Svar på spm. 3, 8, 10,11,21-27 til Prop. 118 S (2013-2014)

Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak)

Jeg viser til brev av 13. juni 2014 fra Senterpartiets stortingsgruppe med spørsmål til Prop. 118 S (2013-2014) om endringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak. Nedenfor følger mine svar på spørsmålene 3, 8, 10,11,21-27. Svar på de øvrige spørsmålene følger så snart de foreligger.

Spørsmål 3
Regjeringen foreslår at 31 nye kommuner skal komme inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og sier at den i budsjettet for 2015 vil komme med forslag om justering av disse kommunenes inntektsrammer. Vi har følgende spørsmål i denne sammenheng:
a) Innebærer dette at kommunen for sin del må forvente å miste effekten av de økonomiske fordelene redusert sats for arbeidsgiveravgiften representerer?
b) Er alle eller noen av disse kommunene i dag omfattet av andre ordninger, som tildeling av skjønnsmidler, som følge av at de må betale full arbeidsgiveravgift?

Svar fra Finansdepartementet
Som omtalt i Prop. 118 S (2013-2014) legger Regjeringen opp til at endringen i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene. Dette innebærer at kommunene som arbeidsgivere vil betale redusert arbeidsgiveravgift, men at de frie inntektene reduseres tilsvarende anslått reduksjon i betalt avgift. Samlet vil justeringen i inntektsrammen innebære at kommunenes handlingsrom er uendret som følge av omleggingen av DA-ordningen.
Av de 31 kommunene som kommer inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, lå 26 kommuner til grunn for beregningen av fylkesvise rammer for kompensasjon gjennom skjønnsmidlene for tidligere omlegging av ordningen.

Kommunene har siden 2007 fått kompensasjon for tidligere omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjennom skjønnsmidlene til KMD. Departementet har her beregnet fylkesvise rammer for kompensasjonen og fylkesmannen har fordelt kompensasjonen videre til kommunene i fylket. Departementet har de senere par årene lettet på kravene til fylkesmannen, slik at fylkesmannen ikke har vært pliktet til å fordele disse midlene til de kommunene som opprinnelig var omfattet av kompensasjonen. Vi har ingen oversikt over tildelingen av kompensasjonen videre fra fylkesmannen til kommunene.

Spørsmål 8
Regjeringen skriver i proposisjonen at fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 millioner kroner i 2014 og 132 millioner kroner i 2015, gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår i fylkeskommunenes frie inntekter.

a) Hvordan vil beløpet for hhv 2014 og 2015 fordeles mellom ulike fylkeskommuner? Det bes om konkrete tall for den enkelte fylkeskommune.
b) Hvor stor andel av fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester vil beløpet nevnt i pkt. a) dekke? Det bes om en samlet andel, samt andel for det enkelte fylke.
c) Hvilke andre kompenserende tiltak har regjeringen for de økte kostnadene for fylkeskommunene til kjøp av transporttjenester, og hvor stor andel av totalkostnaden dekker det enkelte tiltak?

Svar fra Finansdepartementet:
Kompensasjonen er beregnet i makro på bakgrunn av innspill fra fylkeskommunene for økte kostnader. Fylkeskommunenes innspill er justert for anslått verdi av fribeløpsordningen for kontraktsparter som fylkeskommunene kjøper tjenester av. Regjeringens forslag dekker hele den anslåtte kostnadsøkningen i makro. Fordeling av kompensasjon per fylkeskommune er ikke ferdigstilt. 

Spørsmål 10
Regjeringen skriver i proposisjonen at kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. På hvilken måte kommer kjøp av transporttjenester alle arbeidsgivere i distriktene til gode?

Svar fra Finansdepartementet:
Regjeringen foreslår kompensasjon gjennom fribeløpsordning, nettolønnsordningen, fylkeskommunalt og statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak. Infrastrukturtiltak vil i sin helhet være rettet mot Nord-Norge. Videre vil kompensasjon gjennom nettolønnsordningen i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nord-Norge. Øvrig kompensasjon, fribeløpsordning og fylkeskommunalt og statlig kjøp av transporttjenester i henhold til gjeldende avtaler, vil gjelde for alle aktuelle arbeidsgivere uansett hvor i landet foretaket er.

Spørsmål 11
Regjeringen skriver i proposisjonen at basert på anslagene slik de nå ligger, vil Nord-Norge med regjeringens forslag bli kompensert fullt ut for virkningene av sektorunntakene. Hva er den beregnede virkningen for Nord-Norge av sektorunntakene, og hvordan skal denne kompenseres fullt ut?

Svar fra Finansdepartementet
Sektorunntakene innebærer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften anslås å øke med om lag 1,2 mrd. kroner årlig. Om lag 80 pst. av denne provenyvirkningen belastes arbeidsgivere i Nord-Norge. Nord-Norge vil bli kompensert gjennom fribeløpsordningen, nettolønnsordningen for sjøfolk, kjøp av transporttjenester og infrastrukturinvesteringer. Vel 60 pst. av avgiftslettelsen gjennom utvidelsene i fribeløpsordningen anslås å gjelde arbeidsgivere i Nord-Norge. Alle infrastrukturtiltak og hoveddelen av kompensasjon gjennom nettolønnsordningen og kjøp av transporttjenester gjelder Nord-Norge.

Spørsmål 21
Hvordan vil berørte lokalsamfunn kompenseres dersom bedrifter går konkurs, der endringene i sektorunntakene i DA har vært en vesentlig faktor?

Svar fra Finansdepartementet
Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kan det ytes ekstraordinær statlig omstillingsstøtte til kommuner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter/-næringer. Kriterier for å vurdere slik støtte er uavhengig av hva som utløser reduksjonen i sysselsetting.

