Åpning av den 49. årskonferansen i medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi

Tale ved statssekretær Cecilie Brein-Karlsen

Kjære deltagere,

Takk for denne anledningen til å åpne den 49. årskonferansen i medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi, og til å kunne komme med noen betraktninger om infeksjoner og smittevern mer generelt på slutten av 2013 sett fra Helse- og omsorgsdepartementets ståsted. Jeg har valgt meg ut noen temaer blant mange mulige når jeg skal holde et kort innlegg til dette viktige nasjonale forumet for de medisinske mikrobiologiske laboratoriefunksjonene.

 

Antibiotikaresistens:
En av de største utfordringene vi står overfor er utviklingen av resistens mot antibiotika. Det er et omfattende internasjonalt og nasjonalt arbeid for å utvikle tiltak for å forebygge slik resistens. Denne utfordringen står på dagsorden til en rekke internasjonale organisasjoner – både globalt gjennom WHO, regionalt gjennom EU og da i særlig grad i EU’s smittevernbyrå i Stockholm og EU’s rammeprogram for forskning, samt i det nordiske samarbeidet.

Vi har en lavere forekomst av smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens i Norge enn i nesten alle andre europeiske land. Vi gjør følgelig mye riktig i Norge, men vi kan også lære av andre land. Det meste av forskning innen smittevern foregår ikke i Norge – vi må derfor delta i internasjonale sammenhenger for å lære mer. 

Mye av infrastrukturen i arbeidet mot antibiokaresistens er nå på plass.

Vi har overvåkning av:

  • resistens mot mikrober gjennom NORM,
  • sykehusinfeksjoner gjennom NOIS (Norsk overvåkningssystem for infeksjonssykdommer)
  • antibiotikabruk gjennom Reseptregisteret.

Vi har kompetansesenter for:

  • antibiotikabruk i primærhelsetjenesten i Oslo
  • antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten i Bergen (nylig etablert).
  • resistente mikrober i Tromsø.
  • resistens mot antivirale midler i Oslo (FHI)

Referansefunksjonen for MRSA er i Trondheim, og endelig har vi Antibiotikakomiteen og Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål. Rammeverket er på plass. Det er deres oppgave å fylle det med et godt innhold.

Jeg kan ikke tenke meg noen yrkesgruppe som har bedre forutsetninger for å forstå resistensproblemet enn mikrobiologer. Skal vi bekjempe utviklingen av antibiotikaresistens, er deres kompetanse viktig i veiledningen av andre leger og publikum. Det er et prisverdig høyt aktivitetsnivå knyttet til den europeiske antibiotikadagen 18. november. Det er bra. Men husk at kampen mot resistens skal føres også 19. november og 20. november og hele resten av året.

Vi har nå også fått to viktige verktøy, nemlig retningslinjene for antibiotikabehandling for primærhelsetjenesten og for spesialisthelsetjenesten. Dette er faglige, ikke-politiske retningslinjer. Her har fagmiljøene, og i stor grad mikrobiologene, gått sammen for å uttrykke den norske antibiotikapolitikken. Dere må også bidra til at retningslinjene blir tatt i bruk.

Til sist nevner jeg at fire departementer våren 2013 ble enige om å sette ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe med to eksperter fra hver av virkeområdene landbruk, fiskeri, miljø og helse med mandat å oppsummere kjent kunnskap om området antibiotikaresistens, inkludert identifisering av kunnskapshull og mulige virkemidler og relevante tiltak, slik at vi som nasjon kan bli best mulig rustet til å prioritere felles innsats mot antibiotikaresistens i årene som kommer. Arbeidsgruppa har nylig lagt fram for departementene en foreløpig rapport og det er lagt opp til at endelig rapport skal foreligge innen sommeren 2014. Jeg er glad for at vi på denne måten kan få et grunnlag for det videre arbeid på dette viktige området og at arbeidet framover også kan ha en nødvendig tverrsektoriell tilnærming.  

 

Et nasjonalt overvåkningssystem for resistens mot antivirale midler hos virus (RAVN)
I løpet av de siste årene har et økende antall antivirale legemidler blitt registrert og godkjent i Norge, og som kjent har dermed også forbruket av slike legemidler økt sterkt i omfang. Utviklingen av nye antivirale legemidler ser ut til å fortsette.  Denne positive utviklingen fører samtidig til økt fare for resistensutvikling, spesielt hos pasienter der det kreves langvarig behandling.

Et overvåkningssystem for virusresistens hos legemidler er nå utviklet på Folkehelseinstituttet i tråd med forslagene fra en ekspertgruppe. Departementet har et utkast til forskrift for å hjemle etableringen av et slikt overvåkningssystem kalt RAVN ute på høring, og høringsfristen er faktisk satt til i morgen. Forslaget innebærer at det etableres et register etter mønster av NORM-registret (Overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos bakterier/mikrober), og vil – i første omgang – dekke resistens hos influensavirus, hepatitt B og C virus og virus innen herpesgruppen – i tillegg til det allerede etablerte systemet for overvåkning av resistens hos HIV. Vi legger opp til at denne forskriftsendringen kan fastsettes tidlig i 2014 forutsatt at det ikke kommer inn merknader som krever en lengre avklaring.

