedrifter innen finans og forsikring vil få delvis effekt av fribeløp? Hvor store er disse selskapenes gjennomsnittlige lønnskostnader før arbeidsgiveravgift? Hva blir gjennomsnittlig økt avgift for disse bedriftene?

Finansdepartementets svar
92 arbeidsgivere innenfor finans- og forsikringssektoren vil i følge grunnlagsmaterialet få delvis effekt av fribeløpet. Gjennomsnittlige lønnskostnader for disse arbeidsgiverne anslås til vel 30 mill. kroner. Gjennomsnittlig økt arbeidsgiveravgift anslås til om lag 1,8 mill. kroner.

Med hilsen
Siv Jensen