Medisinsk bruk av bioteknologi

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Medisinsk bruk av bioteknologi er regulert av bioteknologiloven og omfatter assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, forskning på befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser og genterapi.

Formålet med loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Bioteknologiloven finner du på Lovdata

Medisinsk bruk av bioteknologi er også regulert i Europarådets biomedisin konvensjon

Assistert befruktning

Assistert befruktning er en medisinsk behandling som gis for å gjøre en kvinne gravid på annen måte enn ved samleie. Behandlingen kan bestå av inseminasjon med partnerens sæd eller med sæd fra en sædgiver. Behandlingen kan også innebære befruktning utenfor kroppen. Det vil si at ett egg fra kvinnen befruktes utenfor hennes kropp før det settes tilbake. Assistert befruktning tilbys i dag til gifte eller samboende par, også lesbiske par.

Utviklingen av stadig ny teknologi gjør at det oppstår spørsmål blant annet om hvilke metoder for assistert befruktning vi skal ta i bruk i Norge. Et annet spørsmål som reises er hvem som skal få tilbud om assistert befruktning?

Les mer om assistert befruktning på nettsidene til Helsedirektoratet

Les mer om assistert befrukting på nettsidene til Bioteknologrådet

Preimplantansjonsdiagnostikk (gentesting av befruktede egg)

Med preimplantasjonsdiagnostikk menes genetisk undersøkelse av et befruktet egg før egget settes inn i kvinnens livmor. Behandlingen tilbys par som har høy risiko for å få barn med alvorlig arvelig sykdom. Preimplantasjonsdiagnostikk utføres ikke i Norge. Par fra Norge som fyller vilkårene i bioteknologiloven for å få preimplantasjonsdiagnostikk, får tilbud om slik behandling i utlandet.

Preimplantasjonsdiagnostikk kan kombineres med undersøkelse av det befruktede eggets vevstype. Dette gjøres for å kunne velge ut og sette inn et befruktet egg som vil gi et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med en alvorlig, arvelig sykdom.

Søknader om preimplantasjonsdiagnostikk og undersøkelse av eggets vevstype avgjøres av en egen nemnd - preimplantasjonsdiagnostikknemnda.

Les mer hos Helsedirektoratet om preimplantasjonsdiagnostikk

Les mer hos Bioteknologirådet om preimplantasjonsdiagnostikk

Les mer på nettsidene til Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Forskning på befruktede egg

Forskning på overtallige befruktede egg og stamceller fra befruktede egg
Bioteknologiloven åpner i visse tilfeller for forskning på befruktede egg som er til overs etter behandling med assistert befruktning og på stamceller hentet fra slike egg. Det er ikke tillatt å befrukte egg for forskningsformål alene. Befruktede egg som det har vært forsket på skal ikke settes tilbake til kvinnen, men destrueres.

Les mer om forskning på overtallige befruktede egg og stamceller hos Helsedirektoratet

Les mer om forskning på overtallige befruktede egg og stamceller hos Bioteknologirådet

Forbud mot kloning

Etter bioteknologiloven er det forbudt å klone mennesker. Det er også forbudt å forske på cellelinjer som er fremstilt fra klonede menneskeembryoer. Begrepet kloning omfatter ulike teknikker for å framstille arvemessige like kopier.

Les mer om kloning på Bioteknologirådets nettside

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er undersøkelse av et foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper, eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Metoder for fosterdiagnostikk er blant annet ultralydundersøkelser, morkakeprøve og fostervannsprøve.

Fosterdiagnostikk tilbys blant annet gravide over 38 år og gravide dersom kvinnen selv eller hennes partner tidligere har fått barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.

Les mer om fosterdiagnostikk hos Helsedirektoratet

Les mer om fosterdiagnostikk hos Bioteknologirådet

Genetiske undersøkelser av fødte

En genetisk undersøkelse gir informasjon om en persons arveegenskaper, blant annet ved analyse av arvestoffet. Prediktive og presymptomatiske genetiske undersøkelser kan si noe om hvilken risiko personen har for å få sykdom i fremtiden. Genetiske undersøkelser for bærertilstander sier noe om en person er bærer av anlegg for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner.

Ved prediktive og presymptomatiske genetiske undersøkelser og genetiske undersøkelser for bærertilstander skal det gis genetisk veiledning før, under og etter undersøkelsen. Slike undersøkelser skal normalt ikke utføres på barn under 16 år.

For å unngå misbruk av opplysninger om risiko for fremtidig sykdom, skal for eksempel forsikringsselskaper og arbeidsgivere ikke ha tilgang til prediktiv genetisk informasjon.

Les mer om genetiske undersøkelser hos Helsedirektoratet

Les mer om genetiske undersøkelser hos Bioteknologirådet

Genterapi

Genterapi er i bioteknologiloven definert som; overføring av genetisk materiale til humane celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Behandlingen kan bare brukes mot alvorlig sykdom eller for å hindre at alvorlig sykdom oppstår. I Norge er bruk av genterapi fremdeles på forskningsstadiet.

Les mer om genterapi hos Helsedirektoratet