For at slik ekstraordinær støtte kan være aktuell, bør reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.

I en totalvurdering av situasjonen i området skal det også legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen. I tillegg kan det også være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi for å få et mest mulig komplett bilde av tilstanden i lokalsamfunnet.

Spørsmål 22
Hva er bakgrunnen for at man stopper kompenserende tiltak/infrastrukturtiltakene ved fylkesgrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag, selv om Namdalen har blitt sett på som et sammenhengende område med Nordland mht. differensiert arbeidsgiveravgift?

Svar fra Finansdepartementet:
Regjeringen foreslår kompensasjon gjennom fribeløpsordning, nettolønnsordningen, fylkeskommunalt og statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak. I forslaget om infrastrukturtiltak har Regjeringen vektlagt at opp mot 80 pst. av den samlede provenyvirkningen av omleggingen av ordningen anslås å bli belastet arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark, og dette ligger til grunn for Regjeringens forslag i proposisjon 118 S (2013-2014) om bevilgningsendringer i 2014. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om bevilgninger knyttet til kompensasjonsordningene for neste år i Statsbudsjettet 2015.

Spørsmål 23
Hva er bakgrunnen for at det ikke fremmes kompenserende infrastrukturtiltak i Sør-Norge?

Svar fra Finansdepartementet:
Regjeringen foreslår kompensasjon gjennom fribeløpsordning, nettolønnsordningen, fylkeskommunalt og statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak. Regjeringen legger opp til at omfanget av kompenserende tiltak skal være om lag tilsvarende den avgiftsøkningen som de aktuelle sektorene har for perioden fram til 2020. Regjeringen mener det er viktig å høste erfaringer med tiltakenes treffsikkerhet og egnethet. Regjeringen legger derfor opp til at innretningen av de kompenserende tiltakene vurderes på nytt i forbindelse med midtveisevalueringen, som etter planen skal gjennomføres i 2018. For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene og unngå for mye administrasjon forutsettes det provenynøytralitet samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller kommunenivå. Regjeringen har vektlagt at opp mot 80 pst. av den samlede provenyvirkningen av omleggingen av ordningen anslås å bli belastet arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark. Basert på anslagene slik de nå foreligger, vil Nord-Norge med Regjeringens forslag bli kompensert fullt ut for virkningen av sektorunntakene.

Spørsmål 24
Vil Widerøe få kompensert sine økte kostnader til drift av ulønnsomme ruter fullt ut?

Svar fra Finansdepartementet:
I henhold til kontraktene om flyrutekjøp mellom Samferdselsdepartementet og Widerøe vil begge parter kunne kreve forhandlinger dersom det i kontraktsperioden skjer vesentlige eller uforutsette endringer i forutsetningene som ligger til grunn for kontrakten. Widerøe har fremmet krav om reforhandling som følge av økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge. Dette kravet er for tiden til vurdering i Samferdselsdepartementet. En eventuell kompensasjon vil altså være gjenstand for forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og Widerøe.

Spørsmål 25
Vil Widerøe-ruter som i dag er marginalt lønnsomme, og som følge av avgiftsendringen ikke lengre blir lønnsomme, kunne komme inn under ordningen for kjøp av ulønnsomme flyruter?

Svar fra Finansdepartementet:
Som hovedregel gjelder fri adgang til å etablere flyruter for luftfartsselskaper innenfor EØS. I henhold til Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1008/2008 Artikkel 16 punkt 1, kan imidlertid en medlemsstat pålegge en forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) når det gjelder ruteflyginger mellom en lufthavn i Fellesskapet og en lufthavn som betjener en randsone eller en utviklingsregion på dens territorium, eller på en svakt trafikkert rute til en regional lufthavn på dens territorium, dersom ruten anses som vital for den økonomiske utviklingen i regionen som lufthavnen betjener. Forpliktelsen skal bare gjelde i den utstrekning det er nødvendig for å sikre at det på ruten gis et minstetilbud av ruteflyginger som tilfredsstiller fastsatte krav til kontinuitet, regelmessighet, prisfastsettelse og minstekapasitet, som selskapene ikke ville påtatt seg om de bare skulle tatt hensyn til egne kommersielle interesser.

Neste anbudsperiode for Nord-Norge begynner 1. april 2017.  I forberedelsene til denne anbudsutlysningen vil Samferdselsdepartementet ta en samlet gjennomgang av flyrutetilbudet i landsdelen.

Spørsmål 26
Widerøe har skissert prisøkning på sine ruter som mulig konsekvens av økt arbeidsgiveravgift. Hvordan vil regjeringen kompensere bedrifter, kommuner og befolkningen for dette?

Svar fra Finansdepartementet:
Regjeringen legger opp til at omfanget av kompenserende tiltak skal være om lag tilsvarende den avgiftsøkningen som de aktuelle sektorene har for perioden fram til 2020. For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene og unngå for mye administrasjon forutsettes det provenynøytralitet samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller kommunenivå. Regjeringen foreslår at kompenserende tiltak for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift rettes inn mot fribeløpsordning, nettolønnsordningen, fylkeskommunalt og statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak i Nord-Norge.

Det vises for øvrig til svaret på spørsmål 24 om reforhandling av Widerøes kontrakter med Samferdselsdepartementet.

Spørsmål 27
Widerøe har advart om mulig rutekutt som følge av endringene i DA. Hvordan vil regjeringen kompensere bedrifter, kommuner og befolkningen for dette?

Svar fra Finansdepartementet:
Det vises til svaret på spørsmål 26.

Med hilsen
Siv Jensen