 

Rundskriv om nasjonale referansefunksjoner i medisinsk mikrobiologi
Etter en omfattende prosess sendt departementet i slutten av september i år ut et nytt rundskriv for nasjonale laboratorier med nasjonal referansefunksjon innen medisinsk mikrobiologi. Endringene som ble fastsatt i MSIS-forskriften sommeren 2012, ga som kjent et juridisk grunnlag for laboratorier med en slik nasjonal referansefunksjon og ga samtidig disse laboratoriene en klarere rolle – både når det gjelder ansvar, oppgaver og plikter. Hensikten med det utdypende rundskrivet har dermed vært å harmonisere det gjeldende rundskrivet med den vedtatte forskriftsendringen.

 

Generelt om vaksinering og spesielt om rotavirusvaksine
Norge har et godt vaksinasjonsprogram, og det arbeides stadig med å videreutvikle det med nye vaksiner. Samtidig er det viktig å vedlikeholde de eksisterende vaksinene i programmet og arbeide kontinuerlig for å holde opp den høye vaksinasjonsdekningen som vi har.

Ved behandlingen av budsjettet for 2014 vil Stortinget vedta innføring av vaksine mot spedbarnsdiare forårsaket av rotavirus. Uten vaksine rammer slik infeksjon praktisk talt alle barn under fem år med diare og oppkast som i alvorlige tilfeller kan føre til uttørring. Det er beregnet at vaksinen vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7200 legekonsultasjoner og 29 000 hjemmeepisoder – i tillegg til at det også vil redusere foreldres sykefravær. Vaksinen har få bivirkninger og sikkerheten er veldokumentert.

Jeg kan nevne at vaksinen har vært i bruk siden 2004 og mer enn 150 millioner doser er distribuert over hele verden.

Det vil naturlig nok ta noe tid å forberede innføringen av denne vaksineringen, bl.a. gjennom forskriftsendringer, krav til anskaffelse og innkjøp av vaksinen og opplegg og retningslinjer for den konkrete vaksineringen på helsestasjonene.  Det legges opp til at vaksineringen kan starte opp så snart alt dette er på plass.

 

Beredskap
God beredskap blir enda bedre av samarbeid. Folkehelseinstituttet har som oppdrag å bidra til koordinering av den mikrobiologiske beredskapen, inkludert drift av Beredskapskomiteen for medisinsk mikrobiologi og varslingssystemet Mik-Info. Instituttet har en rolle i å stimulere alle de mikrobiologiske avdelingene til å ta beredskap alvorlig, men de mikrobiologiske avdelingene må også selv ta disse spørsmålene opp med sine helseforetak. Under influensapandemien viste det seg at noen avdelinger var bedre forberedt enn andre. Basert på erfaringene fra siste pandemi vil spørsmålet om forventningene til laboratorienes rolle og kapasitet ved en ny pandemi bli vurdert.

En ny nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa – som bygger på planen fra 2006 og som innarbeider erfaringene fra håndteringen av influensapandemien i 2009 – er på det nærmeste ferdig. Vi avventer noen overordnede avklaringer fra WHO knyttet til enkelte føringer for utformingen av denne typen beredskapsplaner før den kan endelig fastsettes. Jeg nevner også at det i disse dager legges ut et anbud til vaksineprodusenter om å inngå en leveringsavtale for vaksine ved en framtidig pandemisituasjon.

 

Internasjonalt samarbeid
Til slutt noe om internasjonalt samarbeid. Det er viktig å understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid for å forebygge og håndtere smittsomme sykdommer. Vi betaler kontingent for å kunne være fullverdige medlemmer både i EUs rammeprogram for forskning og i det europeiske smittevernbyrået ECDC. Vi har registrert en reorganisering nylig av ECDC med mer vekt på det mikrobiologiske grunnlaget for smittevernet. Den nye regjeringen vil fortsatt sørge for at norske fagmiljøer kan være med i alt smittevern- og forskningssamarbeid i EU.

Vi har et stort forskningsprogram i regi av Forskningsrådet om global vaksinasjonsforskning. Mange norske forskningsmiljø har levert bidrag for å øke muligheten til at nye vaksiner kan tas i bruk i flere fattige land. La meg nevne ett eksempel: Et internasjonalt samarbeid har brakt fram en ny vaksine mot meningokokksykdom i Afrika. Årlig dør det 50 000 mennesker av denne sykdommen, de fleste av dem i det såkalte meningittbeltet sør for Sahara. Med støtte fra Forskningsrådets Globvac-program har Folkehelseinstituttet først bidratt til utviklingen av vaksinen og leder nå en av studiene som evaluerer effekten. Resultatene vil bli viktige for hvordan framtidige vaksinasjonsprogram skal legges opp i Afrika. Regjeringen er godt fornøyd med at norske forskere bidrar til å løse alvorlige sykdomsproblemer i utviklingsland. 

Årskonferansen er et sted å lære av hverandre. Jeg ønsker dere lykke til med årets konferanse.